Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Modul 8: Ta vare på deg selv 1 Illustrations by Erich Ippen, Jr. Used with permission.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Modul 8: Ta vare på deg selv 1 Illustrations by Erich Ippen, Jr. Used with permission."— Utskrift av presentasjonen:

1 Modul 8: Ta vare på deg selv 1 Illustrations by Erich Ippen, Jr. Used with permission.

2 Grunnleggende element Erkjenne konsekvensene av hva traumene har påført ditt barn. 2. Hjelpe ditt barn til å føle seg trygg 3. Hjelpe barnet til å kunne forstå og kunne regulere vanskelige følelser. 4. Hjelpe barnet til å kunne forstå og kunne regulere vanskelig atferd 5. Respektere og støtte positive, stabile og vedvarende relasjoner i barnets liv 6. Hjelpe barnet til å utvikle et nytt og «styrke-basert» narrativ (historien om meg) 7. Være barnets «advokat» 8. Foreslå og støtte at barnet kartlegges og evt. behandles for komplekse traumer 9. Ta vare på deg selv - egenomsorg

3 Omsorsgivere trenger også omsorg  Vi er alle mennesker.  Å gi omsorg til fosterbarn kan være krevende, vanskelig, utmattende og frustrerende.  Vi fortjener alle litt egenomsorg. 3

4 4 Yet, taught by time, My heart has learned to glow For other’s good And melt at other’s woe. Med tiden, har mitt hjerte omsider lært å glede seg over andres lykke og smelte over andres sorg —Homer (not Simpson) 900 BC–800 BC

5 Omsorgstretthet: Faresignaler!  Psykisk og fysisk utmattelse  Bruker alkohol, mat eller medikamenter for å redusere stress og trøste deg selv  Et forstyrret søvnmønster  Føler seg nummen og distansert  Føler mindre glede i å jobbe  Følelsesmessig labil og irritabel  Fysiske plager—hodepine, magesmerter 5

6 6 Omsorgstretthet egenomsorg (selvtest)

7 Egenomsorg - grunnprinsipper 7  Sørg for nok søvn.  Spis godt og ikke minst riktig.  Vær fysisk aktiv  Vær forsiktig med alkohol, eller styr unna!  Ta jevnlige pauser fra stressende aktiviteter.  SØRG FOR AT DU LER HVER DAG!  Uttrykk deg, fortell andre hvordan du har det.  Tillat andre å gi deg omsorg.

8 Sekundærtraumatisering (Secondary Traumatic Stress - STS) Traumatisering som et resultat av å bli eksponert for barns traumer og traumereaksjoner. Når dine barns traumer blir dine egne traumer. Traumer smitter. 8

9 Stress og traumeeksponering Traumeeksponering gjennom: 9  Hva et barn forteller eller sier direkte til deg.  Barns lek, tegninger, skrevne historier.  Barns reaksjoner på traume påminnere/triggere.  Mediadekning, journaler, notater, bilder eller annen dokumentasjon om barnas traume- erfaringer

10 Når dine barns traumer blir dine egne traumer  Påtrengende bilder  Overdreven årvåkenhet og skvettenhet  Problemer med konstrasjon og å ta inn informasjon  Mareritt og søvnproblemer  Følelsesmessig nummenhet 10 ( Fortsetter ) Traumeeksponering kan gi:

11 Når dine barns traumer blir dine egne traumer (Fortsetter)  En endret verdensoppfatning (hvordan du ser og føler om verden rundt deg)  En følelse av håpløshet og/eller hjelpeløshet  Sinne  En følelse av å være frakoblet/fjern fra sine nærmeste 11 (Fortsetter) Traumeeksponering kan gi:

12 Når dine barns traumer blir dine egne traumer (fortsetter) Du kan:  Miste perspektivene, overidentifiserer deg med barnet.  Respondere upassende og uforholdsmessig (for mye eller for lite).  Distansere deg fra barnet.  Gjøre det du kan for å unngå eksponering. 12

13 Historien om Ralph & Susan  I 30 årene  Forholdsvis normal "lykkelig" oppvekst, uten traumatiske hendelser.  Ralph: en kort depresjonsperiode ifm. arbeidsledighet  Susan: En spesiell sensitiv og emosjonell person 13 (Fortsetter)

14 Historien om Ralph & Susan  Fire år gamle Jody og hennes 18 mnd gamle bror Jimmy.  Barna blir vitne til at deres far skjøt og drepte deres mor og tok deretter sitt eget liv. 14 (Fortsetter)

15 Historien om Ralph & Susan  Barna ble i huset sammen med foreldrenes døde kropper  Jody var redd for å forlate huset å be om hjelp  Tok vare på sin yngre bror  Jody prøvde å vekke foreldrene til live  Var alene i huset i to dager før politiet grep inn 15 (Fortsetter)

16 Historien om Ralph & Susan  Barnas historie ble bredt dekket i media  Deler av politets rapport fra hendelsen ble publisert i avisen  Skapte indre bilder i Susan: Barns fotspor av blod på gulvet Blod sprut og på veggene Jimmy i fosterstilling ved mors døde kropp 16 (Fortsetter)

17 Historien om Ralph & Susan Jimmy: Slutter å gå. Fryser (Freeze) i visse posisjoner, legger seg flat og livløs på gulvet. Har mareritt. Jody: Legger pledd over hele kroppen til dukkene. Frokostblanding og røde duker trigger traumereaksjoner for henne. 17 (Fortsetter)

18 Historien om Ralph & Susan Susans traumereaksjoner:  Påtrengende indre bilder av barnas traume- opplevelser.  Mer generelt engstelig og skvetten, vegrer seg for å stelle Jody på badet.  Mareritt om skytingen.  Unngår å eksponere seg for traumene, vil ikke høre/snakke om/føle 18 (Fortsetter)

19 Historien om Ralph & Susan Ralph’s stress reaksjoner:  Mister lysten for å være intim med sin kone.  Trekker seg unna, og føler seg distansert.  Føler at alt er håpløst.  Stiller grunnleggende spørsmål om han har evnene til å hjelpe barna. 19 (Fortsetter)

20 Historien om Ralph & Susan (gruppeaktivitet) Hva kan Susan og Ralph gjøre:  For å hjelpe seg selv?  For å hjelpe barna? 20

21 Å være bevisst sekundær traumatisering - gruppeaktivitet  Minne seg selv på at barna nå er trygge.  Skille mellom hva som er deres egne tanker og følelser fra barnas.  Støtte og kommentere barnas resiliens (motstandskraft), og bygge positive erfaringer. 21

22 Pause 22

23 Når ditt barns traumer reaktiverer din egen traumehistorie Du kan muligens:  Reagerer ved å miste kontrollen selv.  Få problemer med å skille mellom hva som er dine eller barnas opplevelser.  Forvente at barnet ditt mestrer erfaringer på samme måte som du har gjort.  Respondere upassende og uforholdsmessig (for mye / for lite).  Trekker deg unna / distanserer deg fra barnet.  Over- eller underinvolvere deg. 23

24 Historien om Berit og Janne Berit er 50 år gammel:  Berit kom seg gjennom skolen, og har nå en god jobb.  Var aktiv i kirken  Hun har tidligere lykkes med å oppdra to fostergutter og gitt dem god omsorg.  Hun ble fostermor for å kunne hjelpe andre barn til å mestre utfordringene hun selv erfarte ved å vokse opp i en fattig bydel. 24 (Fortsetter)

25 Historien om Berit og Janne  Hun ble plassert hos Berit når hun var 11 år gammel.  Flyttet fra sin kronisk psykisk syke, enslige mor etter år med omsorgssvikt.  Seksuelt misbrukt av mors samboer fra hun var 6 til hun var 11 år  Mangler sosiale ferdigheter, sliter med å få venner  Mangler grunnleggende og hverdagslige ferdigheter 25 (Fortsetter) Janne er Berit sin 13 år gamle fosterdatter:

26 Historien om Berit og Janne  Plasseringen er vellykket frem til Janne kommer i puberteten.  Berit klager: Janne sluntrer unna med leksene, og hun danser som en “galning"  Janne får problemer på skolen.  Berit er sint og skamfull: «jeg takler ikke lenger denne jenta!» 26 (Fortsetter)

27 Historien om Berit og Janne (gruppeaktivitet)  Hvorfor tror du Berit reagerer som hun gjør?  Hvorfor tror du Janne gjør det hun gjør på skolen?  Hva ville du ha gjort hvis dette var din fosterdatter?  Hvordan ville du ha reagert følelsesmessig? 27 (Fortsetter)

28 Historien om Berit og Janne  Janne startet med behandling på A-BUP.  Berit blir mer og mer ukomfortabel når Janne ble oppfordret til å fortelle om det som skjedde med mors samboer  Janne ønsker å snakke om gutter til Berit; men Berit orker ikke  Berit avviser når Janne ønsker kontakt og nærhet 28 (Fortsetter)

29 En relasjon i krise: Berit: «Du må få denne jenta ut av huset mitt!» Janne: "Hvorfor blir jeg avvist?" 29 (Fortsetter) Historien om Berit og Janne

30 Kan denne plasseringen reddes? (gruppeaktivitet)  Hva er det som egentlig skjer mellom Janne og Berit?  Hva kan Berit gjøre for å hjelpe seg selv?  Hva kan Berit gjøre for å hjelpe Janne? 30

31 Når ditt barns traumer reaktiverer din egen traumehistorie - hvordan mestre dette ?  Identifiser sammenhengene mellom ditt barns traumer og din egen historie  Prøve å skille mellom hvilke følelser som tilhører nåtiden og hvilke som tilhører fortiden.  Vær ærlig, del alle følelser. Også "forbudte" følelser du skammer deg over  Det er aldri for sent å be om hjelp.  Vær åpen for at det ikke er sikkert at det som hjalp deg, hjelper for ditt fosterbarn 31

32 Forplikte seg til egenomsorg - Lag en plan!  Sørg for en god balanse mellom arbeid og hvile - ditt eget og andres liv.  Unn deg aktiviteter som bare er for moro skyld.  Sørg for jevnlige stressreduserende aktivitet.  Hva er stressreduserende for deg? 32

33 Forplikte seg til daglig egenomsorg (gruppeaktivitet)  Tur med hunden  Lek med katten  Trening  Bønn  Meditasjon 33  Les en romantisk bok  Skriv dagbok  Prat med naboen  Pust dypt  Hør på musikk i bilen

34 I traumebevisst omsorg er du det viktigste verktøyet! 34

35 De viktigste elementene for traumebevisste fosterforeldre 1. Forstå og gjenkjenne hvilke konsekvenser traumene har hatt på ditt barn 2. Hjelpe ditt barn til å føle seg trygg. 3. Hjelpe ditt barn til å forstå og å mestre overveldene følelser. 4. Hjelpe ditt barn til å forstå og endre på problemskapende atferd 5. Respektere og støtte positive, stabil og varig relasjoner i barnets liv. 6. Hjelpe barnet til å utvikle en «styrkebasert» forståelse av hans eller hennes livshistorie. 7. Være en advokat for ditt barn 8. Fremme og støtte opp om en traumebevisst grunnforståelse i omsorgen og behandlingen til ditt barn. 9. Ta vare på deg selv! 35

36 Takk for oppmerksomheten! 36 Omsorg for traumatiserte barn - et kurs for fosterforeldre


Laste ned ppt "Modul 8: Ta vare på deg selv 1 Illustrations by Erich Ippen, Jr. Used with permission."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google