Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Først tok de alderspensjonen. Nå står uføretrygden (og sjukelønna) for tur. Utdanningsforbundet Haram 4.4.2011 Gunnar Rutle

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Først tok de alderspensjonen. Nå står uføretrygden (og sjukelønna) for tur. Utdanningsforbundet Haram 4.4.2011 Gunnar Rutle"— Utskrift av presentasjonen:

1 Først tok de alderspensjonen. Nå står uføretrygden (og sjukelønna) for tur. Utdanningsforbundet Haram Gunnar Rutle

2 Pensjonsreformen og angrep på / endringer av sjukelønn og uføretrygd er ikke et norsk påfunn. Det samme ser vi i store deler av Europa, som et ledd i en generell nedbygging av velferdsordningene.

3 Det jeg skal snakke om: 1.Arbeidslinja, ideologien bak det hele 2.Argumentene mot uføretrygd (og sjukelønn) 3.Hva vil de gjøre med uføretrygden?

4 Fra tillit til folk – til mistillit Med attføringsmeldinga (1991/92) endrer holdningene til de trygdede seg. Arbeidslinja etableres som styrende ideologi bak arbeidsmarkeds- og trygdepolitikken Den bygger på mistillit til mennesket. En tar utgangspunkt i at ”folk er late og må straffes økonomisk for at de skal velge å jobbe” Det skapes et inntrykk av at folk kan utsette alderspensjonering og unngå sjukmelding og uføretrygd dersom de ”står på litt mer”, at alle som går av med uføretrygd eller tidligpensjon gjør det helt frivillig

5 Arbeidslinja – ikke et tilbud om jobb, men et spark bak For at folk skal ”velge” å jobbe blir det vanskelig- ere å få trygd og sjukelønn. Og stønaden blir ofte så lav at en ikke har råd til å ta imot den. Men å miste (eller gi opp) trygden er ikke det samme som å få et tilbud om å komme tilbake i arbeid. Det du har fått er et krav (spark bak) om å komme tilbake til arbeidsmarkedet Om ”arbeidsmarkedet” har arbeid til deg, eller arbeid du kan klare, det er en helt annen sak. Men færre trygdede gir flere som søker arbeid og dermed mindre press på lønningene.

6 Økt kontroll: Sammenkobling trygder og arbeidsmarkedstiltak: Det etableres kontrollsystemer som sikrer at folk ikke ”misbruker” trygdeordningene. Arbeidslinja ligger bak etableringen av NAV: trygdesystemet gjøres til en del av arbeidsmarkedspolitikken. Samtidig samles arbeidsmarkeds- og trygdeforvaltning i samme departement Pensjonsreformen, de planlagte endringene av uførepensjonen, og de stadige angrepene på sjukelønna er gjennomsyret av arbeidslinjas tenkemåte

7 Hvem er ”samfunnet” ? ”Det må bli slutt på mulighetene for tidlig pensjon. Hvis ikke, får morgendagens Norge store problemer. Mens Ola og Kari tidligere i prinsippet jobbet til de døde, har vi de senere årene fått en stadig lengre periode som pensjonister. Det skjer samtidig som vi blir sprekere i høyere alder. I praksis betyr det at flere får mulighet til å nyte pensjonist- tilværelsen over lang tid (…) For samfunnet er utviklingen mildest talt ikke gunstig. Snarere tvert imot.” (GRs utheving) Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen i Aftenposten

8 Men arbeidslinja er ikke for alle! ”Det er en merkelig idé at de rike arbeider bedre hvis de hele tiden blir rikere, mens de fattige bare arbeider bedre hvis de blir fattigere” John Kenneth Galbraith ( ) Kanadisk-amerikansk økonom

9 Neste hovedpunkt: 1.Arbeidslinja, ideologien bak det hele 2.Argumentene mot uføretrygd (og sjukelønn) 3.Hva vil de gjøre med uføretrygden?

10 Påstander i media: Antall sjukmeldte har økt dramatisk, og er en bombe under velferdsstaten Det høye antallet uføre, og ikke minst økningen i antall uføre er overraskende. Landet er tydeligvis inne i en krise.

11 Andel sjukmeldte ikke økt: Siden 1990 har andel sjukmeldte ikke økt, men svingt opp og ned fra 4 – 7 % for menn og et par prosent høyere for kvinner. I 1978 økte sjukepengene fra 80 til 100 %. Ingen økning i sjukefraværet etter det. Egenmeldt fravær har vært stabilt på 0,6 – 0,8 % hele tiden, til tross for at IA-avtalen de siste 10 årene har gitt 1 mill. arbeids- takere har økt retten til egenmeldinger (fra 12 til 24 dager).

12 Civita-notat ( ): ”UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den?” ”Det har vært noe nær en eksplosjon i antallet uføre, fra ca i 1980 til i 2006.” ” Det store antallet uføretrygdede, og enda mer den kraftige økningen, er på mange måter overraskende.”

13 Ulike regjeringer har laget prognoser over forventet økning i antall uføre. Alle disse prognosene forventet flere uføre enn det ble. Her er en fra år 2000:

14 Antall uføre 1996 til 2010 Prognose Sandemannutvalget 2000: Overraskende lavt antall uføre nå! 2009: : Sandem..: Sandem..(2010-progn.: Graf: G. Rutle

15 Andel av befolkningen på uføretrygd har ikke økt: 2001: 10,0 % 2010: 9,5 % Nesten 65% er 55 eller eldre

16 Mange påstander om at landets økonomi vakler under de enorme kostnadene til sjuke og uføre. Før vi ser nærmere på det skal vi ta en liten omvei

17 For: Å se på sjukefravær og antall uføre for avgjøre situasjonen i økonomien er å snu virkeligheten på hodet Det som avgjør hvor godt vi klarer oss er ikke antall sjuke/uføre, men hvor stor del av befolkningen som faktisk jobber Der er Norge på topp i verden. Vi har verdens høyeste sysselsettingsgrad både for KVINNER (sammen med Sverige) For ELDRE og TOTALT

18 Sjukefraværet i Norge er muligens relativt høyt, og kanskje har vi mange uføre. Men i så fall: Hvorfor? Jo, av samme grunn som vi har verdens høyeste sysselsetting: Vi har verdens høyeste sysselsetting blant kvinner (sammen med Sverige). De har høyere sjukefravær enn menn. Vi har verdens høyeste pensjonsalder og verdens høyeste sysselsetting blant eldre. Eldre har naturlig nok både høyere sjukefravær og uføreandel enn gjennomsnittet.

19 ANTALL SYKEPENGEDAGER PR SYSSELSATT (ULIKE ALDERSGRUPPER, KVINNER OG MENN) Kilder: NAV og Statistisk sentralbyrå. Tall for Figur hentet fra Statistisk sentralbyrås Økonomiske analyser nr. 6, 2006, s. 50.

20 Uførhet og sjukefravær er nærmest utgift til inntekts ervervelse Vi må vente høyere sjukefravær når mange kvinner og eldre går ut i arbeidslivet Vi må også vente flere uføre når vi har verdens høyeste alderspensjonsalder. Det som burde være et tankekors for noen er at vi har oppnådd verdens høyeste sysselsetting til tross for at vi har verdens beste sjukelønnsordning og trygdeordninger. Internasjonal forskning på velferd og arbeidsliv finner akkurat dette: positiv sammenheng mellom velferdsytelser og sysselsetting : gode trygdesystem fører til høyere sysselsetting.

21 Har vi råd? Utgiftene til uføre: Andel av brutto nasjonalprodukt (BNP): 1991:2,5 prosent 2008:2,2 prosent Andel BNP (Fastlandsnorge, eks olje) 1991:3,0 prosent 2009:3,3 prosent

22 Figuren viser statens utgifter til sykepenger (legemeldte fravær ut over 16 dager) som andel av brutto nasjonalprodukt for fastlandsnorge. Kilde: Nasjonalregnskapet (2008: Foreløpige tall for BNP).Hentet fra Manifest-rapport SYKEPENGER SOM ANDEL AV FASTLANDSNORGES BNP 1991–2008

23 Konklusjon: De siste 20 åra: Andelen sjukmeldte har ikke økt, til tross for at sjukelønna er økt og en har rett til flere egenmeldinger Antall uføre har økt mindre enn ventet ut fra endringer i demografi og sysselsetting Sysselsettingen har økt jevnt og trutt Norge har i dag verdens høyeste sysselsetting, og det skyldes ikke minst den store andelen eldre og kvinner som er i jobb Og utgiftene til sjukelønn og uføre har ikke økt som andel av BNP

24 Hvorfor så alt dette katastrofe-maset? Jo fordi det er en del av prosjektet med å redusere velferdsordningene. Først tok de alderspensjonen, nå står sjukelønn og uføretrygd for tur.

25 Siste hovedpunkt: 1.Arbeidslinja, ideologien bak det hele 2.Argumentene mot uføretrygd (og sjukelønn) 3.Hva vil de gjøre med uføretrygden? A.Uførepensjonsutvalgets innstilling B.Hva skjer akkurat nå

26 Om du blir ufør er klasseavhengig Relativ hyppighet av uføretrygding KvinnerMenn Jobb: Høyere funksjonær, Oslo 1,00 Jobb: Midlere funksjonær, Oslo 1,341,29 Jobb: Lavere funksjonær, Oslo 1,821,69 Jobb: Faglært arbeider, Oslo 1,561,82 Jobb: Ufaglært arbeider, Oslo 2,661,98 Utdanning: Universitet, alle1,0 Utdanning: Høgskole, alle2,82,4 Utdanning: Videreg. 12 år, alle4,03,2 Utdanning: år, alle9,17,2 Utdanning: Grunnskole, alle13,412,0 Tallene er fra et foredrag av professor i trygdemedisin, Bjørgulf Claussen, Tall for yrke er hentet fra Helseundersøkelsen i Oslo år 2000

27 Uførepensjonsutvalget Regjeringen Bondevik II nedsatte utvalget i 2005 Oppdrag: Utred hvordan uføre kan tilpasses pensjonsreformen. Rapport i 2007: NOU 2007:4 «Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre» Regjeringa har lovet å legge fram en stortingsmelding om saka, først lovet de den høsten 2008, så våren 2009, så høsten Så lovet den ferdig før julen 2010 Men 7.12 varslet de igjen utsettelse

28 De vakre ordene….. ”Utvalget mener denne rapporten også kan bidra til en bedre forståelse av de prosessene som ligger bak at så mange blir uføre i Norge og av hvilke tiltak som kan bidra til at alle med redusert arbeidsevne får hjelp til å bedre og utnytte denne (min utheving. GR), i stedet for å ende opp som passive stønadsmottakere” (s. 9) Men når de kommer til tiltak……. så er mandatet bare å tilpasse uførestønaden til pensjonsreformen, og forslagene dermed bare innstramminger.

29 Hovedpunkt i forslag til ny uførestønad: 1.Vanskeligere å få/beholde uførestønad:  Hovedformen blir tidsbegrenset stønad, varig uførestønad blir unntaket  Fra legevurdering til NAV-vurdering 2.Reduserte utbetalinger / endret profil  Ytelsen 66% (som arbeidsløshet/arbeidsavklaring)  Samtidig: slutt på pensjonistskatt for uføre  Resultat 1: mye lavere utbetaling for minste- pensjonistene, mer til noen andre grupper  Resultat 2: Tjenestepensjonenes uføredel, botilskudd og en del andre ytelser undergraves 3.Barnetillegget reduseres dramatisk 4.Lavere alderspensjon for uføre

30 Hvem avgjør: Fra leger til NAV I dag spiller legens vurdering en sentral rolle i beslutningsgrunnlaget for uføretrygd I forslaget skal legens rolle bli mindre – fordi de for ofte opptrer som talsperson for pasienten. (f.eks s. 100: ”…mer enn halvparten av legene iblant tilla pasien- tens vurderinger større vekt enn sitt eget medisinske skjønn ”) I stedet skal legen gjøre en funksjonsvurdering, av- gjørelsen ligger i NAV, etter arbeidsevnevurdering Så lenge arbeidslinja er den grunnleggende ideologien bak hele NAV-reformen er det mildt sagt ikke uproblematisk å flytte ansvaret: For den overordna målsettingen er ikke å gi folk med redusert arbeidsevne et best mulig liv, men å få flest mulig ut i arbeid.

31 Annen utbetalingsprofil Dagens modell: Uføretrygden svarer til alders- pensjonen du ville fått ved 67 dersom du hadde fortsatt å jobbe videre med inntekt som du hadde da du ble ufør Skatt som pensjonist. Minstepensjonister betaler ikke skatt, og at de litt over betaler veldig lite skatt Minstepensjon – 2 G = kroner Særordning for unge uføre: Minstepensjon 2,4 G = kroner Ny modell: 66 % av tidligere inntekt (gj.sn. 3 beste av 5 siste år før uførhet), dvs. likt med midlertidige ordninger Skatt som lønnstaker. Noen vil tjene og andre vil tape. Fattige taper mest. Begge disse minstepensjonene økes noe for å kompensere for skatt, men ikke nok!

32 Mindre trygd til deltidsansatte ”Personer med deltidsinntekter vil kunne komme ut noe lavere enn i dag, fordi disse har en svært høy kompensasjonsgrad i dagens system. Det har neppe vært tilsiktet at personer som frivillig arbeider deltid får kompensert en større del av inntektsbortfallet enn heltidsarbeidende, dersom de blir uføre.” (s.11) Her, som i det meste av rapporten skinner overklassens mangel på innsikt og innlevelse i vanlig folks virkelighet gjennom: Jeg vil tro det har vært høyst tilsiktet. Personer med lav inntekt må jo ha en større andel av sin inntekt i stønad om de skal kunne klare seg. Og spør forøvrig kvinner i butikk eller i helsesektoren om hvor ”frivillig” deltiden deres er!

33 ”Barnetillegget er for høyt” ”Frischsenteret har i to rapporter blant annet vist at enkelte grupper med stor forsørgingsbyrde får høyere samlet inntekt som uførepensjonist enn de ville hatt som yrkesaktive.” (s 219) Og sånn kan vi jo ikke ha det….. Men går vi nøyere inn på det må tobarnsfamilier ha under i årsintekt for å tjene på trygd. Det sier de ikke noe om…….

34 Så: Barnetillegget skal ned I dag: Behovsprøvd barnetillegg 0,4G = /år Forslag: over på satsene som gjelder for arbeidsløse og de på arbeidsavklaring: kr 27 pr dag = 7 000/år Tap pr barn : /år, ca 1900/måned Gjelder de aller fattigste uføre Samlet kostnad dagens barnetill.: 650 mill Uførhet er ”arvelig” : Barn av uføre har tre ganger så høy risiko for å bli uføretrygdet før fylte 26 år som gjennomsnittet

35 Deltidsarbeideren (privat sektor): Født 1964, i jobb fra 25, lønn , 70 % deltid, dvs. inntektsgrunnlag Blir ufør i 2011 i en alder av 47, etter 6 år på ulike midlertidige ordninger Tallene er hentet fra ”Uførepensjon ABC”, beregnet av DeFacto og Manifest Analyse

36 Barnehagearbeideren (offentlig sektor): Født 1964, lønn Blir ufør i 2011 i en alder av 47, etter 12 år i offentlig barnehage Tallene er hentet fra ”Uførepensjon ABC”, beregnet av DeFacto og Manifest Analyse

37 Ingeniøren (privat sektor): Født 1964, begynte i jobb ved 27, lønn Blir ufør i 2011 i en alder av 47, etter 6 år på midlertidige ordninger (Merk at folk med høy lønn kommer bedre ut i det nye enn lavtlønte, men om litt skal vi se at tapet også her blir stort når alderspensjonen slår inn) Tallene er hentet fra ”Uførepensjon ABC”, beregnet av DeFacto og Manifest Analyse

38 Den unge uføre Født 1986, ufør som 25 åring i 2011 uten noen gang å ha vært i arbeid Tallene er hentet fra ”Uførepensjon ABC”, beregnet av DeFacto og Manifest Analyse

39 En liten konklusjon så langt Det vi ser er at de med lav pensjon rammes hardt, mens de med noe høyere pensjon faktisk kan komme bedre ut. Som i pensjonsreformen – omvendt Robin Hood- politikk: Ta fra de fattige og gi til de rike. Og det mest dramatiske tapet gjelder de som har barn. Kan vi – og de som bestemmer i dette landet - med åpne øyne godta en slik forverring av barns levekår?

40 Alderspensjonen til uføre: ”Personer som mottar uføreytelse bør, på samme måte som yrkesaktive, akseptere en viss nedgang i nettoinntekten ved overgang til alderspensjon. I dagens uførepensjonsordning er ytelsen som hovedregel den samme etter overgang til alderspensjon” (s. 218) De som går av tidlig med ny alderspensjon vil få lavere pensjon enn dagens uføre. Slik kan vi jo ikke ha det, mener utvalget. De går inn for redusert alderspensjon for uføre:

41 For å redusere alders- pensjonen foreslår de: Opptjening avsluttes ved 62 (nå 67), pensjonsformuen og dermed alderspensjonen minker med % De uføre går over over på alderspensjon fra 67 Uføres alderspensjon levealdersjusteres

42 Bør uføre skjermes for levealdersjustering? ” Levealdersjustering er et hovedelement i pensjonsreformen og innebærer at dersom forventet levealder øker, så må yrkesaktive arbeide noe lenger enn tidligere årskull for å få det samme relative pensjonsnivået. Eller de kan gå av tidligere og få noe lavere pensjon. Personer som ikke kan arbeide på grunn av helseproblemer, kan ikke velge å arbeide lenger for å kompensere for levealdersjusteringen av alderspensjonen, slik yrkesaktive kan. En kan derfor spørre om ikke uføre, helt eller delvis, bør skjermes for virkningene av levealdersjusteringen” (s 15)

43 Nei! Det blir for dyrt for Norge Utvalget svarer sjøl: ”Siden nær halvparten av nye alderspensjonister trolig vil komme fra uføreordningen, er det ikke rimelig at uføre ubetinget skal skjermes for virkningen av levealdersjustering.” (s. 15) Et merkelig argument: Hvis det var bare noen få og ikke halvparten, var det da mer ”rimelig”? Men egentlig slipper de katta ut av sekken. Det er penger og ikke rettferdighet/rimelighet vi snakker om: En kan jo tape halvdelen av det en skulle spare på levealders- justeringa i pensjonsreformen hvis de uføre unntas. ”Dersom personer som har mottatt uførestønad unntas fra levealdersjusteringen, kan det medføre et (…) press på ordningen, ved at det blir gradvis gunstigere å bli alderspensjonist via uføreordningen” (s. 248)

44 Uføre (menn) dør tidligere enn andre Forventet gjenstående levetid for menn etter fylte 67 år Alle 13,213,413,814,4 Yrkesaktive 13,313,513,814,4 Yrkespassive 11,010,610,510,7 Forventet gjenstående levetid for kvinner etter fylte 67 år Alle 16,917,217,618,0 Yrkesaktive 17,417,617,918,3 Yrkespassive 16,616,817,117,5 Kilde: SSB-rapport 5/2009: Yrke og dødelighet Yrkespassiv: person som ikke var yrkesaktiv ved noen av folketellingene 1960, 1970 og 1980

45 Gevinst 2000 krTap kr Tap krTap kr Tallene er hentet fra ”Uførepensjon ABC”, beregnet av DeFacto og Manifest Analyse

46 Offentlige og private tjeneste- pensjoner må reforhandles. Alle forsikringsordninger med uføretrygd på rundt 66 % blir verdiløse. I privat gjelder det statlige utskilte bedrifter, Hydro, Statoil og mange fler Å få like gode ordninger blir mye dyrere, fordi det går mye mer bort i skatt til staten. Det er utenkelig at staten vil kompensere dette for private bedrifter Kanskje heller ikke for kommunene? I tillegg modellproblemet: Hvordan få kompensert for de som faktisk taper?

47 Jens Stoltenberg på Gol 24.11: Uføretrygd var Stoltenbergs store poeng da han innledet på LO-Stats kartellkonferanse: Han argumenterte engasjert for at alderspensjonen til de uføre må levealdersjusteres. Hvor ille det ellers kan gå viste han gjennom ”et eksempel med to 64-åringer som har hatt klin like jobber fra de var 22. Den ene tar fleksibel AFP eller folketrygden, den andre går til legen og blir ufør. Den siste vil leve hele resten av livet med mer i inntekt enn den som ikke ble ufør. Dette er ikke rimelig”, slår Stoltenberg fast.

48 Hvorfor er det ”rimelig” at alle som er sjuke, uføre eller utslitte skal ha dårligere økonomi og lavere alderspensjon enn alle som er friske?

49 Saken avgjøres kanskje i vår Regjeringa har lagt enkelte føringer: De har foreslått en midlertidig tilpasning til pensjonsreformen (fra 2011), som inkluderer levealdersjustering (!). Fagbevegelsen har uttalt seg skarpt mot endringene Partiene har ikke bestemt seg fullt ut. Det er fortsatt mulig å stoppe (noen av) forslagene til uførepensjonsutvalget

50 Vi trenger en grasrotbevegelse som forsvarer uføretrygden Kampen om offentlig tjenestepensjon ble vunnet fordi en fikk til en bred mobilisering av grasrota i fagbevegelsen. Også kampen om uføretrygden er avhengig av en slik grasrotbevegelse, og DET HASTER!


Laste ned ppt "Først tok de alderspensjonen. Nå står uføretrygden (og sjukelønna) for tur. Utdanningsforbundet Haram 4.4.2011 Gunnar Rutle"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google