27.05.2016Ingvild Aas Grove 1 Helhetlig språklæring v/ Ingvild Aas Grove innhold form bruk.

Presentasjon om: "27.05.2016Ingvild Aas Grove 1 Helhetlig språklæring v/ Ingvild Aas Grove innhold form bruk."— Utskrift av presentasjonen:

1 27.05.2016Ingvild Aas Grove 1 Helhetlig språklæring v/ Ingvild Aas Grove innhold form bruk

2 27.05.2016Ingvild Aas Grove 2 Innhold: Meningsinnholdet. Barnets forståelse av et budskap. Form: Språkets oppbygning av lyder, ord, setninger. Grammatikk og uttale Bruk: Kommunikative ferdigheter. Språket brukt i sosialt samspill Bloom og Lahey (1978) Språkets komponenter

3 Språkets innholdsside Innhold: Meningsinnholdet. Barnets forståelse av et budskap. 27.05.2016Ingvild Aas Grove 3

4 27.05.2016Ingvild Aas Grove 4 Begrepslæring gir språket innhold Isfjellmetaforen OVER HAVFLATEN Ordet (begrepsuttrykket) Språklige benevnelser Det “synlige”/hørbare UNDER HAVFLATEN Begrepets innhold Erfaringer som generaliseres, forkunnskaper Det «usynlige»/ikke hørbare BEGREPSLÆRING er å “fylle opp både over og under havflaten”

5 Ord versus begrep Amir på 4 år har tegna trollet og fossen, og han forteller den voksne: ”Her er trollet i det vannet med fart i.” Senere sier den voksne at ”Amir, han kan ikke begrepet foss.” ? Kjelaas, 2009 Man kan lære et ord uten å kunne begrepsinnholdet Man kan kjenne et begreps betydning uten å kunne selve ordet 27.05.2016Ingvild Aas Grove 5

6 Konkret versus abstrakt språk Du og du, som årene flyr… Absurdgalleriet 27.05.2016Ingvild Aas Grove 6

7 Stikkord for arbeid med språkets innholdsside Gi barna erfaringer og sett ord på! Gir innhold til begrepene Øv på klassifisering: overbegreper og underbegreper Vær nysgjerrig på beslektede begreper Utforsk og lek med synonymer, antonymer, doble betydninger 27.05.2016Ingvild Aas Grove 7

8 Språkets formside Form Form: Språkets oppbygning av lyder, ord, setninger. Grammatikk og uttale 27.05.2016Ingvild Aas Grove 8

9 Fonologisk bevissthet Fonologisk bevissthet = bevissthet om hvordan språket er bygget opp av lyder. Må kunne skille innhold og form Fonologisk bevissthet er en forutsetning for å lære å lese Barnehagen kan finne de som strever tidlig og forebygge lesevansker (jfr. M. Lervaag o.a) Merk at barn kan ha et godt ordforråd og god uttale og likevel ha svak fonologisk bevissthet Å jobbe med fonologisk bevissthet generelt kan også avhjelpe vansker med uttale 27.05.2016Ingvild Aas Grove 9

10 Stikkord for arbeid med språkets formside Lek med rim Lytt ut stavelser (rytme) Lytt ut forlyd Se på ordbilde Er det langt/kort ord? Er det sammensatt ord? Utforsk ulike språk og dialekter Bruk i utforskningen av nye begreper i hverdagen eller i planlagte «temabegreper» 27.05.2016Ingvild Aas Grove 10

11 Språkets bruksside Bruk Bruk: Kommunikative ferdigheter. Språket brukt i sosialt samspill 27.05.2016Ingvild Aas Grove 11

12 Nivåer av språkbeherskelse Hverdagsspråk læres i naturlige situasjoner, via erfaringer ofte knyttet til en gitt kontekst, her og nå Læringsspråk (akademisk språk) ofte abstrakt og kontekstuavhengig det språket vi reflekterer og løser abstrakte problemer på, et kognitivt verktøy Begge må stimuleres! 27.05.2016Ingvild Aas Grove 12

13 Aftenposten, nov. 2013: Forsker Anders Bakken (NOVA): «De snakker norsk i skolegården, men klarer ikke å følge vanlig undervisning». «-påpeker at det er forskjell på "hverdagsnorsk" og norsk til bruk i skolen.» 27.05.2016Ingvild Aas Grove 13

14 Læringsspråket i barnehagen Samtaleformen er dekontekstualisert (ikke her og nå) reflekterende, undrende åpen - «fasiten» ikke viktigst Begrepene er abstrakte - for eksempel: følelsesbegreper matematiske begreper (f.eks mellomstor, kortere enn, på skrå, buet) nyanser 27.05.2016Ingvild Aas Grove 14

15 Stikkord for arbeid med språkets bruksside Bruk et rikholdig og nyansert begrepsapparat i naturlige kontekster Gjenta nye ord i ulike sammenhenger Læringsspråket styrkes gjennom gjenfortelling fantasering, undring fortellinger/narrativer dilemmaer 27.05.2016Ingvild Aas Grove 15

16 En refleksjonssamtale om maur… V: Har noen av dere sett maur om vinteren? B: Nei, tror ikke det… V: Hvor tror dere maurene er om vinteren, da? B1: Kanskje de er inni maurtua og har det godt og varmt? B2: Nei, for den er kjempekald og hard. Jeg tror de finner seg et hus å krype inn i. B3: Jeg tror de dør om vinteren. Jeg tror ikke de finner noe mat da, når det ligger snø over alt. V: Jeg lurer på hva som skjer når maurene dør…. B3: Da kommer de til himmelen. B1: Ja, til maurehimmelen, hvor de har det godt og varmt. B2: Jeg tror de bare dør også blir de til jord. Og så blir det plass til nye maur i maurtua. 27.05.2016Ingvild Aas Grove 16

17 Et etisk dilemma om maur… B1: Vi har maur på hytta, og da måtte vi spraye sånn at de døde. B2: Men det er ikke lov å drepe dyr! (sint!) Voksen (som ser at B1 blir lei seg): Hvis maurene ødelegger plankene i hytta, er det kanskje nødvendig å drepe de, eller hva tenker dere? B2: De kunne jo slippe de ut? B1: Nei, for de vil ikke ut. De vil spise plankene. Det er maten dens. B3: Stakkars maur som dør… 27.05.2016Ingvild Aas Grove 17

18 Språk, kognisjon og motivasjon Samtaler skal være kognitivt utfordrende og skape engasjement! Det kognitivt utfordrende er motoren i språkutviklingen Språket utvikles ved å bruke hue! Veslemøy Rydland 27.05.2016Ingvild Aas Grove 18

19 19 Lykke til med språk- arbeidet! Ingvild Aas Grove – i-a-gro@online.no