Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Nyttekostnadsanalyser på samferdselssektoren – undervurderes nytten? Nicolai Heldal Vista Analyse AS 26. august 2011.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Nyttekostnadsanalyser på samferdselssektoren – undervurderes nytten? Nicolai Heldal Vista Analyse AS 26. august 2011."— Utskrift av presentasjonen:

1 Nyttekostnadsanalyser på samferdselssektoren – undervurderes nytten? Nicolai Heldal Vista Analyse AS 26. august 2011

2 Hvorfor fokus på metodikk? Sterke politiske ønsker om økt satsing på samferdsel Mange prosjekter viser negativ samfunnsøkonomisk lønnsomhet (stamnettprosjektene – 74 mrd kr) Mistanke (og håp) om at dagens analyser ikke fanger opp all relevant og viktig nytte Metodeutvikling øker mulighetene for verdsetting av flere typer virkninger

3 Dagens metodikk Stort sett felles metodikk i Norge Utgangspunkt i markedets prising Korreksjon for virkninger som ikke prissettes i markedet (for eksempel miljø) Prissatte konsekvenser Reisetid Ulykker Miljø (delvis) Investeringskostnader Ikke prissatte konsekvenser (næringsutvikling, natur, barriereefffekter mv)

4 Internasjonal metodikk Stort sett samme type metodikk - Norge er ikke noe særtilfelle Ulikheter begrenset til enkeltelementer og satser Større ulikheter på beregningsforutsetninger (kalkulasjonsrente, levetider mv) enn på typer virkninger

5 Prissatte elementer i ulike land

6 Hva gir undervurdering? Beregningsforutsetninger Virkninger som ikke fanges opp (mernytte)

7 Beregningsforutsetninger Tørt, men viktig Fem viktige forutsetninger Kalkulasjonsrente Levetider og beregningsperioder Prisutvikling for nytte- og kostnadselementer Tidsverdier Trafikkvekst

8 Kalkulasjonsrente Store ulikheter mellom ulike land – Norge midt på treet To elementer Risikofri rente (2,0%) Risikopremie (2,5) Neppe grunnlag for vesentlig lavere rente generelt Lavere kalkulasjonsrente på lang sikt mer realistisk – viktig for prosjekter med lange levetider

9 Kalkulasjonsrente i ulike land Frankrike 8 % Danmark 6 % Finland 5 % Norge 4,5 % Sverige: 4 % Nederland 4 % Storbritannia 3,5 % for de første 30 årene, deretter 3,0 %

10 Levetider og beregningsperioder I dag: Beregningsperiode 25 år, levetid 40 år Virkningene de siste 15 årene av levetiden beregnes som restverdi Restverdiene beregnes (vilkårlig) som andel av investeringskostnaden I praksis for korte levetider for mange prosjekter Blir viktigere hvis kalkulasjonsrenten på lang sikt reduseres

11 Prisutvikling Uendrede realpriser gjennom beregningsperioden Implisitt forutsetning om at verdien av alle nytte- og kostnadselementer utvikler seg i takt med konsumprisindeksen Verdien av blant annet trafikantnytte og miljø er en funksjon av inntektsnivå – bør oppjusteres i takt med utviklingen i realinntekt/BNP

12 Trafikkvekst Underestimering av trafikkveksten : 2,0 prosent pr år : 0,7 prosent pr år Større avvik på enkeltstrekninger Gir store utslag over levetiden; 1 prosent økt vekst pr år øker nytten med prosent (avhengig av øvrige forutsetninger)

13 Hvordan slår beregningsforutsetningene ut?

14 Eksempel Investering 4 mrd kr Årlig nytte 100 mill kr Samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved tradisjonell metodikk: Netto nytte: -1,7 mrd kr Netto nytte pr budsjettkrone: -0,45

15 Fra minus til pluss

16 Mernytte Nytte ut over det som fanges opp i dagens NKA Indirekte virkninger (”wider economic impacts”) som ikke fanges opp gjennom beregning av de direkte virkningene i transportmarkedet Bare virkninger som gir merverdi for samfunnet som helhet; omfordelinger av aktivitet ikke relevant

17 Typer mernytte Produktivitetsvirkninger Økt arbeidstilbud Økt konkurranse Økt produksjon i imperfekte markeder Opsjonsverdier

18 Undervurderes nytten? Ja Oppdatering av beregningsforutsetninger kan øke nytten av prosjekter med prosent Mernytte utgjør for noen prosjekter mellom 10 og 30 prosent av den nytten som beregnes i dag For noen prosjekter kan dette til sammen gi en mer enn dobling av nytten NB! Store variasjoner mellom prosjekter. Bergningsforutsetninger må vurderes grundig for det enkelte prosjekt

19 Vil politikere og økonomer nærme seg samme univers? Ja Finansdepartementet har nedsatt et utvalg som skal gå gjennom beregningsforutsetningene Utvalget vil sannsynligvis anbefale endringer som bringer økonomenes konklusjoner nærmere politikernes Men uenighet vil bestå: Politikere elsker samferdsel Alle samferdselsprosjekter er ikke lønnsomme Politikk avgjør – samfunnsøkonomiske analyser viil alltid være bare en del av beslutningsunderlaget

20 Produktivitetsvirkninger Transportinvesteringer kan bidra til økt tetthet (flere bedrifter innen en gitt avstand/reisetid) Tetthet øker produktivitet Hvordan øker produktiviteten? Deling Matching Læring

21 Produktivitetsvirkninger - konkretisering

22 Hva påvirker størrelsen på virkningene? Størrelsen på forbedringene i transporttilbudet Produksjonsnivået i de berørte områdene Relokalisering av aktivitet forårsaket av tiltaket (økning i ”tetthet”) Følsomheten av produktiviteten mhp tetthet

23 Økt arbeidstilbud Utgangspunkt: Transporttilbudet påvirker avveininger mellom ulike typer arbeid og fritid Et bedre transporttilbud vil bidra til økt arbeidstilbud og (eventuelt) overgang til mer produktive bedrifter Reflekteres delvis i trafikantnytten Skatt på lønn gir avvik mellom trafikantens og samfunnets verdsetting

24 Økt konkurranse Høye transportkostnader svekker konkurransen i noen bransjer Kortere reisetider og andre forbedringer i transporttilbudet kan gi økt konkurranse Viktigst i områder der transporttilbudet i utgangspunktet er dårlig Relevant effekt i samfunnsøkonomiske analyser, men i praksis vanskelig å verdsette

25 Økt produksjon i imperfekte markeder Bedre transporttilbud utløser økt produksjon Bedriften tar hensyn til egen gevinst Samfunnets gevinst større enn bedriftens

26 Økt produksjon – dokumentert nytte Færre studier enn for økt produktivitet Påslag på 5-15% trafikantnytten for forretningsreiser Britiske Department for Transport (DfT) anbefaler påslag på 10% på nytten for tjenestereiser

27 Opsjonsverdier Bare faktisk transport verdsettes i dagens NKA Muligheter for bruk har en verdi ut over forventet verdi Representerer tilleggsverdi

28 Hvilke virkninger er dokumentert? Produktivitet London 31% (av ”tradisjonelt” beregnet nytte) Leeds 12-25% Britiske byer 3-8% Tyngdepunkt 5-10% Økt produksjon 5-15 % av nytten for forretningsreiser Grovanslag for samlet virkning – % av ”tradisjonell” nytte Store geografiske og bransjemessige variasjoner Ikke grunnlag for tommelfingerregler Metodikk i tidlig pubertet


Laste ned ppt "Nyttekostnadsanalyser på samferdselssektoren – undervurderes nytten? Nicolai Heldal Vista Analyse AS 26. august 2011."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google