P4 og konsesjonsavgjørelsen P4 RHN ASA Presse- og analytikermøte 08.01.03.

Presentasjon om: "P4 og konsesjonsavgjørelsen P4 RHN ASA Presse- og analytikermøte 08.01.03."— Utskrift av presentasjonen:

1 P4 og konsesjonsavgjørelsen P4 RHN ASA Presse- og analytikermøte 08.01.03

2 Tilstede Styreformann Jens Kristian Thune Viseformann Pelle Törnberg Ansv.red. / adm.dir. Rune Brynhildsen Informasjonsdirektør Ole Tom Nomeland Format- og utviklingssjef Rune Hafskjær Advokat John S. Gulbrandsen

3 Det saken gjelder Beslutningen om å tildele Kanal4 konsesjon for riksdekkende reklamefinansiert radio (2004-2014) er uriktig P4s konsesjon skulle normalt vært fornyet - P4 har ikke brutt konsesjonsvilkårene i inneværende periode Kulturdepartementet har handlet på tvers av mer enn 10 års konsekvent mediepolitikk Departementet har tatt feil ved sammenligning av de to søknadene – Kanal4s søknad er ikke bedre enn P4s Departementets vedtak er ikke juridisk holdbart

4 Veien videre P4 vil klage på vedtaket P4 vil bringe saken inn for ESA Avhengig av utfallet i klagesaken vil P4 vurdere søksmål mot Staten Dette er juridiske forhold som vi nå vil redegjøre nærmere for Stortinget bør forfølge neglisjering av tidligere Stortingsvedtak Saken bør være aktuell for Konkurransetilsynet og Eierskapstilsynet Men P4 skal uansett drive enda bedre radio ut 2003 Og…

5 ”P5” er vårt alternative spor P4 har hele tiden sagt at vårt mål er å sende radio ut over 2003 – for å kunne bevare radiostasjonen Dersom ”P5”-konsesjonen er en av veiene, må denne selvfølgelig vurderes seriøst Styret har tidligere ikke sett på ”P5” som aktuelt Det er imidlertid uansvarlig av oss å avskrive denne muligheten Det er også styret enig i Parallelt med at vi nå klager på konsesjonsvedtaket, bringer saken inn for ESA og vurderer søksmål mot Staten, vil P4 subsidiært vurdere ”P5”-konsesjonen når den utlyses. Vårt primære mål er å få omgjort konsesjonsavgjørelsen fra 20. desember 2002

6 Fornyelse er det normale Stortinget har bestemt at fornyelse er det normale "Konsesjonæren er ikke garantert fornyet konsesjon etter utløpet av konsesjonsperioden, men fornyelse vil være det normale. Ved vurdering av spørsmålet om fornyet konsesjon vil det bli tatt i betraktning i hvilken grad konsesjonæren har fulgt og oppfylt konsesjonsvilkårene og annet relevant regelverk knyttet til kringkastingsvirksomheten.” Fra P4s og Tv2s konsesjonsvilkår (1992-2003) Ot.prp. nr.55 (1989-90) "TV2 - Lov om reklame i kringkasting” "TV2 selskapet bør ikke ha automatisk rett til å få konsesjonen fornyet etter at konsesjonsperioden på 10 år er utløpt. Om selskapet skal få konsesjonen fornyet, bør bl.a. avhenge av hvorvidt selskapet har oppfylt konsesjonsbetingelsene og rammebetingelsene. Fornyelse av konsesjonen bør likevel være det normale dersom konsesjonsvilkår og rammebetingelser er oppfylt i perioden.”

7 Prinsippet fulgt ved andre tildelinger Innst.O. nr. 2 (1990-91) kulturkomiteens innstilling til Odelstinget): "Fleirtalet er også samd med departmentet i at det ikkje må vere automatikk i at TV2 selskapet får fornya konsesjonen etter 10 år, men at fornya konsesjon likevel bør vere det normale dersom konsesjonsreglane og -vilkåra er oppfylte i konsesjonsperioden. Etablering og drift av TV2 vil vere svært kostnadskrevande, og det er først etter fleire år at eit TV2 vil vere økonomisk lønsamt. Det er derfor viktig at eigarane av TV2 kan vere trygge på at vidare konsesjon etter ti år er sikra, dersom konsesjonsreglane og -vilkåra er oppfylte. " Dette ble også understreket av departementet selv ved tildeling av konsesjon til TV2 "Konsesjonæren er ikke garantert fornyet konsesjon etter 10 år, men fornyelse vil være det normale hvis konsesjonsvilkårene har vært overholdt" Pressemelding fra KKD, 14.11.91

8 ..og styrket gjennom 90-tallet Det samme prinsippet ble innført for lokalkringkasting og nedfelt i kringkastingsforskriften (§ 7-5, siste ledd) "Ved behandling av søknad om fornyet konsesjon skal det også legges vekt på om vedkommende konsesjonær har overholdt lov, forskrifter og konsesjonsvilkår for lokalkringkasting” Dette er senere fulgt opp i praksis ved flere fornyelser av konsesjoner innen radio og TV –Sentralt element i TV2s søknad om fornyet konsesjon, mai 2001 –Sentralt element i TVHordalands fornyelse av konsesjon, nov 2002 –Sentralt i fornyelse av konsesjon for 260 lokalradioer (010102) ” Nåværende konsesjoner for lokalradio vil normalt kunne fornyes etter søknad dersom de har overholdt lov, forskrifter og konsesjonsvilkår for lokalkringkasting, og er i aktiv drift.” Fra Statens Medieforvaltnings orientering til søkere om lokalradiokonsesjon Prinsippet om kontinuitet og hensynet til foretatte investeringer er tillagt vekt i disse vedtakene I konsesjonsprosessen for P4 er ingen av disse elementene klargjort, drøftet eller hensyntatt

9 Hva skjedde med DAB-konsesjonen? I 1999 ble P4 og Radio2Digital tildelt konsesjon for riksdekkende, reklamefinansiert digital radio (DAB, 2000-2010) –I vedtaket ble det lagt vekt på at ”fornyelse vil være det normale” Radio2Digital har hele tiden beholdt sin opprinnelige avtale med samme formulering P4 har gjentatte ganger purret på å få vedtaket i underskrevet stand –I september 2000 fikk P4 et nytt utkast fra Statens Medieforvaltning – fortsatt ikke underskrevet –Dette ble purret opp gjennom hele 2001 og 2002 (kan dokumenteres) 7. november 2002 fikk P4 endelig oversendt DAB-konsesjonen - undertegnet –I den nye versjonen er ”fornyelse vil være det normale” tatt ut –Dette kan vanskelig tolkes annerledes enn at formuleringen ble tillagt stor vekt av embedsverket og den politiske ledelse i departementet Hvorfor er den ikke hensyntatt i den seneste P4-behandlingen?

10 Verd å merke seg P4 har basert søknaden på at avtaleteksten skulle holdes P4 har innordnet hele virksomheten ift. en juridisk bindende klausul –Hele P4s forretningsmodell og søknad bygger på at ”fornyelse vil være det normale” –Vi har foretatt store, langsiktige investeringer i kunnskap, arbeidsplasser og utstyr –Vi har bygget opp en driftsmodell med et langsiktig perspektiv P4 understreket klart i søknaden at vi ikke ville komme med overbud – og at vi anså klausulen som bindende –Vår søknad tilfredsstiller alle krav med god margin Departementet har aldri uttrykt at man ikke ville legge vekt på konsesjonærens oppfyllelse i konsesjonsperioden I beste fall har P4 søkt på feil premisser

11 Spørsmål som bør besvares Hvorfor får ingen svar på hvordan departementet ser på klausulen om fornyelse - og hvorfor de oversett denne i saksbehandlingen? Hvorfor ble ikke dette klargjort? Hvorfor har departementet fjernet klausulen fra P4s ”forsinkede” DAB- konsesjon (og fra den nye TV2- og P4-konsesjonen)? Hvorfor ble ikke P4, som eksisterende konsesjonær, gjort oppmerksom på at vår søknad – som uttrykkelig viser mye til historikk – var utformet på et grunnlag departementet ville se bort ifra?

12 Spørsmål (forts.) Hvorfor var departementet forberedt på søksmål allerede på pressekonferansen 20.desember 2002? Hvorfor er spørsmålet om ”prosessrisiko” så sentralt i saksbehandlingen? Hvorfor innhentet ikke departementet et sammenlignbart oppsett fra P4 og andre søkere – slik at programprofilene kunne sammenlignes? Hvordan forventer departementet at innehaverne av digitale konsesjoner skal satse store beløp på oppbygging av det digitale nettet, når man ikke kan påregne en fornyelse av konsesjonene fra 2011?

13 En mye bedre søknad?

14 Klare krav til departementets vedtak Det er et alvorlig inngrep å unnlate fornyelse til en eksisterende konsesjonær – uavhengig av klausul om fornyelse Det må forutsettes at departementet har gjort et grundig arbeid for å sikre at skjønnet er basert på riktige forutsetninger Hva har departementet gjort for å forsikre seg om dette i denne prosessen?

15 Sentralt i departementets skjønn Kanal4 hadde iflg departementets begrunnelse: ”…mest realistiske og forpliktende planer for oppfyllelse av allmennkringkastingsoppdraget…” ”…en større tematisk og sjangermessig bredde…” ”…planer som i størst grad vil gi både brede og smale grupper i befolkningen et attraktivt radiotilbud…” ”…den mest forpliktende søknaden i form av konkret angivelse av antall innslag og sendetimer for de fleste program- og stoffkategoriene…”

16 En realistisk sammenligning? Ved gjennomgang av de to søknadene vil man se: –Kanal 4 har en lay-out / utforming som mer direkte spesifiserer timer program innenfor de ulike sjangrene enn P4 –Men: Dette innebærer ikke automatisk at Kanal4 har gitt et mer omfattende programtilbud P4 har har basert søknaden på eksisterende programskjema - og tilkjennegjort planlagte endringer i forhold til dette –For å kunne vurdere dette tilbudet opp mot Kanal 4s timeskjema, må man kjenne P4s eksisterende programleveranse i detalj Departementet har programstatistikk fra P4 og kunne dersom de var i tvil ha bedt om å få et sammenligningsgrunnlag på samme mal/lay-out som Kanal 4 –P4 forholder seg til EBUs/Allmennkringkastingsrådets standard for rapportering –Kanal4 har valgt en annen infallsvinkel Ved direkte sammenligning vil man se at P4s programløfter matcher eller overgår Kanal 4s på de fleste områder

17 Metodikk og fakta i vår beregning Metodikk og tallene er kvalitetssikret av Deloitte &Touche Corporate Finance De eneste målbare kriteriene i Kanal4s søknad er kvantitative –De kvalitative parametrene vil alltid være gjenstand for synsing og diskusjon Departementets sammenstilling er mangelfull P4 sender 24 timer 365 dager pr år (totalt 8760 timer) Noen fakta om P4 Vi produserer årlig 27.000 verbalinnslag utenom nyheter (2002) 18.000 nyhetsmeldinger Derav: 5.000 innslag som faller inn under Kanal4s sjanger-kategorisering *Kvalitetssikret av Deloitte & Touche Corporate Finance

18 Redaksjonelle innslag - sammenligning * Kanal4 sammenlignet med P4, ihht Kanal4s tabell ”Styringsmål i antall innslag eller programmer pr. år ” Antall debatter, analyse, kommentar og montasjer pr år: –P45.000 –Kanal 44.700 *Kvalitetssikret av Deloitte & Touche Corporate Finance

19 Sammenligning (2) * Kanal4 sammenlignet med P4, ihht Kanal4s tabell ”Styringsmål i antall innslag eller programmer pr. år ” *Kvalitetssikret av Deloitte & Touche Corporate Finance

20 Programleveranse - sammenligning Oppsett iht Kanal4 s tabell ”Forpliktende programleveranse” Inkluderer forskjellige formater, både verbal-programmer og magasinprogrammer med musikk. P4 har i tillegg flere programmer med redaksjonelle saker og høy verbalandel som ikke faller inn under disse kategoriene (eks Radiofrokost, Midt i trafikken) *Kvalitetssikret av Deloitte & Touche Corporate Finance

21 Vår konklusjon Hvilke garantier finnes for at Kanal4s søknad skal gi ”bedre radio”, slik departementet tror? –Konkret angivelse av innslag og sendetimer er eneste målbare kriterier (dvs. kvantitet og ikke kvalitet) P4 leverer kvantitet på nivå med eller ”bedre” enn Kanal 4 –Unntak: P4 30% norsk musikk vs Kanal 4 35% Kanal 4 angir ikke musikk- og reklameandel P4 har beskrevet betydelige kvalitative endringer i søknaden i neste periode Kanal4s søknad garanterer ikke en bedre oppfyllelse av allmennkringkastingsforpliktelsene

22 Verd å merke seg: ”Mellom 06 og 18 kommer ikke lytterne til å merke stor forskjell” Kanal 4s styreleder Stein Gausla til VG 21.12.2002 95 % av all radiolytting skjer i dette tidsrommet Hva er det da departementet i realiteten oppnår av endringer?

23 Konkurransevridende subsidiering? Grunnlaget for pressestøtten er bl.a. ønsket om et redaksjonelt og eiermessig mangfold Seks av Kanal 4s åtte eiere mottar/nyter godt av pressestøtte –Gjennom døtre og søstre – eller direkte –Noen med svært vesentlige beløp i forhold til totaløkonomien, og noen med ubetydelige beløp –Totalt 31–35 mkr i 2001 avhengig av om man regner brutto eller ut fra eierandeler I konsesjonsperioden betaler Kanal 4s eiere 160 mkr for radiolisensen –Og mottar samtidig et sted mellom 350 og 400 mkr i pressestøtte Kanal 4 oppgir at de skal ”holde kostnadene nede ved å organisere opp gjenbruk og flerkanalspublisering fra avisredaksjonene, samt ressursdeling med de samme redaksjonene” –Dette er interessant sett i lys av at flere av disse redaksjonene holdes i live av pressestøtten. –Det er også et tankekors at de samme redaksjonene indirekte subsidieres gjennom avisenes momsfritak (anslås til ca 100 mkr pr år) Dette er en konkurransevridning som må være strid med EØS-reglene om statsstøtte Saken vil bli bragt inn for ESA P4 et av få riksmedier uavhengig av de store, nasjonale mediehusene

24 Fremtid P4s overordnede prosessmål: Fortsatt radiodrift etter 2003

25 Scenarier 2003 Positive signaler fra annonsemarkedet – både før og etter at konsesjonsavgjørelsen kom –Innsalget for 2003 er godt i rute Stor sannsynlighet for drift ut over 2003 –Legges trolig til grunn i regnskapsavslutningen for 2002 Søknad på ”P5” kan ikke utelukkes...men forutsetter rask utlysning og rask saksbehandling –P4s situasjon blir mer kritisk jo lengre ut i året vi kommer

26 Oppsummering P4 har overholdt inneværende konsesjonsvilkår P4 har presentert en god, realistisk søknad Konsesjonsvedtaket er uriktig Konsesjonen skulle vært fornyet P4 vil bestå (også på evt. nye frekvenser)