VELKOMMEN TIL VIDEREGÅENDE KURS I BIRØKT …xxxx………. BIRØKTERLAG.

Presentasjon om: "VELKOMMEN TIL VIDEREGÅENDE KURS I BIRØKT …xxxx………. BIRØKTERLAG."— Utskrift av presentasjonen:

1 VELKOMMEN TIL VIDEREGÅENDE KURS I BIRØKT …xxxx………. BIRØKTERLAG

2 Kursets formål: Målgruppa for kurset er birøktere med en del erfaring fra praktisk birøkt med behov for faglig ”påfylle” og motivering Kurset skal gi deg bedre forståelse av bisamfunnet og samspillet mellom bisamfunnet og naturen, slik at du blir bedre i stand til å forstå og utvikle effektive driftsformer og –teknikker Gjennom faglig kunnskap ”avlive” myter og forestillinger som åpenbart ikke bygger på en faglig grunnlag Legge et best mulig grunnlag for kontinuerlig selvutvikling ved egen lesning og praktiske observasjoner

3 Del 1 1800- 1820 * Kursorientering - Praktiske og formelle forhold -Hensikt, arbeidsmåte, oppbygging av kurset 1820- 1900 *Bli kjent med hverandre - Kort presentasjon 1900- 1945 * Kursets faglige hovedperspektiver 2000-2030 * Viktige bedriftsøkonomiske forhold 2030- 2100 * Bigården gjennom året, faglige oversiktsmodeller - Bifolkets naturlige utvikling gjennom året - Sentrale operasjoner (oversikt) Presentasjon og utdeling av øvingsoppgave 1 Litteratur: Kursnotat: ”noen viktige bedriftsøkonomiske forhold i norsk birøkt Boken om biodling: ”bifolkets årlige rytme” (s. 166 – 171) Ingarsis birøkt: kap. ”Året i bigården”

4 Viktige perspektiver i kurset

5 Biologisk perspektiv Biologisk kunnskap og forståelse er en forutsetning for vellykket birøkt. Forståelse av dynamikken Arbeid med biene, med naturen

6 ØKONOMISK PERSPEKTIV Mest mulig honning, med minst mulig ressursbruk Riktig økonomisk tilpasning – den enkeltes mål og hensikter Riktig tilpasninger - kunnskap

7 PERSPEKTIV PÅ LÆRING Ikke noe noe er så praktisk som gode teorier Ingen kokebok, må tilpasse situasjonen Geografiske ulikheter God kunnskap Teoretisk forståelse

8 Noen viktige bedriftsøkonomiske forhold

9 Høye arbeidkraftkostnader ? Honningproduksjon er ei arbeidsintensiv næring. Arbeidsinnsatsen utgjør stor del av den samla ressursinnsatsen

10 Arbeidsinnsatsen – en kostnad ? Betalt leid arbeidskraft er en kostnad Birøkterens arbeid er en inntektsmulighet Birøkteren arbeidsinntekt er det som blir igjen når faste og variable kostnader, inkl. innleid arbeidskraft er dekt

11 Tunge investeringskostnader ? Investeringer i fast utstyr (slynge, driftsrom, kubeutstyr, bil osv) medfører både regnskapsmessig og økonomisk årlige faste kostnader. Kostnadsbelastningen avhenger av: 1. Investeringens størrelse i kroner pr. Kube 2. Avskrivningstid og rentesats

12 Investeringer i bedriftsøkonomisk perspektiv I et reint bedriftsøkonomisk perspektiv skal investeringene avskrives innen en realistisk tidsperiode, basert på forventa restverdi av utstyret når det skiftes ut, eller når en slutter som birøkter. Egne penger som brukes til investeringer skal også ha rentegodtgjørelse (som tilsvarer den avkastningen en ville ha fått ved å ha investert dem på annen måte).

13 Investeringer i hobbyperspektiv I et reint hobbyperspektiv spiller investeringskostnadene liten eller ingen rolle. I et slikt perspektiv er det gleden ved å drive birøkt som er ”belønningen” for investeringene, ikke økonomisk avkastning.

14 Investeringer i praktisk næringsretta birøkt i Norge Norge har et svært høgt kostnadsnivå. Dette kan vi gjøre noe med: 1.Bruke egne ressurser (arbeidsinnsats, eksisterende rom og transportmidler, osv) 2.Kjøpe brukt utstyr ( prisene på godt brukbart brukt utstyr kan ligge godt under det halve av nypris) 3.Samarbeide med andre birøkter for å sikre god kapasitetutnyttelse (slyngelinje, transportutstyr)

15 De utvintra kubene er kostnadsbærerne Den utvintra kuben kan betraktes som en investering som skal gi fortjeneste i form av honningutbyttet dette året Investeringen består av kubens andel av de faste kostnadene (Kubeutstyr, slynge, slyngerom, bil osv), og de variable kostnadene (fòr, dronningskifte, kjøreutgifter) I tillegg kommer arbeidet med forrige års kubestell.

16 Hvordan sikrer god lønnsomhet ? Låge investeringer og god kapasitetsutnytting Lågt timeforbruk pr. Kube Høgt avlingsnivå Dette kurset skal bidra til å sikre en best mulig økonomi i birøkten din !!!

17 Yrkesbirøkter: ”Jeg teller ikke timer. Det viktige er at det blir igjen nok til å leve av. Du teller ikke timer når du jobber med noe du elsker å drive med. Dessuten har jeg et gjennomsnitt på 50-55kilo, og da sviver det rundt. Birøkt er ikke bare en jobb, det er også en livsstil”.

18 Bigården året rundt

19

20 Bifolkets biologiske rytme Bifolkets biologiske utvikling gjennom året skaper fire ulike naturlige ”psykologiske” tilstander (modus) i kuben. Når bifolket er i et bestemt utviklingsmodus vil det ha fokus på bestemte arbeidsoppgaver, og er dermed mindre motivert til andre oppgaver Vekstmodus (hovedfokus på egglegging og yngelpleie) Formeringsmodus (hovedfokus på sverming / stille skifte) Samlemodus (hovedfokus på samling av forråd til hvileperioden) Hvilemodus (hovedfokus på energisparing) Dette har viktige praktiske konsekvenser !!!

21 Biologisk dynamikk og driftsmessige utfordringer Utfordringen: Bifolkets ekstreme biologiske dynamikk i sommerhalvåret Svært kort(e) hovedtrekkperiode (r) (3-4 uker) Krav til birøkteren: Kunnskaper og påpasselighet Vite hva en skal gjøre, hvorfor en skal gjøre det, og at en gjør det til rett tid (et døgns utsettelse av et tiltak kan være for seint)

22 TidsperiodeBifolkets livsfaseUtfordringer og viktige operasjoner Vår - forsommer (April – 15. mai) Vekstmodus: Økende og sterk egglegging, yngelpleie 1.Kubeoppbygging: Innskrenking, drivforing og yngeloverføring 2.Maisverming: Utvidelse og kassepåsett 3.(Utplassering i utebigårder) Sommer (15. mai – 15. juli) Vekst- / samle- / reproduksjonsmodus: Egglegging på topp, antall droner øker, antall trekkbier øker kraftig, økende svermeimpulser 1.Svermhindring: Metoder og teknikker 2.Svermbehandling: Metoder og teknikker 3.Dronningproduksjon: Metoder og teknikker 4. (Forberede bifolket til lyngtrekket): Metoder Seinsommer (15. juli – 1. sept.) Lagre- og sparemodus: Redusert egglegging, modning og forsegling av honning, dronene jages og drepes 1. (Lyngvandring): Teknikker 2. Sikre gode overvintringsbifolk: Vedlikeholdsforing etter innhøsting 3. Innhøsting (slynging) Høst (Sept. – nov.) Spare- og hvilemodus: Sterkt redusert egglegging, biene hindrer yngling (spiser egg). Temperaturen i kuben redusers, sterkt redusert aktivitetsnivå (energisparing) 1.Sikre gode overvintringsbifolk: Dronningskifte, varroabehandling, kubestyrke 2.Sikre godt overvintringsmiljø: Innforing ( rikelig med for), plassreduksjon, isolasjon og ventilasjon 3.Slynging og honningbehandling (lyng) Vinter (nov. – mars) Hvilemodus: Energisparing gjennom lågt aktivitetsnivå 1.Fred og ro: Plassering, hindre forstyrrelse av trafikk, fugl og dyr Bigården gjennom året Bifolkets livsfaser, utfordringer og sentrale operasjoner

23 Øvingsoppgave 1 Hvilke er de viktigste trekkperiodene i bigården din? Hvilke er de viktigste trekkplantene, når blomster de, og hvor lenge? Hva er de viktigste utfordringene for å få kubene på topp til trekket (-ene) Hva gjør du konkret for å ”treffe” hovedtrekkperiodene ? Innlevering: Neste møte Omfang: Maks. 3 sider