Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hva skjer med AFP og den offentlige tjenestepensjonen? Hva gjør vi? Gjøvik 28.4.2009 Gunnar Rutle.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hva skjer med AFP og den offentlige tjenestepensjonen? Hva gjør vi? Gjøvik 28.4.2009 Gunnar Rutle."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva skjer med AFP og den offentlige tjenestepensjonen? Hva gjør vi? Gjøvik Gunnar Rutle

2 Får pga AFP- ordningen Start yrkesliv 24 årFødt 1948 – 67 i 2015 SPK/KLP 66% av topplønn = , folketrygd + tillegg SPK/KLP-AFP fra 65 år 66 % av topplønn = Dagens folketrygd (FT) Her er de tre delene av alderspensjonen: Nr 1 Gjennomsnitt: beste, alle år

3 Den nåværende folketrygden Nå snakker jeg en stund framover bare om Folke- trygden, den gule delen, grunnmuren så å si! De viktigste reglene i den gamle folketrygden: Full opptjening: 40 år Det fastsettes pensjonspoeng hvert år Inntekt opp til 6 G regnes med fullt ut, inntekt på 6 – 12 G medregnes med 1/3 Alle får utbetalt et grunnbeløp pluss…… et tillegg til grunnbeløpet i forhold til pensjonspengene du har tjent opp. Tillegget beregnes ut fra poengene i de 20 beste årene.

4 Milepæler – omlegging av folketrygdens alderspensjon Pensjonskommisjonen oppnevnes Pensjonskommisjonens rapport Pensjonsforlik på stortinget Stortingsmelding Vedtak i Stortinget, retningslinjer for ny pensjon Høring om pensjonsreformen Tilleggshøring/tariffoppgjøret Lovproposisjon Folketrygden Juni ??Stortingsvedtak pensjon

5 Fra Stortingsmelding 5, På side 6 står følgende: ”Dagens pensjonssystem står overfor store og økende økonomiske utfordringer gjennom svakere vekst i den yrkesaktive befolkningen, høyere gjennomsnittlige pensjonsytelser og stigende levealder. I tillegg stimulerer dagens pensjonssystem for lite til arbeid og har noen urettferdige sider, blant annet ved en gradvis svekkelse av sammenhengen mellom inntekt og pensjon og at like livsinntekter kan gi til dels meget ulik pensjon. Det er derfor behov for en pensjonsreform.” På side 5: ”Den beste garantien for framtidas pensjoner er at det samlede pensjonssystemet er økonomisk og sosialt bærekraftig”

6 Nytt i den nye folketrygden  ”økonomiske utfordringer”: Utbetalingene reduseres – i 2050 med 28 % i gjennomsnitt  ”dagens pensjonssystem stimulerer for lite til arbeid”: Pensjonen skal ”motivere” til å stå lengre i jobb gjennom at tidlig pensjonsavgang gir lavere pensjon (kan også kalles økonomisk tvang)  ”urettferdige sider, blant annet ved en gradvis svekkelse av sammenhengen mellom inntekt og pensjon”: Nå får du pensjon i forhold til det du har betalt inn (Aktuar/forsikrings-prinsippet)  Professor i trygderett, Bjørgulf Claussen: ”Slutt på dagens solidariske folketrygd”. Ikke lenger samme omfordelingseffekt

7 Beregningsprinsippene  Du sparer opp en pensjonsformue:  18,1 % av alt du har tjent (lønnsjustert)  pluss arvegevinst: Den oppsparte pensjonsformuen til de fra ditt årskull som dør før de når pensjonsalder, fordelt på de gjenlevende  Når du tar ut pensjonen deles formuen på antall år du har igjen å leve, regnet ut fra gjennomsnittlig levealder for hele befolkningen uavhengig av klasse og kjønn  Det er dette de kaller en ”nøytral modell”  Innføres gradvis, fullt ut for 1963-kullet

8 Alleårs- regelen Avkorting Indeksering Levealder- justering Det nye pensjonssystemet har fire element som reduserer pensjonen: Trollet med de 4 hodene

9 Første hodet: Alleårsregelen rammer alle de som ikke har maktet å stå i full jobb hele livet, oftest kvinner. I tillegg rammer den med full tyngde alle de som ikke makter å stå i jobb til pensjonsalderen, de mister sine siste og ofte beste opptjeningsår. I dagens folketrygd tåler du noen år med deltid, attføring, utdanning, omskolering eller omsorg. Dette fordi pensjonen blir beregnet ut i fra de 20 beste åra dine. I det nye systemet får du svi dobbelt, hver krone du taper i lønn reduserer også din pensjon.

10 Andre hodet: Avkorting ser seg ut de svakeste, og reduserer pensjonen for de som går av før 67, de som har skrantende helse eller ikke er i stand til å oppfylle de krav et stadig hardere arbeidsliv setter og må gi seg før de når pensjonsalderen. Faktisk er dette de fleste av oss. Bare 1 av 3 er i arbeid når de når pensjonsalderen. Bare 1 av 10 kvinner og 2 av 10 menn er i fulltidsjobb. I dag kan du gå av med Avtalefestet Pensjon. Du går kraftig ned i lønn, men når du når pensjonsalderen, får du det samme i folketrygd som om du hadde stått i arbeid til du ble 67 år. Nå skal du betale din egen førtidspensjon av den pensjon du har tjent opp. Går du av tidligere taper du mye. Pensjonen din deles på flere år

11 Tredje hodet: Levealder- justering - delingstall venter på hvert nytt årskull av pensjonister og tar en stadig større bit av deres pensjoner. Øker levealderen med et år, så reduseres alle pensjoner med ca 5,1 %. Der tror de vi er rundt 2020, i 2050 vil levealderen ha økt med 4 år og alle pensjoner blir redusert med 27,7%. Regjeringen mener at jo lengre du lever, jo mindre trenger du for å leve. Verken levealderen eller økning i levealderen er lik for alle. En prest lever 10 år lengre enn en servitør, levealderen for kvinner med lav inntekt er faktisk på vei ned. Det er vanskelig å forstå hvorfor de skal få mindre pensjon fordi andre lever lenger. Planen er at dette skal begynne fra 2010 (vil også gjelde nåværende pensjonssystem)

12 Fjerde hodet: Indeksering rammer alle pensjonister. Den absolutt viktigste kampsaken for pensjonistforbundet, med medlemmer, har vært å sørge for at pensjonistene ikke skal sakke akterut. Etter tiårs strev vant de gjennom i Stortinget vedtok at fra 2003 skulle pensjonen følge lønnsutviklinga ellers i samfunnet. Pensjonsreformen gjør slutt på dette, pensjonistene må nøye seg med 0,75% lavere reallønnsutvikling enn det lønnstakerne får. Hadde det vært slik de siste 5 år, ville pensjonistene tapt 6,5%, en tusenlapp i måneden. Planen er at dette også skal gjelde dagens pensjonister

13 Tak for opp- tjening økt til 7,1 G I dag ca I dag ca

14 Regjeringas idealpensjonist har samme lønn hele livet, og rammes dermed ikke av alleårsregelen. klarer å jobbe mange år og rammes heller ikke på denne måten av alleårsregelen (I eksemplet 43 år før pensjonsavgang) går av ved 67 år, og rammes ikke av avkortingen. går av i 2010 og rammes dermed heller ikke av levealderjusteringa. De sammenlikner bare med første året med pensjon i nytt og gammelt system. Dermed syns ikke det en taper på indekseringa.

15 Avgangsalder 62 Avkortinga Avgangsalder 63 Avkortinga Avgangsalder 64 Avkortinga Avgangsalder 65 Avkortinga Avgangsalder 66 Avkortinga Avgangsalder 67 Avkortinga 40 år i arbeid Alleårsregelen 43 år i arbeid Alleårsregelen Gjennomsnittslønn hele livet: 90 % av 20 beste Alleårsregelen Gjennomsnittslønn hele livet: 100 % av 20 beste Levealdersjustering Født 1983 Levealdersjustering Født 1943

16 Vi tenker oss nå en IDEALPENSJONIST som har samme inntekt kroner hele livet er født 1943 går av ved 67 har stått 43 år i jobb I dagens system er pensjonen: kr I den nye folketrygda vil idealpensjonisten få mer det første året: kr

17 IDEALPENSJONISTEN. Pensjon i dagens system (innt ): kr IDEALPENSJONISTEN. Ny alderstrygd – større – flotte greier! kr 1. Tjener ikke det samme hele livet – pensjonen ned 10 %: kr 2a. Avgang ved 62 år. Lavere opptjening – ned 11,6 %: kr 2b. Avgang ved 62 år. Avkortinga slår inn. Flere år å dele pensjonsformuen på. Pensjonen reduseres med 23,0 % til: kr 3. Født i Gjennomsnittlig levealder øker. Igjen: flere år å dele pensjonsformuen på. Levealdersjusteringa reduserer pensjonen med 20,1 prosent til: kr 4. Bare sett på pensjon første året. Indekseringa – at pensjonen ikke følger lønnsutviklinga – gjør at din pensjonist taper ytterligere 8,3 prosent i gjennomsnitt over hele pensjonistlivet: kr Så lavt at du nyter godt av garantipensjonen, pensjonen blir likevel litt større: resultat 57,9 % av idealpensjonistens pensjon: kr Hvis en som er født i 1983 nå likevel klarte å stå i jobb til 67, ville pensjonen bli 71,8 % av idealpensjonistens kr Slik spises denne idealpensjonistens pensjon opp:

18 Alleårs- regelen Avkorting Indeksering Levealder- justering Så glem aldri de 4 hodene til trollet som spiser av pensjonen til alle utenom Idealpensjonisten

19 Og lær å kjenne igjen regjeringas idealpensjonist når hen dukker opp: samme lønn hele livet, og rammes dermed ikke av alleårsregelen. klarer å jobbe mange år og rammes heller ikke på denne måten av alleårsregelen (I eksemplet 43 år før pensjonsavgang) alleårsregelen. går av ved 67 år, og rammes ikke av avkortingen. går av i 2010 og rammes dermed heller ikke av levealderjusteringa. De sammenlikner bare med første året med pensjon i nytt og gammelt system. Dermed syns ikke det en taper på indekseringa.

20 Ikke alle får gå av ved 62! Hvis tidlig avgang fører til at du kommer under minstepensjonen får du ikke lov til å gå av før du er 67. Minstepensjonen er fra 2010 på 2G, ca (men også den levealderjusteres og vil være nede i ca i 2050) Altså: de med lavest lønn og vanligvis hardeste arbeidsforhold – de som vil trenge tidligpensjonen mest – de får ikke lov å gå av tidlig! Og om de fikk lov, vil de svært ofte ikke ha råd

21 Eksempelpensjonisten vår ( i inntekt) får ikke gå av som 62- åring Hvis vår pensjonist ikke har AFP må hen ha tjent i året (født 1949) - eller (født 1983) for å få gå av ved 62. Begge må vente til 64 for å få gå av Har du AFP holder det såvidt

22 Kvinnefiendtlig reform, eksempler Kvinner taper mest på pensjonsreformen: SSB mener at kvinners andel av menns pensjon vil synke fra 90,3 % til 86,6 %. Kvinner får ikke gå av tidlig: Kravet for å kunne gå av hvis en har rett på AFP er at man har tjent mer enn ca i 40 år, enda mer hvis du har kortere opptjening. Ca. 37,5 % av kvinnene i bedrifter med AFP kan IKKE gå av ved 62 I 2011 fordi de har tjent for lite. Tilsvarende tall for menn: ca. 3,1 % av mennene kan IKKE gå av med tidligpensjon

23 Oppsummering så langt: Stortingsflertallet og regjeringa er i ferd med å avvikle den solidariske folketrygda. I stedet får vi ei ny folketrygd, som er skreddersydd for de gruppene som klarer å stå lenge i jobb og som samtidig nesten uten unntak hører til de høytlønnete. Den nye alderspensjonen gir svært mye lavere pensjonsutbetalinger til sliterne og dem med lave og middels inntekter enn dagens system. Særlig blant kvinner er det en svært stor andel som har tjent så dårlig at de mister retten til å gå av ved 62 år Regjeringa har systematisk villedet opinionen ved å lage eksempler med ”idealpensjonister” som knapt rammes av nedskjæringene.

24 LO-kongressen vedtar pensjonspolitisk program AFP-utvalget nedsettes Rapport fra AFP-utvalget Mai – 08Tariffvedtak om AFP-privat OfTP-utvalgets innstilling Milepæler – omlegging av AFP

25 LO-kongressen 2005 om AFP Pensjonsreformen må ”sikre dagens AFP- ordning videreført” Videre: ”LO deler myndighetenes ønske om å fremme lenger yrkesdeltakelse særlig i en tid der arbeidsstyrken vokser lite og antallet pensjonister vokser sterkt. Dette må imidlertid skje ved et arbeidsliv som gir bedre muligheter for seniorene og ikke gjennom kutt i AFP- ordningen livet ut for dem som har behov for å gå av før ordinær pensjonsalder" (foredragsholders utheving). MEN HVORDAN GIKK DET?

26 Regjeringas AFP modell vedtatt: 1.Det er ”naturlig” at alle får AFP, uansett om de går av ved 62 eller 75. Konsekvens: Dobbelt så mange får AFP 2.Utgiftene skal bli de samme som før. Konsekvens: halvering av utbetalingene 3.Alle skal få samme totale AFP-utbetaling, enten en går av ved 62 eller seinere, ja sjøl om en har helse til å jobbe til 70 eller Alle sparer altså opp en AFP-formue som deles på gjenværende levealder (igjen: såkalt ”nøytral” modell). Konsekvens: Lavest AFP til sliterne OfTP-utvalget går inn for samme modell for oss

27 Avgang ved 62: Tap Avgang ved 67: Tap Avgang ved 70: Gevinst 30000, ved 75 gevinst Slik blir resultatet med pensjon + AFP

28 Husk nå LO-kongressens formulering om at endringene ikke skulle skje ”gjennom kutt i AFP-ordningen livet ut for dem som har behov for å gå av før ordinær pensjonsalder" Men tariffoppgjøret våren 2008 har snudd AFP-ordningen totalt på hodet: Fra å være ei ordning for å sikre sliterne en verdig avgang er det blitt en lukrativ tilleggspensjon for dem (særlig menn) som tjener godt og står lenge i jobb

29 Stortingsforlik som også sier noe om tjenestepensjonene Mai – 08Tariffvedtak: retningslinjer for AFP og tjenestepensjon OfTP-utvalget nedsatt Innstilling fra OfTP-utvalget Apr-maiTariffvedtak offentlig pensjon Milepæler – omlegging av offentlig AFP og tjenestepensjon

30 Viktigste elementene i de offentlige tjenestepensjonsordningene 30 års opptjening for å få full pensjon. Pensjonen regnes i forhold til sluttlønna. Det er langt bedre enn en alleårsregel, og det er også bedre enn besteårsregelen i dagens folketrygd. Det er en ytelsesbasert bruttoordning – minst 66 prosent av sluttlønna. Ei ekstra gunstig AFP-ordning: retten til å gå over på tjenestepensjon fra 65 år. For de aller, aller fleste AFP- pensjonister betyr det et stort hopp i pensjon opp til 66 prosent av sluttlønna. Særaldersgrenser. 30 prosent av de offentlig ansatte Dersom summen av alder og antall opptjeningsår overstiger 85 år, kan du gå av tre år før særaldersgrensa. Uførepensjon og etterlattepensjon er inkludert i de offentlige tjenestepensjonene. Særlig viktig er uførepensjonen, som også skal garantere 66 prosent av sluttlønna.

31 Selvmotsigende stortingsforlik 2005: ”Tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av sluttlønn i offentlig sektor (bruttoordninger) videreføres. Etter at det er vedtatt en ny modell for folketrygdens alderspensjon, må de offentlige tjeneste­pensjonsordningene tilpasses den nye folketrygdmodellen, uten at dette svekker de offentlige tjenestepensjonene, men slik at de også omfattes av delingstall og ny indeksering. Den endelige tilpasningen skal skje gjennom forhandlinger mellom partene i offentlig sektor.” Dette er selvmotsigende. Hvordan en både skal få 2/3 og innføre delingstall og ny indeksering når kostnadene skal være de samme er umulig å forstå. Derfor sier en også i Stortingsmelding /7 (i et anfall av uvanlig ærlighet?) at “levealderjustering kan innebære at nivået på 2/3 kan bli svekket” Og 30-årsregelen kommenteres ikke

32 Fra mandatet til tjenestepensjonsutvalget: ”Offentlig tjenestepensjon skal, sammen med pensjon fra folketrygden og AFP, sikre et samlet pensjonsnivå fra 2010 i samsvar med stortingsforliket av 26. mai 2005” (som jo er temmelig selvmotsigende. Min kommentar) ”Man skal tjene opp mer pensjon hvis man jobber lenger, og den årlige pensjonen skal være høyere desto senere den tas ut.” ”Utvalgets forslag skal ikke føre til at kostnadene knyttet til offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor øker.”

33 OfTP-rapporten om off. tjenestepensjon. Alle modellene de foreslår er ”nøytrale” (som AFP og folketrygd). Konsekvenser: –Avkorting: Alle modellene tar fra de de som går av tidlig og allerede har minst folketrygd og AFP, og gir til de som står lenge i jobb og allerede har mest. –Levealderjustering: de unge taper veldig mye To hovedmodeller ser ut til å være viktige –Modifisert bruttomodell: Gir minste samlet pensjon 56,5 % ved 62 år ved 30 års opptjening (før levealderjustering og indeksering) – alternativ 38 år / 60 % –Ytelsesbasert påslagsmodell: Gir et tillegg til folketrygd og AFP. Sum pensjon avhenger da av størrelsen på folketrygd og AFP

34 Sammenlikning bruttomodell - påslagsmodell

35 Her er hva vi kan stå igjen med i alt hvis en av de to nevnte modellene blir resultatet: (Det må presiseres at utvalget ennå ikke har kostnadsberegnet modellene. Derfor er ikke eksempler fra de to fullt ut sammenliknbare) Vi skal se på to av de usolidariske sidene ved modellene: Levealderjusteringa. Lavere pensjon ettersom gjennomsnittlig levealder øker Avkortinga. Lav pensjon hvis du går av tidlig, og svært høy hvis du går av seint

36 Født 1949: Tap (Bruttoordn ) Født 1963: Tap (Bruttoordn ) Født 1983: Tap (Bruttoordn ) Konsekvenser av levealdersjusteringa

37 Født 1949: Tap (Påslagsordn ) Født 1963: Tap (Påslagsordn ) Født 1983: Tap (Påslagsordn ) Konsekvenser av levealdersjusteringa

38 Født 1949: Tap (Påslagsordn ) Født 1963: Tap (Påslagsordn ) Født 1983: Tap (Påslagsordn ) Konsekvenser av levealdersjusteringa

39 Avgang ved 62: Tap (Bruttom ) Avgang ved 67: Tap (B 26000) Avgang ved 70: Gevinst (B 13000) Avg v 75: Gev , pensj over topplønn (B 25000) Konsekvenser av avkortinga

40 Avgang ved 62: Tap (Påslagsm ) Avgang ved 67: Tap (P 45000) Avgang ved 70: Gevinst (P 17000) Avg 75: Gev , pensj over topplønn (P 41000) Konsekvenser av avkortinga

41 Den ”nøytrale” pensjonsmodellen Sparer gjennom livet opp en pensjonsformue som ved pensjonering deles på gjenværende levealder Påstås å være en forutsetning for såkalt fleksibelt pensjonsuttak, men de blander sammen to saker: a) at du kan velge å pensjonere deg helt eller delvis når som helst etter 62 (som i dagens AFP, uten nøytral p.) b) at du kan fortsette å jobbe så mye du vil uavhengig av hvor mye pensjon du tar ut. Denne fleksibiliteten krever nøytral ordning. Får du mer pensjon samlet ved å ta den ut tidlig vil alle velge tidlig uttak. a) er bra, men er b) så viktig at vi er villige til å akseptere en tidligpensjon som knapt er til å leve med for de som er slitne og trenger å gå av tidlig? Har i det hele tatt noen krevd et slikt system?

42 Dette taper du pr. år i pensjon hvis du slutter ved 62. Lønn som oppgitt 20 beste år (=sluttlønn), lønn alle år i % av 20 beste Svart – modifisert bruttomodell Rødt i () – ytelsesbasert påslagsmodell Født % (27) % (24) % (22) % (19) Førsk.- lærer (23) Adjunkt m/till. (25) (35000) (37000) (48000) (48000) (39000) (65000) (37000) (40000) (52000) (52000) (43000) (70000) (39000) (57000) (83000) (87000) (68000) (101000) (46000) (64000) (90000) (96000) (76000) (110000) (51000) (70000) (97000) (104000) (83000) (119000)

43 Dette ser ut til å bli utsatt til neste år Særaldersgrensene Tilpasning til ny uføretrygd Men vær forberedt på at det kan komme inn føringer som i realiteten bestemmer mye av resultatet, slik som i AFP-vedtaket i 2008

44 Særaldersgrense / 85 årsregel Kortere opptjening → Tidlig uttak → Mindre pensjonsformue Flere år å dele pensjonsformuen på Konsekvens: 2 hoder spiser mye av folketrygden Vil tjenestepensjon dekke opp? Råd til 85-årsregel?

45 Det betyr: ikke lenger pensjonistskatt for uføre Dagens - skatt som pensjon: Trygdeavgift 3 prosent (mot vanlig 7,8) Skattebegrensningsregelen – innebærer bl.a. at minstepensjonister ikke betaler skatt Særfradrag - i 2007 ca kr i året Ny – inntektserstatningsmodell - skatt som lønn: 66 % av lønn, men full skatt – dvs. netto som i dag Særlig problematisk for oss i det offentlige: vi har allerede 66 % - kan ende med netto lik folketrygd NOU 2007/4:Uførepensjonen under kniven Uførepensjon → uførestønad Inntektserstatningsmodell

46 Folk med inntekt fra ny minstepensjon til rundt kr vil tape Forsørgere med lav inntekt vil få barnetillegget nedsatt fra nærmere (40% av G i 2008) i året til ca 7000, for to barn, et tap på 3500 i mnd for inntekter under i året Stønaden skal ikke reduseres for gifte/samboende – for å jevne ut skal den heves for gifte og senkes for enslige Kutt i uførestønad for viktige grupper – særlig viktig: barnetillegget reduseres

47 Uføre får dårligere alderstrygd I dag: I folketrygden får du regnet opptjening for alderspensjonen til 67, i offentlig tjenestepensjon til 70 Planen er at de uføre bare skal få regnet pensjon som om de jobbet til 66 år I den nye alderspensjonen må du jobbe lenger hvis levealderen øker, eller ta tapet. Siden uførepensjonistene utgjør 42 % av alderspensjonistene vil 42 % av innsparingen ”gå tapt” hvis de får dette kompensert

48 Lav alderspensjon +Lav AFP +Lav tjenestepensjon +Mange mister rett til avgang ved 62 Lite pensjonsgrunnlag: Lav lønn Uførhet Mye deltid Lang utdanning Tidlig avgang De som er unge må vente mye lavere pensjon enn dagens pensjonister Vi kan få et pensjonssystem der: Høy alderspensjon +Høy AFP +Høy tjenestepensjon +Kanskje høyere pensjon enn lønn Høyt pensjons- Grunnlag

49 Jan-Erik Støstad, statssekretær i AID om pensjonsreformen: ”Flere år i arbeid vil heretter gi mye høyere årlig pensjon. Det gavner de som har startet tidlig og derfor får lang yrkeskarriere, men også de som kan og vil jobbe lenge. De med lav inntekt, jobb de trives i og god helse kan få mye bedre årlig pensjon enn i dag hvis de velger å stå lenger i arbeid, for eksempel ved å trappe gradvis ned fra de er 67 til de er 72 år. Det er godt nytt for mange” Klassekampen

50 Hva med oljepengene?  I 2050 ville en gjennom pensjons- reformen spare 2684 milliarder i framtidige pensjonsforpliktelser (2003- kroner)  Allerede i 2007 var prognosene for oljefondet økt med omtrent dette tallet.  2009 er prognosen økt med 3703 milliarder, nesten 1,4 ganger det en skulle spare

51 Nye befolkningsprognoser våren 08 I forhold til tallene pensjons-kommisjonen bygde på er andelen eldre redusert med 15 % i forhold til arbeidsstyrken. Endringen i sammensetningen av befolkningen kan da dekke opp 15 % av de 25 % en ville redusere utgiftene til pensjon med. 3/5 eller 60 % av innsparingsbehovet er borte Ser vi dette i sammenheng med økningen i oljefondet, så er det man måtte spare tjent inn to ganger

52 Nødvendig arbeidsgiveravgift for å dekke statens finansielle behov, når andre inntekter holdes på samme nivå Foredrag av SSB-forsker Erling Holmøy på NHOs pensjonskonferanse Før pensjonsreformen Med pensjonsreformen Dagens nivå arbeidsgiveravgift 14,1 %

53 Noen som tjener på reformen Avisoppslag fra januar 2005, etter at pensjons- kommisjonen la fram sin innstilling 13. januar 2004: Direktør Arne Skauge i Finansnæringens Hovedorganisasjon: ”Jeg ser lyst på framtiden.” DnB NORs pensjonsselskap Vital omtaler 2004 som et jubelår. "Pensjonsreformen hjalp oss enormt", forteller markedsdirektør Snorre Johansen. Markedsdirektør Roar Hage er like entusiastisk: "Budsjettet er ambisiøst, og det skal det være. Til våren får vi ny fokus på pensjonsreformen...". Reformen blir ikke billigere for samfunnet – men markedet for private pensjoner eksploderer. Noen som ser parallellen til annen privatisering av offentlig velferd?

54 Hvorfor legges ikke pensjonsreformen på is? Ganske enkelt fordi de økonomiske argumentene aldri har vært noe annet enn skuebrød. Bak denne reformen står sterke krefter som ønsker å høste profitt i pensjonsbransjen, krefter som ønsker å svekke den norske velferdsstaten. Pensjonsreformen er nærmest krona på verket til den nye markedsliberale makteliten.

55 Hvis ikke grasrota mobiliseres er det jeg har vist et mulig resultat Det finnes formuleringer i mandatet til det offentlige pen- sjonsutvalget en kan velge å ta hensyn til, for eksempel: ”Offentlig ansatte skal sikres et godt tidligpensjonssystem fra 62 år, også personer som har hatt lave inntekter.” ”Utvalget skal vurdere bredden i yrkesmønstrene i offentlig sektor, jamfør ekspertgruppen av ” Disse punktene bryter med noen av de mer konkrete punktene jeg startet med å referere, hvor stort press en kan legge bak vil avgjøre. Der fins også ting de ikke sier noe om. F.eks. står det ikke at ordningen må være nøytral, altså kan en velge en ”flatere” avkorting og levealderjustering enn det en har i alderspensjonen og AFP-ordninga

56 Ekstra sterkt vern - grunnlovsvern Notat fra Justis- og politidepartementet, Lovavdelingen 7. mai 2003 ”Rettspraksis gir holdepunkter for at vernet for de offentlige tjenestepensjonene – både statlige og kommunale – er betydelig sterkere enn det som gjelder for folketrygdens pensjoner. Høyesterettsdommen i Rt s. 332 («statspensjonistdommen») bygger på det synet at statspensjonistene er vernet av Grunnloven § 97. Både statlige og kommunale tjenestepensjoner har et annet grunnlag enn pensjonsrettigheter etter folketrygdloven, ved at pensjonen er en del av arbeidsavtalen. ”

57 Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..." s57 Jan Davidsen kom med tilsvarende uttalelser til Dagbladet samme dag ( ), og begge var klare på at her blir det streik hvis en ikke får på plass en god offentlig tjenestepensjon

58 Jens Stoltenberg om pensjonsreformen: ”Jeg tror faktisk ikke det helt har gått opp for alle hvor flott pensjonsreformen er: Vi får en pensjonsalder på 62 år, de aller fleste har en god AFP på toppen av det, alle har fått innført obligatorisk tjenestepensjon. I tillegg kan man jobbe for fullt ved siden av. Det ville være synd hvis offentlig ansatte ikke kan nye godt av dette” Dagens næringsliv

59 Felles krav levert 15.4: Det kreves en fleksibel, brutto tjenestepensjonsordning. Fleksibiliteten gjennomføres slik at ny folketrygd sammen med tjenestepensjon gir incentiver til å stå lenger i arbeid og at arbeidsinntekt og pensjon kan kombineres uten avkorting i pensjonen. Tjenestepensjonsordningen gjøres gjeldende for alle med 20 % stilling eller mer. Det kreves at ytelsen ved 62 år i tidligpensjonsordningene er minst like god som i dagens AFP- ordning. Det må ikke bli vanskeligere å kvalifisere til hel tidligpensjon ved 62 år enn til dagens AFP. Fra 65 år garanteres alderspensjon på minst 66 % av sluttlønn opp til 12 G ved 30 års opptjening. Særaldersgrensene sikres og videreføres med dagens ytelsesnivå.

60 Dette kravet er ille: Fleksibiliteten gjennomføres slik at ny folketrygd sammen med tjenestepensjon gir incentiver til å stå lenger i arbeid og at arbeidsinntekt og pensjon kan kombineres uten avkorting i pensjonen. 1.at ny folketrygd sammen med tjenestepensjon gir incentiver til å stå lenger i arbeid. Det en fagforening bør kreve er at arbeidet legges til rette slik at folk kan stå i arbeid. Det er ikke vår oppgave å kreve at pensjonen blir så lav for de som går av tidlig at folk ikke har råd til å slutte 2.arbeidsinntekt og pensjon kan kombineres uten avkorting i pensjonen. Dette er det verste, det forutsetter nøytral ordning, og dermed de dramatisk store pensjonsforskjellene mellom de som går av tidlig og de som går av seint. Mer på neste lysark

61 Fleksibelt uttak av pensjon Et krav om at en skal kunne ta ut pensjon uavhengig av om en slutter å jobbe. Bryter fullstendig med det jeg tenker er poenget med en alderspensjon: noe en får for å klare seg når en ikke lenger kan stå i jobb. Og ingen tjener jo noe på det: Du tar jo bare ut forskudd på en pensjon du i alle fall vil få. Til gjengjeld blir beløpet mindre hvert år resten av livet. Omtrent like genialt krav som å kreve forskudd på neste års lønn i stedet for lønnstillegg! Er dette kravet så viktig at vi er villige til å akseptere en tidligpensjon som knapt er til å leve med for de som er slitne og trenger å gå av tidlig? Har i det hele tatt noen krevd et slikt system? Hvorfor er dette blitt fagbevegelsens krav?

62 Hvordan redusere nøytraliteten Opptjeningseffekt. Kan stoppes tidlig, AFP v/62. Men ikke så stor effekt Pensjoneringsalderseffekt. Den egentlige ”nøytraliteten”. OfTP-utvalget nevner: –Avslutte ved 70 (som AFP) –Maks. kompensasjonsgrense 80% - 100% Alle forslag til reduksjon av pensjoneringsalderseffekten kan omgås – og vil bli omgått – hvis ikke det fleksible uttaket stoppes!

63 Noen spørsmål fra en naiv sjel Hvem tror at alle velger sin pensjonsalder helt fritt? Hvem ønsker et pensjonssystem der en kan få mer i pensjon enn i lønn? Hvem ønsker et pensjonssystem der du kan ta ut full pensjon samtidig som du jobber fullt? Hvem syns det er rettferdig at fattige slitere skal betale disse rike og friske sine superpensjoner? Hvorfor kan vi ikke få beholde et solidarisk system der de som trenger det kan få gå av tidlig uten å rammes livsvarig, og der vi heldige friske får en vanlig pensjon på linje med dem når vi trenger det?

64 Hva må gjøres nå: Informer offentligheten Gjør vedtak i klubber og foreninger. Offentliggjør vedtakene Send lesebrev til aviser og fagblader. Send kopi av uttalelser og leserbrev til forsvar offentlig pensjon, så legger vi det ut på hjemmesidene Denne kampen vinner ingen organisasjon aleine, trekk med andre fagforeninger. Ta initiativ til felles informasjonsmøter, felles uttalelser osv. Og – aller viktigst nå: Vi trenger å vise styrke.


Laste ned ppt "Hva skjer med AFP og den offentlige tjenestepensjonen? Hva gjør vi? Gjøvik 28.4.2009 Gunnar Rutle."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google