Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Vi har gått 100-200.000 ned i lønn de siste tiårene. Nå vil vi ha et lønnsløft Gunnar Rutle 4.9.2012 Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Vi har gått 100-200.000 ned i lønn de siste tiårene. Nå vil vi ha et lønnsløft Gunnar Rutle 4.9.2012 Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag."— Utskrift av presentasjonen:

1 Vi har gått ned i lønn de siste tiårene. Nå vil vi ha et lønnsløft Gunnar Rutle Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag

2 Det jeg skal vise - stikkord Fra 1970 til i dag har lærer- og førskole- lærerlønna blitt redusert i forhold til gjennomsnittslønna i Norge med et sted mellom 16 og 30 %. Lønna for lærergruppene: under snittet i landet. Utdanningsnivået: langt over snittet. Norske lærere er blant de lavest lønte i Europa. Utdanningsgruppene i offentlig sektor tjener langt dårligere enn tilsvarende grupper i privat sektor Vi er tilbake der vi var før skolepakkene Skal nå se nærmere på dette:

3 Hvor kommer tallene for utviklingen av lærerlønn fra? 1. Gjennomsnittlig lønn for ulike næringer (bearbeidet av GR), kilder: SSB sin historiske statistikk over samlet normal lønn*) og antall årsverk i ulike næringer i Norge Denne gir i følge SSB ikke gode tall etter 2002, så for disse anbefales TBU sin statistikk over lønnsutvikling fra år til år. *) normal lønn er fast avtalt lønn, overtid er ikke med 2. Minstelønn for lærere/førskolelærere (bearbeidet av GR), kilder: Hovedlønnstabeller, ansiennitetstabeller og minstelønnstabeller Videre er minstelønn i grove trekk regnet tilbake til 1970 ved hjelp av SSBs historiske statistikk for undervisningsbransjen. 3. Thomas Aanonsen: Masteroppgave om utviklingen av lærerlønn fra (laget på SSB)

4 Jeg ser mest på lønnsjusterte tall Vi har grovt sett tre alternativ. Vi kan se på: Nominell lønn – kronetallet på lønnsslippen. Men alle vet at det betyr lite Reallønn – lønna korrigert for prisstigning. Den sier noe om kjøpekrafta Lønnsjustert lønn – lønna korrigert for utviklinga av gjennomsnittslønna i Norge. Denne siste må brukes hvis vi mener at lærere har rett på samme velstandsutvikling som andre.

5 Stort lønnsnedslag for våre yrkesgrupper SSB/TBU: Lønnsnedslag off. sektor / lærergruppene

6 Kommentar til forrige lysark Denne viser lønnsutviklinga, altså lønn justert for (eller sett i forhold til) normal/gjennomsnittslønnsutviklinga, her har jeg satt alle til 100 i 1970, slik at vi får et bilde av hvor mye opp eller ned lønna har gått, når vi sammenlikner med normal lønnsutvikling. Her ser vi tydelig at i de siste 40 årene har lønna i privat gått opp, og i offentlig ned. Gruppa undervisning (ned 16 %) konkurrerer med statsforvaltningen (ned 17 %) om å ha dårligst lønnsutvikling. Når vi litt seinere skal se på regulativlønna – der jeg har tall fra 1983 – kan det være greitt å huske at lønna til gruppa undervisning gikk ned med 9,5 % relativt til normallønnsutviklinga i perioden fra 1970 og fram til Gruppa kommuneforvaltning gikk ned ca 13 % En lønn på i 2011 ville for kommuneforvaltningen svare til i 1970, et tap på , og for gruppa undervisning til , altså et tap på

7 Utvikling av lønnsjustert lønn 1970 stipulert ut fra SSBs «undervisning»-næring, 1983 og 2012 fra lønnstabeller Begynnerlønn i 1000 krTopplønn i 1000 kr Tap Tap % Tap Tap % Lærer Adjunkt Adj. m/tillegg Lektor Lektor m/till Førskolelærer SSB: Undervisning Alle kronetall er lønnsjusterte 2012-kroner, gjennomsnittslønn i 2012 var Lønnsnedslaget for lærergruppene

8 Kommentar til forrige lysark Tabellen viser minstelønna målt i 2012-tall for hver gruppe ved tre tidspunkt, i 1970 (stipulert), i 1983 og i 2012 (nøy­aktige tall). Begynnerlønna har falt med målt i 2010-tall, rundt 20 %. Topplønna har falt med for lærere (20 %), for før­skolelærere (23 %) og for de andre gruppene (23-27 %). SSB-snittet for under­vis­ning-næringen (det vi viste i forrige figur) har bare falt med , eller 16 %, altså et svært mye lavere fall enn det lønnstabellene viser. Hovedforklaringen er nok at vi i perioden har fått en større andel med høyere kompetanse (og kanskje ansien­nitet), og at gjennomsnittstallet til SSB ikke fanger opp dette. Antakelig ligger det «riktige» tallet et sted i mellom det vi finner ved lønnstabellene og det vi finner i SSBs statistikk.

9 Hentet fra Thomas Aanonsens masteroppgave om utviklingen av lærerlønn fra Gjengitt i Utdanningsforbundets faktaark 2010/3 Masteroppgave: lønnsnedslag for lærergruppene

10 Lærerlønna ligger lavere enn gjennomsnittet

11 Kommentar til forrige lysark Denne viser lønn i noen næringer i prosent av den gjennom-snittlige lønna i Norge. Egentlig samme som figur 1, men her ser vi lønna for hvert år i % av gjennomsnittslønna samme år Lønna for undervisning har gått dramatisk ned i løpet av disse årene. Mens gruppa lå på 116 % av snittlønna i 1970, er den nå nede på 97,5 %. Vi ser at skolepakken først på 2000-tallet (og antakelig streiken i 1998) hadde en viss betydning, men at vi nå er tilbake til nivået før den. Vi kan også se at lærer- streikene på slutten av 80-tallet førte til et kortvarig oppsving. Hele offentlig sektor har hatt en negativ lønnsutvikling relativt til snittet. Ser vi på kommuneforvaltningen, så lå også den over gjennomsnittet i landet i 1970 (105 %), men er nå redusert til langt under gjennomsnittet (91 %). I andre enden av skalaen har vi finans-forsikring som er en lønnsvinner. Det er tankevekkende at samfunnet setter mye større pris på de som tar vare på/spiller vekk pengene våre, enn på de som tar vare på unger, sjuke og eldre. Hvis vi holder finans utenom, kan det se ut som om vi har hatt lønnsutjevning i perioden. Men andre undersøkelser viser stigende lønnsforskjeller. Det må bety at spredningen innafor næringene er voksende, f.eks. mellom funksjonærer og arbeidere.

12 Lærerlønna er lavere enn gjennomsnittet - 2

13 Lærerlønna er lavere enn gjennomsnittet - 3

14 Kommentar til to foregående lysark Disse er basert på lønnstabeller, og gjelder henholdsvis begynnerlønn og topplønn ved full ansiennitet i lønnsjusterte 2012-tall. De illustrerer også godt det tabellene viste. Men her ser vi også utviklinga år for år. Vi ser ikke vesentlig økning etter streiken sist på 80-tallet for topplønn (noe for begynnerlønn) men en økning under skolepakken. Det vi tjente på skolepakken forsvant ganske raskt (men vi fikk beholde den reduserte ferien og den økte leseplikten!). Topplønn har stort sett gått ned også de seinere årene, bare litt opp i 2010, for så å gå noe ned. Begynnerlønn har hatt en noe gunstigere utvikling de seinere årene.

15 Læreres lønnsnivå og lønnsutvikling er jevnt over lavere i Norge enn i andre land

16 Unio om lønnsgapet (13. mars) Den økonomiske avkastningen av utdanning er lav for arbeidstakere i Norge sammenliknet med andre land. Flere av Unios yrkesgrupper har lavere livslønn enn arbeidstakere med videregående opplæring som kompetansenivå. Lønnsgapet mellom utdanningsgruppene i offentlig sektor og tilsvarende grupper med like lang utdanning i privat sektor er nå om lag – kroner pr år. Dette lønnsgapet må reduseres. Dette vil også være avgjørende for å minske lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

17 Oppsummert – det jeg har vist Fra 1970 til i dag er lærer- og førskolelærer- lønna redusert med et sted mellom 16 og 30 %. Lønna for lærergruppene: under snittet i landet. Utdanningsnivået: langt over snittet. Norske lærere blant de lavest lønte i Europa. Utdanningsgruppene i offentlig sektor tjener langt dårligere enn tilsvarende grupper i privat sektor Vi er tilbake der vi var før skolepakkene Men kravene til tariffoppgjøret de siste årene har bare vært at vi skal holde tritt med lønns- utviklingen til andre. Kravet om lønnsløft som vi stilte i fokus rundt tusenårsskiftet er glemt.

18 Fra Unios krav til tariffoppgjøret 2012: Lønnsgapet til funksjonærer i industrien med like lang utdanning som Unios medlems- grupper må bli redusert. Vi i Unio vet at økt lønn er viktig for å rekrut- tere og beholde kompetent arbeidskraft. Hvorfor mener vi det er viktig? Jo fordi: Unio vil at det offentlige skal tilby folk gode tjenester. Forskning viser at kvalitet lønner seg. Kvalifiserte folk jobber nemlig smartere og raskere. Og høyere lønn er nødvendig for å sikre nok arbeidskraft i framtiden!

19 Fra sentralstyrets vedtak om overordnete krav ved lønnsoppgjøret - 2 «Undervisningspersonalet har over lengre tid hatt en lavere lønnsutvikling enn øvrige grupper i samfunnet som følge av lavere lønnsmessig uttelling både i sentrale og lokale forhandlinger. I tillegg har undervisningspersonalet hatt vesentlig lavere glidning enn øvrige grupper. Arbeidet med å snu mindrelønnsutviklingen i skoleverket må derfor fortsette.» Men hvor er tallene, hvorfor blir ikke det jeg har vist her løftet fram som sterke argumenter?

20 Uten vesentlig lønnsøkning vil Norge ha for få lærere og førskolelærere Allerede i dag mangler vi førskolelærer, om få år vil vi mangle tusenvis av lærere i grunnskole og videregående. Det er mellom 5 og førskolelærere og lærere som ikke jobber i yrket. Noe må skje med lønna!

21 Streiken var et første skritt Vi skal ikke akseptere at vi ikke skal holde tritt med frontfagene og generell lønnsutvikling. Det streiket vi for i vår! Men vi snudde ikke lønnsutviklingen i vår. Vi kom et stykke på vei med å vise konsekvensene av den lave lønna. Folk forsto og støttet oss. Dette bør bare være starten på en politisk kampanje for å skape forståelse for betydningen av at lønna må opp for våre yrkesgrupper. Siktemålet må være et vesentlig lønnsløft i løpet av noen år. Landsmøtet er neste skritt

22 Vedtak Fylkesårsmøtet Udf-mr-2012 Vi krever at Utdanningsforbundet (og Unio) starter en kampanje for å få til et lønnsløft for medlemsgruppene våre. Det må være en politisk kampanje som strekker seg over noen år, og som må føres uavhengig av og i tillegg til tariffoppgjørene. Det forutsetter et skikkelig arbeid med å spre informasjon om hva som har skjedd med lønna vår til media, til politikere og til folk flest, og ikke minst en mobilisering av våre egne medlemmer. Vi reiser dette som en egen sak til landsmøtet-12

23 Landsmøtet og kampen for lønns- og arbeidsvilkår LM-sak 01/12: Konstituering LM-sak 02/12: Valg LM-sak 03/12: Organisasjonssak (kontingent og ressursfordeling, organisasjonsutvikling, vedtektsendringer) LM-sak 04/12: Lærarrolla – samfunnsmandatet, ansvaret og vilkåra LM-sak 05/12: Profesjonsetikk i praksis LM-sak 06/12: Utdanning for bærekraftig utvikling LM-sak 07/12: Melding, årsberetning og regnskap LM-sak 01/12: Konstituering LM-sak 02/12: Valg LM-sak 03/12: Organisasjonssak (kontingent og ressursfordeling, organisasjonsutvikling, vedtektsendringer) LM-sak 04/12: Lærarrolla – samfunnsmandatet, ansvaret og vilkåra LM-sak 05/12: Profesjonsetikk i praksis LM-sak 06/12: Utdanning for bærekraftig utvikling LM-sak 07/12: Melding, årsberetning og regnskap

24 Vi må få kampen for lønns- og arbeidsvilkår på dagsorden -På de seinere landsmøtene har lønns- og arbeidsvilkår blitt mer og mer gjemt vekk på dagsorden. -Er kampen for lønns- og arbeidsvilkår noe vi er flau over, siden vi gjemmer det vekk? Er det ikke legitimt å slåss for slikt? -Bør ikke kamp for lønns- og arbeidsvilkår være hovedsaken for en fagforening? -Det er på tide at vi løfter det fram som synlig hovedsak også på våre landsmøter.

25 Noen spørsmål: Hvorfor skal ikke lærergruppene følge den generelle velstandsutviklinga? For få unge velger læreryrket. Hvorfor? Hva er sammenhengen mellom lønn og status for læreryrket? Hvorfor reiser vi ikke kravet om et skikkelig lønnsløft Har det blitt viktigere med dialog med arbeidsgiver enn kamp for lønns- og arbeidsvilkår

26 Har landet råd til økt lønn nå? Svaret er JA! At kjøpekraften svekkes er en viktig årsak til dagens økonomiske krise:

27 Litt om resultatet av det sentrale oppgjøret 2012: Bra resultat for de med høyest kompetanse. For dårlig for lærere og adjunkter. Noe må gjøres med førskolelærernes lønn!

28 Minstelønnstabell pr Nye minstelønner per år4 år8 år10 år16 år Kap 4B2 U/ krav til utdanning Kap 4B3 Fagarbeidere Kap 4B4 Høgskole Kap 4B5 Spesialist Kap 4B6 Mastergrad Kap 4C3 Lærer Kap 4C4 Adjunkt Kap 4C5 Adjunkt m/till Kap 4C6 Lektor Kap 4C7 Lektor m/till

29 Tillegg i kroner pr Tillegg per år4 år8 år10 år16 år Kap 4B2 U/ krav til utdanning Kap 4B3 Fagarbeidere Kap 4B4 Høgskole Kap 4B5 Spesialist Kap 4B6 Mastergrad Kap 4C3 Lærer Kap 4C4 Adjunkt Kap 4C5 Adjunkt m/till Kap 4C6 Lektor Kap 4C7 Lektor m/till

30 Tillegg i prosent pr Tillegg per år4 år8 år10 år16 år Kap 4B2 U/ krav til utdanning 6,2 %6,1 %5,7 %4,9 % Kap 4B3 Fagarbeidere 5,8 %6,5 %5,7 %4,8 % Kap 4B4 Høgskole 6,7 %7,8 %7,9 %5,4 % Kap 4B5 Spesialist 6,4 %7,0 %7,8 %6,2 % Kap 4B6 Mastergrad 7,5 %7,3 %9,8 %5,6 % Kap 4C3 Lærer 5,9 %3,7 %4,2 %3,7 %3,3 % Kap 4C4 Adjunkt 7,5 %7,0 %6,7 %4,8 %3,7 % Kap 4C5 Adjunkt m/till. 7,5 %7,0 %6,6 %6,0 %5,1 % Kap 4C6 Lektor 7,6 %7,8 %5,8 %6,0 %5,4 % Kap 4C7 Lektor m/till. 7,6 %8,6 %7,6 %5,9 %5,3 %

31 Kommentar til forrige 3 lysark Så langt virker det som mange er godt fornøyd med det samla resultatet i dette oppgjøret. Endelig en streik som ga målbare resultat, og kanskje enda viktigere: vi har nådd fram med argumenter som kan få betydning for det videre arbeidet med å få lønna opp. I grunnskolen er en god del lærere mindre fornøyd. De ble overrasket og skuffet over det lave tillegget for lærer og adjunkt på topp, relativt til de mange gode tilleggene for andre grupper. Men hvis du ser på TABELLENE slik de ser ut ETTER dette oppgjøret, så får du et litt annet bilde for lærere i grunnskole og videregående skole enn hvis du bare ser på tillegget isolert sett Se på neste lysark:

32 Avstanden mellom lønn for to påfølgende kompetansegrupper Lønnsavstand mellom komp.gruppene 0 år4 år8 år10 år16 år Avstand i gjennomsnitt i kr Lærer-adjunkt Adjunkt-adjunkt med tillegg Adjunkt med tillegg – lektor Lektor – lektor med tillegg Avstand i gjennomsnitt (%) 6,0 % 6,3 % Lærer-adjunkt 11,5 % 8,6 %6,4 % Adjunkt-adjunkt med tillegg 4,5 %4,6 %4,5 %6,3 %6,6 % Adjunkt med tillegg – lektor 4,7 %4,2 %2,9 %6,0 %7,5 % Lektor – lektor med tillegg 3,4 %4,0 %5,3 %3,3 %4,5 %

33 Kommentar til forrige lysark Vi går inn for et lønnssystem basert på kompetanse. Mellom hver kompetansegruppe i kapittel 4C skiller det grovt sett ett år utdanning. Da syns jeg det virker rimelig at også lønnsspranget mellom kompetansegruppene over tid skal være omtrent likt. La oss se på tabellene i kap. 4C i et slikt lys. Den forrige tabellen viser avstanden mellom lønn for to påfølgende kompetansegrupper: Se på avstanden ved topplønn etter 16 år: I gjennomsnitt er lønnsavstanden mellom hver kompetansegruppe nesten kr , eller 6,3 %. Her er det lektor som peker seg ut som lønnsvinner, med stor avstand fra forrige og liten til neste kompetansenivå. For begynnerlønn er det slik: Avstanden mellom gruppene er i gjennomsnitt vel kr , eller 6,0 %. Her er det adjunkten som er lønnsvinner, fulgt av adjunkt med tillegg (eller kanskje heller: Lærer er lønnstaper?)

34 Avstand mellom begynnerlønn og topplønn for hver kompetansegruppe LærerAdjunktAdjunkt m/tLektorLektor m/t Avstand begynnerlønn – topplønn i kroner Avstand begynnerlønn – topplønn i prosent 22,6 %17,0 %19,3 %22,5 %23,8 %

35 Kommentar til forrige lysark Forrige lysark viser avstand mellom begynnerlønn og topplønn for hver kompetansegruppe. Som vi ser er avstand mellom begynner- og topplønn relativt kort for Adjunkt, fulgt av Adjunkt med tillegg. Forklaringen vet vi fra det vi så i tabellen før: begynnerlønn for disse gruppene er relativt sett høy. Men hva har skjedd over tid? For det jeg har sagt til nå er ikke hele sannheten om oppgjøret. Vi må også spørre: Holder de ulike gruppene tritt med lønnsutviklinga i samfunnet, hvis vi ser flere lønnsoppgjør i sammenheng? Jeg har tidligere vist at lærergruppene over en periode på 40 år har tapt kroner i forhold til gjennomsnittslønna i samfunnet. Nå vil jeg se litt nøyere på utviklinga for de enkelte kompetanse- gruppene. For det formålet har jeg laget noen grafer der jeg sammenlikner de andre gruppene, samt normallønnsutviklinga i Norge, med lønnsutviklinga for en adjunkt.

36

37 Kommentar til forr. lysark – beg.lønn var avstanden mellom kompetansegruppene omtrent som i dag. Så minket avstanden fram til Da var avstanden på det minste den har vært. Spesielt var avstanden mellom adjunkt og adjunkt med tillegg svært lav. Siden det har avstanden mellom gruppene igjen økt til omtrent 1983-nivået. Lektor med tillegg kom inn som ny kompetansegruppe i 1994, men fulgte den nedadgående tendensen for det gamle lektornivået. Begynnerlønna for lektor uten tillegg gjorde samtidig et sprang ned og la seg midt mellom lektor med tillegg og adjunkt med tillegg. En sammenlikning med utviklinga av normalårslønna (gjennomsnitt for alle lønnstakere) er også interessant: Fram til 1990 holdt begynnerlønna følge. På hele 90-tallet sakket vi sterkt etter. Så gir skolepakken et løft. Men det er igjen spist opp rundt Etter det ser ut til at alle utenom kompetansegruppe lærer har økt begynnerlønna relativt til normalårslønna i Norge.

38

39 Kommentar til forr. lysark - topplønn Også her nærmet kompetanse­gruppene seg hverandre til Her var det lektor UTEN tillegg som fulgte det gamle lektornivået i Lektor med tillegg gjorde et sprang i topplønn, men fulgte deretter den samme tilnærmings­tendensen til Så har avstanden mellom gruppene igjen økt til godt over nivået i Topplønna for alle grupper sakket akterut i forhold til normalårslønna i hele perioden fram til rundt år Skolepakken stoppet nedgangen et par år, men lønna økte heller ikke vesentlig. Fra 2002 fortsatte den negative tendensen i noen år. Fra 2006 har adjunkt med opprykk og lektorgruppene holdt tritt med normallønna. Adjunkt og lærer har fortsatt å sakke akterut. Konklusjonen: fram til 2006 lønte det seg dårligere og dårligere med utdanning, aller dårligst for de med mest utdanning. Etter 2006 har de med høyest utdanning gått noe opp i forhold til normalårslønna. Men adjunkt og lærer har fortsatt å sakke akterut. Disse gruppene har derfor god grunn til å være misfornøyd med de siste oppgjørene

40

41 Kommentar til forr. lysark – 10 år ans. Som vi så av de tidligere grafene, så lå førskolelærernes begynnerlønn omtrent likt med lærer. De har da også like lang utdanning. Men topplønnen til førskolelærerne ligger langt under lærer, sjøl om utviklingen har vært noe bedre enn for lærer de siste årene. Det store problemet er at førskolelærernes lønnsstige slutter på 10 år, mot 16 år for kapittel 4C. Det ser vi tydelig av denne grafen, som viser lønn etter 10 år. De siste 5 årene har førskolelærerne ligget høyere enn lærer etter 10 år. Ved 10 år stopper førskolelærernes lønnsutvikling opp, mens lærer har et nytt opprykk ved 16 år. Vi kan ikke over tid leve med en så lav lønn for førskolelærerne. Det har vært et bevisst valg for Utdanningsforbundets ledelse å øke avstanden mellom kompetansegruppene. De mente at avstanden i 2006 var blitt for kort. Problemet er at når det samla resultatet er for dårlig blir det da enda verre for gruppene med minst ansiennitet. Igjen: vi trenger et lønnsløft som monner


Laste ned ppt "Vi har gått 100-200.000 ned i lønn de siste tiårene. Nå vil vi ha et lønnsløft Gunnar Rutle 4.9.2012 Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google