Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Historikk, lovverk og organisering Voksenopplæring.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Historikk, lovverk og organisering Voksenopplæring."— Utskrift av presentasjonen:

1 Historikk, lovverk og organisering Voksenopplæring

2 Hva er voksenopplæring Organisert opplæring for voksne som gjennomføres etter bestemte regler, og kan berettige til offentlig støtte Etter introduksjonsloven (kommunen har ansvaret) Offentlig regi, med parallell i skolesystemet Arbeidsmarkedsretta kurs (NAV) Studieforbund Fjernundervisining Folkehøyskoler NKVS

3 Kjente voksenpedagoger Sokrates Jesus comenius Wergeland Grundtvig Hartvig Nissen NKVS

4 Minske utdanningsgapet Barn av opplysningstiden Kunnskap er en forutsetning for demokrati (1814) NKVS

5 Minske utdanningsgapet 1885: sidestille riksmål og landsmål 1889: lov om folkeskole 1920: sosialistiske dag. Kveldskoler Utdanningseksplosjon etter krigen, dyp utdanningskløft 1976: voksenopplæringsloven, verdens første(norge) 70-tallet. Stor innvandring: utdanningskløft Lov om introduksjonordning og norskopplæring for nyankommende innvandrere NKVS

6 Nytt paradigme_ livslang læring Kompetansereform 97-98: helhetlig etter og videreutdanningspolitikk for voksne. Voksnes rett til VGO innført år 2000 Voksnes rett til grunnskoleopplæring 2002 Kvalifikasjonsrammeverket: forventet læringsutbytte Likestille ikke-formelle og formelle utdanning Fleksibilitet og kunnskap har nytteverdi for samfunnet. NKVS

7 Nytt paradigme Med Stortings meld. nr. 16 …og ingen sto igjen ( ), ønsker Regjeringen å styrke satsingen på voksnes læring ved blant annet å: Utvikle et rammeverk og veileder som verktøy for opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne Gjøre det enklere å kombinere grunnskoleopplæring med videregående opplæring for voksne Oppheve bestemmelsen om at bare voksne født før 1978 har rett til videregående opplæring Utvikle informasjons- og motivasjonstiltak for å øke voksnes deltakelse i opplæringstilbud. Utvikle bedre tilpassede opplæringstilbud for voksne NKVS

8 Hvilke lover styrer voksenopplæring Voksenopplæringslov Opplæringslov (kap.4A) Introduksjonsloven NKVS

9 Antall elever i ulike voksenopplæring Grunnskole: 4100 VGO: Introduksjon: Studieforbund: (40000 kurs) Basiskompetanse i arb.livet : 4270 Nettskole: NKVS

10 Utdanningsforbundets medlemmer Aller fleste med opplæring etter introduksjonsloven og opplæringsloven. Kommunalt / fylkeskommunalt regi Studieforbund: ca 70 Privat: 1 (NKI) NKVS

11 Voksenopplæringsloven § 1. Formål Formålet med denne loven er å fremme livslang læring ved å legge til rette for organiserte læringsaktiviteter ved siden av det formelle utdanningssystemet. Loven skal bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle, og slik fremme den enkeltes utvikling og møte behovene i samfunns- og arbeidslivet NKVS

12 Voksenopplæringsloven Regler for godkjenning av studieforbund, nettskoler og tilbud gitt fra skoler som er godkjent etter privatskoleloven - tilskuddsordninger Inntak av elever Kompetansekrav Tilsyn og kontroll reaksjonsformer NKVS

13 Opplæringsloven § 1-2. Verkeområdet for lova Lova gjeld grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring i offentlege skolar og lærebedrifter dersom ikkje noko anna er særskilt fastsett. Lova gjeld også for grunnskoleopplæring i private grunnskolar som ikkje får statstilskott etter privatskolelova, og for privat heimeopplæring i grunnskolen. For opplæring som er spesielt organisert for vaksne, og som kommunen eller fylkeskommunen har ansvaret for, gjeld kapittel 4A. NKVS

14 Kapittel 4A. Opplæring spesielt organisert for vaksne Kap 4a regulerer: Voksnes rett til grunnskoleopplæring Voksnes rett til spesialundervisning på gr.skole område Voksnes rett til vgo Voksnes rett til realkompetansevurdering Kommunen og fylkeskommunen sine plikter NKVS

15 Kapittel 4A. Opplæring spesielt organisert for vaksne § 4A-5. Kompetansekrav for undervisningspersonell § 10-1 med tilhøyrande forskrift gjeld tilsvarande for opplæring etter dette kapitlet. Departementet kan gi forskrifter om at ein likevel kan tilsetje personell utan formell pedagogisk kompetanse. § Kompetansekrav for undervisningspersonell Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i grunnskolen og i den vidaregåande skolen, skal ha relevant fagleg og pedagogisk kompetanse. Departementet gir nærmare forskrifter om krav til utdanning og praksis for den som skal tilsetjast i undervisningsstillingar på ulike årssteg og i ulike skoleslag. For opplæring etter § 4A-2 andre leddet gjeld ikkje § 10-1 med tilhøyrande forskrift. Opplæringa skal likevel skje under fagleg og pedagogisk rettleiing og ansvar. NKVS

16 Forskrift til opplæringsloven § 14 § Krav til pedagogisk kompetanse Alle som skal tilsetjast i undervisningsstilling, må ha pedagogisk bakgrunn i samsvar med krava i rammeplanane for lærarutdanningane med forskrifter, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3-2 andre ledd, eller ha tilsvarande pedagogisk kompetanse. Til opplæring av vaksne etter opplæringslova kapittel 4A kan det også tilsetjast personar utan formell pedagogisk kompetanse etter første ledd. Føresetnaden er at vedkommande har vesentleg erfaring med opplæring av vaksne og er eigna til undervisning av vaksne. NKVS

17 Aktuelle paragrafer som ikke står i kap 4a Kapittel 10. Personalet i skolen m.m. § Kompetansekrav for undervisningspersonell Tariffavtalar om lønns- og arbeidsvilkår For stillingar som går inn under denne lova, blir lønns- og arbeidsvilkåra fastsette i tariffavtale. Kongen i statsråd fastset kven som skal forhandle med dei tenestemannsorganisasjonane som har rett til å forhandle om lønns- og arbeidsvilkår. Voksenopplæringsloven § 21 Lønns- arbeidsvilkår Styret fastsetter de ansattes lønns- arbeidsvilkår NKVS

18 Aktuelle paragrafer som ikke står i kap 4a 9-1. Leiing Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing. Opplæringa i skolen skal leiast av rektorar. Rektorane skal halde seg fortrulege med den daglege verksemda i skolane og arbeide for å vidareutvikle verksemda. Den som skal tilsetjast som rektor, må ha pedagogisk kompetanse og nødvendige leiareigenskapar. Rektorar kan tilsetjast på åremål. Departementet kan etter søknad gjere unntak frå reglane i andre ledd og gi høve til andre måtar å organisere leiinga på. (Det er relativt vanlig at vo-senter har egen rektor) NKVS

19 Aktuelle paragrafer som ikke står i kap 4a § 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna kontakten med heimen NKVS

20 Voksenopplæring etter introduksjonslov Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). Utdypes i rundskriv H-20/05 NKVS

21 Introduksjonslov - Formål § 1. Lovens formål Formålet med denne loven er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet NKVS

22 Hva regulerer introduksjonsloven Hvem som har rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap Kommunens ansvar for å legge til rette for disse aktivitetene Undervisning i omfang Kompetansekrav NKVS

23 § 17. Rett og plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap Rett og plikt til deltakelse i gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap i til sammen 600 timer gjelder for utlending mellom 16 og 55 år som har fått a) oppholdstillatelse etter utlendingsloven som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, eller b) kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon etter utlendingsloven § 34. Bare plikt: Arbeidsinnvandrere utenfor EFTA/EØS NKVS

24 omfang Introduksjonsprogrammet skal være helårlig og på full tid Fra : 550 timer norsk, 50 timer samfunnskunnskap Kommunene skal tilby ytterligere norskopplæring ved behov, inntil 3000 timer. Plikten gjelder i 5 år For å få statsborgerskap: må ha gjennomført. Ingen krav til å stå. § 8. Kravet om gjennomført norskopplæring For søkere mellom 18 og 55 år er det et krav å ha gjennomført 300 timer godkjent norskopplæring eller dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk. For søkere mellom 18 og 55 år som er omfattet av plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven, er det et krav at de må ha oppfylt sin plikt etter loven. Søknadstidspunktet er avgjørende for om 18-årsgrensen etter første og annet punktum er oppfylt. NKVS

25 H-20/ Kompetansekrav for den som skal undervise Annet ledd i § 19 fastsetter krav til kompetanse for den som skal undervise i norsk og samfunnskunnskap. Som hovedregel skal den som skal undervise, ha godkjent lærerutdanning. Det er å foretrekke at den som skal undervise etter Læreplan i norsk og samfunnskunnskap, i tillegg har norsk som andrespråk eller relevant migrasjonspedagogisk kompetanse. Den som skal undervise analfabeter, bør også ha kompetanse i lese- og skriveopplæring § 19 Den som skal undervise i norsk og samfunnskunnskap skal som hovedregel ha faglig og pedagogisk kompetanse NKVS

26 Voksenopplæringa organisert på grunnskolenivå ( ca 200 har svart) Voksenopplæringen på gr.skolenivå driver kommunalt (161) Bare 4 over 200 melder om privat Rundt 1/3 av kommunene samarbeider, interkommunalt eller ved kjøp av tjenster fra andre kommuner NKVS


Laste ned ppt "Historikk, lovverk og organisering Voksenopplæring."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google