Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

PÅRØRENDEKURSET i ……………………… Innføring i temabaserte gruppesamtaler - faglige og praktiske tips Målgruppe: Ansatte og frivillige gruppeledere.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "PÅRØRENDEKURSET i ……………………… Innføring i temabaserte gruppesamtaler - faglige og praktiske tips Målgruppe: Ansatte og frivillige gruppeledere."— Utskrift av presentasjonen:

1 PÅRØRENDEKURSET i ……………………… Innføring i temabaserte gruppesamtaler - faglige og praktiske tips Målgruppe: Ansatte og frivillige gruppeledere

2 Mål (1) Knytte samtalene opp mot de temaene som tas opp på den enkelte samling Pårørende treffer andre i samme situasjon og forteller om egne og hører om andres erfaringer Pårørende får gode råd og tips og kan lære av hverandre Pårørende kan både få og gi støtte i samtalene

3 Mål (2) Fellesskapet i gruppene skal bidra til gjenkjennelse og alminneliggjøring av opplevelsene den enkelte har Prosessen i gruppene skal bidra til at pårørende i større grad aksepterer sin situasjon Føre til en bedre forståelse, kommunikasjon og mestring i forhold til personen med utviklingshemning

4 Gruppeinndeling – størrelse Avhengig av hvor mange pårørende som deltar Ideell størrelse er deltakere Grupper under 5 kan minske tilfanget på erfaringer fra pårørende – kan bli tungt å drive prosessen i gruppa Grupper under 5 er sårbare ved frafall av deltakere Store grupper (over 8) kan bli uoversiktlige og føre til at ikke alle slipper til

5 Gruppeinndeling – sammensetning (1) Avhengig av hvilke pårørende som deltar Det må tas stilling til om grupper skal være sammensatt ut fra samme: Slektskapsforhold - eks. foreldre, søsken, verger og andre slektskapsforhold i hver sine grupper Kjønn - eks. mødre og fedre i hver sine grupper Boform – eks. pårørende til de som bor i egen bolig, bor sammen med pårørende og institusjonsbeboere i hver sine grupper

6 Gruppeinndeling – sammensetning (2) Alder - eks. pårørende under 50 år og over 50 år i hver sine grupper Diagnose - eks. pårørende til personer med demens i en gruppe og pårørende til personer med generell aldringsproblematikk i en annen Blandet gruppe - uavhengig av ovennevnte faktorer

7 Gruppeinndeling – sammensetning (3) Homogene grupper kan være lettere å håndtere, men kan føre til færre spenningsforhold og mindre å spille på. Heterogene grupper kan være mer krevende, men samtidig ha et større potensial med hensyn til ideer og innspill. Når flere familiemedlemmer deltar sammen på kurs, må man ta hensyn til om de ønsker å delta i samme gruppe eller ikke.

8 Homogene eller heterogene grupper (1) Gode erfaringer med begge typer grupper Det aller viktigste er at kursledere og gruppeledere diskuterer gruppesammensetningen i forkant av kurset og velger det som passer best ut fra deltakergrunnlaget på hvert kurs.

9 Gruppeledelse (1) Gruppene kan ledes av en gruppeleder, men det optimale er å være to ledere i hver gruppe. Hvis gruppeledere har lite erfaring, kan det være en god støtte å være to på det første kurset. Etter hvert som man får erfaring vil man føle seg tryggere og kunne lede grupper alene på senere kurs.

10 Gruppeledelse (2) Dersom det er to gruppeledere må det avtales på forhånd hvem som skal ha hovedansvaret for å lede hvilken samling. Dersom det er to gruppeledere kan den ene lede og den andre komme med bidrag som fører samtalen videre, ta seg av enkeltpersoner som får sterke følelsesmessige reaksjoner og observere om det er noen som trenger oppfølging etter samlingen.

11 Gruppeledelse (3) Gruppeleder skal: Invitere alle med i samtalen og gi alle anledning til å komme til orde Sørge for at enkeltpersoner ikke får en dominerende og/eller utleverende rolle. Samle innspill fra deltakerne Avgrense temaet Sørge for en oppsummering og avslutning.

12 Gruppeledelse (4) Som en hovedregel skal gruppelederen ha en tilbaketrukket rolle og sørge for at det er de pårørende selv som kommer til orde. Det kan komme faglige spørsmål som må sjekkes ut og besvares på neste samling.

13 Gruppestruktur (1) Samtalen holdes i hovedsak omkring det temaet som tas opp på den enkelte samling. Det betyr at spørsmål som vedrører tema som skal behandles senere, må vente. Diskusjonen kan derfor bli styrt noen ganger, uten at dette skal oppleves som avvisning. Samtidig er det mange av temaene på kurset som kan berøre hverandre og som er relevante å trekke inn flere ganger.

14 Gruppestruktur (2) Oppfølging av samtalen på forrige samling Gruppeleder minner om temaet som ble diskutert på forrige samling. Pårørende må få slippe til med hensyn til tiltak de skulle prøve ut og/eller andre forhold som ble løftet frem i gruppen.

15 Gruppestruktur (3) Samtale om det aktuelle tema Bidra til at alle får komme til orde og slippe til med tanker, følelser, opplevelser og erfaringer på ”godt og vondt”. La deltakerne gi hverandre støtte, innspill og praktiske tips om hvordan konkrete problemer med tilknytning til tema kan tilnærmes eller løses.

16 Gruppestruktur (4) Avslutning Sørge for en avslutning innen tidsrammen som er satt Oppsummere hva samtalen har dreid seg om og støtte opp om spesielle tiltak som pårørende har bestemt seg for å prøve ut Klargjøre hva som er tema på neste samling

17 Gruppestruktur (5) Viktig på første samling Presentasjon av gruppeleder(e) - forteller om faglig bakgrunn, rolle og målet med gruppesamtalen Presentasjonsrunde av deltakerne - forteller om seg selv, sitt forhold til den utviklingshemmede og motivasjon for å delta Repetere viktigheten av taushetsløfte og eventuelle praktiske forhold Understreke at gruppesamtalen skal ta utgangspunkt i tema på samlingen

18 Gruppestruktur (6) Viktig på siste samling Avslutte med vekt på pårørendes situasjon fremover Gi mulighet for å utveksle kontaktadresser Avklare om det er tilbud i regi av frivillige organisasjoner og hjelpeapparatet som det kan være aktuelt for pårørende å kontakte eller delta på videre

19 Grupperom og plassering Sørg for å klarere/rigge opp rommet før samtalen Tenn gjerne et lys for å skape en god atmosfære Dersom to gruppeledere, bør de sitte på hver sin side av bordet, slik at de kan ha øyenkontakt Gruppeleder(e) sitter ved siden av spesielle deltakere. Hudkontakt kan avverge dominerende eller utleverende rolle blant deltakerne God erfaring med å sitte rundt et høyt bord - fremmer konsentrasjon om temaet og hemmer småprat mellom deltakerne

20 Aktiv lytting Aktiv lytting betyr at man tar den enkeltes problemer på alvor og at man greier å gi uttrykk for det Aktiv lytting tar sikte på å forstå andre mennesker og gi dem muligheter til å handle annerledes/forandre seg Skal vi lytte med forståelse til andre, må vi forsøke å frigjøre oss fra behovet for å lede andre inn i våre egne synspunkter og tankebaner

21 Gruppelederne får kunnskap Gruppelederne får mer kunnskap og innsikt i pårørendes situasjon Kan dra nytte av erfaringen som gruppeleder i eget arbeid og videreføre kunnskapen til resten av personalet Å være gruppeleder er fagutvikling!

22 Å støtte hverandre i arbeidet Legg til rette for at gruppelederne kan ta kontakt med kursledelse og hverandre under kurset. Sett for eksempel av 15 minutter etter hver kurskveld der gruppelederne kan dele opplevelser fra gruppene

23 Kjøreregler for gruppene (legges i kursmappene) TAUSHETSPLIKT ALLE HAR NOE Å BIDRA MED… SETT EGNE GRENSER FINNES IKKE DUMME SPØRSMÅL DELTA AKTIVT

24 Lykke til!


Laste ned ppt "PÅRØRENDEKURSET i ……………………… Innføring i temabaserte gruppesamtaler - faglige og praktiske tips Målgruppe: Ansatte og frivillige gruppeledere."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google