Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

TYSKLAND. LANDSKAPSTYPER  Den nordlige delen er et flatt sletteland som sjelden stiger til over 150 m.o.h.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "TYSKLAND. LANDSKAPSTYPER  Den nordlige delen er et flatt sletteland som sjelden stiger til over 150 m.o.h."— Utskrift av presentasjonen:

1 TYSKLAND

2

3

4

5 LANDSKAPSTYPER  Den nordlige delen er et flatt sletteland som sjelden stiger til over 150 m.o.h.

6  Fra en linje mellom Dresden og Hannover går slettelandet over i Mittelgebirge med større høyder.

7  I Bayern og til en viss grad i Baden- Württemberg går landskapet over i det mer fjellrike Alpeforlandet og lengst i sør i selve Alpene.

8 ELVER DONAU  Donau er med sine 2845 km fra kilden i Donaueschingen til utløpet i Svartehavet Europas nest lengste elv (etter Volga).

9 RHINEN  Av de nordlige elvene er Rhinen den lengste med sine 1320 km, hvorav 865 km gjennom Tyskland.  Rhinen har spilt en stor rolle for dannelsen av tysk identitet, og det knytter seg en lang rekke myter og sagn til Rhinen.

10 ELBEN  Elbens kilder ligger i Riesengebirge på grensa mot Tsjekkia og Polen, og munner ut ved Cuxhaven på nordsjøkysten etter et løp på 1165 km, hvorav 725 km i Tyskland.

11 ODER  Oder kommer fra de tsjekkiske Beskidene, og renner først gjennom Polen.  Nedre del av Oder danner grense mellom Tyskland og Polen, mens utløpet ligger ved Szczecin på den polske østersjøkysten.

12 WESER  Weser dannes ved at elvene Werra og Fulda løper sammen ved Hannovers Münden, og drenerer de sentrale delene av landet.  Weser renner ut i Tyskebukta ved Bremerhaven.

13 EMS  Ems renner gjennom det flate slettelandet i nordvestlige Tyskland, og renner ut i Nordsjøen ved Emden.

14 INNSJØER BODENSJØEN  De sørtyske innsjøene er et resultat av erosjon under istidene.  De er smale og dype, og ligger i iseroderte dalbekkener.  Den største av dem er Bodensjøen.

15 MURITZ  På slettelandet i Nord- Tyskland finnes et nett av grunne sjøer.  Den største av disse er Müritz i Mecklenburg.

16 FJELL  I den tyske delen av Alpene ligger Tysklands høyeste fjell, Zugspitze, med sine 2962 moh.

17 FELDBERG  Den høyeste toppen i Mittelgebirge er Feldberg i Schwarzwald som rager 1493 moh.  Også i Bayerischer Wald, i Erzgebirge, Fichtelgebirge, Schwabiske alper og i Harz finnes topper på over 1000 m.

18 KLIMA  Klimaet er temperert.  Forskjellen nord-sør er mindre enn breddegradene skulle tilsi fordi landet gjennomgående hever seg mot sør.  De varmeste områdene finner vi i sørvest.  Nord-Tyskland, særlig nordsjøkysten, har et utpreget kystklima.  Østover blir klimaet mer kontinentalt.

19 HAMBURG OG MUNCHEN  Hamburg har en middeltemperatur i den kaldeste måneden på 0,4 °C og i den varmeste på 16,6 °C.  De tilsvarende temperaturer i München er henholdsvis -1,7 °C og 17,3 °C.  Den gjennomsnittlige nedbørsmengden per år i Hamburg er 744 mm, i München 948mm.

20 BEFOLKNING  Tyskland har en befolkning på innbyggere.  I nyere tid har det kommet mange innvandrere fra Øst-Europa, særlig det tidligere Jugoslavia, fra Russland, og fra Tyrkia.  Det bor mer 3 millioner tyrkere i Tyskland, men alle har ikke statsborgerskap.

21 SPRÅK  Det offisielle språket er tysk.  Minoritetsspråk som nedertysk (plattysk), frisisk, dansk og sorbisk er offisielt anerkjent, men ikke sidestilt med det nasjonale språket.

22 RELIGION KRISTNE  I dag tilhører ca. to tredjedeler av den tyske befolkningen offisielt en kristen kirke, tilnærmet jevnt fordelt mellom protestanter og katolikker.  Protestanter dominerer i nord, mens katolikkene har sitt tyngdepunkt i de sørlige statene og i de vestligste områdene.

23 JØDER  Tyskland har også i underkant av jøder, og hovedstaden Berlin har den raskest voksende jødiske befolkningen på verdensbasis.  Flere jøder immigrerer for tiden til Tyskland enn til Israel.  Jødene kommer hovedsakelig fra det tidligere Sovjetunionen.

24 MUSLIMER  Det bor også 3,5 millioner muslimer i Tyskland, hovedsakelig av tyrkisk opprinnelse.  I noen byer, som Offenbach i Hessen, eller bydeler, som Kreuzberg i Berlin, er den tyrkiske konsentrasjonen meget sterk.

25 POLITIKK BUNDESTAG  Valg til parlamentet, Bundestag, med sete i Berlin, finner sted hvert fjerde år.

26 FORBUNDSPRESIDENTEN  Landets statsoverhode er forbundspresidenten, som velges ved indirekte valg for en periode på 5 år.  Den tyske presidentens rolle er tendensielt av ikke-politisk og seremoniell art.  Den nåværende presidenten Horst Köhler tilhører CDU, ble valgt i mai 2004 og tiltrådte 1. juli samme år.

27 FORBUNDSKANSLEREN  Forbundskansleren innehar den sentrale posisjonen - tilsvarende den norske statsministeren.  Etter et ekstraordinært nyvalg ble Angela Merkel landets kansler i 2005, da for en storkoalisjon bestående av CDU/CSU og SPD.

28 NÆRINGSLIV  Tyskland utgjør sammen med USA og Japan de tre største industriland i verden.  Den sosiale markedsøkonomi er grunnlaget for den økonomiske politikken.  Tyskland er en av de viktigste handelspartnere for de fleste europeiske land, herunder Norge.

29 INDUSTRI  Blant de mest fremtredende industrigrenene er elektroteknisk industri, våpenindustri, bilindustri, maskinindustri og kjemisk industri.  Bokindustrien er den største i verden.

30 ARBEIDSLEDIGHET  I de siste årene har arbeidsledigheten gått opp.  I enkelte delstater, først og fremst i de nordvestlige, har den vært på mer enn 12 %.

31 HANDEL  Viktige eksportvarer er biler, maskiner, transportutstyr, elektrisk utstyr, metaller og tekstiler.  Viktige importvarer er brenselstoffer, maskiner, matvarer og drikkevarer.  Viktige handelspartnere er Frankrike, Storbritannia, USA, Nederland, Italia og Belgia.

32 UTDANNING  Skoleplikten i Tyskland begynner det året barnet fyller seks år, og varer fra ni til tolv år.  De første fire eller seks årene (avhengig av delstaten) går eleven i grunnskolen (tysk: Grundschule).  Dette nivået kalles Primarstufe.

33 VIDREGÅENDE SKOLE  Etter grunnskolen er det tre hovedløp eleven kan ta: Hauptschule, Realschule og Gymnasium.  Hauptschule er et yrkesfaglig løp, ofte i kombinasjon med praksis i en bedrift.  Gymnasium er et teoretisk løp der man ved fullført Abitur kan søke opptak ved universiteter.  Realschule er et sted i mellom Hauptschule og Gymnasium, og bruks ofte som utgangspunkt for en teknisk utdannelse.

34 UNIVERSITET  Tyskland har en rekke universiteter som har vært i drift siden middelalderen.  Eldst er Ruprecht-Karls- Universität Heidelberg, grunnlagt i  Det mest innflytelsesrike tyske universitetet har kanskje vært Humboldt- Universität zu Berlin, som er opphavet til Den humboldtske universitetsmodellen.

35 HØYSKOLER  Tilsammen hadde Tyskland i studieåret 2008/ offentlig godkjente universiteter og høyskoler.  Av disse hadde 104 status som universiteter, 6 var lærerhøyskoler, 14 teologiske høyskoler, 51 kunsthøyskoler, 189 faghøyskoler og 30 såkalte faghøyskoler for offentlig forvaltning.

36 MASSEMEDIA AVISER  Tyskland har en rik flora av dagsaviser, og daglig kommer det ut 359 forskjellige aviser.  Disse når omtrent 75 % av befolkningen. Antallet nasjonale aviser er relativt lite, og omfatter Bild, Süddeutsche Zeitung, Frankfurter Allgemeine Zeitung, Die Welt, Frankfurter Rundschau og Die Tageszeitung.  Det er imidlertid et sterkt marked for lokale og regionale aviser. I 2005 var det totale daglige opplagstallet for tyske aviser på 21,66 millioner, mesteparten i form av abonnementsaviser.

37 FJERNSYN  Det tyske radio- og TV-markedet består av en blanding av allmennkringkasting og private kanaler.  Allmennkringkastingen organiseres på delstatsnivå, og finansieres av lisensavgifter.

38  De tyske allmennkringkasterne er sammensluttet i ARD, og består av Westdeutscher Rundfunk, Bayerischer Rundfunk, Südwestrundfunk, Mitteldeutscher Rundfunk, Norddeutscher Rundfunk, Rundfunk Berlin- Brandenburg, Hessischer Rundfunk, Saarländischer Rundfunk og Radio Bremen.

39  Disse organiserer også den landsomfattende kanalen Das Erste.  En annen landsdekkende kanal er ZDF.  Deutsche Welle kringkaster også radio og fjernsyn, primært rettet mot et internasjonalt, tyskspråklig publikum.

40 BYER  Det finnes ingen klart dominerende by i Tyskland, og landet har en polysentrisk urban struktur.  Enkelte tyske byer har de seneste årene gjennomgått stor vekst, mens andre igjen har gått mye tilbake.  Dette skyldes en svært ujevn økonomisk utvikling i landet, der enkelte regioner har slitt med store økonomiske problemer.

41  I det nordlige Tyskland har byer som Hamburg, Bremen og Hannover slitt med stagnasjon, mens byene lenger syd og vest – som München, Frankfurt am Main og Freiburg im Breisgau med omliggende områder – stadig er i vekst.  I øst går innbyggertallene i byene stadig ned, blant annet i Magdeburg og Frankfurt an der Oder.

42  I 2007 bodde 75 % av den tyske befolkningen i urbane strøk, og i perioden 1990– 2007 hadde denne andelen en årlig vekstrate på 0,4 %.  Hovedstaden Berlin er Tysklands største by med innbyggere (2007), og ligger øst i landet.  Den vestlige delen av Tyskland har langt flere større byer enn den østlige delen.

43 HISTORIE  Deler av det tyske området ble kolonisert av romerne, som kjempet mot de germanske stammene der.  Det ble under Karl den store trukket inn i hans frankerrike, skilt ut som Det østfrankiske riket (Tyskland) i 843.  Otto den store tok Nord- Italia og ble tysk-romersk keiser år 962.

44  Delvis oppløsning i føydalstater på 1100-tallet, ny storhetstid under hohenstauferne ca. 1150—1250.  Tysk ekspansjon østover i Europa.  Habsburgske keisere fra  Reformasjonen på begynnelsen av 1500-tallet førte til religiøs og politisk splittelse og Tyskland ble et statsforbund.  Trettiårskrigen (1618—48) utarmet landet som var oppdelt i småstater.

45  Kongeriket Preussen ble en stormakt under Fredrik den store (Sjuårskrigen 1756—63).  Tyskland stod under Napoleon 1805—13, dannet et forbund av 38 suverene stater i  Samlingsbestrebelsen på tallet ble ledet av det ekspansive Preussen under Bismarck.  Seirene i krigene mot Danmark 1864, Østerrike 1866 og Frankrike 1870—71 førte til at Det tyske rike (keiserdømme) ble utropt 1871, med Berlin som hovedstad.

46  Nederlag i to verdenskriger og det nazistiske diktaturet 1933—45 førte til Tysklands sammenbrudd, som ble bekreftet ved delingen  I perioden 1949—90 var Tyskland delt i to stater, DDR og Vest-Tyskland (BRD).  BRD ble opprettet 1949 og bestod av de tre vestlige okkupasjonssonene.  Konrad Adenauer ble valgt til forbundskansler.

47  Utviklingen var preget av rask gjenoppbygging, økonomisk fremgang og viktige sosiale reformer.  Willy Brandt (SPD) førte som kansler 1969—74 en avspenningspolitikk overfor DDR og Øst-Europa.  Han ble etterfulgt av partifellen Helmut Schmidt (1974—82).  Fra 1982 ledet Helmut Kohl (CDU) en koalisjon av CDU/CSU og FDP.  Terrorismen (bl.a. Baader-Meinhof- gruppen) satte sitt preg på det vesttyske samfunnet i 1970-årene, men det største samfunnsmessige problem ble etter hvert en alvorlig arbeidsløshet.

48  DDR ble opprettet 1949 som svar på opprettelsen av BRD.  Helt til 1955 ble det betalt store krigserstatninger til SSSR, og ca. 3 millioner mennesker flyktet til vest.  En oppstand i Øst-Berlin 1953 ble slått ned.  Berlinmuren 1961 hindret ytterligere utvandring av arbeidskraft, og den økonomiske fremgangen var betydelig etter østeuropeisk målestokk.  Regimet førte en stalinistisk innenrikspolitikk, med et omfattende system for indre overvåking.

49  Da reformpolitikken i SSSR ble innledet sist i 1980-årene, førte mangelen på endringer i DDR og en stadig mer ugunstig økonomisk utvikling til økende misnøye.  Tusener flyktet til BRD via Ungarn da grensen der ble åpnet høsten 1989, og det kom til massedemonstrasjoner i østtyske byer.  Erich Honecker ble avsatt, og etter et kort mellomspill ble den reformvennlige Hans Modrow statsminister.

50  Berlinmuren ble åpnet 9./10. november 1989 og rivingen av den påbegynt i løpet av høsten.  Kommunistpartiet SED skiftet navn til PDS (Partiet for demokratisk sosialisme) og gav avkall på sitt maktmonopol, og flere partier deltok i valget i mars 1990, som ble vunnet av de borgerlige partiene.  DDR sto overfor svært store økonomiske og økologiske problemer.  Tusener av mennesker flyttet i 1990 hver uke til BRD.

51  Helmut Kohl og Mikhail Gorbatsjov ble under et møte i Stavropol enige om en rask tysk samling mot at Tyskland betalte et betydelig milliardbeløp til Sovjetunionen (Russland), formelt som en bekostning av tilbaketrekking av de sovjetiske tropper.  Dette la grunnen for at DDR ble innlemmet i forbundsrepublikken, først gjennom en valutaunion i juli 1990 og så også formelt i oktober s.å.  Innføring av vestmark som felles valuta slo store deler av østtysk industri konkurs.  Dette førte til store sosiale spenninger.

52  Økt innvandring fra Øst- Europa har skjerpet de sosiale konfliktene, og man så tendenser til en voksende ny-nazisme.  I januar 1998 meldte tyske myndigheter at arbeidsløsheten satte en etterkrigsrekord med 4,82 millioner.  I årene som fulgte, ble arbeidsløsheten noe lavere.

53  Ved valget høsten 1998 vant sosialdemokratene (SPD), og Gerhard Schröder ble forbundskansler i en koalisjonsregjering med De grønne.  Gjenvalgt Dødt løp mellom blokkene etter valget høsten 2005, det ble dannet storkoalisjon mellom SPD, kristeligdemokratene CDU og deres bayerske søsterparti CSU.  Angela Merkel (CDU) ble valgt til forbundskansler. Forbundspresident siden 2004: Horst Köhler.


Laste ned ppt "TYSKLAND. LANDSKAPSTYPER  Den nordlige delen er et flatt sletteland som sjelden stiger til over 150 m.o.h."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google