Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Skogbruksplanlegging, hva nå? Selbu 31.8.2011 Svein Ola Moum Per Guldbrand Solli Jan-Erik Ørnelund Nilsen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Skogbruksplanlegging, hva nå? Selbu 31.8.2011 Svein Ola Moum Per Guldbrand Solli Jan-Erik Ørnelund Nilsen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Skogbruksplanlegging, hva nå? Selbu Svein Ola Moum Per Guldbrand Solli Jan-Erik Ørnelund Nilsen

2 Temaer Kort status om skogbruksplanaktivitet, SOM LUF-tilskudd Skogbruksplan, PGS Miljøregistreringer i skog – videreføring, JEN Ressurskartlegging, behov, muligheter, JEN Organisering av skogbruksplanlegging – arbeidsgruppe, PGS/JEN Diskusjon

3 Igangsatt 45 mill. dekar Avsluttet 25 mill. dekar

4 I gjennomsnitt 2,8 mill. daa avsluttet pr år Under arbeid nå avsluttes på 6,6 år

5 Skogbruksplanlegging ”under arbeid” Oppstart i 2006 eller tidligere Planlagt sluttført dato ikke oppgitt eller passert Skog og landskap har mottatt 16 av 69 med MiS-kart 14 prosjekter har fremdeles ikke oppgitt sluttdato

6

7

8 Miljøregistrering i Skog – MiS Videreføring Skogbruksplanlegging (arealkartlegging) - Arealforvaltning Landsskogtakseringen (utvalgskartlegging) - overvåking som bidrar til prioritering av arealforvaltning Lik kartleggingsmetode gir god relevans mellom overvåking og forvaltning!

9 MiS er 10 år! Det er registrert mer enn livsmiljøer i Skog og landskaps database for MiS, ca 6000 hule trær Dessverre har arbeidet med å legge inn data i databasen gått svært tregt. Fortsatt mangler data fra noen kommuner Databasen trenger revisjon Vi skal lage en brosjyre

10 Status for miljøregistrering - skogbruksplanlegging 36 mill. daa avsluttet 20 mill. daa under arbeid

11 FylkeProduktivt arealRegistrert MiSUtvalgt MiSForvaltnings-areal Totalt

12 LIVSMILJØAreal (dekar) Antall figurer Stående død ved Liggende død ved Rikbarkstrær Trær med hengelav Eldre lauvsuksesjon Gamle trær Hule lauvtrær798 Brannflater46654 Rik bakkevegetasjon Bergvegger Leirraviner Bekkekløfter Totalt Gjennomsnittsarealet for miljøfigurene er ca 9 dekar FylkeHule lauvtrær Totalt5 955

13 Andel av tot. Prod areal Stående død ved Liggende død ved Rikbarks- trær Trær med hengelav Eldre lauvsuksesjoner Gamle trær Rik bakkevegetasjon Totalt MiS-fordeling i Landsskog

14 Forvaltning av MiS - data Dataene fra miljøregistreringene som er levert til Skog og landskap har ikke en kvalitet som gjør at en kan lage god statistikk over arealer med buffersoner, hvilken forvaltning det er gitt råd om etc I forhold til kravene framover må det hentes inn mer informasjon – ny leveransespesifikasjon

15 Diameterklasse Treslag Totalt%andel Alm Ask Barlind Bjørk330 Dunbjørk Eik Furu330 Lind Lønn3250 Osp Rogn Selje Svartor Totalt %andel %andel trær over 60 cm59 %andel eiker over 60 cm22 Lokale data Drangedal – hule trær

16 MiS og arter I MiS er det rutine for å registrere og bruke kjente forekomster/biotoper for truede arter i livsmiljøer/nøkkelbiotoper. Lite data og dårlig kvalitet på arter i leveranser til Skog og landskap. Artsdatabankens database Artskart er ikke tilpasset skogbrukets behov for enkle og sikre rutiner for å finne fram til artsfunn vi må ta hensyn til. MiS og kommunale naturtyper Det er svært ulik praksis i de forskjellige fylkene med hensyn til om MiS og naturtypekartleggingen er samordnet. Dette fører til uklarheter og mye ekstraarbeid. Ved revisjon av registreringsopplegget for MiS må samordningen av MiS og naturtypekartleggingen i skog forbedres.

17 MiS og naturmangfoldloven Sertifiserte skogeiere må ta inn over seg økologiske funksjonsområder for prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Kravet til skogbruksplanene?

18 Videre arbeid Målsettingen for registreringene - formalisering Tilbud til alle – eiendomstørrelse – ikke økonomisk drivverdige arealer – uten skogressurskartlegging? Revisjon av tidligere registreringer - status Analyse av kvaliteten på første gangs registrering Krav til minimums kvalitet Feltarbeid Involvering av skogeier Dokumentasjon Datakvalitet sentralt register Buffersone – forvaltningsareal - nøkkelbiotop Skjøtsel Behov for ajourføring ved endringer

19 Forslag til aktiviteter Landskapsøkologisk vurdering (forskning) Oversikt over MiS data fra regionen. Oversikt over Nøkkelbiotoper i regionen. MiS i Landsskogtakseringen Tilleggsregistreringer siden sist Områder som av en eller annen årsak er hogd Naturtyper (kommunale) Forholdet til prioriterte arter og utvalgte naturtyper Artskart - truete arter Restaureringsbehov? Rutiner for ajourføring ved endringer

20

21

22 Informasjonsbehov ved skogtiltak Samordning av kritiske faktorer og ressurser MiS-elementer/nøkkelbiotoper Truete arter (rødlista) Prioriterte arter og utvalgte naturtyper Naturtyper (kommunale) Rovfugl Viltbiotoper Kulturminner …… Skogressurser Skognæringen Miljøhensyn Dokumentasjon Sertifisering Offentlig forvaltning Meldeplikt om hogst, veibygging mm Oppfølging av lover, forskrifter Tjeneste ved Skog og landskap ?

23 Funksjonalitetsbehov Brukertilpasset applikasjon i Kilden Filtrering – relevant/kritisk informasjon - kategorisering Standardisert symbolbruk Områdeavgrensing m/rapport Pålogging? Vedlikehold/koordinering 1 sted, Skog og landskap/Artsdatabanken? Mulighet for implementering i lokale systemer ? Kravspesifikasjon må utarbeides

24 Ressurskartlegging behov og muligheter

25 Samordning av metodikk for ”ny fylkestakst” og skogbruksplanlegging Utvikle metoder som kan bruke 3D fjernmålingsdata

26 Strategi for metodeutvikling Utvikle metoder som kan bruke flere typer fjernmålingsdata som laserdata og flybilder Metodene skal være vitenskapelig baserte Må testes i pilotprosjekt og publiseres før de benyttes i stor skala Produkter: Kart over skogressurser Statistiske estimater Høyde

27 Ulike nivåer For store områder (regioner) benyttes utelukkende prøveflater For mellomstore områder benyttes en kombinasjon av prøveflater og fjernmåling For små arealer brukes kun fjernmålingsdata Landsskogtakseringen/skogbruks- planlegging

28 Vestfold – test område Flybilder Svært gode resultater så langt Utfordringer både vitenskapelig og ved implementering

29 Frogn – lite test område Laserdata Gode resultater så langt Metode tilpasses som for flybilder

30 Organisering av skogbruksplanlegging Arbeidsgruppe Skal legge fram rapport som belyser spørsmål knyttet til framtidig skogbruksplanlegging (formål, behov og organisering) innen Arbeidsgruppa består av: Seksjonssjef Per Guldbrand Solli, SLF (leder) Seniorrådgiver Jan-Erik Ørnelund Nilsen, S&L (sekretær) 1 representant fra NORSKOG 1 representant fra Norges skogeierforbund (skogeierandelslagene) 1 felles kandidat fra NORSKOG og NSF som representerer kystskogbruket Gaute Arnekleiv, FMLA Sør-Trøndelag Helge Nordby, FMLA Buskerud Seniorrådgiver Beate Løken, LMD følger gruppas arbeid som observatør og tiltrer møtene etter behov. Referansegruppe etableres etter behov.

31 Mandat for gruppas arbeid Hva er behovene og målene for skogbruksplanlegging framover? Hvilke utfordringer skal skogbruksplanleggingen håndtere? Hva er status for skogbruksplanleggingen? Omfang Metoder Innhold Sterke og svake sider ved skogbruksplanleggingen Organisering Tilskuddsordning Metode- og teknologivalg Registreringsparametre Miljøregistreringer Planproduktet til skogeier Oppslutning Forskriften

32 Hovedelementer og opplegg i skogbruksplanleggingen framover Formålet med skogbruksplanleggingen Miljøinformasjon? Skogressurser? Nye behov, bruksområder og brukere framover? Andre utmarkstemaer? Organisering av anskaffelsesprosessen Finansiering Tilgang på informasjonen i skogbruksplanene Rettighetsproblematikk Hvem skal ha innsyn og på hvilken måte? Behovet for sentral lagring og innsyn? Hvordan kan skogbruksplanleggingen bidra til å dekke behov for informasjon i kommuner eller for andre større områder? Hvilke alternativer finnes? Gruppas tilrådinger


Laste ned ppt "Skogbruksplanlegging, hva nå? Selbu 31.8.2011 Svein Ola Moum Per Guldbrand Solli Jan-Erik Ørnelund Nilsen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google