Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kunnskap for en bedre verden Opplæringsdag TDI og leiested 22. og 26. mai 2014 Del II Lise T. Sagdahl Andreas S. Wangen Terje Ruud.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kunnskap for en bedre verden Opplæringsdag TDI og leiested 22. og 26. mai 2014 Del II Lise T. Sagdahl Andreas S. Wangen Terje Ruud."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kunnskap for en bedre verden Opplæringsdag TDI og leiested 22. og 26. mai 2014 Del II Lise T. Sagdahl Andreas S. Wangen Terje Ruud

2 Kunnskap for en bedre verden 2 Program del II – hjelp til implementering Kl 12.30-14.30: Hva har vi lært som er nyttig i implementeringsarbeidet? Erfaringer/læring fra pilotene – prisberegning (maler og metodikk) Gode prosesser - hvordan sikre fremdrift? Oppdragsvirksomhet, salg fra leiested Anleggsregister - nye rutiner og opprydding Fakturering/belastning - leiested i Maconomy 14.30-15.00: Avslutning: Videre arbeid og tilbud om workshops/opplæring

3 Kunnskap for en bedre verden 3 Status piloter Institutt for elektronikk og teleteknikk (IET), IME –5 leiesteder – inkludert et leiested for et stort rent undervisningslaboratorium. –Leiestedene er definert, pris klar for ett: 745/968 –Kapasitet er basert på forventet bruk. –Drøftet konsekvenser av TDI - organisering og økonomi for instituttet Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk (ISB), DMF –Kjernefasiliteter omfatter alle komplekse/store laboratorier – fakturerer for all bruk –Labledere blir leiestedsansvarlige for øvrige leiesteder – driftskostnader føres på leiested –Priser er beregnet –Alle institutt på DMF er i gang Institutt for konstruksjonsteknikk, IVT –5 Leiesteder –Kapasiteten er basert på 1560 timer per år per sone –Priser beregnet, neste steg er opprettelse av leiestedene i Maconomy –Alle institutt på IVT er i gang, halvparten nærmer seg mål

4 Kunnskap for en bedre verden 4 Anbefalinger fra pilotene Kompetanse og ressurser må settes av lokalt på fakultet og institutt –Hvem leder for arbeidet ved fakultet og institutt? (ansvarlig for fremdrift) –Minst en dedikert person som kjenner forskningsinfrastrukturen/leiested godt –Minst en dedikert person som kjenner (eller kan finne ut av) økonomien på institutt –Vurder behovet for en ressursgruppe på tvers av instituttene for utveksling av erfaringer og hjelp Forpliktende fremdriftsplan med milepæler er viktig –Prisberegning er arbeidskrevende - jobb konsentrert så blir det mest effektivt Oversiktlig tallgrunnlag for alle institutter bør lages samlet (sparer tid) –Inneholder avskrivninger, areal, driftskostnader (?), teknisk personell (?) –Gjennomgås i oppstartsmøter med hvert institutt Bruk felles mal for beregning av leiestedspris (pilotene har laget forslag) Hold kontakt med ledelsen (forankring fakultet/institutt er viktig)

5 Kunnskap for en bedre verden 5 Søk hjelp i tide! …ikke grav dere ned!

6 Kunnskap for en bedre verden 6 Prisberegning - kostnader

7 Kunnskap for en bedre verden 7 Avgrens leiesteder Finn kostnadene ved hvert enkelt leiested Finn kapasiteten ved leiestedet Beregn inngangspris for leiested Beregn eventuelle tilleggspriser for særlig kostbare utstyrsenheter Beregn eventuelt pristillegg for teknisk bistand Beregn eventuelle priser for oppdrag Dokumentasjon (regneark, nettsider) Fremgangsmåte for å beregne pris for leiested (krever kjennskap og innsats) (strategisk vurdering)

8 Kunnskap for en bedre verden 8 Inngangspris per time = inkluderte leiestedskostnader antall større enheter x gjennomsnittlig kapasitet Leiestedsmodell Tilleggspris for ekstra teknisk bistand (timepriser) Tilleggspris for bruk (rød) Inngangspris per time til leiested (lab/verksted område) Fri bruk (blå) Tilleggspris per time = restavskrivninger + restdriftsmidler kapasitet Teknikerpris per time = lønnskostnader + indirekte kostnader 1628

9 Kunnskap for en bedre verden 9 Maler og metodikk for prisberegning IVT har laget regneark for prisberegning som gjør det mulig å kalkulere priser hvert år basert på oppdatert informasjon fra anleggsregisteret om utstyr Innføring i regneark kan gis når dere er klar for å starte. Kontakt prosjektgruppen.

10 Kunnskap for en bedre verden 10 Areakostnader inkludert bygningsavskrivninger Avskrivningskostnader utstyr (kun egenfinansiert i bidragspris) Felles driftsmidler (kjemikalier, materiell, vedlikeholdskontrakter) Lønnskostnader og indirekte kostnader til teknisk støttepersonell som er nødvendig for at leiestedet skal være klar til bruk for forskere Kostnader

11 Kunnskap for en bedre verden 11 Identifisering av leiestedskostnader – arealer Areallister kan enkelt hentes i romdatabasen –Laboratorier/spesialrom og verksteder. –Andre arealer (korridorer, lager, kontor, etc) er inkludert i indirekte kostnader og skal ikke inkluderes i leiested (vil gi dobbelt telling) –Viktig at alle laboratorier/spesialrom og verksted blir del av leiested Benytt kvadratmeterpris inkludert bygningsavskrivninger i prisberegningen for å beregne arealkostnader –2302 kr/kvm (NTNU 2014) – oppdateres årlig Arealkostnad = bruttoareal (inkludert fellesareal) x 2302 kr/kvm

12 Kunnskap for en bedre verden 12 Identifisering av leiestedskostnader – avskrivninger vitenskapelig utstyr NTNU håndterer avskrivninger sentralt, dvs. at fakultet/instituttnivået aldri ser denne kostnaden i sine lokale regnskap. –Avskrivningene allokeres til instituttnivået ved å benytte anleggsregisteret som inneholder informasjon om utstyrets tilhørende kostnadssted. Kan være utfordrende å få identifisert hvilket utstyr som knyttes opp mot de enkelte leiestedene. –Investeringer kan være feilført som driftskostnader (og omvendt). Sjekk store tall! Historikk kan være utfordrende å få full oversikt over. Skjønnsmessig vurdering kan være nødvendig for å unngå uhensiktsmessig høyt tidsforbruk. NB: Noen med inngående kjennskap til leiestedet må være med i arbeidet!

13 Kunnskap for en bedre verden 13 Identifisering av leiestedskostnader – avskrivninger vitenskapelig utstyr Hvordan få oversikt over utstyrsenheter og årlige avskrivinger? Ta utgangspunkt i leiestedet fysisk: –Hvilke utstyrsenheter finnes (og er i bruk)? –Fokuser på de store og viktige - lag liste over utstyrsenheter (gammelt og nytt) Finn utstyrsenhetene i anleggsregisteret –Prosjektgruppen lager en datafil som kobler nødvendig informasjon fra anleggsregisteret med fakturanummer, finansieringskilde - gir årlig avskrivningskostnad –Ett og samme utstyr kan stå på flere rader i fila – må koble dem til ett anleggsmiddel Utstyr som er avskrevet (ingen økonomisk verdi i anleggsregisteret) har null avskrivningskostnad –men utstyret er viktig ved beregning av kapasitet (samtidige aktiviteter)*. Avskrivninger for BOA finansiert utstyr holdes utenfor i beregning av bidragspris –men utstyret er viktig ved beregning av oppdragspris og kapasitet*. * Både avskrevet utstyr og BOA finansiert utstyr har kostnader knyttet til areal, drift og teknikere

14 Kunnskap for en bedre verden 14 Utstyr som vi ikke finner - problemstillinger 1.Finnes fysisk i lokalene, men er ikke registrert i anleggsregisteret Mulig årsak: –Eies av andre (partnere som skulle betale husleie? Lånt?) –Utstyret er bokført på driftskonti (6xxx), og ikke ført i anleggsregisteret –Ved korreksjon vil utstyret overføres til anleggsregisteret (henvisning til opprinnelig faktura er nødvendig). Aksjon: vurder om feil bør rettes i regnskapet for å få riktig leiestedspris* 2. Registrert i anleggsregisteret, men finnes ikke fysisk i lokalene Mulig årsak: –Utstyret er fysisk flyttet til annen enhet uten at dette er flyttet i anleggsregisteret –Utstyret er kassert uten at dette er registrert i anleggsregisteret –Utstyret er solgt uten at dette er registrert som avgang i anleggsregisteret –Utstyret er utlånt og ikke levert tilbake Aksjon: Noter at utstyret ikke finnes og årsak* *Tentativ grense: restverdi > kr 100 000

15 Kunnskap for en bedre verden 15 Utvikling av anleggsregisteret Datakvaliteten i anleggsregisteret er dårlig, men skal bedres gjennom –Nye rutiner for registrering av nye data: Anleggsregisteret skal vise: –utstyrets fysiske plassering og leiested, –finansieringskilde –årlig avskrivningskostnad –Opprydding i dagens data i etterkant av leiestedsarbeidet (for utstyr eller samling av utstyr med bokført verdi > kr 100 000) Regnskap lager rutiner for –retting mellom ulike arter (drift ført som investering og omvendt) –kassasjon og salg av utstyr. Merking av utstyr bør skje på samme måte over hele NTNU. –Økonomiavdelingen vurdere muligheter.

16 Kunnskap for en bedre verden 16 Identifisering av leiestedskostnader – felles driftsmidler Felles driftsmidler til forskningsinfrastruktur dreier seg om kjemikalier, materiell, vedlikeholdskontrakter, etc. som normalt ikke henføres til et prosjekt alene. Felles driftsmidler for forskningsinfrastruktur må identifiseres og fordeles på de riktige leiestedene. Lokalkunnskap om driftskostnader er viktig for å trekke ut kostnader som er knyttet til ren undervisningsaktivitet eller på annen måte ikke er til felles bruk for alle brukere av leiestedet. –Driftsmidler artsklasser 65, 66 og 70 (holder BOA utenfor) –Gjør overslag, hvor stor andel av disse kostnadene er relatert til alle brukere? Bruk gjerne gjennomsnitt siste 3 år. –Kan fordele mellom leiestedene på et institutt med areal som fordelingsnøkkel Neste år vil vi ha regnskapstall for leiested IVT har skrevet ned nyttige forslag til metodikk og vurderinger

17 Kunnskap for en bedre verden 17 Identifisering av leiestedskostnader – teknikere Lokal kjennskap og gjennomgang av ressursene er nødvendig for å finne de årsverk (eller andeler av årsverk) som er nødvendig for at leiestedet skal være klart for forskere og som derfor skal inkluderes i leiestedsprisen. Stillinger eller andeler av stillinger som er nødvendig for at leiestedet skal være klart til bruk inkluderes i inngangspris. Bruk av teknisk personell utover dem som er inkludert i inngangspris, belastes BOA prosjekter direkte (time-/årsverk)

18 Kunnskap for en bedre verden 18 Prisberegning - kapasitet

19 Kunnskap for en bedre verden 19

20 Kunnskap for en bedre verden 20 Kapasitet Leiestedets kapasitet finnes ved å ta antall utstyrsenheter (samtidige aktiviteter) multiplisert med gjennomsnittlig kapasitet for utstyrsenheter. Åpningstid (timer) Ubrukt tid Vedlikeholdstid Kapasitet Antall brukertimer utstyrsenheten(e) er dimensjonert for i normal driftsfase, til. utdanningsvirksomhet internfinansiert forskning eksternfinansiert forskning Tid til Vedlikehold Oppgradering Kalibrering Testing Tid infrastruktur kan brukes, men ikke er i bruk. Tar med kun den andel av ubrukt tid som det er rimelig å belaste prosjektene som benytter leiestedet for. Kapasitet = (åpningstid – vedlikeholdstid – ubrukt tid) En utstyrsenhets kapasitet er lik det antall brukertimer utstyrsenheten er dimensjonert for i normal driftsfase.

21 Kunnskap for en bedre verden 21 Leiestedenes kapasitet Fastsettelse av kapasitet er en utfordring! –Få institutt har dokumentasjon på faktisk bruk (unntak der de har booking) –Problematisk å snakke om at et leiested er lite brukt. Hva skjer da? Strategisk vurdering om kapasitet settes høyere enn forventet bruk

22 Kunnskap for en bedre verden 22 Vurdering kapasitet Egenart: –Hvorfor eksisterer laboratoriet? (hensikt/funksjon) –Hva foregår på laboratoriet? (hvordan jobbes det, hvor mange jobber samtidig?) Etterspørsel: –Hvor mange brukere er kvalifisert og interessert i å benytte laboratoriet? –Hvor mange timer vil brukerne benytte laboratoriet? Effektivitet: –Hvor effektivt er laboratoriet drevet (planlegging og gjennomføring av aktivitet)? Livsfase: –Er laboratoriet under oppbygging/utvikling, i stabil drift, eller klar for utfasing? Åpningstider: –Hvor mange timer per døgn er laboratoriet tilgjengelig for brukere? (gjennomsnitt, årsbasis)

23 Kunnskap for en bedre verden 23 Eksempel 1: kapasitet - 30 % ubrukt tid Vi kan tenke oss et leiested med 3 større utstyrsenheter (med tilhørende prepareringsutstyr og annet småutstyr) åpningstid mellom 08-18 på ukedager (10 t per dag x 5 d per uke x 52 u per år = 2 600 t per år) vedlikeholdstid per utstyrsenhet i gjennomsnitt: 20 % av åpningstiden (520 t) ubrukt tid per utstyrsenhet i gjennomsnitt: 30 % av åpningstiden (beregnet per år, inkluderer ferier og fridager) (780 t) Kapasiteten for leiestedet vil da være lik: 3 x (2 600-520-780) t = 3 900 t Kostnader Timepris = 3 900 Kostnad på 500 000,- gir 128 kr/time

24 Kunnskap for en bedre verden 24 Eksempel 2: som før - men 70 % ubrukt tid Vi kan tenke oss et leiested med 3 større utstyrsenheter (med tilhørende prepareringsutstyr og annet småutstyr) åpningstid mellom 08-18 på ukedager (10 t per dag x 5 d per uke x 52 u per år = 2 600 t per år) vedlikeholdstid per utstyrsenhet i gjennomsnitt: 20 % av åpningstiden (520 t) ubrukt tid per utstyrsenhet i gjennomsnitt: 70 % av åpningstiden (beregnet per år, inkluderer ferier og fridager) (1 820 t) Kapasiteten for leiestedet vil da være lik: 3 x (2 600-520- 1 820) t = 780 t Kostnader Timepris = 780 Kostnad på 500 000,- gir 641 kr/time

25 Kunnskap for en bedre verden 25 Testcase Leiested THz-lab (IET) Kostnader –Avskrivningskostnader: Femtosecond laser: 2 681565 / 8 år= 335 000 pr. år –Arealkostnader: A-068: 57.96 m2 á kr. 2302 = 133 516 pr. år –Driftskostnader: 145 000 + 255 000 = 400 000 pr. år –Kostnader teknisk støtte: Ing1 5% + ing2 5% = 74 544 pr. år Kapasitet: –Åpningstid på 37,5 timer/uke i 50 uker –10% ubrukt tid –3 samtidige brukere gir 5063 timer pr. år

26 Kunnskap for en bedre verden 26 Pris gjelder alle! Fakturering av internfinansiert virksomhet er ikke nødvending Egeninnsats i bidragsprosjekter: ikke i form av rabatter, men som andel av leiestedskostnader (deler regningen, reduserer ikke prisen) Pris per time er lik for alle aktiviteter, studenter og forskere i bidragsprosjekter og internfinansierte prosjekter (høyere pris oppdrag) Fastpriser kan avtales (pris x timer)

27 Kunnskap for en bedre verden 27 Når må vi ha tilleggspris på utstyrsenhet? Hvis driftskostnaden ved en utstyrsenhet, eller kapasiteten for utstyrsenheten, gjør at timeprisen for enheten ville avvike betydelig fra den gjennomsnittlige prisen, er det tre argumenter for å innføre tilleggspris, eller å skille ut utstyrsenheten som eget leiested: «Rettferdig fordeling» av kostnader på prosjektene: Unngå at inngangsprisen trekkes betydelig opp av enkelte kostbare utstyrsenheter. Oppdragsvirksomhet: Hvis en gjennomsnittspris gir en urimelig lav pris for bruk av utstyrsenhet (en tjeneste), kan det føre til indirekte statsstøtte (oppdrag og salg av tjenester). Merverdiavgift (mva): Når leiested benyttes av eksterne brukere, påløper merverdiavgift. Grunnlaget for beregning av mva bør være rimelig riktig, ikke fastsatt slik at det kan skapes mistanke om unndragelse.

28 Kunnskap for en bedre verden 28 Eksempel tilleggspris tekniker

29 Kunnskap for en bedre verden 29 Oppdragsvirksomhet, salg fra leiested

30 Kunnskap for en bedre verden 30 Leiested med oppdrag De fire kostnadselementene skal alltid være med i både bidrag- og oppdragspris. Det som skiller prisene vil være: Bidragsprosjekter: –Priser inkluderer avskrivninger kun på egenfinansiert utstyr (BFV) Oppdragsprosjekter og salg: –Priser inkluderer i tillegg avskrivninger på utstyr finansiert av andre offentlige midler kanalisert gjennom Forskningsrådet, EU, departementene, o.l. (BOA i regnskapet) –Margin for fortjeneste (beregnes på pris eller på prosjektkostnad) Må ha to prislister både for inngangspris og tilleggspris.

31 Kunnskap for en bedre verden 31 Oppdrag, salg og leiestedspriser Leiestedspriser som overstiger markedets evne eller vilje til å betale er en reell utfordring som kan føre til at NTNU må si nei til oppdrag selv om de er faglig interessante. Egeninnsats er ikke mulig i oppdrag og kostnader belastes oppdragsgiver hvis prosjektene skal realiseres. KDs regelverk åpner ikke for markedspris som er lavere enn oppdragspris med fortjenestemargin Salg Aktivitet som i sin art og omfang ikke er naturlig å klassifisere som oppdrag, kan i de fleste tilfeller klassifiseres som salg –Eksempel er laboratorietjenester og andre tjenester –Samme pris som oppdrag

32 Kunnskap for en bedre verden 32 Oppdrag og leiestedspriser Pris kan justeres ned med økt kapasitet (NTNU tar kostnad for ubrukt tid) –Må ha samme grunnlag for oppdragspris for alle kunder (fortjeneste kan variere) Foreta lokale avveininger ift hvor viktig oppdragsvirksomheten er for enheten, og dermed beregne priser/kapasitet som tilfredsstiller balansen mellom: –hva oppdragsmarkedet er villig til å betale og –sørge for god nok kostnadsdekning på bidragsprosjektene. Faglig strategisk vurdering!

33 Kunnskap for en bedre verden 33 Gode prosesser - hvordan sikre fremdrift?

34 Kunnskap for en bedre verden 34 Avgrens leiesteder Finn kostnadene ved hvert enkelt leiested Finn kapasiteten ved leiestedet Beregn inngangspris for leiested Beregn eventuelle tilleggspriser for særlig kostbare utstyrsenheter Beregn eventuelt pristillegg for teknisk bistand Beregn eventuelle priser for oppdrag Dokumentasjon (regneark, nettsider) Oppsummert - leiested

35 Kunnskap for en bedre verden 35 Prosjektplan – eksempel IVT 1) Møte med pilotene. 2) Nedsette arbeidsgruppe ved IVT. –3 fra fak.adm. –1 øk.komp. og 1 lab.komp. fra hvert institutt. 3) Instituttbesøk. 4) Oppstartsmøte med arbeidsgruppa. 5) Første trinn i utviklingen: –Definere/avgrense leiested. –Gjennomgå avskrivninger og eksisterende utstyrsenheter. 6) Andre trinn i utviklingen: –gjennomgå og identifisere felles driftskostnader til leiesteder. –allokere kostnader for teknisk støttepersonell for drift av leiested. –avgrense areal i leiested. 7) Tredje trinn i utviklingen: –identifisere særlige kostbare utstyrsenheter. –definere og estimere kapasitet for hver enkelt utstyrsenhet. –beregne pristillegg for teknisk bistand. 8) Fjerde trinn i utviklingen: –dokumentere beregningene og vurderingene. Informere om modellen og arbeidet vi skal i gang med. Kartlegge eksisterende rutiner og oversikt. Belyse muligheter og utfordringer. Fysisk besiktigelse av lab. Har oppdatert grunndata og mal underveis Tilgjengelig på fellesområde for instituttene

36 Kunnskap for en bedre verden 36 Merverdiavgift

37 Kunnskap for en bedre verden 37 «Crashkurs» merverdiavgift (moms) Enheter i UoH-sektor må betale merverdiavgift ved kjøp av forskningsinfrastruktur mens private forskningsinstitusjoner (eks SINTEF) vil ha fradrag for inngående merverdiavgift. Dersom infrastrukturen eies av en privat partner, må de statlige partnerne betale merverdiavgift for sin andel av bruk. –Dvs. regningen for merverdiavgift flyttes fra investeringsøyeblikket til nedbetaling gjennom bruk av infrastrukturen. Det er merverdiavgift på alle leveranser av tjenester fra forskningsinfrastrukturer til aktører utenfor institusjonen eller konsortiet som eier infrastrukturen. –Uavhengig av om forskningen er bidrags- eller oppdragsfinansiert og uavhengig av om kjøperen av tjenestene er privat eller offentlig.

38 Kunnskap for en bedre verden 38 Eksempel Universitetet i Bergen (UiB) er prosjekteier for et grunnforskningsprosjekt som er delfinansiert av Forskningsrådet (bidragsprosjekt for UiB). Hvis prosjektet har behov for å benytte en infrastruktur som er organisert som et leiested ved Universitetet i Oslo (UiO) (som ikke er partner i prosjektet), må prosjektet betale oppdragspris + moms for tjenesten. Hvis begge universiteter var partnere i prosjektet, kunne UiO gi UiB tilgang til leiestedet mot bidragspris. Alternativt kunne UiO la sine forskere utføre oppgaven som egeninnsats. ----------------------------------------------------------------------------------------------------- Mer om temaet UHR/FFA og Forskningsrådet har nedsatt en arbeidsgruppe som ser på barrierer for samhandling mellom statlige og private forskningsaktører (moms, anskaffelser, konkurranse), rapport leveres mai/juni 2014 KD har nedsatt ei egen arbeidsgruppe som utreder momsproblematikken, og som har som ambisjon å lage retningslinjer for økonomisk administrativt ansatte, raport vår 2014 Regjeringen har besluttet å utrede nøytral merverdiavgift i statlig sektor

39 Kunnskap for en bedre verden 39 Fakturering/belastning - leiested Maconomy

40 Kunnskap for en bedre verden 40 Registrere Leiestedsaktivitet i Maconomy https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Leiestedsbelastning+i+prosjekt Video vil også komme

41 Kunnskap for en bedre verden 41 Oppdatering faste data leiested https://innsida.ntnu.no/documents/10157/3314733/Rutine+for+opprettelse+ av+leiested/92396509-9f52-4811-972f-db10a2636b7c 1 2

42 Kunnskap for en bedre verden 42 Maconomy for fremtiden Intern bruk av leiested (jfr. presentasjon før lunch) kunne enklest «faktureres» dersom timeføring kunne skje i Maconomy (100% registrering av bruk) Besluttet å bygge ny «grunnmur» (system, prosess/rutiner, workflow) uten å ta hensyn til dagens spesialtilpasninger Bedre styringsinformasjon fra prosjekt til virksomhet System som underbygger effektive prosesser og rutiner –NTNU standard Bedre opplæringstilbud –Alle med rolle i prosessene må gjennom opplæring God opplæring kan sikre større grad av lojalitet til rutinene Kan i større grad tenke «sertifisering» av brukere/roller

43 Kunnskap for en bedre verden 43 Pass på begrepsbruk Papirpenger Monopolpenger Ekte penger Kostnader, inntekter og egeninnsats SUKK

44 Kunnskap for en bedre verden 44 Fremdrift og videre arbeid Sommer/høst Fakulteter og institutter oppretter leiested og jobber med kulturendring Fokus på spesielle utfordringer som –VM - forvaltningsoppgaver –DMF - samarbeid helseforetak –Samarbeid SINTEF Prosjektgruppen (Lise, Andreas og Terje) vil bistå fakultetene ut året – sikre felles retning og konsistent innføring av modell –Arrangere workshops der folk kan komme å få hjelp av hverandre? –Andre tiltak? Mål: Alle klar til å ta i bruk TDI/leiested fullt ut 1.1.2015

45 Kunnskap for en bedre verden 45 LYKKE TIL! Ta kontakt ved behov: Lise T. Sagdahl Andreas S. Wangen Terje Ruud Takk til pilotene og alle som har hjulpet oss, spesielt Asbjørn Rolstadås Hanne M. Sørgjerd Torbjørn Digernes Ruth H. Rødde


Laste ned ppt "Kunnskap for en bedre verden Opplæringsdag TDI og leiested 22. og 26. mai 2014 Del II Lise T. Sagdahl Andreas S. Wangen Terje Ruud."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google