Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

H VORDAN GRIPE AN OPPGAVER PÅ EI PRØVE ? - Vurdering av elevbesvarelser - Eks. på langsvarsoppgave.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "H VORDAN GRIPE AN OPPGAVER PÅ EI PRØVE ? - Vurdering av elevbesvarelser - Eks. på langsvarsoppgave."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 H VORDAN GRIPE AN OPPGAVER PÅ EI PRØVE ? - Vurdering av elevbesvarelser - Eks. på langsvarsoppgave

3 D EFINÉR BEGREPET Ø KOLOGI Oppgaver om begreper….

4 E LEVSVAR Alternativ 1: Økologi vil for eksempel være hvordan dyr og planter i et område lever om hverandre i samme område. Hvem er det som spiser hvem er viktig å få med her. Eksempel: Haren spiser løvetannen, reven spiser haren og gaupa spiser reven. Alternativ 2: Økologi er læren om hvordan samspillet og sammenhengene mellom dyr, mennesker, planter og klima foregår. Alternativ 3: Økologi er alle plante- og dyresamfunn i et område, sammen med det miljøet de lever i. Alternativ 4: Økologi er alt som skjer på jorda mellom mennesker, dyr og planter Alternativ 5: Økologi er læren om samspillet og sammenhengene i naturen Alternativ 6:Økologi er læren om naturen (område) og om organismene som lever der og hvordan de er tilpasset for hverandre.

5 D EFINÉR BEGREPET Ø KOLOGI Alternativ 5: Økologi er læren om samspillet og sammenhengene i naturen

6 1: H VA KAN SKJE DERSOM EN BESTAND BLIR STØRRE ENN OMRÅDETS BÆREEVNE ? Spørsmål om å forklare, redegjøre, greie ut om…

7 E LEVSVAR Alternativ 1: Hvis bestanden blir større enn områdets bæreevne vil det ikke bli nok mat til alle som lever inne på dette området. Dyra vil rett og slett sulte i hjel. Alternativ 2: Konkurranse, avfall, stress, sykdommer og planters produksjon antibeitestoff er noen av faktorene som vil påvirke en bestand hvis den blir større enn områdets bæreevne. Alternativ 3: Hvis for eksempel en reinsdyrflokk blir plassert på en øy med gunstig klima, god mattilgang og uten naturlige fiender, er det sjanse for at reinsdyrbestanden vil øke betraktelig. Men før eller siden vil det bli så mange reinsdyr at mange tetthetsavhengige faktorer vil påvirke bestanden, for eksempel som mattilgang, yngleplasser etc. Alternativ 4: Områdets bæreevne sier noe om hvor mange individer av en art som klarer å leve i dette området over lang tid. Hvis bestanden er mye større enn områdets bæreevne er det flere faktorer som kan påvirke dyrene. Konkurranse om mat og plass er de mest vanlige faktorene for eksempel for reinsdyr. På områder som blir overbeitet, er det fare for at plantene produserer antibeitestoffer som gjør at dyrene ikke klarer å ta opp like mye næring fra plantene. Opphopning av avfallsstoffer kan skape problemer i tette bestander, for eksempel hos mikroorganismer som sopp og bakterier.

8 H VA KAN SKJE DERSOM EN BESTAND BLIR STØRRE ENN OMRÅDETS BÆREEVNE ? Alternativ 4: Områdets bæreevne sier noe om hvor mange individer av en art som klarer å leve i dette området over lang tid. Hvis bestanden er mye større enn områdets bæreevne er det flere faktorer som kan påvirke dyrene. Konkurranse om mat og plass er de mest vanlige faktorene for eksempel for reinsdyr. På områder som blir overbeitet, er det fare for at plantene produserer antibeitestoffer som gjør at dyrene ikke klarer å ta opp like mye næring fra plantene. Opphopning av avfallsstoffer kan skape problemer i tette bestander, for eksempel hos mikroorganismer som sopp og bakterier.

9 2: H VORDAN KAN NATURLIG UTVALG OVER TID PÅVIRKE EN POPULASJON ?

10 ELEVSVAR Alternativ 1: Som Darvin sa: Den sterkeste overlever!! De beste dyrene som løper fortest, er sterkest og som er best tilpasset omgivelsene, vil overleve og føre sine gener med egenskaper videre til neste generasjon. Dette er naturlig utvalg. Alternativ 2: I en skog vil de plantene som er best tilpasset miljøet rundt seg, ha størst sjanse for å overleve. Hvis det er en åpen skog med mye lystilgang, vil løvtrær og planter som geiterams og bringebær komme frem. Grana vil bukke under! Alternativ 3: Alle individer innenfor en art er litt forskjellige da det gjelder genene. Denne forskjellen gjør at noen løper raskere, andre har tykkere pels eller har større ører. Dem som er best tilpasset miljøet overlever. Disse vil da overføre sine gener til neste generasjon. Alternativ 4: Naturlig utvalg kan påvirke en populasjon over tid ved at de individene i en bestand som er best tilpasset omgivelsene overlever. Se på for eksempel haren i Norge sammenlignet med haren i Sør-Sverige. I Norge er det mer snø enn i Sverige. Dette har gjort at de individene med hvit vinterpels har klart å kamuflere seg bedre for rovdyrene. De individene med brun pels er lettere å få øye på i snøen, og blir derfor et lettere bytte. De harene med hvit vinterpels er de som overlever og som får videreført sine gener. Neste generasjon vil derfor arve egenskapene til foreldregenerasjonen.

11 H VORDAN KAN NATURLIG UTVALG OVER TID PÅVIRKE EN POPULASJON ? Alternativ 4: Naturlig utvalg kan påvirke en populasjon over tid ved at de individene i en bestand som er best tilpasset omgivelsene overlever. Se på for eksempel haren i Norge sammenlignet med haren i Sør- Sverige. I Norge er det mer snø enn i Sverige. Dette har gjort at de individene med hvit vinterpels har klart å kamuflere seg bedre for rovdyrene. De individene med brun pels er lettere å få øye på i snøen, og blir derfor et lettere bytte. De harene med hvit vinterpels er de som overlever og som får videreført sine gener. Neste generasjon vil derfor arve egenskapene til foreldregenerasjonen.

12 E KSEMPEL PÅ EN LANGSVARSOPPGAVE - Testing av høyeste kompetansenivå - Kritisk refleksjon - Syntese - Logisk oppbygning - Faglig korrekt

13 S AMARBEIDSOPPGAVE I ØKOLOGI I 1859 slapp briter ut 20 villkaniner i Geelong, Victoria. Kaninene spredde seg med en hastighet på 54 kilometer hvert år! Andre steder spredde den seg enda raskere, som i Northern Territory, der den spredde seg opptil 390 km i året. Flere av Australias særegne dyrearter har forsvunnet etter kaninene ble innført. Det har vært flere forsøk for å holde kaninbestanden nede, men de fleste har mer eller mindre mislykkes. Rev og katt ble satt ut for å senke bestanden, noe som nok burde vært bedre gjennomtenkt – for nå truer både kanin, katt og rev økosystemet i Australia... På 1700 tallet ble de første kaninene satt ut i Sør-Amerika, og i Chile prøvde både jegere og misjonærer å ”forville” tamkaniner. De mislyktes flere ganger, men i 1936 fikk kaninen fotfeste i Chile. Her ble det satt ut 4 kaniner, og de ble til 30 millioner på 17 år! I Europa mislyktes de fleste forsøkene på å sette ut kaniner – klimaet var for tøft og de overlevde ikke vinteren. Oppgaveteksten: Redegjør så for populasjonsveksten som beskrives i Australia, Chile og Europa. Få fram hvilke faktorer som styrer en slik populasjonsutvikling som vi har sett i disse tre tilfellene. Bruk følgende stikkord i forklaringa di: Tetthetsavhengige faktorer tetthetsuavhengige faktorer abiotiske faktorer vekstkurve økologisk bæreevne populasjon naturlige fiender (predatorer)

14 F ORSLAG TIL FORKLARING - EKS. A USTRALIA I Australia hadde kaninene ingen naturlige fiender, og de formerte seg voldsomt og hadde nærmest eksponentiell vekst (J-kurve) fordi det var rikelig tilgang på mat. Dermed gjøv de løs på planter, avlinger og alt som er spiselig i naturen. I tillegg var det meget gunstige klimatiske forhold for kaninene i Australia, slik at til nå har ingen av de tetthetsuavhengige faktorene hatt betydning for å regulere populasjonsveksten i noen vesentlig grad. De utkonkurrerte lett de endemiske dyrene som rett og slett ikke fikk nok mat. Dermed ble de opprinnelige planteetende australske artene stadig færre. Allerede før 1900 ble det ansett som et stort problem over store deler av landet. Så, for å løse kaninproblemet introduserte britene rever fra Europa. Tanken var at reven skulle spise kaniner og holde kaninpopulasjonene nede. Revene jaget imidlertid ikke kaniner i Australia. De endret preferansen i byttedyr fordi de erfarte at det var lettere å jage små kenguruer og wallabies. For reven var det lettere å fange små pungdyr enn de raske kaninene. Pungdyrene hadde ikke tidligere hatt noen fiender som de hadde utviklet en måte å passe seg for. Så, på 1950-tallet ble det bestemt å drepe kaninene med myxomatosisviruset. Dette var et tiltak som bidrar til å øke de tetthetsavhengige populasjonsregulerende mekanismen. Men etter 20 år var alle kaninene immune og fikk enda flere barn. De har til nå ikke overbelastet naturens økologiske bæreevne fordi det er enorme landbruksområder og beitemark i Australia. Tetthetsavhengige faktorer tetthetsuavhengige faktorer abiotiske faktorer vekstkurve økologisk bæreevne populasjon naturlige fiender (predatorer)


Laste ned ppt "H VORDAN GRIPE AN OPPGAVER PÅ EI PRØVE ? - Vurdering av elevbesvarelser - Eks. på langsvarsoppgave."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google