Kje 0-4 m å neder 1.M å l og resultaterM å l og resultater 2.KjeingKjeing 3.Kjeets f ø rste leved ø gnKjeets f ø rste leved ø gn 4Fôring med mj ø lkeerstatningFôring.

Presentasjon om: "Kje 0-4 m å neder 1.M å l og resultaterM å l og resultater 2.KjeingKjeing 3.Kjeets f ø rste leved ø gnKjeets f ø rste leved ø gn 4Fôring med mj ø lkeerstatningFôring."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kje 0-4 m å neder 1.M å l og resultaterM å l og resultater 2.KjeingKjeing 3.Kjeets f ø rste leved ø gnKjeets f ø rste leved ø gn 4Fôring med mj ø lkeerstatningFôring med mj ø lkeerstatning 5Grovfôr, kraftfôr og vann i mj ø lkefôringsperiodenGrovfôr, kraftfôr og vann i mj ø lkefôringsperioden 6Ø remerkingØ remerking 7AvhorningAvhorning 8Vektkontroll og ø nsket tilvekstVektkontroll og ø nsket tilvekst 9AvvenningAvvenning 10Fôring fra avvenning til cirka 4 m å neders alderFôring fra avvenning til cirka 4 m å neders alder 11Stell, milj ø og hygieneStell, milj ø og hygiene 12VaksineringVaksinering 13SjukdomstilstanderSjukdomstilstander Diar è Luftveisinfeksjoner, lungebetennelse Noteringsliste for geitekje finner du HER Noteringsliste for bukkekje finner du HER

2

3 2.0 Kjeing Kjeing skal skje under hygienisk gode forhold. -reine og t ø rre binger -tilstrekkelig plass Fjern fosterhinner og morkaker etter hvert, og oppretthold et reint og t ø rt milj ø. P å talle kan en med fordel str ø kalk eller annet desinfiserende str ø f ø r en dekker over med nytt, t ø rt str ø. Ved behov for f ø dselshjelp er god hygiene alfa og omega. Vask hendene godt og bruk lange plasthansker og tilstrekkelig glidemiddel. V æ r forsiktig! For ” t ø ff ” f ø dselshjelp og eller uhygieniske forhold gj ø r geita mer utsatt for mastitt, skjede- eller b ø rfremfall, tilbakeholdt etterbyrd eller b ø rbetennelse. Kjeing i separate binger er det beste for å sikre minst mulig forstyrrelser fra andre geiter og at kjeet bare tar r å mj ø lk fra egen mor. Ved kjeing i st ø rre binger b ø r kje til p å sett tas fra mor like etter f ø dsel. Da sikrer en at kjeet Ikke suger andre geiter samtidig som en raskt l æ rer kjeet å drikke av smokk. Handmj ø lk geita slik at du har tilstrekkelig r å mj ø lk til kje/kjea (minst 8-10 dl per kje f ø rste leved ø gn). Egne rutiner:

4 3.0 Kjeets f ø rste leved ø gn R å mj ø lk P å settkje skal ha r å mj ø lk fra mor. Slaktekje kan fôres med samlemj ø lk forutsatt at disse er oppstallet i eget rom eller i egen binge med tette vegger. Varm opp mj ø lka til 40 o C (vannbad) Sjekk temperatur f ø r r å mj ø lka helles i t å teflaske. Tildel r å mj ø lk s å raskt som mulig og seinest innen 2 timer etter f ø dsel. Mengde r å mj ø lk ved f ø rste fôring b ø r v æ re om lag slik: Bukkekje (lev.vekt 2,5-3,5 kg): 3 - 4 dl Geitekje (lev.vekt 2,0-3,0 kg): 2,5 - 3 dl Hvis kjeet ikke vil suge, vent 1 time og pr ø v igjen. Gi r å mj ø lk ytterligere 3-4 ganger i tillegg til f ø rste fôring i l ø pet av f ø rste leved ø gn. Bruk all r å mj ø lk fra f ø rste utmj ø lking f ø r annen r å mj ø lk. Kje b ø r f å i seg minst 8-10 dl r å mj ø lk f ø rste leved ø gn for å sikre en god start med hensyn p å immunitet. Noteringsliste for råmjølktildeling kan du laste ned HER Egne rutiner:

5 4.0 Fôring med mj ø lkeerstatning N å r kjeet har f å tt i seg den livsviktige r å mj ø lka b ø r det direkte over p å mj ø lkefôringsautomater eller smokkb ø tter der de kan f å fri tilgang p å mj ø lkeerstatning. Les mer om ulike typer mj ø lkerstatninger til kje her LENKE Les mer om syrning av mjølk HER Bruk ALLTID leverand ø rens anbefalte blandingsforhold til kje ved bruk av mj ø lkeerstatninger. V æ r sikker p å at alle kje l æ rer seg å suge av smokk. En ” oppl æ ringsbinge ” der en sjekker at alle kan suge sikrer at alle kan drikke og f å r i seg den mj ø lka de vil f ø r de flyttes til st ø rre fellesbinger. Kjenn p å magene at alle f å r i seg mj ø lk. God oppl æ ring gir spart arbeid i resten av mj ø lkefôringsperioden! Smokkb ø tter/lammebar Smokkb ø tter finnes i mange varianter, og kan nyttes b å de til fersk og syrna mj ø lk. Beregn 2-3 kje per smokk ved fri tilgang. Sjekk smokker daglig, og bruk helst en type smokkeb ø tte der mj ø lka ikke renner ut dersom smokk/er bites i stykker. Drikkekautomat. Les mer om ulike typer drikkeautomater til kje her (ogs å montering og innstilling) LENKE Drikkeautomater m å stilles inn til rett vannmengde, pulvermengde og temperatur p å drikke f ø r oppstart og ved bytte av type mj ø lkeerstatningspulver. V æ r n ø ye med alle innstillinger. Temperatur m å stilles etter ø nsket temperatur i ferdig blandet drikke. N å r mj ø lkepulveret er kaldt kan det v æ re behov for vanntemperatur rundt 43-45 grader for å oppn å 38-40 grader i ferdig blandet drikke. Sjekkpunkt under drift Daglig: Er smokker og slanger hele? Er det nok pulver i automaten? Vanntilf ø rsel ok? Sjekk telleverk, er det blandet sannsynlig mengde drikke i forhold til antall kje? Ukentlig: Sjekk temperatur i ferdig blandet drikke Sjekk at automaten doserer rett pulver- og vannmengde

6 4.0 Fôring med mj ø lkeerstatning forts. Rengj ø ring av drikkeautomat Miksekopp Miksekoppen m å rengj ø res etter behov og minst 2 ganger per uke. Bruk vaskeprogram der dette er tilgjengelig, ellers skal miksekoppen skylles i lunkent vann og deretter b ø rstevaskes i varmt vann tilsatt vekselsvis syre og kombi (0,2-0,3 dl vaskemiddel per liter vann). Slanger/smokker Vaskes ved behov. Anbefalt vask 2 ganger per uke. Bruk spylestuss og send sm å propper gjennom slangene for å fjerne eventuelt belegg. B ø rstevask smokker og smokkeholdere. Egne rutiner:

7 5.0 Grovfôr, kraftfôr og vann i mj ø lkefôringsperioden Kje skal ha fri tilgang til kraftfôr som er tilpassa kje/lam/kalv, vann og fint h ø y fra f ø rste leveuke. Kraftfôr tilpassa dyr i vekst har sv æ rt god smakelighet, god proteinkvalitet og ekstra vitaminer. Kjea tar opp sv æ rt lite kraftfôr og h ø y s å lenge de f å r fri tilgang p å mj ø lk, men det er viktig at de f å r i seg litt for p å den m å ten starter de etablering av vomfloraen som er s å viktig for overgangen til å bli dr ø vtygger. Kraftfôr og grovfôr stimulerer vomutviklingen ved å tilf ø re mikroorganismer fra milj ø et til vomma. Gj æ ringsproduktene fra omsetninga av kraftfôr spesielt, vil stimulere utvikling av vompapillene og gj ø re opptak av n æ ringsstoffer fra vom til blod mulig. Grovfôr er med p å å utvide st ø rrelsen p å vomma. S ø rg for at kjea har tilgang til kraftfôr hele tida, men fyll helst p å lite og ofte. Kraftfôr taper fort smakelighet i fjosmilj ø et. Viktige punkt: - gi ofte nytt kraftfôr og h ø y, slik at det alltid er friskt fôr. - kraftfôr m å v æ re lett tilgjengelig, viktig at de begynner å ete litt! - fint, sm å tt h ø y er ideelt - rene drikkenipler/drikkekar Egne rutiner: Utvikling av vomma: Bare melk melk + kraftfôr Melk + høy

8 6.0 Kje - ø remerking Kje skal merkes med et f ø rste ø remerke i det ene ø ret og et andre ø remerke i det andre ø ret f ø r de er 30 dager gamle. (§ 7Forskrift om merking, registrering og rapportering av sm å fe). Begge ø remerkene skal v æ re godkjent, det vil si preget med: Mattilsynet: MT Nasjonalitetsidentifikasjon: NO Dyreholders produsentnr: 8 siffer Individnr: 4 (5) siffer. F ø rste siffer i individnummer skal representere siste siffer i å rstallet de er f ø dt, alternativt å rgangen de tilh ø rer For kje til slakt kreves to ø remerker med godkjent merking. (Det er ikke krav om at disse merkene er preget med individnummer) Det er ikke krav om elektronisk merking av geit, med unntak av dyr som skal eksporteres til annet EØS-land eller tredjeland. Dersom en velger å bruke elektroniske øremerker er det mulighet for det. Ved bestilling av øremerker via Geitekontrollen må da merkostnaden med elektroniske merker betales av den enkelte. Merket plasseres mellom de to nederste ø rebruskene og ca 1/3 inn fra ø refestet. 1)Desinfiser tappdelen 2)Finn riktig plassering 3)Sett merket i med ett bestemt fast trykk 4)Vri til slutt ø remerket litt rundt Egne rutiner:

9 7.0 Avhorning Avhorning med varmluftpistol b ø r skje f ø r 1 ukes alder for bukkekje og f ø r 3 ukers alder for geitekje (10-14 dagers alder er ideelt). Etter avhorning skal kjea ligge p å tett og lunt underlag. PASS P Å AT DE IKKE BLIR NEDKJ Ø LT. Legg gjerne noe over kjea for at de skal holde normal kroppstemperatur fram til de v å kner etter bed ø velsen. Egne rutiner:

10 8.0 Vektkontroll og ø nsket tilvekst Visuell vurdering av kjea og vektkontroll underveis i mj ø lkefôringsperioden og ved avvenning er gjennomf ø rbart i alle fjos. Kjenn p å mager og f ø lg med p å at alle f å r i seg drikke. Vei noen kje underveis i mj ø lkefôringsperioden for å sjekke at n æ ringsopptaket og tilveksten er som forventet, og vei alle f ø r avvenning. Tilveksten i mj ø lkefôringsperioden b ø r v æ re minst 180-200 g/dag for geitekje og 200-300 g/dag for bukkekje Minimum levendevekt ved avvenning b ø r v æ re 11 kg. Regneark for beregning av tilvekst i mjølkefôringsperioden og perioden fram til cirka 4 måneders alder finner du HER Egne notater: Alder i m å neder Ø nsket levendevekt Ved avvenning> 11 kg 212-14 kg 422-25 kg

11 9.0 Avvenning Kje som har hatt fri tilgang p å mj ø lk enten fra smokkb ø tte eller drikkeautomat b ø r avvennes br å tt. Reduser aldri det anbefalte blandingsforholdet for mj ø lkeerstatning. Kjea b ø r ha en levendevekt p å minst 11 kg ved avvenning. Kje med sv æ rt god tilvekst kan avvennes f ø r 6 ukers alder, men de fleste trenger mj ø lk i 6-7 uker for å oppn å anbefalt vekt ved avvenning. Det er vanlig at kjea stagnerer noe f ø rste tida etter avvenning, men det er om å gj ø re at denne perioden blir s å kort som mulig. Gi b å de kraftfôr og grovfôr ofte og p å en m å te som gj ø r at alle kje lett finner fôret. Gi h ø y eller godt fort ø rka rundball med fin struktur og god smakelighet. Ikke bytt kraftfôr og/eller grovfôrslag i denne perioden! Gi gjerne lunkent vann i noen dager etter avvenning. Egne rutiner:

12 10.0 Fòring fra avvenning til ca 4 m å neders alder Fokus p å lett tilgjengelig og smakelig fôr, tilstrekkelig plass i bingene.  Grovfôr av god kvalitet, ikke for grov stuktur. Fort ø rka surfôr eller h ø y.  Kraftfôr etter appetitt. Kraftfôr av en type som er tilpassa unge dyr i vekst (lam, kje eller kalv).  God tilgang p å rent vann  Tilgang til salt eller saltstein Viktige punkt: RENT og HYGIENISK fôrbrett og kraftfôrkrybber Hyppig p å fyll av nytt fôr, ikke la kraftfôr ligge i flere dager Hold drikkekar/drikkenipler reine. Tilpass dyretall i bingene slik at alle har god tilgang til fôr og vann. Glatt h å rlag og ” stripe ” over ryggen er trivseltegn! Egne rutiner:

13 11.0 Stell, milj ø og hygiene Sosialisering, godt fôropptak, rene og t ø rre binger og plass til å bevege seg gir de beste forutsetningene for å f å store, friske kje som vokser godt. Ikke undervurder betydningen av godt stell og milj ø ! Sosialisering De f ø rste dagene etter f ø dsel er den tida kjea er lettest å sosialisere, og de b ø r handteres mye i starten. Siden m å kjea handteres jevnlig gjennom hele oppdrettet for å sikre at de blir lette å ha med å gj ø re seinere Milj ø T ø rre, reine og trekkfrie binger og god ventilasjon er godt smittevern. Varmt og fuktig klima kan gi oppblomstring av sjukdomsfremkallende organismer, og f ø re til for eksempel lungebetennelse og diar è. Hygiene Alle forhold omkring mj ø lkefôring, kraftfôr, grovfôr og vann skal ha god hygienisk standard. Kraftôranordning utenfor bingen er en stor fordel. Plassbehov og aktivitet Kje vokser best n å r de har fri tilgang til godt og smakelig fôr, god plass og anledning til å v æ re i aktivitet. Det b ø r ikke v æ re mer enn 2 ukers forskjell i alder p å kje i samme binge. Kjea trenger om lag 0,5 m 2 fram ved 4 m å neders alder. Lag gjerne ” leikeapparat ” i kjebingene. Heng opp gamle bildekk og/eller gi andre muligheter for å klatre og balansere. Dette stimulerer til aktivitet og bidrar til god trivsel!

14 12.0 Vaksinering Vaksinering to ganger om våren før beiteslipp anbefales for å forebygge pulpanyre/enterotoksemi. - Første vaksine rundt avvenning - Andre vaksine 4-6 uker etter første vaksinering. (Andre vaksinering rett før beiteslipp dersom kjea skal på håbeite om høsten.) Alltid èn kanyle per kje ved vaksinering. Egne rutiner:

15 13.0 Sjukdomstilstander Det friske kjeet er livlig, oppvakt og beveger seg lett. Det har jamn, god tilvekst og god appetitt. H å rlaget er blankt og jamnt. Ø ynene er klare og nesa er t ø rr, rein og kj ø lig. Slimhinnene i ø yne, nese og andre steder er lyser ø de og friske. Avf ø ringa er forma som faste, fine perler. Kroppstemperaturen er 38,6-40,6 o C, pulsen 70-90 slag i minuttet og pusten 20-40 pust i minuttet. Kje som er eldre enn 8-9 uker skal tygge dr ø v og ha regelmessige vombevegelser. Diar è hos kje Diar è hos kje kan ha mange å rsaker. I tillegg til infeksjoner for å rsaket av bakterier og parasitter, er ofte milj ø, fôring og andre faktorer ved fôring og stell vel s å viktige. Smittsom diar è hos kjea kan skyldes bla koksidiose, rota-virus, kryptosporidier, klostridier, salmonella og E.coli. (evt parasitter, virus eller bakterier) Dersom koksidier f å r mulighet til å blomste opp i kjebingene f å r en ofte et massivt utbrudd. Ved mistanke om koksidiose m å veterin æ r kontaktes og avf ø ringspr ø ver tas ut. Kje er mest utsatt for diar è de f ø rste 4-6 leveukene. Viktige tiltak for å unng å smittsom diar è : -god hygiene under kjeing, t ø rt og reint milj ø -r å mj ø lk til kjeet s å raskt som mulig etter f ø dsel og seinest innen 2 timer. Gi s å mye kjeet vil ha og minimum 2 dl. Deretter ytterligere minst 6-8 dl i l ø pet av f ø rste leved ø gn. -ren, t ø rr og trekkfri binge, god plass. Mange kje i samme binge, begrenset plass og mindre god fôringshygiene disponerer for oppformering av koksidier -ikke bland kje med st ø rre aldersforskjell enn 2 uker i samme binge Viktige tiltak for å unng å fôringsbetinga diar è : -rett fôring -sø rg for god hygienisk standard p å fôr og fôringsutstyr -s ø rg for rett drikkehastighet. Riktige smokker, kjea skal bruke litt tid p å å suge, ikke f å i seg for mye p å kort tid. Kje med diar è m å ut av fellesbinger og behandles raskt. Det er flere alternativer for behandling; elektrolytter i pulverform som blandes ut i lunkent vann (DiaProof, Biopect m.fl.), pasta som gis gjennom munnen og kull i flytende form. Ved svært alvorlige tilfeller må en kontakte veterinær for diagnostikk og behandlingsvurdering. Ved utbrudd av koksidiose m å behandlingsregime avgj ø res av veterin æ r i det enkelte tilfelle.

16 Sjukdomstilstander forts. Pulpanyre/enterotoksemi Har sin å rsak i oppformering av giftproduserende Clostridie-bakterier i tarmen p å grunn av ubalanse i fôringa. Kan oppst å r dersom kjea ikke tar opp nok grovfôr i forhold til kraftfôr, og/eller ved bruk av kraftfôrtyper med h ø gt innhold av stivelse. Kan ogs å oppst å ved br å forandringer i fôringa, som for eksempel overgang til kraftig beite eller s æ rlig rask ø kning i kraftfôropptak. Tilstanden gir betennelser i tarmene og giftstoff i blod. Enterotoksemi har ofte et raskt sjukdomsforl ø p og h ø g d ø delighet. Viktige tiltak for å unng å pulpanyre/enterotoksemi: -tilgang p å kraftfôr og godt grovfôr i mj ø lkefôringsperioden. Dette er s æ rlig viktig for å utvikle dr ø vtyggerfunksjonen og bygge opp vomflora, men det er ogs å et viktig tiltak for å venne vomfloraen til disse fôrmidlene slik at overgangen ikke blir s å stor n å e en slutter med mj ø lk. Kje som f å r fri tilgang til mj ø lk tar ofte opp lite annet fôr, men det er de f å r i seg litt. -ved appetittfôring med kraftfôr m å det aldri bli tomt for kraftfôr. Da risikerer en et unormalt h ø gt opptak og problemer med mage/tarm ved neste p å fylling. -overgang til nye grovfôr- og kraftforslag samt til beite m å skje gradvis. Luftveissjuksommer/lungebetennelse Symptomer er rennende nes/ ø yne, anstrengt pust og ofte feber. Det er flere aktuelle smittestoff, og varierende alvorlighetsgrad. Lungebetennelse kan v æ re sv æ rt smittsomt, og sjuke dyr m å flyttes ut av fellesbinge s å raskt som mulig. T ø rt, rent og trekkfritt milj ø med god ventilasjon er forebyggende tiltak. Egne notater:

17 Vedlegg 1. Noteringsliste for r å mj ø lkperioden F ø dt Mor(Merking)R å mj ø lk Ø renr.Ut dat o kl.

18 Vedlegg 3. Syrning av mj ø lk Bakteriologisk syrning av helmj ø lk oBruk 2 kar. Ett til syrningsprosessen og ett til ferdig syrna mj ø lk til å fôre fra. Tilpass mj ø lkevolumet i hvert kar til et mj ø lkeforbruk p å 2-3 dager om det ikke er kj ø lemuligheter. oKj ø p inn ny bakteriekultur hver andre uke – kulturmj ø lk eller skumma kulturmj ø lk er anbefalt. oBlandeforhold: 2 liter surmj ø lk per 100 liter helmj ø lk. oLa mj ø lka st å til tjukksyrning i romtemperatur i ca 2 d ø gn, og bruk pH-stix til å avgj ø re n å r mj ø lka er passe sur. Optimal pH er da 4,7 +/-0,2. oIkke bruk halvsyrna mj ø lk som fôr! oBakteriologisk syrna mj ø lk m å blandes godt ved fôring. Mj ø lka skiller seg lett og ” v æ skedelen ” blir veldig sur. Bruk visp p å drill! oKan lagres i 2-3 uker ved 10-12 grader C eller kj ø ligere oUten kj ø ling kan mj ø lka over tid bli for sur fordi bakteriene fortsetter syrningsprosessen, og det kan komme til u ø nska bakterier Bakteriologisk syrna mj ø lk tilf ø rer gunstige bakterier i l ø pe og tarm, men f å r en ikke til ei vellykka gj æ ring med bakteriekultur vil kjemisk syrning v æ re bedre. Kjemisk syrning av helmj ø lk oBruk organiske syrer (maursyre, sitronsyre, mj ø lkesyre) i pulver eller v æ skeform oFlytende produkter som inneholder organiske syrer kan ogs å anvendes (men ikke bruk ” Pluss ensileringsmiddel!!). Syrestyrken kan variere i ulike preparater, sjekk rett slutt-pH! oBlandeforhold: o3 dl maursyre per 100 liter helmj ø lk (4-15 grader C) o4 dl andre syreholdige middel per 100 liter helmj ø lk (4-15 grader C) oVed bruk av pulver f ø lges blandingsanbefalinger fra leverand ø r n ø ye oNB. I r å mj ø lk vil den kjemiske sammensetningen variere, s å her m å en pr ø ve seg fram for å finne riktig dosering. oBruk drill med visp og ha en tynn str å le n å r syra blandes i mj ø lka, ellers vil den skulle seg, oKontroller med pH-strix. Optimal pH er da 4,7 +/-0,2 oKjemisk syrna mj ø lk kan fôres direkte Kilde: TINE R å dgiving 2015. Godt kalveoppdrett