Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Internasjonale utvekslingstrekk i høyere utdanning Mangfold, arbeidsdeling; samarbeid, konkurranse Peter Maassen Lederutviklingsprogram for faglig-administrativ.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Internasjonale utvekslingstrekk i høyere utdanning Mangfold, arbeidsdeling; samarbeid, konkurranse Peter Maassen Lederutviklingsprogram for faglig-administrativ."— Utskrift av presentasjonen:

1 Internasjonale utvekslingstrekk i høyere utdanning Mangfold, arbeidsdeling; samarbeid, konkurranse Peter Maassen Lederutviklingsprogram for faglig-administrativ ledere ved universiteter og høgskoler – UHRs dekanskole 7 Sem gjestegård, Asker, 3. oktober 2011

2 1. Internasjonal utfordringer 2.Internasjonal HU dynamikk 3.Dynamikk i norsk HU 4.Utfordringer for norsk HU

3 1. Internasjonal utfordringer  Økende global konkurranse om talenter (studenter og akademiker), ’status’ og penger  Instrumentelle nytte fokus (på økonomiske ’gevinster’ av HU)  Europeisk integrasjon  Finanskrise  Spenning mellom økende forventninger og sviktende samfunnstillit i HU & FoU

4 Internasjonal kontekst Politisk: HU mer sentralt - men mindre spesiell

5 Internasjonal kontekst HU politikk: Europa: Felles politiske arenaer viktigere  Forskningsfinansiering-ERA  EQF/NQF-EHEA Nasjonalt: Fokus først og fremst på:  Autonomi, ledelse, kvalitet, finansiering, diversitet/mangfold, internasjonalisering, fleksible HU strukturer  Økende politisk interesse i forhold mellom HU (og FoU) kunnskap og innovasjon,

6 6 The European University faces a crossroads. One path leading to despair and utter hopelessness, Let us pray that it has the knowledge to choose correctly the other to extinction. (Free after ”Woody Allen”)

7 “After remaining a comparatively isolated universe for a very long period, both in relation to society and to the rest of the world, with funding guaranteed and a status protected by respect for their autonomy, European universities have gone through the second half of the 20 th century without really calling into question the role or nature of what they should be contributing to society. The changes they are undergoing today and which have intensified over the past ten years prompt the fundamental question: Can the European universities, as they are and are organized now, hope in the future to retain their place in society and in the world?” (Commission 2003: 22)

8 Quotes…. “European higher education systems have fallen behind over the last few decades, in terms of participation, quality, and in research and innovation” “our Universities are being held back from delivering to society the various benefits that they could provide” “unless the etatist mentality is broken, European HE will not only fail to catch up with the US, but it will fall further behind in the years to come” “the latest ranking from Shanghai Jiaotong University finds that Europe may have boasted world-class universities before America even appeared on European maps, but today it is running behind in the quality of graduates it produces” “European universities suffer from poor governance, insufficient autonomy, and often perverse incentives”

9 EducationResearch Innovation Knowledge Triangle

10 Trender i høyere utdanning internasjonal: 1.Profilering av høyere utdanningsinstitusjoner gjennom konsentrasjon og arbeidsdeling for å forbedre konkurranseevne 2.Koordinering av kunnskapspolitiske områder (innovasjon; høyere utdanning; yrkesutdanning; teknologi; forskning) 3.Økende fokus på læringsutbytte

11 Binær HU systemer Univ Høyskoler

12 HU System: mellom-institusjonelle diversitet HU system: intra- institusjonelle diversitet Diversitet utfordring: elite institusjoner eller ”centres of excellence”?

13 HU System: mellom-institusjonelle diversitet Europa: Storbritannia, Sveits (føderalt) USA; Japan; Canada, Australia HU system: intra- institusjonelle diversitet Nederland, Norge Diversitet utfordring: elite institusjoner eller ”centres of excellence”? Blandet system diversitet, men: mål er mellom-institusjonelle diversitet”: Europa: Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Portugal, Russland, Sverige, Sveits

14 2. Internasjonal HU dynamikk  HU utviklingen i andre land og relevans for norsk HU  Felles europeisk utvikling av HU- og forskningspolitikk ”Europe in search of political order”

15 Internasjonal kontekst Eksempler: Nasjonalt Nederland: 80-tallet reformer og ny styringsmodell (HOAK); Univ. Utrecht innovasjon: ’liberal arts colleges’ Nasjonal utvalg: integrasjon av universiteter og høyskoler? Sveits: diversitet i styring og finansiering på systemnivå Portugal: Amerikanske universiteter som veileder Tyskland: ”Exzellenzinitiative” Frankrike: Poles de Recherche et d’Enseignment Superieur (PRES) Storbritannia:  ”Skills Investment Strategy ” ”Higher Ambitions. The future of universities in a knowledge economy”  MEN: Regjering Cameron satser på STEM; Radikale finansieringsforeslag

16 Tyskland Exzellenzinitiativ

17 Internasjonal kontekst Eksempler: Nasjonalt / Norden Sverige Autonomiutredningens rapport: ”Självständiga lärosäten” (5 des. 2008)

18 Sverige (kont.) Självständiga lärosäten (5 des. 2008) 10 punkter: 1.Universitet og högskoler upphör att vara statliga myndigheter och ges i stället en ny offentligrättslig organisationsform (fra 1 januari 2011). 2.Läresotena bestämmer själva sina egna strategiska program och vitenskapelige profiler. De utgör juridiska personer, vilket bl. a. innebär möjlighett att motta donationer, äga egendom, själva eller med andra bilda bolig och stiftelser, etc. 3.Den statliga finansieringen fortsätter som tidligare, men relationen mellan staten och lärosätena baseras alt mindre på normgivning och alt mera på fleråriga avtal. 4.Förutsättningar skapas för ett starkt akademisk ledarskap innom varje lärosäte, samtidig som de anställdas och studenternas möjligheter till inflytande och självständigt arbete tryggas.

19 Sverige (kont.) Självständiga lärosäten (5 des. 2008) 10 punkter: 5.Personalen upphör att vara statsanställd, men det sker inga ändringar i fråga om anställningstrygghet och pensionsvillkor. 6.Flertalet ledamöter i lärosätets styrelse och ordföranden ska komma utifrån. Dessa utnäms av regeringen. 7.Rektor anställs av styrelsen efter interna konsultationer. 8.Högskolefördordningen upphävs, men några av dess bestämmelser behålls i den nye lagen. 9.Ansvaret för utvärdering och kvalitetskontroll ankommer i första hand på lärosätena själva.. 10.Aktierna i Akademiska Hus AB överförs från staten till ett nybildat holdingsbolag, som ägs gemensamt av samtliga lärosäten.

20 Sverige (kont.) 2010/11: Fokus på kvalitet og finansiering av HU  Skolepenger?  Ranking?

21 Internasjonal kontekst Eksempler: Nasjonalt / Norden Finland: frivillige fusjoner og samarbeid 1. HU struktur, fusjoner 2. Eierskap av HU institusjoner, ’public corporations’ eller private stiftelser 3. Finansiering 4. Personal status Resultat, bl. a. :  To private universiteter, inkl. Aalto Universitet (Stiftelse, 1 januar 2010)  Eksperimenter med studieavgifter  Personal ikke lenger statsansatte

22 Internasjonal kontekst Eksempler: Nasjonalt / Norden Danmark: universiteter Reformer:  2003: universitets autonomi og ledelsesstruktur  : forskningskonsentrasjon og – spissing, bl. a. gjennom fusjoner og økning av forskningsbudsjett: fra 12 til 8 til ? universiteter

23 Internasjonal kontekst Eksempler: Nasjonalt / Norden Danmark: evaluering av universiteter i 2009 Lovendring (2011) Integrasjon universitet- og høyskolesektor? Nye regjering?

24 Europa: Fellesstrukturer: Bologna 2020 / European Higher Education Area (EHEA)  Europeisk kvalitetssikring/akkreditering (EQAR)  Fellesgradsprogrammer (Erasmus Mundus)  Kvalifikasjonsrammeverker Felles politikk/koordinering av nasjonal politikk: Open Method of Coordination (OMC) European Research Area (ERA); Ljubljana prosessen  Økende (grunn-)forskningsfinansiering gjennom europeiske strukturer (FP7; ERC; EIT) Nye europeiske institusjoner:  European Research Council (ERC, part of FP7)  European Institute for Innovation and Technology (EIT)  European Qualification Framework (EQF)

25 “Marble cake federalism” “No rigid delineation of which level of government held authority over which set of activities” (Donahue 1996)

26 Europeisk kontekst Konkurranse om vitenskapelige ansatte og studenter Konkurranse om forskningsfinansiering  F. eks. European Research Council (ERC) (€ 7.5 milliard; flere runder siden 2007)

27 Europeisk forskningsfinansiering ERC: 1945 stipender/kontrakter Relativt best: Sveits, Israel, Sverige, Storbritannia, Nederland, Sverige: 83 stipend Finland: 33 stipend Danmark: 29 stipend Norge: 20 stipend Island: 1 stipend

28

29 EUs nye reform-agenda for HU: Communication (20 Sept. 2011): ”Supporting growth and jobs – an agenda for the modernisation of Europe’s higher education systems” ”The potential of Europe’s higher education institutions to fulfil their role in society and contribute to Europe’s prosperity remains underexploited” ”Europe needs a wide diversity of higher education institutions” ”Higher education is a powerful driver of economic growth and opens doors to better living standards and opportunities for people. It is also the best insurance against unemployment. Even so, too many graduates struggle to find jobs or quality work. We need to reform higher education - and vocational education - so that we equip our young people with the skills they need to reach their potential in terms of development and employability."

30 EUs reform-agenda for HU Utvikling fra 2006 til 2011  Fra fokus på universiteter til fokus på HU  Fra fokus på intern styring, organisering og ledelse til fokus på eksterne relasjoner  Fra fokus på homogenitet og ”convergence” til fokus på forskjeller og ”diversity”  Fokus på internasjonalisering; kvalitet av utdanning; arbeidsmarket

31 3. Nåværende systemdynamikk i Norge 1. Ingen nasjonal strategi for høyere utdanning og forskning 2. Norge eneste OECD-land med en “teknisk” definisjon av ”universitet”. 3. Binært system beveger seg mot integrasjon 4. Drivkraft: enkeltinstitusjonenes ambisjoner 5. Dynamikk knyttet til universitetsstatus 6.Profesjonsutdanning på bachelor-nivå problematisk? 7.Fragmentert master- og doktorgradsutdanning 8.Lavt maks. lønnsnivå for vitenskapelig ansatte på seniornivå 9.Endringer i kunnskapsbehov i samfunnet

32 Nåværende systemdynamikk i Norge (kont.) 10.Demografisk utvikling 11.Ungdom som flytter til storbyer 12.Bekymring om ”toppforskning”: fragmentering, finansiering, rekruttering og kvalitet 13.Ingen effektive institusjonell eller nasjonal støtte til akkvisisjon av internasjonale forskningsmidler (FP7/ERC/NSF) 14.Finansiering og koordinasjon av fellesgradsprogrammer problem

33 Nåværende systemdynamikk i Norge (kont.) 15.Finansieringssystemet for U&H er ikke effektivt: straffer samarbeid, basisfinansiering ikke ”gjennomsiktig” og for stor; kontroversiell resultatbasert del 16.Regionale UH institusjoner: Vanskelig å tiltrekke og holde på vitenskapelig personale på seniornivå 17.Overser betydningen av den internasjonale dimensjonen. Fokus på nasjonale/regionale dynamikk 18. Økende byråkratisering av UH sektor (Riksrevisjonen)

34 Nåværende systemdynamikk i Norge (kont.) Men…. Ingen krise, se, for eksempel:  Indikatorrapport  Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2011

35 4. Utfordringer for faglig-administrative ledere a. Strategi utvikling: Faglig profil Lokal/regional; nasjonal; internasjonal aktiviteter, mål og fokus Basis for samarbeid/arbeidsdeling og avtale med departement (opp- og nedprioritering av fagområder i institusjonene & nytenkning om organisering av forskning og utdanning) b. Personalpolitikk Må forskjeller i vitenskapelige prestasjoner føre til større variasjon i lønn? c. Finansiering Fra 0 – 20% til 20 – 50% eksterne inntekter

36 Utfordringer for faglig-administrative ledere (kont.) d. Organisasjon og styring/ledelse Klar fordeling av ansvar mellom nivåer e. Akademisk og administrasjon samarbeid: Mer fleksibilitet og teambygging i stedet for separate domener, reglerdominans og ’firkanthet’ f. Bygging av ’internasjonale konkurranse ekspertise’ Hvordan kan man forbedre konkurranseevne på alle nivåer?

37 The end


Laste ned ppt "Internasjonale utvekslingstrekk i høyere utdanning Mangfold, arbeidsdeling; samarbeid, konkurranse Peter Maassen Lederutviklingsprogram for faglig-administrativ."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google