Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Årsplan for 2014/2015 Granåsen barnehage SA.  Litt om oss Granåsen barnehage SA er en foreldreeid barnehage i Namsos som åpnet i 1990. Vi har vårt særpreg.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Årsplan for 2014/2015 Granåsen barnehage SA.  Litt om oss Granåsen barnehage SA er en foreldreeid barnehage i Namsos som åpnet i 1990. Vi har vårt særpreg."— Utskrift av presentasjonen:

1 Årsplan for 2014/2015 Granåsen barnehage SA

2  Litt om oss Granåsen barnehage SA er en foreldreeid barnehage i Namsos som åpnet i Vi har vårt særpreg med at vi ligger slik idyllisk til, midt i skogen, ved lysløypa, skjermet for trafikk og ikke langt fra sentrum. Navnene på avdelingene er hentet fra naturen, da dette er en stor del av barnehagens hverdag. Rompetroll, for barn mellom 0-3 år, og Maurtua, for barn mellom 3-6 år. Våre satsningsområder: Naturopplevelser gjennom utelek og faste turdager. Året rundt. Følge årets ulike årstider og høytider. Vi opplever naturens endringer gjennom utelek og uteliv. Markerer de ulike høytidene med egne tradisjoner. Det enkelte barn i fokus. Tilpasse barnehagens tilbud til det enkelte barns behov og ønsker så langt dette lar seg gjøre. Være bevisste på det enkelte barn gjennom dagens rutiner og gjøremål. Være observante med henhold til de minste barnas uttrykksmåter. Barnehagens hovedformål. Barnehagens formål og innhold er bestemt gjennom Lov om barnehager og gjennom Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. §1 i Lov om barnehager sier: «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling». Som barnehage er vi forpliktet til å lage en plan for vår barnehage; Årsplan. Årsplanen inneholder en oversikt over hvordan vi som barnehage ønsker å arbeide det kommende året. Den beskriver også vårt syn på barnet og hvordan vi arbeider med barn. Årsplanen viser hvordan vi har tenkt å arbeide med fagområdene og våre satsningsområder. Personalet deltar på ulike kurs sammen med de kommunale barnehagene og vi forsøker å følge kommunens kompetanseplan for barnehagene.

3 Barnehagens mål: Granåsen Barnehage skal være et sted hvor barn, foreldre og ansatte skal føle trygghet, tillit og trivsel. Et sted hvor barna får utfolde seg, utforske og lære gjennom ulike tilrettelagte, spontane og valgte aktiviteter, inne og ute. Vi tilbyr en hverdag med nærhet og omsorg. I hverdagen tar vi utgangspunkt i det lekende og anerkjennende element. Leken er et sentralt omdreiningspunkt for barnets måte å tilegne seg ferdigheter på. Leken er viktig for lekens skyld, fordi leken gjør barnet til en aktiv deltager i sin egen skapelse/dannelse. Barnet er et selvdannende individ som gjennom leken med andre oppnår samspill mellom seg og omverden. Vi arbeider i en anerkjennende retning. Det betyr at vi forsøker å forstå hvorfor våre medmennesker gjør som de gjør, men det betyr ikke at vi aksepterer og godkjenner. I forhold til barna betyr det at vi som voksne forsøker å sette oss inn i barnets perspektiv for å forstå meningen med barnets intensjoner. For eksempel prøver vi å forstå hvorfor et barn slår vennene sine; det har kanskje vanskelig for å uttrykke hva det vil eller barnet har oppdaget at det er en måte å få oppmerksomhet på. Hvis vi prøver å forstå barnet betyr det at vi kan hjelpe barnet med å finne andre og mer hensiktsmessige måter å skape kontakt på, og at det å slå ikke er akseptabelt. Dette er et menneskesyn vi gjerne vil leve etter i vår omgang med hverandre. Verdigrunnlag: I Namsos kommune heter det at virksomhetene skal drives i tråd med barnehage- og opplæringsloven. I arbeidet med å tilrettelegge for et godt barnehage- og skoletilbud i Namsos, vektlegges følgende verdigrunnlag: Vekst – personlig utvikling med basis i den enkeltes forutsetning Læring – utvikle kunnskaper og ferdigheter tilpasset det enkelte barn/elev Trygghet – skape trygge mennesker med god selvtillit Samarbeid – løse oppgaver gjennom samarbeid og gjensidig respekt Selv om vi er en privat barnehage skal vi rette oss etter ovenstående grunnleggende verdier og vi forsøker å integrere dem i vår hverdag.

4 Dagsrytme Rompetroll (ca.tider)Dagsrytme Maurtua (ca. tider) Kl. 6.45– barnehagen åpnerkl barnehagen åpner Kl – Frokostkl frokost Kl utetid/planlagte aktiviteterkl frileik/planlagte aktiviteter både inne og ute Kl lunsjkl samlingsstund Kl Sovetidkl lunsj Kl Fruktmåltidkl utetid Kl Frilek inne/utekl fruktmåltid Kl Barnehagen stengerkl frileik ute/inne Avdelingene Rompetroll: I husets første etasje holder de minste barna til, de fra 0-3 år. Det er 9 barn og 3 voksne. Vi er fleksible når det gjelder hvert enkelt barns egen dagsrytme når det kommer til soving, spising m.m. De fleste barna sover ute i vogn. Vi har vogner og senger som vi låner ut til de som måtte ønske det. Vil dere selv medbringe vogn er det selvfølgelig helt ok. Vi prioriterer utetid foran de fleste andre aktiviteter. Vi er ute hver dag hele året så lenge det ikke er alt for kaldt. Vi er ute på formiddagen mellom frokost og lunsj, da det er på dette tidspunktet barna er mest opplagte. I sommerhalvåret er vi gjerne ute hele dagen. Maurtua: I husets andre etasje holder de største barna til, de fra 3-6 år. Det er 18 barn og 3 voksne. Vi forsøker å tilpasse barnehagedagen etter hvert enkelt barns behov og ønsker når det kommer til spising, soving (for de som gjør det) og ønsker om lekeaktiviteter. Vi prioriterer utetid foran de fleste andre aktiviteter. Vi er ute hver dag hele året så lenge det ikke er alt for kaldt. Vi er gjerne ute hele dagen. Vi har 1 uteuke om høsten og 1 om våren.

5 Nyttig informasjon Vi som jobber her: Styrer: Line Maurtua Monika – pedagogisk leder Gøril – assistent Christin – fagarbeider Bonnie – fagarbeider Rompetroll Hanne – pedagogisk leder Liv Unni – barnepleier Hilde – fagarbeider Sissel - assistent Kontaktinformasjon: Telefon Line : / Telefon avdelingene: Adresse: Havikveien 52, 7803 Namsos Epost: Hjemmesiden vår: Granasen.barnehage.no Åpningstid: Barnehagen er åpen fra 6:45 – 16:45 Feriestengt: Uke 29 og 30 Juleaften, nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag Planleggingsdager: 14- og 15. august 28. november 2. januar 15. mai Disse dagene er barnehagen stengt.

6 Uteliv -årshjul RompetrollMaurtua Januar Februar Mars Fokus på vinteraktiviteter – akebrett. Det er på Rompetroll barna lærer teknikken for romperacerkjøring. Maler vinterbilder Fokus på vinteraktiviteter som ski og akebrett. Vi lager is/snø lykt, maler snø. Fast turdag hver uke. Maler vinterbilder. April Mai Årets første utelunsj! Følger med på Rompetrollene. Fast turdag hver uke. Følger med på Rompetrollene. Uteuke. Ser etter og plukker vårblomster. Fast turdag hver uke. Juni Juli Minst mulig inne, vannleik, sykler, sandkasseleik, såing av blomster og grønnsaker. Fast turdag hver uke. Sommerferietid! AugustNytt barnehageår starter. Fokus på å bli kjent. September Oktober Fokus på fargene vi ser rundt oss. Innhøsting av blåbær. Fast turdag hver uke. Vi maler høstbilder. Uteuke, bålsesongen starter, innhøsting av bær og sopp, fokus på høstfarger. Fast turdag her uke. Vi maler høstbilder NovemberVinteren er på vei.Fast turdag hver uke. Vinter i anmarsj. DesemberJuleaktiviteter ute og inne.Juleaktiviteter ute og inne  Vi har en unik beliggenhet med naturen like utenfor vinduet og naturen er betydningsfull i vårt arbeid i barnehagen. Vi er ute hele året gjennom utelek og faste turdager. Gjennom ulike aktiviteter året rundt, i all slags vær får vi uforglemmelige minner og opplevelser.  Vi ønsker å vekke barnas interesse og tirre deres nysgjerrighet over hva som skjer i naturen og gjennom dette gi dem positive holdninger som fører til at barna ser verdien i at naturen må tas vare på.  Gapahuken på Knuthaugen er vår base når vi har turdag. Her tenner vi bål slik at vi får varmet pølser, ostesmørbrød og annet. Området på Knuthaugen gir de minste barna store nok utfordringer og opplevelser. De største barna er innimellom på lengre turer i lysløypa, vi er i «trollskogen», Vemundvikskaret, Havikvatnet og Svartfjellet.

7 Temaarbeid – årstidene og skogens dyr For å gi barn og voksne nye opplevelser, utfordringer og kunnskap velger vi å jobbe med årstidene og skogens dyr som et tillegg til rammeplanens fagområder. Årstidene: Vi vil følge årstidene i valg av aktiviteter gjennom hele året. Innendørs aktiviteter vil være: male med årstidens farger, synge, samtale om forandringer ute – vått, kaldt, varmt, sol osv. Ute vil vi samtale om og se på forandringene i naturen. Aktivitetene er alderstilpasset og ungene er ofte delt i små grupper. Skogens dyr: Her vil barna møte dyr som vi møter utenfor i Granåsen og andre dyr som bor i Norge. Barna vil lære fakta om hvert dyr, se bilder, de barna som vet noe om dyret får fortelle. Det vil være forskjellige aktiviteter som handler om dyret. F.eks bjørnen: synge sanger om bjørn, høre eventyr om bjørn og kanskje dramatiserer vi noe av det vi leser. I vil også ha formgivningsaktiviteter der det vil være fokus på dyret. Hvordan det jobbes, innhold og tidsbruk vil være avhengig av hva barna synes er mest interessant, hvor lang tid aktivitetene tar osv. Derfor er det ikke laget en egen tidsplan for temaene, hver avdeling ønsker å stå fritt til å bruke tiden der det er mest spennende og ikke forhaste seg.

8 Maurklubb Det siste året barna går i barnehagen før skolestart har vi en egen førskolegruppe. Her møtes de største barna til maurklubb hver uke. Her skal vi jobbe med språkleiker og begrepslæring, forskjellige tema, drama, sang og musikk. Vi bruker litt av Magne Nyborg (BU) sitt opplegg for å hjelpe ungene til å utvikle begrepsforståelse som kan være med på å danne grunnlag for videre læring i skolen. Det skal være spennende og gøy og vi skal bruke alle sanser, bruke mye konkreter og ting. Språkleikene vi bruker er utarbeidet av Jørgen Frost. Disse leikenes formål er å gjøre barna bevisst på at talespråket har et innhold (vi snakker med hverandre) og en form (det kan deles opp i mindre deler). Metoden vi skal bruke er leik – leik – leik! Leike og eksperimentere med talespråket! Og mens vi leiker, dykker vi lenger og lenger og lenger ned i detaljene i språket (f.eks helt ned til bokstavlydene). Vi håper også å få til en 9 ukers periode med skrivedans Maurklubben bruker hver høst å være med på martnan. Dette er den første aktiviteten i gruppa. Om våren bestiger vi Svartfjellet og Klompen. Vi drar på gårdsbesøk til Sissel (som arbeider her). Maurklubben og barnehagelivet avsluttes med en overnattingstur på Namsos camping rett før sommerferien. Det skal være stas å være skolestartere

9 Arbeid på tvers av avdelingene Felles sangsamling 1 gang pr. 14 dag Felles lunsj 1 gang pr. måned De største barna på Rompetroll er med på noen temasamlinger på Maurtua De største barna på Rompetroll er med på noen aktiviteter sammen med Maurtua

10 Danning  Vi forstår danning først og fremst som en prosess som skjer i møtet mellom mennesker. I barnehagen møtes små og store mennesker med ulik bakgrunn, kultur, religion og utdanning. Gjennom gjensidige samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og læring legges forutsetninger for barnets danning.  Vi ser danning som en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danningen skjer i samspill med andre og omgivelsene og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati.  «Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer en oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette» (Rammeplanen s. 15).  Målet vårt er at møtene mellom mennesker i lek, læring, oppdragelse og omsorg må bære preg av respekt og åpenhet mot andre mennesker. Vi som barnehage må være preget av menneskelig likeverd, solidaritet, likestilling og åndsfrihet. De valgene vi tar i barnehagen vil være med i denne danningsprosessen på lik linje som at barnas hjem har betydning.

11 Læring «Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger» (Barnehageloven § 1 Formål, 2. ledd). For å kunne arbeide med Rammeplanen, er det viktig å ha en definisjon på hva læring er. Vi mener at barnets læring er en kontinuerlig prosess, som foregår:  I de sosiale relasjoner barnet inngår i og i samspillet mellom barnet og dets omgivelser.  I barnets egne psykiske og fysiske tilegnelses-, forandrings-, og utviklingsprosess, som foregår med utgangspunkt i barnets vilkår. I denne prosessen tilegner barnet seg økt viten, erfaringer og ferdigheter. Læring er tett forbundet med dannelse, sosialisering, utvikling og forandring. Og barnet er ut fra egne erfaringer medskaper av sin læring. Barnet lærer gjennom leken og via egen aktivitet, egne opplevelser og undersøkelser. Vår pedagogiske oppgave er å støtte, inspirere og utfordre denne prosessen både i formelle og uformelle læringssituasjoner. Vi skal gjennom dialog, handling og som rollemodeller utfordre barnet til å undre seg og reflektere over egne opplevelser, følelser og handlinger. Læring og det lille barnet: Det lille barnet lærer gjennom sanser, følelser og aktiv handling. Barnet lærer ved å iaktta og imitere andre barn og voksne. Barnets læring støttes av de voksne, som hver dag har ansvar for å åpne muligheter for sansing og eksperimentering. De voksnes rolle er å tilpasse graden av involvering, aktivitet, betraktning og anerkjennelse av barnets innsats. Læring og det litt større barnet: Barnets språk og tenkning, forståelse, ferdigheter, følelser og kroppslige handlinger utvikles gradvis i samspill med andre barn og voksne. Det at en lek eller handling blir til gjenstand for en felles utforskning og undersøkelse, gir barnet en mulighet for og hele tiden speile seg og prøve hypoteser og få tilbakemeldinger. Barnet lærer gjennom denne prosessen i å forstå seg selv og sine omgivelser. De voksnes reaksjoner på barnets innsats har betydning for barnets senere læring. De voksnes rolle er å understøtte, inspirere og utfordre barnet/barna tilstrekkelig.

12 Barns medvirkning «Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet» (Barnehageloven § 3). Vi ønsker å jobbe mot en bevissthet for hvor og hvordan vi voksne kan muliggjøre barns medvirkning i barnehagehverdagen. Ved å være åpne for barnets uttrykksmåter og uttalelser og ta hensyn til egne valg der det er mulig. Det kan være enkle ting som alternativer til påkledning, valg med henhold til mat, aktiviteter under frilek også videre. Andre ting vil være valg av tema eller hvilket innhold det skal være, aktiviteter vi skal ha. En rett til medvirkning er ikke automatisk en rett til å bestemme, men å få mulighet til å si sin mening. Så blir det de voksnes oppgave å vurdere mulighetene for endringer. I tillegg til å være oppmerksomme på barnas uformelle uttrykksmåter og uttalelser vil vi legge til rette for mer formelle fora hvor barna kan si sine meninger. Vi vil innføre “barnehagens time” i samlingsstund 1 gang hver uke. Her kan barne komme med forslag til gjøremål og aktiviteter vi kan gjøre neste uke. Her vil vi også filosofere over hva barn kan bestemme og hva de voksne kan bestemme.

13 Måltider Gode rammer rundt måltidet er viktig. I en travel hverdag er det viktig at vi setter av tid, slik at måltidet blir noe som barn og voksne utfører sammen. Dette er med på å gi barna følelse av deltagelse og mestring. Og det å spise sammen i et fellesskap gir rom for samhold og gode samtaler rundt bordet. Vi har fokus på hvordan vi dekker på og presenterer maten, da dette er viktig for hvordan måltidet oppleves. Å rydde er også en del av måltidet. I Granåsen vektlegger vi sunn og næringsrik mat. Vi baker brød og serverer frokost, smørelunsj og fruktmåltid hver dag. Ca. 1 gang i måneden serverer vi et varmt måltid. Dette betaler dere foreldre kr. 300,- for pr.mnd. Vi feirer barnets bursdag med flagg, krone og sang. I tillegg får bursdagsbarnet velge mellom tomatsuppe, grove vafler, is/kake eller fruktsalat. Vi tar hensyn til barn med matallergi/intoleranse og ulike religioner så fremt vi får informasjon fra dere foreldre om hva barnet tåler/ikke tåler.

14 Tradisjoner og begivenheter Basar Luciafeiring Barnas julebord 17. mai Overnattingstur for skolestarterne Martnas besøk for skolestarterne Karneval/fastelavn Nissefest Barnas bursdager Samenes dag Julegudstjeneste for Maurtua Julefrokost for barn og foreldre Påskefrokost for barn og foreldre Foreldrekaffe/foreldrefrokost Vi deltar også på arrangement og aktiviteter som skjer i lokalmiljøet når dette er naturlig. Som eksempel kan nevnes åpent hus på brannstasjonen.

15 Våre samarbeidspartnere Grunnskole: Barnehagen skal i samarbeid med skolen legge til rette for overgangen fra barnehage til skole og vi følger Namsos kommunes felles rutiner for overgang. I forkant av skolestart kan barnehagen bli forespurt om å dele informasjon med skolene, med tanke på tilrettelegging av det nye skoleåret. Før dette gjøres vil foreldrene bli informert og forespurt skriftlig om slik deling av informasjon er greit. Skolenes besøksdager før skolestart er foreldrenes ansvar. Familiens hus: Helsestasjonen kan bidra med råd og veiledning i forbindelse med legemiddelhåndtering og smittevern (barnesykdommer, virus/bakterier, lus). PPT: Gi tips og veiledning i forbindelse med barn som trenger ekstra oppmerksomhet i forbindelse med utvikling eks. språk. PPT er sakkyndig instans ved tilrådning om spesialpedagogisk hjelp. Dersom barnehagen ønsker samarbeid om og hjelp til enkeltbarn i barnehagen, skal foreldrene gis informasjon i forkant og de må gi sitt samtykke til dette før noe kan gjøres. Logoped: Vi kan i samarbeid med foreldre henvise barn med språkvansker til logoped. Namsos kommune: Barnehagesjef Marthe Hatland har tilsynsmyndighet med alle barnehager i kommunen. Barnehagekonsulent Dagrun Hamnes og spes.ped.koordinator Sissel Sve. Utdanningsinstitusjoner: Vi er pliktig til å stille barnehagen til disposisjon for studenter som tar førskolelærerutdanning. Vi kan i tillegg også ha praksiselever fra nærliggende skoler i perioder. Lokalsamfunnet: Andre barnehager, skoler, kulturhuset, kino, bibliotek, andre instanser og organisasjoner i nærmiljøet

16 De 7 fagområdene  Kommunikasjon, språk og tekst  Kropp, helse og bevegelse  Kunst, kultur og kreativitet  Natur, miljø og teknikk  Etikk, religion og filosofi  Nærmiljø og samfunn  Antall, rom og form Flere fagområder vil ofte være representert samtidig. Arbeidet med fagområdene skal tilpasses barnas alder, interesser og modning. Det er viktig at barna møter utfordringer, men også at de opplever mestring. Fagområdene vil bli berørt gjennom de daglige gjøremål og rutiner, og gjennom jobbing med ulike tema og aktiviteter i løpet av året. Innhold og bruk av Snakkepakken gir også muligheter til å berøre flere av fagområdene og innholdet der.

17 Kommunikasjon, språk og tekst - progresjonsplan En god språkutvikling er viktig for barn både på kort og på lang sikt. For at barn skal kunne kommunisere med voksne og andre barn, kunne sette ord på erfaringer, fortelle noe viktig, diskutere og reflektere sammen med andre er det avgjørende at barnet har en evne til å bruke språket. Språk er avgjørende for læring, sosiale relasjoner og vennskap (Rammeplan s. 40). Vi ønsker at barna utvikler et godt hverdagsspråk og får allsidige og varierte utfordringer med kommunikasjon og språk. Hvordan: Språkleker, spill og bøker. Språkgrupper. Sang, rim og regler. Drama. Samlingsstund. Sette ord på handlinger, tanker, følelser og initiativ. Avpasse eget tempo etter barnets dialog. Bruke Namsos kommunes plan for lese- og skriveforberedende opplæring som veileder og mal i forhold til alle aldersgrupper. 1-2 år3-4 år5-6 år Billedbøker og bøker med lite tekst Snakke med barna og bruke begrep og benevnelser på ting vi har rundt oss og ting vi gjør Enkle sanger, gjerne med bevegelse til Begrepslæring med bruk av snakkepakken og billedkort Forestillinger/konsert er for noen av Rompetrollbarna Bøker tilpasset alder og interesse Enkle, korte lydbøker Sang, musikk, rim og regler – på cd og i sangsamling Bruk av snakkepakken for innlæring av begrep og som utgangspunkt for gjenfortelling Forestillinger/konsert er Samtale barn/barn – barn/voksen Øve på å bruke språket i konfliktløsing Bøker tilpasset alder og interesse Fortsettelsesbøker for førskolebarna Lydbøker Sangsamling med varierte sanger, rim og regler Kino og konserter Samtale barn/barn – barn/voksen Samling rundt tema vi jobber med Lekeskrive og skrive, lyder og rytme Ha bokstaver synlige Øve på å bruke språket i konfliktløsing, forklare handlinger og sette ord på følelser

18 Kropp, helse og bevegelse - progresjonsplan «I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet» (Rammeplan s. 41). Barn er aktive og det er gjennom kroppen de uttrykker seg. Kontakten med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter og det har betydning for sosial kompetanse. Varierte aktiviteter og sunt kosthold har stor betydning for den motoriske utviklingen og for kroppsbeherskelse. Vi ønsker at barna utvikler positive holdninger til egen kropp, bevegelse og helse. Hvordan: Tur hver uke. Aktiv bruk av barnehagens uteområde. Balanseleker, dans og bevegelse til musikk – Mini-Røris. Bevist kosthold med grønsaker og frukt. 1-2 år3-4 år5-6 år Være med på turer avhengig av årstid, vær, soving Lære navn på kroppsdeler ved at vi snakker om det i naturlige situasjoner, finger regler m.m Turdager /uteuker Leker for motorisk utfoldelse ute og inne Kroppen vår Allsidig bevegelseserfaring Akebrett og andre vinteraktiviteter Skigåing for de som vil, med utgangspunkt i mestring Turdager /uteuker Leker for motorisk utfoldelse ute og inne Kroppen vår Hva er bra for oss og hva er ikke fullt så bra Allsidig bevegelseserfaring Skigåing og andre vinteraktiviteter

19 Kunst, kultur og kreativitet - progresjonsplan Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser (Rammeplan s. 42). Vi ønsker at barna skal utvikle skapende fantasi, kreativ tenkning og handling. Hvordan: Kulturopplevelser, museumsbesøk, teater, musikk og fortellerstunder. Ulike formingsaktiviteter. Rollelek. Sansestimulering. Fantasisamtaler. Sang, rim og regler. Lese bøker. 1-2 år3-4 år5-6 år Få prøve ut ulike materialer og teknikker ved formingsaktiviteter; blyant, tusj, maling med fingre – pensel, ulike typer maling, leire Se på bilder Tegne med tykke kritt Maling med ulike teknikker, farger m.m Delta på kino/konserter og utstilling Formingsaktiviteter med materiell og utstyr tilpasset alder og modning Dramatisering av enkle eventyr Tegning; tusjer, fargekritt, blyant og viskelær Maling med ulike teknikker, farger m.m Sjablonger, bruke mønster, mønstersakser Dramatisering av eks. eventyr Film, konserter, utstillinger Formingsaktiviteter med materiell og utstyr tilpasset alder og modning

20 Natur, miljø og teknikk - progresjonsplan «Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling» (Rammeplan s. 44). Vi ønsker å gi barna gode opplevelser ute i naturen og lære dem hvordan vi kan ta vare på miljøet, naturen, dyr og planteliv. Barna skal også lære nytteverdi i planter og vekster. Hvordan: Tur i skogen. La barna prøve seg på oppgaver ved bruk at teknikk (bygge bål, spikke pinner, kutte grønsaker osv.). Kjøkkenhage. Innhøsting av bær o.l. Vi har også beskrevet hvordan vi vil arbeide med dette fagområdet under fanen: Uteliv s. 1-2 år3-4 år5-6 år Være ute i det meste som finnes av vær og føre. Kjenne forskjellene på kroppen Bli kjent i barnehagemiljøet og i nærområdet Turdager i naturen rundt barnehagen, Knuthaugen. Fast ute uke på høsten og våren med matlaging ute på bålet Se på insekter og dyr som dukker opp både inne og ute Samtale om naturens endringer i de ulike årstidene Sanger til årstidene Ikke kaste søppel ute Bruke naturmaterialer til ulike formingsaktiviteter Turdager i nærmiljøet; Knuthaugen, Eventyrskogen, Trollskogen Fast ute uke på høsten og våren med matlaging ute på bålet Søppel/kildesorterin g Tilegne seg kunnskap om insekter, dyr, planter og trær ved å spørre, se, bruke naturen og undersøke Samle naturmateriale og bruke i ulike formingsaktiviteter

21 Etikk, religion og filosofi - progresjonsplan «Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger» (Rammeplan s. 45). «Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon» (Rammeplan s. 45). Vi ønsker å bidra til at barna utvikler toleranse og interesse for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og livssynsmessig tilhørighet. Vi ønsker å skape interesse for og bidra til forståelse og toleranse for forskjellige kulturer og ulike måter å leve på gjennom markering av religiøse og kulturelle tradisjoner i barnehagen Hvordan: Markere jul, påske, luciadagen. FN dagen. 1-2 år3-4 år5-6 år Lære grunnleggende regler for hvordan vi er mot hverandre; være snille og greie, dele og leke sammen, ikke slå, dytte eller bite Lære bordskikk Tilegne seg regler, hvordan vi er mot hverandre, bordskikk Lære om høytider; hvorfor og hvordan de feires Få mulighet til å undersøke og undres over ulike ting Følelser, egne og andres; glad, sint, lei meg, redd m.m Undre meg over konsekvenser av egne handlinger Følge samfunnets grunnleggende regler og normer. Grensesetting, bordskikk, empati. «Den gylne regel» - som du vil at andre skal være mot deg, skal du være mot andre. Lære om høytider; hvorfor og hvordan de feires Gi barna mulighet til å undre seg over ting i naturen og hvordan ting fungerer Lære om andre kulturer, barn i alle land, at alle er like mye verdt, fadderbarnet og dets liv

22 Nærmiljø og samfunn - progresjonsplan «Barnas ulike erfaringer fra hjem, omgangskrets og reiser vil kunne gi kunnskap om ulike samfunn» (Rammeplan s. 47). Vi ønsker at barna skal bli kjent med nærmiljøet og deler av samfunnet ved å benytte oss det Namsos har å tilby av natur og historie. Hvordan: Turer i nærområdet. Museumsbesøk. Se i bøker. «Bestige» topper i nærmiljøet. På tur til fjøs. 1-2 år3-4 år5-6 år Delta i barnehagehverdagen ut fra egne forutsetninger Bli kjent med andre, lære å respektere og godta andre Delta på barnehagens aktiviteter Være med på turer Omsorg og trygghet, vise medfølelse Innblikk i ulike kulturer og tradisjoner, samene. Lære om stedet/byen vi bor, besøke forskjellige steder Ingen er like, godta/respektere hverandre Valg og holdninger Delta på ulike aktiviteter i barnehagen Bli trygg på seg selv og andre Lære om samene som Norges urbefolkning, lære litt om deres kultur, tradisjoner og levemåte

23 Antall, rom og form - progresjonsplan «Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse» (Rammeplan s. 48). Vi ønsker at barna skal oppleve glede over å utforske og leke med tall, mengder, størrelser, former og rom, samt at de blir kjent med matematiske målbegreper. Hvordan: Eventyr, rim, regler, tellesanger, spill og bøker. Samlingsstunder. Lage tall og former med kroppene våre. Leke med forskjellige begreper og former. Benevne matematikk i hverdagen. 1-2 år3-4 år5-6 år Klosser i forskjellige former, f.eks putteboks Enkel telling før matsang, i samling osv. Stor og liten Klosser i forskjellige former Lære begrep som firkant, trekant, sirkel Liten – stor, lett – tung,,mye – lite, se og kjenne forskjellen Telle sammen, se i tellebøker Se på tall, telle i ulike sammenhenger, se mengder, lotto Se på og sortere etter farge, form, størrelse osv. Kjenne på tung/lett, måle, veie, lete etter former, farger m.m Bygge med ulike ting/materialer, byggesett, lego, jovo, modelleire, puslespill m.m

24 Dokumentasjon: Vi tar bilder som henges opp Vi legger bilder på hjemmesiden VI setter bilder i barnas permer Maurtua skriver litt om dagen i dag og henger opp i garderoben AUGUST Tema: Barnehageoppstart! Temamål: Gi barna oversikt og trygghet Hvordan: Vi innarbeider gode og tydelige rutiner og rammer for alle Vi har samlingsstunder Vi synger navnesanger Møte for førskolegruppens foreldre Verdimål: Sosial kompetanse Alle skal oppleve gruppetilhørighet Alle skal oppleve å ha en venn Hvordan: Vi setter hvert enkelt barn i fokus bl.a i samlingsstund Vi henger opp familieplakat Fagområde i fokus: Nærmiljø og samfunn Vi blir gradvis kjent med egen avdeling, barnehagen, uteområdet og Knuthaugen Evaluering: Vi evaluerer ved bruk av skjema, se side. Disse arkiveres sammen med månedsplaner

25 Dokumentasjon: Vi tar bilder som henges opp Vi legger bilder på hjemmesiden VI setter bilder i barnas permer Vi filmer Maurtua skriver litt om dagen i dag og henger opp i garderoben SEPTEMBER Tema: Høst Temamål: Barna får oppleve høsten og det den gir Hvordan: Vi fortsetter arbeidet fra forrige måned Vi har fokus på fargene vi ser rundt oss Innhøsting Bålsesongen starter Maurtua har uteuke Fast turdag hver uke Verdimål: Bli kjent med egne og andres følelser Barna skal over tid utvikle evne til å kjenne, forstå og gi uttrykk for sine følelser Barna skal se andres behov Hvordan: Vi setter ord på barnas initiativ og handlinger Vi gir barna rom for – og tid til refleksjon ved å undre oss sammen med dem Fagområde i fokus: Kropp, bevegelse og helse Vi fokuserer på motorisk mestring i barnehagens inne- og uteområde Vi lærer om kroppen og hva som er bra for oss Evaluering: Vi evaluerer ved bruk av skjema, se side. Disse arkiveres sammen med månedsplaner

26 Dokumentasjon: Vi tar bilder som henges opp Vi legger bilder på hjemmesiden VI setter bilder i barnas permer Vi filmer Maurtua skriver litt om dagen i dag og henger opp i garderoben OKTOBER Tema: Skogens dyr Temamål: Barna blir kjent med noen av skogens dyr Hvordan: Film, tekst og bilder Kanskje ser vi noen dyr utenfor barnehagen Fortsatt turdag hver uke Verdimål: Selvbilde og selvfølelse Barna skal oppleve mestring Barna skal gi uttrykk for egne opplevelser Barna skal være trygge nok til å hevde sine egne meninger Hvordan: Vi undrer oss, filosoferer og fantaserer sammen med barna Vi anerkjenner barnets følelser og meninger Fagområde i fokus: Natur, miljø og teknikk Vi har fokus på miljøet og naturen i nærmiljøet og lærer hvordan vi tar vare på den Evaluering: Vi evaluerer ved bruk av skjema, se side. Disse arkiveres sammen med månedsplaner

27 Dokumentasjon: Vi tar bilder som henges opp Vi legger bilder på hjemmesiden VI setter bilder i barnas permer Vi filmer Vi lager utstilling Maurtua skriver litt om dagen i dag og henger opp i garderoben NOVEMBER Tema: «Julehemmeligheter» Temamål: Gi barna rom for å være kreative Hvordan: Bli kjent med ulike materialer og teknikker ved å tegne, male, klippe og lime Vi skaper rom for at barna får uttrykt seg Verdimål: Evne til å velge Barna skal få en begynnende forståelse for hva valg er Barna skal gjenkjenne konsekvens ved valg (velge bort eller til) Hvordan: Vi har fokus på at det er lov å ombestemme seg Vi følger opp de avtaler vi gjør med barnet Fagområde i fokus: Kunst, kultur og kreativitet Vi har fokus på formingsaktiviteter og kreativ utfoldelse Evaluering: Vi evaluerer ved bruk av skjema, se side. Disse arkiveres sammen med månedsplaner

28 Dokumentasjon: Vi tar bilder som henges opp Vi legger bilder på hjemmesiden VI setter bilder i barnas permer Vi filmer Maurtua skriver litt om dagen i dag og henger opp i garderoben DESEMBER Tema: Jul Temamål: Vi lærer om høytider og tradisjoner Hvordan: Fortelling og musikk Verdimål: Sosial kompetanse Alle skal oppleve å ha en venn Vi viser respekt og toleranse for hverandres ulikheter Hvordan: Vi setter ord på likheter og forskjeller Vi dyrker de gode samtalene under måltidene og gjør barna oppmerksomme på hverandre Fagområde i fokus: Etikk, religion og filosofi Vi markerer Luciadagen med tog og lussekatter Vi har nissefest Vi har adventsamling Vi har barnas julebord VI har foreldrejulefrokost Evaluering: Vi evaluerer ved bruk av skjema, se side. Disse arkiveres sammen med månedsplaner

29 Dokumentasjon: Vi tar bilder som henges opp Vi legger bilder på hjemmesiden VI setter bilder i barnas permer Vi filmer Maurtua skriver litt om dagen i dag og henger opp i garderoben JANUAR Tema: Vinter Temamål: Bruke vinteraktiviteter for å gi barna opplevelser med antall, rom og form Hvordan: Vi vil bruke snø og is Vi vil bruke vinteraktiviteter som skigåing og aking Vi vil gi barna tilgang til å ta i bruk ulike spill, teknologi, tellemateriell, klosser, formingsmateriell og naturen Verdimål: Sosial kompetanse Alle skal oppleve å ha en venn Vi viser respekt og toleranse for hverandres ulikheter Hvordan: Vi oppmuntrer barna til å hjelpe hverandre Vi øver på at det er greit å være uenig Fagområde i fokus: Antall, rom og form Vi benevner matematikken i hverdagen og leker med tall, mengde, størrelse, former og rom Evaluering: Vi evaluerer ved bruk av skjema, se side. Disse arkiveres sammen med månedsplaner

30 Dokumentasjon: Vi tar bilder som henges opp Vi legger bilder på hjemmesiden VI setter bilder i barnas permer Vi filmer Maurtua skriver litt om dagen i dag og henger opp i garderoben FEBRUAR Tema: Eventyr Temamål: Gi barna mulighet for å uttrykke seg estetisk og skape noe felles Hvordan: Høre og se eventyr Bruke drama, dans og musikk som uttrykksformer Mini-røris Verdimål: Evne til å velge Barna skal få en begynnende forståelse for hva valg er Barna skal gjenkjenne konsekvens ved valg (velge til eller fra) Hvordan: Vi følger opp de avtaler vi gjør med barnet Vi har fokus på at det er tatt et valg, men det er lov å ombestemme seg Fagområde i fokus: Kunst, kultur og kreativitet Vi har fokus på kreativ utfoldelse Evaluering: Vi evaluerer ved bruk av skjema, se side. Disse arkiveres sammen med månedsplaner

31 Dokumentasjon: Vi tar bilder som henges opp Vi legger bilder på hjemmesiden VI setter bilder i barnas permer Vi filmer Maurtua skriver litt om dagen i dag og henger opp i garderoben MARS Tema: Eventyr Temamål: Gi barna mulighet for å uttrykke seg estetisk og skape noe felles Hvordan: Høre og se eventyr Bruke drama, dans og musikk som uttrykksformer Mini-røris Verdimål: Bli kjent med egne og andres følelser Barna skal over tid utvikle evne til å kjenne, forstå og gi uttrykk for sine følelser Barna skal se andres behov Hvordan: Vi anerkjenner barnet følelser og meninger Vi setter ord på barnas initiativ og handlinger Fagområde i fokus: Kommunikasjon, språk og tekst Vi har fokus på å sette ord på barnas handlinger, tanker, følelser og initiativ Vi introduserer språk i ulike former Vi øver oss på å lytte Evaluering: Vi evaluerer ved bruk av skjema, se side. Disse arkiveres sammen med månedsplaner

32 Dokumentasjon: Vi tar bilder som henges opp Vi legger bilder på hjemmesiden VI setter bilder i barnas permer Vi filmer Maurtua skriver litt om dagen i dag og henger opp i garderoben APRIL Tema: Våren Temamål: Bruke våraktiviteter for å gi barna opplevelser med kropp og bevegelse Hvordan: Vi går på oppdagelsesferd for å se etter rompetroll og vårblomster Vi lager hinderløype og natursti på turdager Verdimål: Bli kjent med egne og andres følelser Barna skal over tid utvikle evne til å kjenne, forstå og gi uttrykk for sine følelser Barna skal se andres behov Hvordan: Vi gir barnet rom for – og tid til refleksjon ved å undre oss sammen med dem Vi fokuserer på følelser som ligger i musikk og dans Fagområde i fokus: Kropp, bevegelse og helse Vi bruker Mini-Røris sammen med barna fokuserer på motorisk mestring i barnehagens inne- og uteområde Vi lærer om kroppen og hva som er bra for oss Evaluering: Vi evaluerer ved bruk av skjema, se side. Disse arkiveres sammen med månedsplaner

33 Dokumentasjon: Vi tar bilder som henges opp Vi legger bilder på hjemmesiden VI setter bilder i barnas permer Vi filmer Maurtua skriver litt om dagen i dag og henger opp i garderoben MAI Tema: Grunnloven og Nasjonaldagen Temamål: Vi lærer om demokrati Hvordan: Vi hører historien om Norge og Grunnloven Maurtua lager sin egen grunnlov Vi samtaler om menneskerettigheter og barns rettigheter Vi bruker avstemming som metode for valg av turmål og aktiviteter Verdimål: Selvbilde - selvfølelse Barna skal få oppleve mestring Barna skal gi uttrykk for egne opplevelser Barna skal være trygge nok til å hevde sine egne meninger Hvordan: Vi undrer oss, filosoferer og fantaserer sammen med barna Vi anerkjenner barets følelser og meninger Fagområde i fokus: Nærmiljø og samfunn Vi bruker naturen rundt oss Vi utforsker nye steder Maurklubben skal på toppturer (Svartfjellet, Klompen og kanskje noen andre topper) Evaluering: Vi evaluerer ved bruk av skjema, se side. Disse arkiveres sammen med månedsplaner

34 Dokumentasjon: Vi tar bilder som henges opp Vi legger bilder på hjemmesiden VI setter bilder i barnas permer Vi filmer Maurtua skriver litt om dagen i dag og henger opp i garderoben JUNI Tema: Sommer Temamål: Vi leker med vann og vind på ulike vis Hvordan: Vi eksperimenterer med vann, vind og sol Verdimål: Selvbilde - selvfølelse Barna skal få oppleve mestring Barna skal gi uttrykk for egne opplevelser Barna skal være trygge nok til å hevde sine egne meninger Hvordan: Vi lytter, viser interesse og lar barna få tid til å uttrykke seg Vi anerkjenner barnets følelser og meninger Fagområde i fokus: Natur, miljø og teknikk Vi har fokus på miljøet og naturen. Vi lærer om planteliv ved å så og arbeide med kjøkkenhage Vi lærer om dyrelivet ved å gå på oppdagelse i nærmiljøet og ved å ha samtaler om dyrelivet i samlingsstund Evaluering: Vi evaluerer ved bruk av skjema, se side. Disse arkiveres sammen med månedsplaner

35 JULI Tema: God sommer! Temamål: Samle sommerminner Hvordan: Lek og moro Spise is Bade Sand og gress mellom tærne og solkrem i håret Verdimål: Samle krefter til neste høst

36 Foreldresamarbeid & Barnehagens styre Vi ønsker at dere som foreldre skal oppleve Granåsen barnehage som et trygt sted å være. Et nært og åpent samarbeid med dere er en forutsetning for at vi skal kunne gi deres barn det beste tilbudet. Vi ønsker at hjem og barnehage skal utfylle hverandre. Dette forutsetter at foreldre og personale kjenner og er trygge på hverandre, og vet hvilke ønsker vi har for barna. Daglig kontakt som bygges på gjensidig åpenhet og tillitt. Daglig kontakt gjennom henting og bringning. Vi ønsker at dere skal føle at det er enkelt å kontakte oss hvis dere har spørsmål, ønsker eller kritikk. Derfor inviterer vi dere til å bli husvarme her. Ta dere tid til å være sammen med oss, ta en kopp kaffe eller spis frokost her. Del synspunkter med oss. Det er barna som tjener på at foreldre og personale har et åpen forhold og et godt samarbeid. Vi blir glade for ris og ros, og hvis dere er misfornøyde med noe må vi vite det før vi kan endre det Månedsplan blir lagt ut på hjemmesiden vår og blir hengt opp på oppslagstavlen. Vi har foreldremøter og foreldresamtaler 1-2 ganger i året. Barnehagens styre Granåsen barnehage er en foreldreeid barnehage hvor alle foreldre er andelshavere. Barnehagen skal derfor ha et styre som består av en styreleder og minst 2 og høyst 4 andre medlemmer. Funksjonstiden for styreleder og styremedlemmer er 2 år. Styret blir valgt på årsmøtet. SU (samarbeidsutvalget) består av 2 representanter fra styret, 1 fra personalet og styrer.

37 Kartleggingsverktøyer ASQ-SE Namsos kommune ønsker å bli enda bedre og få større fokus på barnas trivsel og utvikling. Barnehagene i kommunen har derfor tatt i bruk ASQ-SE for at foreldre og barnehage sammen skal følge barnets utvikling på en bedre måte. ASQ-SE vil i tillegg på et tidlig tidspunkt kunne hjelpe oss til å se hvilke barn som kan trenge ekstra støtte.  ASQ-SE er en metode som gir et bilde av barns sosiale og emosjonelle utvikling i alderen 0-6 år  Bruk av ASQ-SE er tenkt til å kvalitetssikre observasjoner av barnets sosio- emosjonelle utvikling, og gi grunnlag for et bedre foreldresamarbeid da det involverer både foreldrenes og barnehagens observasjoner.  Barnehagene i Namsos bruker ASQ-SE for 2- og 4-åringene f.o.m dette barnehageåret.  ASQ-SE består av et spørreskjema som fylles ut av foreldrene til 2-og 4- åringene og barnehagen. Skjemaene er tilpasset den enkelte aldersgruppe. Foreldrene og barnehagen fyller ut hvert sitt skjema og bruker disse som grunnlag for de faste foreldresamtalene. Skjemaene gjennomgås i foreldresamtalen.  Skjemaene er delt inn i 7 utviklingsområder: selvregulering, medgjørlighet, kommunikasjon, tilpasningsdyktighet, autonomi (selvstendighet), affekt og samhandling med andre.  Foreldre mottar skjema ca. 1 uke før foreldresamtalen finner sted og skjemaet leveres tilbake før samtalen (etter avtale med ped.leder)  Det tar ca minutter å fylle ut skjemaet  Pedagogisk leder fyller ut skjema i barnehagen  Foreldre med minoritetsbakgrunn kan få hjelp til utfylling da skjemaene kun finnes på norsk. Utfylling kan eventuelt gjøres som intervju i foreldresamtalen.  Deltakelse er frivillig. TRAS «Å utvikle språk er noe av det mest betydningsfulle som skjer i barns liv» (sitat fra TRAS-håndboka). I tillegg til foreldrene vil personalet i barnehagen være viktige nærpersoner for å observere, stimulere og påvirke barns språkutvikling. Det er stor sammenheng mellom barns språkutvikling i tidlig alder og den språkkompetansen som er i barnehagene.  Vi vet at språk gir identitet (kæm e æ) og tilhørighet til fellesskapet (vennskap og lignende)  Vi vet at språklig bevisstgjøring forebygger vansker knyttet til det å lære seg å lese og skrive  Vi tror at bedre kunnskap om observasjon og kartlegging til personalet vil føre til at hvert barn blir sett, hørt, forstått og bekreftet  TRAS er delt inn i 8 utviklingsområder som gjensidig påvirker barns språk: kommunikasjon, samspill, oppmerksomhet, språkforståelse, språklig bevissthet, uttale, ordproduksjon og setningsproduksjon.  I samtaler mellom barnehagen og foreldre/foresatte vil skjema kunne brukes som informasjon til bedre forståelse av det enkelte barns språkutvikling.  Deltakelsen krever skriftlig samtykke fra foresatte.

38 Innhold og dokumentasjon Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Planlegging av barnehagens utforming, organisering og innhold gjøres med utgangspunkt i barnehagens mål, satsningsområder og overordnede mål som er gitt i barnehageloven og rammeplanen. Barnas alder og utvikling, barnegruppas sammensetning og personalets kompetanse og interesser er forutsetninger det tas hensyn til i planlegginga. Personalet må kunne justere planene inn på barnas interessefelt og funderinger, og kunne legge nye planer hvis barna uttrykker ønsker om det. Gjennomføring av planene er fleksible så det er rom for spontanitet og barns medvirkning. Personalets arbeid og barnas virksomhet i barnehagen er viktig som grunnlag for barnehagens utvikling. For å kunne forbedre oss og gjøre endringer til det beste for alle er det en forutsetning at vi dokumenterer innholdet i barnehagen. Flittig bruk av foto og video for å dokumentere barnehagelivet. Barnas egne permer hvor vi samler bilder, produksjoner og små fortellinger fra tiden i Granåsen barnehage. Vi forsøker å være raske til å henge opp bilder fra ulike aktiviteter, inviterer foreldre til å se video på foreldremøter. Dette vet vi dere foreldre setter pris på og mange føler de får litt innsikt i barnas barnehage liv på denne måten. I Granåsen barnehage har alle ansatte sine «primærbarn» de observerer og er med på å gi barna gode opplevelser gjennom turer og aktiviteter og de følger utviklingen til barnet. Barnehagens dokumentasjon er med på å gi foreldre et innblikk i hva barna opplever, lærer og gjør i barnehagen.

39 Vurdering Det er kvaliteten i det daglige samspillet mellom menneskene i barnehagen som er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. «Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon. Barnehagen som organisasjon bærer på tradisjoner, sammensatt kompetanse, innforståtthet og taus kunnskap som er viktig å sette ord på og reflektere over for å legge grunnlaget for videre kvalitetsutvikling» (Rammeplanen s. 56»). Vurdering er en viktig del av vårt pedagogiske arbeid. Personalet vurderer jevnlig slik at vi kan følge med på å vi når de målene vi har satt oss og for raskt å kunne sette inn tiltak hvis det dukker opp forbedringsområder. Vi vurderer både skriftlig og muntlig. Personalet har avdelingsmøter annenhver uke, vi har ped.ledermøter en gang pr. uke og personalemøter ca. hver 5. uke. På disse møtene planlegger vi neste ukes/måneds arbeid og vurderer det arbeidet som er gjort. Månedsevalueringen gjøres på eget skjema, se side. De pedagogiske lederne har fast plan.dag hver annenhver uke. I tillegg har vi 5 planleggingsdager i året hvor alle i personalgruppen er tilstede. Vi oppfordrer alle foreldre til å delta/komme med synspunkter i den daglige kontakten med oss, men også på foreldremøter, foreldresamtaler og brukerundersøkelser. Brukerundersøkelsen kan være intern eller felles kommunalt. Barnegruppen og hvert enkelt barns utvikling og trivsel observeres og vurderes fortløpende – dette dokumenteres skriftlig og danner grunnlaget for foreldresamtalene. All vurdering dokumenteres skriftlig slik at vi kan bruke det til vår halv- /helårige vurdering av barnehageåret. I tillegg bruker vi det for å planlegge nytt barnehageår.

40 Månedsevaluering Evalueringsskjema for 2014 Aktivitet/dato/ukeMindre braBraMeget braKommentarMåloppnåelse


Laste ned ppt "Årsplan for 2014/2015 Granåsen barnehage SA.  Litt om oss Granåsen barnehage SA er en foreldreeid barnehage i Namsos som åpnet i 1990. Vi har vårt særpreg."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google