Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

OMJ-98 1 Profesjonshøgskolen Nils Ole Nilsen Førstelektor i informasjonssystemer Høgskolen i Bodø Digital kompetanse – ny basisferdighet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "OMJ-98 1 Profesjonshøgskolen Nils Ole Nilsen Førstelektor i informasjonssystemer Høgskolen i Bodø Digital kompetanse – ny basisferdighet."— Utskrift av presentasjonen:

1 OMJ Profesjonshøgskolen Nils Ole Nilsen Førstelektor i informasjonssystemer Høgskolen i Bodø Digital kompetanse – ny basisferdighet i nye læreplaner

2 OMJ Profesjonshøgskolen Agenda 1.Digital kompetanse - ny basisferdighet i nye læreplaner 2.Litt om de nye læreplanene 3.Digital kompetanse i naturfag-, matematikk- og norskplanen 4.Tilpasset opplæring og bruk av digitale læremidler – hva er et godt digitalt læremiddel? 5.Hvordan organisere arbeidet med kunnskapsløftet og skolens digitale utvikling?

3 OMJ Profesjonshøgskolen VG – 20. mars 2006

4 OMJ Profesjonshøgskolen Skolen i forandring - eller?  Den tradisjonelle skolen bygde på ideer og strukturer fra den industrielle revolusjon Disiplin og makt Udemokratisk Statisk kunnskap Hierarkisk struktur og organisering I går?

5 OMJ Profesjonshøgskolen Pedagogikken i den tradisjonelle skolen har vært preget av:  Rette svar  Pensumstyrt  Individuelt arbeid  Lærerstyrt undervisning  Pedagogikk basert på gjengivelse av kunnskap

6 OMJ Profesjonshøgskolen Pedagogikken har vært preget av standardisering  Standardiserte læremidler og metoder  Standardiserte samarbeidsmuligheter  Standardiserte vurderings- metoder  Standardiserte perspektiver på hva læring er

7 OMJ Profesjonshøgskolen Kunnskapsperspektiver i det hyperkomplekse samfunnet  Som arbeidstaker ved SIEMENS (Tyskland) regner man med at arbeidskunnskapen ved bedriften er foreldet etter 18 mnd.  Skal skolen møte slike hastigheter vil detaljstyrte rammeplaner ikke lenger være forsvarlig  Skolen må konstruere grunnleggende nye ideologiske ideer når det gjelder planlegging, organisering og gjennomføring av fremtidens skole

8 OMJ Profesjonshøgskolen Kult, spill, chat … fag, læreplaner, eksamen… Digital kompetanse: Ferdigheter Kunnskaper Holdninger Kreativitet Digital kompetanse i klasserommet

9 OMJ Profesjonshøgskolen Digital skole hver dag - Det digitale kompetansehjulet

10 OMJ Profesjonshøgskolen Definisjon av digital kompetanse – Ola Erstad 2005  Digital kompetanse er: Ferdigheter Kunnskaper…i å kunne bruke digitale Kreativitetmedier for læring Holdninger

11 OMJ Profesjonshøgskolen Hva vil det si å være digitalt kompetent?

12 OMJ Profesjonshøgskolen Bestanddeler i digital kompetanse Grunnleggende ferdigheter –åpne program, sortere og lagre informasjon Klassifisere info - sjangerkunnskap Navigere – strategier i bruk av Internett Søke – vite hvordan man får tilgang til informasjon? Laste ned ulike informasjonstyper Integrere - multimodalitet Evaluere kvalitet/relevans Kommunisere info i ulike medier Samarbeide i nettbaserte relasjoner Skape ulike former for informasjon – sammensatte tekster - hjemmesider Fra det grunnleggende til det mer sammensatte og kompliserte Dette er komponenter som elevene vil møte i stadig mer avanserte former opp gjennom skolegangen

13 OMJ Profesjonshøgskolen IKT i skolen – noen utfordringer 1.Ferdigheter i bruk 2.IKT i fag 3.IKT og læringsstrategier 4.Hva vil det innebære å være digitalt kompetent etter videregående skole? 5.Digital dannelse 6.Progresjon i opplæringen av digital kompetanse

14 OMJ Profesjonshøgskolen

15 OMJ Profesjonshøgskolen  Berlin the capital of Germany is dynamic, cosmopolitan and creative, allowing for every kind of lifestyle. East meets West in the metropolis at the heart of a changing Europe. Germany's largest city is a city of opportunities just waiting to be seized in all areas, like entertainment, recreation, economy, science and academic life.(http://www.berlin.de/english/city/index.html )http://www.berlin.de/english/city/index.html   Berlijn de hoofdstad van Duitsland is dynamisch, kosmopolitisch en creatief, toestaand voor elk soort levensstijl. Het oosten ontmoet het Westen in metropolis centraal bij veranderend Europa. Is de grootste stad van Duitsland een stad van kansen die enkel op alle gebieden, zoals vermaak, recreatie, economie, wetenschap en het academische leven wachten worden gegrepen. (http://babelfish.altavista.com/ )http://babelfish.altavista.com/

16 OMJ Profesjonshøgskolen Overgang fra skriftruller til bøker var heller ikke lett

17 OMJ Profesjonshøgskolen Mobilteknologi – Vem har den bästa "nallen" ? "nallen"

18 OMJ Profesjonshøgskolen Nye læreplaner Skolenettet Skolenettet Skolenettet

19 OMJ Profesjonshøgskolen Litt om de nye læreplanene  Generell del videreføres  Broen erstattes av Læringsplakaten – prinsipper og retningslinjer for arbeidet i fag kommer på høring i disse dager  Gjennomgående læreplaner for hele grunnopplæringen  Mindre detaljerte læreplaner  Mål for elevenes læring  Lokal metodefrihet  Mål for grunnleggende ferdigheter integreres i alle fag på fagenes premisser

20 OMJ Profesjonshøgskolen Læreplanenes struktur  Formål med faget  Hovedområder i faget  Timetall i faget  Grunnleggende ferdigheter i faget  Kompetansemål i faget  Vurdering i faget

21 OMJ Profesjonshøgskolen Grunnleggende ferdigheter  å kunne lese  å kunne uttrykke seg skriftlig  å kunne regne  å kunne uttrykke seg muntlig  å kunne bruke digitale verktøy Soria-Moria-erklæringen:  å utvikle sosiale ferdigheter  å utvikle læringsstrategier og motivasjon

22 OMJ Profesjonshøgskolen Grunnleggende ferdigheter  Elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter skal være prioritert i opplæringen  Grunnleggende ferdigheter er integrert i læreplaner for alle fag, på det enkelte fags premisser og på relevante nivåer  I hver læreplan for fag er formulert en tekst om grunnleggende ferdigheter som gir en enkel og deskriptiv omtale av ferdighetenes bidrag til elevens læring i faget

23 OMJ Profesjonshøgskolen Leseferdigheter  Å kunne lese i naturfag dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag forutsetter også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler. Å kunne lese i samfunnsfag innebærer å sette seg inn i, granske, tolke og reflektere over faglige tekster og skjønnlitteratur med stigende vanskegrad for å oppleve kontakt med andre tider, steder og mennesker. Å kunne lese betyr samtidig å behandle og bruke variert informasjon fra bilder, film, tegninger, grafer, tabeller, globus og kart. For å forstå og delta aktivt i det samfunnet en lever i, er det også nødvendig å kunne lese og samle informasjon fra oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere denne kritisk.

24 OMJ Profesjonshøgskolen Muntlige og skriftlige ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag er skriftlige rapporter fra eksperimenter, feltarbeid, ekskursjoner og fra teknologiske utviklingsprosesser sentrale. Å kunne formulere spørsmål og hypoteser og å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer inngår i dette. Å argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag. Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i samfunnsfag innebærer å fortelle om hendinger i fortid og samtid, å beskrive steder og fakta og bruke definisjoner, begreper og faguttrykk til å forklare årsaker og virkninger knyttet til samfunn og kultur. Disse ferdighetene innebærer å kunne presentere resultater av eget arbeid tydelig og forståelig for andre, og å kunne samtale om egne og andres presentasjoner. Skriftlig og muntlig uttrykksevne betyr å kunne reflektere over meningsinnholdet i tekster, bilder, film og gjenstander, og å kunne sammenligne, argumentere og drøfte verdier i informasjon og kilder, i hypoteser og modeller.

25 OMJ Profesjonshøgskolen Regneferdigheter  Å kunne regne i naturfag er å bruke tall og beregninger for å registrere og utarbeide resultater fra ens egne målinger og å lage tabeller og diagrammer med naturfaglig innhold. Å regne innebærer også å bruke og tolke formler og modeller fra virkeligheten samt bearbeide og tolke ulike typer data. Å kunne regne i samfunnsfag betyr å behandle og sammenligne tallmateriale om faglige temaer, bruke, tolke og lage tabeller og grafiske framstillinger. Regning i samfunnsfag dreier seg også om å gjøre undersøkelser med telling, bruke målestokk på kart og regne med tid.

26 OMJ Profesjonshøgskolen IKT  Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag dreier seg om å kunne benytte slike verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid. For å stimulere kreativitet, levendegjøre og visualisere naturfaglige problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger. Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag innebærer å gjennomføre informasjonssøk, utforske nettsteder, utøve kildekritikk og nettvett og velge ut relevant informasjon om faglige temaer. Digitale ferdigheter betyr også å være orientert om personvern og opphavsrett, og kunne bruke og følge gjeldende regler og normer for internettbasert kommunikasjon. Bruk av digitale verktøy er å kunne utvikle, presentere og publisere egne og felles multimediale produkter, kommunisere og samarbeide med elever fra andre skoler og land ved hjelp av digitale kommunikasjons- og samarbeidsredskaper.

27 OMJ Profesjonshøgskolen Læreplananalyse - fase 1 Ferdighetskartlegging noen eksempler  Fellesfag: Norsk vg1 – vg2 Norsk vg1 vg2 Engelsk Matematikk Naturfag Samfunnsfag  Programfag: Bygg- og anlegg Elektrofag Formgivingsfag Naturbruk 1 – Naturbruk 2 Naturbruk 1 Naturbruk 2 Restaurant – matfag Teknikk- og industriell produksjon Design og handverk Helse- sosialfag Medier og kommunikasjon Service og samferdsel

28 OMJ Profesjonshøgskolen Læreplananalyse – fase 2  Samleskjema for systematisk opplæring i digitale ferdigheter Samleskjema for systematisk opplæring i digitale ferdigheter  Grunnleggende ferdigheter  Prinsipper for opplæringa - læringsplakaten Prinsipper for opplæringa - læringsplakaten

29 OMJ Profesjonshøgskolen Skape/kreativitet Kunne selv produsere og sammenstille ulike former for informasjon som sammensatte tekster, lage hjemmesider, m.m. Kunne utvikle noe nytt gjennom bruk av spesielle verktøy og programvare Samarbeide Kunne inngå i nettbaserte lærende relasjoner med andre, og kunne utnytte den digitale teknologien til samarbeid og delta i nettverk Kommunisere Kunne kommunisere informasjon og uttrykke seg gjennom ulike medier Evaluere Kunne sjekke og vurdere om man har kommet dit en ønsket gjennom Internettsøk. Kunne vurdere kvaliteten, relevansen, objektiviteten og nytten av den informasjonen man har funnet (kildekritikk) Integrere Kunne sammenligne og sammenstille ulik typer informasjon i forhold til sammensatte tekster (multimodalitet) Klassifisere Kunne organisere informasjonen i forhold til en klassifikasjon, sjanger, e.l. Navigere Kunne orientere seg i digitale nettverk, læringsstrategier for bruk av Internett Søke Vite om og hvordan man skal få tilgang til informasjon Laste ned Kunne laste ned ulike informasjonstyper fra Internett Grunnleggende ferdigheter Kunne åpne programvare, sortere og lagre informasjon på datamaskin, og andre enkle ferdigheter i bruk av datamaskiner og programvare Grunnkomponenter i digital kompetanse

30 OMJ Profesjonshøgskolen Digital kompetanse i NATURFAG Utdrag fra læreplan i naturfag

31 OMJ Profesjonshøgskolen

32 OMJ Profesjonshøgskolen IKT i naturfagplanen  Utforskning  Måling  Robotisering  Visualisering  Simulering  Animasjoner  Spill  Registrering  Dokumentasjon  Publisering  Kommunikasjon Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag dreier seg om å kunne benytte slike verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid. For å stimulere kreativitet, levendegjøre og visualisere naturfaglige problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger.

33 OMJ Profesjonshøgskolen Kompetansemål etter Vg1 – studieforberedende utdanningsprogram  Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: o planlegge og gjennomføre undersøkelser i samarbeid med andre der en identifiserer og varierer parametere ogjennomføre enkle datasimuleringer for å illustrere naturfaglige fenomener og teste hypoteser oforklare og vurdere hva som kan gjøres for å redusere usikkerhet og feilkilder i målinger og resultater ovurdere og argumentere for gyldighet og kvalitet av egne og andres observasjonsdata

34 OMJ Profesjonshøgskolen Kompetansemål etter Vg1 – studieforberedende utdanningsprogram - forts  Teknologi og design Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: out fra kravsspesifikasjoner utvikle produkter som gjør bruk av elektronikk, evaluere designprosessen og vurdere produktenes funksjonalitet og brukervennlighet oteste og beskrive egenskaper hos materialer som brukes i en produksjonsprosess ogjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike

35 OMJ Profesjonshøgskolen Elevforsøk i naturfag  Naturfag.no Naturfag.no  Sølv Sølv  Nordlys Nordlys

36 OMJ Profesjonshøgskolen Digitale kompetanse i matematikk Hva sier læreplanen – hva gjør vi?..noen eksempler Utdrag fra læreplan i matematikk Utdrag fra læreplan i matematikk Utdrag fra læreplan i matematikk

37 OMJ Profesjonshøgskolen Å kunne bruke digitale verktøy.. i matematikkplanen: .. dreier seg om å kunne bruke digitale hjelpemidler til spill, utforsking, visualisering og publisering.  Det dreier seg videre om vite om, kunne bruke og vurdere digitale hjelpemidler til problemløsning, simulering og modellering.  I tillegg er det viktig å kunne finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med passende hjelpemidler, samt forholde seg kritisk til kilder, analyser og resultater. fra læreplanen – L06

38 OMJ Profesjonshøgskolen Aktuelle programmer  småprogrammer, for problemløsning og trening (spill)  regneark (Excel, andre … )  dynamisk geometri (Cabri, Geometrix,..)  kurvetegning (Grafbox, WinGxp, andre..)  Internett for data, informasjon og evt. programmer  Lommeregnere, enkle, grafiske, symbolske Viktig at programmene gir mening til matematisk innhold, ikke bare digital kompetanse generelt, men matematisk støttet av teknologi

39 OMJ Profesjonshøgskolen Spill og utforsking Spill for på trene ferdigheter se sammenhenger Eksempler:  Finne kombinasjoner av tall og operasjoner: (fra Vi på Vindusrekka)  Matematikk.org  Utforsking: talleksperiment på regneark

40 OMJ Profesjonshøgskolen Å lage formler i regneark

41 OMJ Profesjonshøgskolen Simuleringer  Kaste terningerterninger  Kast med mynt

42 OMJ Profesjonshøgskolen Internett for å hente data  SSB Årbok på Internett, hente Excel filer  Banker, valutakurser, rentesatser og lignende  Andre …  kopiere områder, lime inn  slå opp, sortere data osv. Data kan brukes i andre fag og prosjekter

43 OMJ Profesjonshøgskolen Strategier i undervisningen  Motivasjon - elevene engasjeres  Lære grunnleggende egenskaper ved programvaren  Elevenes egne oppgaver, stille spørsmål, formulere hypoteser  Forskjellige verktøy for samme problem  Oppsummering og diskusjon i klassen  Lærerens rolle: innspill på viktige punkter, start og slutt er viktige deler av opplegget

44 OMJ Profesjonshøgskolen Digital kompetanse i norsk Digital kompetanse i norsk Utdrag fra læreplan i norsk Utdrag fra læreplan i norsk

45 OMJ Profesjonshøgskolen IKT i Reform 94 ”[…] kjenne til korleis ein utviklar, byggjer opp, endrar og skriv ferdig ein tekst, og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med eiga skriving, gjerne med bruk av tekstbehandling der det praktisk ligg til rette for det.” (Mål 6: Studieteknikk)

46 OMJ Profesjonshøgskolen Hovedområder

47 OMJ Profesjonshøgskolen ”Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Det innebærer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater.”

48 OMJ Profesjonshøgskolen Digitale sammensatte (multimodale) tekster

49 OMJ Profesjonshøgskolen Digitale sammensatte (multimodale) tekster = skjermtekster

50 OMJ Profesjonshøgskolen Sammensatte tekster er et nytt fenomen (det utvidete mediebegrep)

51 OMJ Profesjonshøgskolen Sammensatte tekster i digitale medier (skjermtekster): f eks nettaviser, nettportaler, e-post, pc-spill, SMS, weblogger

52 OMJ Profesjonshøgskolen Skjermtekstenes fysiologi

53 OMJ Profesjonshøgskolen Hypertekstualitet

54 OMJ Profesjonshøgskolen

55 OMJ Profesjonshøgskolen ”Hovedområdet sammensatte tekster omfatter både elevens egen tekstproduksjon og opplevelse, kritisk vurdering og analyse av sammensatte tekster.”

56 OMJ Profesjonshøgskolen ”lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde […] ved hjelp av digitale verktøy”

57 OMJ Profesjonshøgskolen ”samtale om ulike typer digitale tekster og deres funksjon, bearbeide slike tekster digitalt og diskutere virkningene”

58 OMJ Profesjonshøgskolen Elevene skal bli kulturskapere

59 OMJ Profesjonshøgskolen Elevene skal bli kulturskapere i en digital kultur …men det kreves kompetanse

60 OMJ Profesjonshøgskolen Tilpasset opplæring og bruk av IKT

61 OMJ Profesjonshøgskolen Hva er tilpasset opplæring?  Tilpasset opplæring som overordnet fenomen i læreplanen Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningen til den enkelt eleven, lærlingen.. (Opplæringsloven §1 -2)

62 OMJ Profesjonshøgskolen Hva er spesialundervisning?  Spesialundervisning kaller man det når: Sakkyndig vurdering av elevens særlige behov (PPT) Individuell opplæringsplan (IOP) Tilpassning til ulike elevbehov – en differensiert tilpassning

63 OMJ Profesjonshøgskolen Tilpasset opplæring – spesialundervisning - differensiering  Relasjonen tilpasset og differensiert opplæring Disse står i et komplementært forhold til hverandre: oEks: Elever med forskjellige læringsstiler: n auditive evner orientert mot muntlige arbeidsmåter, kontra de med praktiske evner som er orientert mot praktiske arbeidsmåter nAndre har sin styrke i lesing og skriving og har gode forutsetninger for individuelt arbeid  Differensiert opplæring er et overordnet fenomen for å kvalitetsforbedre opplæringa  Bruk av IKT vil være aktuelt på alle tre områdene over

64 OMJ Profesjonshøgskolen Tre kunnskapsnivå beskrevet i læreplanen  Nivå 1: Elevene skal kunne gjengi eller gjenkjenne  Nivå 2: Elevene skal kunne bruke kunnskap, gjøre rede for  Nivå 3: Elevene skal kunne organisere, generalisere eller publisere kunnskap  SPIRALPRINSIPPET om læring borte i de nye lærplanene?  Når det gjelder ferdigheter i IKT: ”Sprikende” mål i læreplanen Lag progresjonsplan for utvikling av ferdigheter på hvert trinn Lag kurs og sertifikater for elevene til hvert trinn

65 OMJ Profesjonshøgskolen Hva betyr det å KUNNE matematikk?  FAKTA (Felles byggesteiner – nivå 1 i læreplanen): Vi MÅ vite forskjellen på en likesidet trekant og en likebeint trekant Vi må vite hva som er Kvadrat eller Rektangel oEr faktakunnskaper lette å undervise? oEr faktakunnskaper lette å lære? oEr det lett å vurdere faktakunnskaper? Mange praktske eksempler kan brukes her for å hjelpe til å skjønne begrepene

66 OMJ ProfesjonshøgskolenFerdigheter  En prosedyre i flere trinn: Eks 27*  Dette krever flere ferdigheter  Vil du som lærer at elevene skal bruke samme prosedyren på oppgaven 27*10?  Når vi skal plassere komma har vi en ny regel: 2,7*3,3=  2,7 * 10 gir enda en ny regel…. Prosedyrelle ferdigheter bruker vi mye tid på i skolen!

67 OMJ Profesjonshøgskolen

68 OMJ Profesjonshøgskolen Læringsstiler - persepsjonspreferanser Lærer best ved å lytte AUDITIVT Lærer best ved å se VISUELT Lærer best gjennom å bruke hendene TAKTILT (hands-on learning) Lærer best gjennom kroppen/følelsene KINESTETISK (learning – doing)

69 OMJ Profesjonshøgskolen  Test deg selv læringsstiler Test deg selv læringsstiler

70 OMJ Profesjonshøgskolen Oversikt over digitale verktøy - ressurser  Standard programvare: Tekstbehandling, regneark, Power Point… Presentere på hjemmeside… nInteraktiv opplæring i bruk av Word og PowerPointInteraktiv opplæring i bruk av Word og PowerPoint  Digitale læremidler oSkolenettetSkolenettet oMultimediebasen:  Med kamera og opptaker  Spill  Nettressurser

71 OMJ Profesjonshøgskolen Lærerens kunnskaper om digitale læringsressurser  Læreren må ha kunnskap om eksisterende programvaretilbud – hvordan kan dette gjøres på din skole?  Læreren må ha innsikt i hvordan det enkelte program kan tilpasses elevens ferdigheter og behov  Stort behov for metodeutvikling i bruk av IKT  Norsk studie av IOP (Individuelle OpplæringsPlaner) viser følgende: i 22% av planene er IKT ikke nevnt i 63% av planene er IKT nevnt som et perifert læremiddel Lærerne føler seg alene og lite kompetente på dette området

72 OMJ Profesjonshøgskolen Hva? – hvor? – hvordan? ….og digitale læringsressurser  Tre ”læringsrom” og IKT: Det lærerkontrollerte rommet - undervisningsrommet Treningsrommet, men med læringsmål formulert og kontrollert av lærer Studierommet – den lærende formulerer mål, foretar undersøkelser og produserer – læreren som veileder  Alle tre rommene gjenspeiles i dagens programvaretilbud (de fleste i de to første rommene): Drill- og øvelsesprogtrammer Læreprogrammer Simuleringsprogrammer Problemløsningsprogrammer Multifunksjonelle digitale læremidler for funksjonshemmede

73 OMJ Profesjonshøgskolen Drill- øvelsesprogrammer  Fremmer automatisering, hurtighet og nøyaktighet  Programmet krever et svar fra eleven  Programmet gir tilbakemelding om rett/galt  Programmet hjelper til med å drille/øve på ferdigheter: Earplane: Gruble nett: Kartkunnskaper Grammatikk Ordlister  Programmene bør være spillpreget for å øke elevenes motivasjon  Programmene er som regel sekvensielle – eleven har liten eller ingen innflytelse på framdriften i programmet

74 OMJ Profesjonshøgskolen Læreprogrammer  Hensikten her er å introdusere og å lære barn nye ferdigheter  Øvingsoppgaver – med respons  Data om utføring registreres av programmet  Viktig at programmet reflekterer anerkjente undervisningsprinsipper og modeller for læring  Bærer preg av direkte instruksjon  Eksempel: Drivhuseffekten Kromosom – historien om Arvehistorien om Arve Minidokumentaren:

75 OMJ Profesjonshøgskolen Simuleringsprogrammer  Man visualiserer/animerer en situasjon der man kan endre på parametrene  Visualiseringen kan gjentas, tempoet kan reguleres  Dataanimasjoner kan gi gode visuelle effekter og være med på å øke læringsutbyttet  Eksempler: Forstå øyet: utv/linse/Linse.html utv/linse/Linse.html Human Anatomy Online: Hvordan oppsto Tsunamien?

76 OMJ Profesjonshøgskolen Hva er et godt program? Følgende områder må analyseres for å finne ut om programmet er brukbart:  Programinnhold: Inngår treningselementet i elevens læreplan? Er oppgavene godt formulert? Utnytter programmet datateknologiens muligheter? Er programmet delt inn i ulike vanskegrader/nivå?  Programutforming: Er skjermbilder og figurer enkle å tolke? Er alle menyvalg synlige på skjermen? – skjulte valg? Gir programmet hjelp ved feil inntasting?  Programrespons: Fungerer responsen som belønning – for de små gjerne med motiverende animasjon og lydeffekt? Vet eleven hvor langt han er kommet i sekvensen? Uklare/klare tilbakemeldinger?  Interaksjon barn – datamaskin: Ligger de kognitive krav til styring av programmet på et høyere nivå enn programinnholdets krav til ferdighet Er det intuitivt lett for barnet å skjønne skjermdialogen - selvinstruerende? Er det auditiv støtt for barn med lese- skrivevansker?  Lærereditor: Gir programmet mulighet for individuell tilpasning i egen lærereditor? Stiller lærereditoren store krav til datakompetanse hos læreren?

77 OMJ Profesjonshøgskolen Hvor finner man gode læringsprogram?  NorMedia:  Utdanning.no: /_pa.109/145?reset=true /_pa.109/145?reset=true  Forskning.no:  Skolenettet:  Grieg Multimedia:  Mikrodaisy: og  Falck Vital:  MicroVerkstedet:  Levende bøker:  Løvetannen læremidler:  Gruble-nett:  Naturfag. No:

78 OMJ Profesjonshøgskolen IKT ved ”vår” skole

79 OMJ Profesjonshøgskolen Oppfriskingskurs ved VÅR skole

80 OMJ Profesjonshøgskolen Oversikter  Oversikt over utstyr ved skolen Oversikt over utstyr ved skolen  Utvikling av digital kompetanse Utvikling av digital kompetanse  IKT – kurs: Tekstbehandling Regneark X-EL regneark RegnearkX-EL regneark Presentasjon Internett som kilde Læringsplattform (Fronter/ It’s learning) Digitalt stillbildekamera Digitalt videokamera Digital kommunikasjon – e-post/chat/nyhetsgrupper Radioprogram

81 OMJ Profesjonshøgskolen Eksempel på oppgave i norsk: Tekst, lyd og levende bilder  Lysbildepresentasjon steg for steg – eksempel på oppgave: Arkiver materialet ditt i elektronisk form slik (husk at alt må lagres i en og samme mappe): oBilder scannes, tas med digitalt kamera eller lastes ned fra nettet. Det er mest hensiktsmessig å lagre bildet i.jpg-format oTekster kan du skrive selv, eller du kan kopiere tekster fra andre kilder, også nettet. Husk å oppgi kilde! Lagre teksten i formatet.doc eller.txt oLydfiler kan spilles inn ved hjelp av en mikrofon, de kan spilles av fra en CD-plate eller lastes ned fra nettet. Alta Vista har en egen søkefunksjon for lydfiler: Bruk formatet.wav når du lagrer dem.http://no.altavista.com Du kan bruke gratisprogrammet Audacity til dette oLevende bilder (videoklipp) kan også settes inn i presentasjonen. Lag egne opptak. Mange digitale videokamera kan ta opp korte videoklipp. Eller finn videoklipp på nettet. Også her kan du bruke Alta Vista for å søke. Levende bilder lagres i formatet.mpeg eller mpg. Du kan bruke programmet Movie Maker til å redigere filmen

82 OMJ ProfesjonshøgskolenOppdrag TittelVeilednin g FagTri nn Digital ferdighet Undervisnings- opplegg og elevarbeider Land i verden Et tverrfaglig emnearbeid om et selvvalgt land. I tillegg skal det være en muntlig presentasjon om landet ved bruk av en digital presentasjonsform. FolderFolder (pdf) Powerpoint Powerpoint (pdf) Multimedielab Samf.fag Språkfag Heimkunnsk. 8-10Tekstbehandling Bildebehandling Dig. presentasjon Skanning Internettsøk Laste ned fra nett Omforme tekst Elevens arbeidsplan Elevens refleksjonslogg Alternative energikilder Alternative energikilder Arbeid med fritt valgte energikilder. Informasjon gjennom utforming av en folder, og muntlig presentasjon gjennom bruk av digitale medier. FolderFolder (pdf) Powerpoint Powerpoint (pdf) Multimedielab Norsk Matematikk /økonomi Geografi Engelsk VGSTekstbehandling Bildebehandling Dig. presentasjon Skanning Internettsøk Laste ned fra nett Omforme tekst Elevens arbeidsplan Elevens refleksjonslogg Eksempler på resultat - Avis og folderEksempler på resultat - Avis og folder (Multimediaplayer) Første verdenskrig Oppdraget går ut på å analysere propagandaplakater fra første verdenskrig, og skrive en reportasje fra frontent 22. april AvisAvis (pdf)Samfunnsfag Språkfag 8-10Tekstbehandling Bildebehandling Dig. presentasjon Skanning Internettsøk Laste ned fra nett Omforme tekst Elevens arbeidsplan Elevens refleksjonslogg Eksempel på arbeidsplan Om 1900-talls komponister/forfattere AvisAvis (pdf)Musikk/Norsk Elevens arbeidsplan Elevens refleksjonslogg

83 OMJ Profesjonshøgskolen Noen eksempler  Naturfag.no Naturfag.no  Sølv Sølv  Nordlys Nordlys  Inn i skrifta Inn i skrifta

84 OMJ Profesjonshøgskolen Hvordan lede skolens digitale utvikling?

85 OMJ Profesjonshøgskolen …med et fortrolig forhold til IKT

86 OMJ Profesjonshøgskolen …teknologifobikerne?

87 OMJ Profesjonshøgskolen …teknologien tas ikke i bruk?

88 OMJ Profesjonshøgskolen …papirbasert?

89 OMJ Profesjonshøgskolen Utgangspunkt for planarbeidet ved XXX videregående skole –relevant kunnskap  L-06 - Kunnskapsløftet  Opplæringsloven  Nye statlige føringer – knyttet til digital utvikling – Program for digital kompetanse  Nordland fylkeskommunes skoleutviklingsplan  Relevant kunnskap om ungdom/læring/skole  Interne evalueringer / egne erfaringer  Lærernes engasjement / begeistring

90 OMJ Profesjonshøgskolen Utviklingsplanen om digital utvikling kan se slik ut:  Lærere og skoleledere ved vår skole skal ha nødvendig IKT-kompetanse til å innfri mål om den digitale basisferdighet i læreplanen.  Skolen skal framstå som en moderne organisasjon som utnytter tilgjenglig teknologi til elevenes beste.  Digitalt klasserom på It’s learning til alle våre klasser. Elever og lærere kurses samtidig  Alle tilsatte skal kunne bruke digitalt kamera.  Alle tilsatte skal kunne bruke billedbehandlingsprogram  Alle tilsatte skal kunne legge stoff ut på vår hjemmeside.  Innkjøp – USB minnebrikke til alle lærere Digitalt videokamera med tilhørende programvare til hver studieretning  Kursing på seksjonsnivå og individuelt.  Alle lærere leser mail hver dag og tilbyr kommunikasjon med elever på mail  Være aktive deltakere i arbeidet med å utvikle en lokal læreplan for digital kompetanse..

91 OMJ Profesjonshøgskolen Tiltak knyttet til digital utvikling:  Den enkelte medarbeider lager sin utviklingsplan – hva må de lære og hvordan skal de lære det?  Individuell opplæring – mye akuttopplæring, noe avtalt.  Distribuert ledelse – presentasjon av kompetente medarbeidere som ønsker å dele.  Bruken av digitale læringsressurser skaper begeistring og nysgjerrighet – god spredning….

92 OMJ Profesjonshøgskolen Se etter sammenheng mellom ulike typer kvalitet på din seksjon (Fevolden og Lillejord 2005) Fevolden og Lillejord: Kvalitetsarbeid i skolen. Universitetsforlaget 2005 Strukturkvalitet Prosesskvalitet Resultatkvalitet - skolens ressurser - skolens organisering - personalets kompetanse - skolens økon. rammer - kvaliteter på læringsmiljøet, eks valg av læremidler - kvaliteter ved det innholdet som vektlegges - kvaliteter ved de arbeidsmåtene som anvendes -elevens utbytte av skolegangen AKTØR- KVALITET

93 OMJ Profesjonshøgskolen Samle informasjon : Hvor er vi i forhold til nye krav? Hva er vår utfordring /vårt problem ? Velge aktiviteter: Hva skal vi gjøre ? Kollektiv handling Handlingsrelevant kunnskap Drøfte hva som kan gjøres/ Hvordan vil vi ha det ? Skape ny kunnskap: Hvordan skal vi komme dit ?

94 OMJ Profesjonshøgskolen Strategi – prosessen ved den enkelte skole Strukturkvalitet Prosesskvalitet Resultatkvalitet Aktørkvalitet

95 OMJ Profesjonshøgskolen Organisering lokalt – etablering av prosjektgruppe

96 OMJ Profesjonshøgskolen Ferdighetskartlegging – seksjonsvis

97 OMJ Profesjonshøgskolen Ferdighetskartlegging – hele skolen

98 OMJ Profesjonshøgskolen

99 OMJ Profesjonshøgskolen

100 OMJ Profesjonshøgskolen

101 OMJ Profesjonshøgskolen Problemløsning

102 OMJ Profesjonshøgskolen  Her slutter internett Her slutter internett Takk for meg!


Laste ned ppt "OMJ-98 1 Profesjonshøgskolen Nils Ole Nilsen Førstelektor i informasjonssystemer Høgskolen i Bodø Digital kompetanse – ny basisferdighet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google