Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Norden viser vei – utfordringer og styrker i de nordiske utdanninger Nordisk Råd, leder av Kultur- og Utdanningsutvalget udvalget og medlem av Stortinget;

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Norden viser vei – utfordringer og styrker i de nordiske utdanninger Nordisk Råd, leder av Kultur- og Utdanningsutvalget udvalget og medlem av Stortinget;"— Utskrift av presentasjonen:

1 Norden viser vei – utfordringer og styrker i de nordiske utdanninger Nordisk Råd, leder av Kultur- og Utdanningsutvalget udvalget og medlem av Stortinget; Jorodd Asphjell (Ap)

2 Nordisk Råd Oprettet i 1952 Et samarbeidsorgan mellom de nordiske parlament 87 politikere fra 5 nordiske lande + Færøyene, Grønland og Åland Har 5-6 møter i året i de forskjellige nordiske land

3 Nordisk Ministerråd Nordisk Råd Nordisk samarbejde 3 Historisk perspektiv på utdanning Fra utdanning for de få til utdanning for alle Håndtverksopplæring og skolegang bare for de rike ; «Oppdagelsen av barndommen» – barn skulle behandles med respekt; Jean-Jaques Rousseau 1700; allmenn skoleplikt innført i Danmark-Norge Industrialisering/modernisering/utvikling/ samfunnsendring – det moderne stiller nye krav, skolen ble sentral 1900; analfabetismen overvunnet i Norge Få hadde utdanning utover 7 år folkeskole, fantes nesten ikke barnehager >velferdsstatens skole, reformer, utbygging, master og doktorgrad

4 Nordisk Ministerråd Nordisk Råd Nordisk samarbejde 4 Uddannelse i Velfærdsstaten Nordiske verdier og fellesstrekk Utdannelse er sentral i velferdsstaten Skolen har en sosial utjevnende funksjon Skolens oppgave er både kvalifisering og kultivering/dannelse Den aktive elev er et viktig grunnlag for didaktikkens muligheter De nordiske land har ”felles tradisjoner og røtter”

5 Nordisk Ministerråd Nordisk Råd Nordisk samarbejde 5 Uddannelse i Velferdsstaten Nordiske verdier og fellesstrekk Hvordan kan vi lære av hverandre? - lære elevene demokati gjennom deltakelse i undervisningen, samt at å utvikle lærernes teamsamarbeid. - ikke kun et snævert faglig begrep i Norden. I Norden forstår vi faglighet bredt, som et samspill mellom det faglige, kreative og dannelse. - Entreprenørskap i Klasserommet, som en moderne utgave av prosjektarbeid, hvor elevene lærer å handle og tenke selv.

6 Nordisk Ministerråd Nordisk Råd Nordisk samarbejde 6 Gutter og Utdanning - Den største utfordringen er marginaliseringen i utdanningssystemet. Mange møter en lite inkluderende barnehage- og skolehverdag. I et samfunn som i økende grad vektlegger formell kompetanse, gir mange gutter et mindre gunstig utgangspunkt enn ønskelig. -Livskraft, pågangsmot, nysgjerrighet, og vilje til å utfordre autoriteter, er positive egenskaper som ofte assosieres til det å være gutt. I grunnskolen er lignende egenskaper utfordringer. Manglende evne til å sitte stille, umodenhet, adferdsproblemer og manglende respekt for autoriteter. -Mange ulike måter å være gutt på. Gutters ulike jevnaldrendekulturer gir ulike signaler om hvordan gutter skal være enten det knytter seg til kropp, skolegang, musikk, idrett og forholdet til jenter

7 Forventninger – i alle ledd

8 8© Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Han er ikke slik, han blir slik…..

9 Doktorgradsarbeid ”60 minutt daglig fysisk aktivitet over 2 år for 9 år gamle barn ” 4. Klasse Oktober barn: 60 min lærerstyrt fysisk aktivitet hver skoledag 131 barn: kontrollgruppe

10 Fysisk aktivitet i skolen – med fokus på læring, trivsel og folkehelse I Sogndal har alle barn daglig fysisk aktivitet. Resultat: 3. plass av 428 kommuner (snitt siste 4 år) i nasjonale prøver

11 rapport.no/artikkel/slik_gikk_det_pa_nasjonale_prover Nasjonale prøver

12 2013#t=7m45s

13 Jorodd Asphjell

14 Nordisk Ministerråd Nordisk Råd Nordisk samarbejde 14 Fysisk aktiv lek effektiv ramme om læring og fellesskap Barns rett til lek i pedagogikkens tidsalder – FN mener denne retten er truet; institusjonalisering, målrettet pedagogikk (målinger, resultatkrav), formell innskrenkning (eks. tidligere skolestart, tid for lek omgjøres til tid for undervisning). Norden har lang erfaring med at indre lyst til læring, barn utvikler seg mer og hurtigere både personlig og faglig. Ytre krav nedtones. Læringsmiljøer baseres på lysten til leg er langt mere effektive Lek innebærer oftest kroppskontakt og fysisk aktivitet, forskning peker på at det forbedrer barns kognitive evner innenfor logikk og språk. Følelser, sosiale ferdigheter og evne til å lære og forbedre. Helse / sundhed økes

15 Nordisk Ministerråd Nordisk Råd Nordisk samarbejde 15 Fysisk aktiv lek effektiv ramme om læring og fellesskap (ii) Lek skaper glede og utvikler den sosiale kompetansen hos barn, som er avgjørende for læring i skolen. Kroppslig læring gjennom lek er ofte mere sosialt inkluderende og skaper sukseopplevelser for flere. Idretten har mye fokus på prestatsjon, vinnere og tapere, på tross av et sterkt ønske om det motsatte Lek lærer barn å tenke kreativt. Leken har ferre krav til overholdelse av rammer og regler enn hva som er tilfellet innenfor i idretten. I leken er det en konstant invitasjon til å fortolke innhold og rammer. Det er en demokratisk og kreative måte for å intergrere flere i arbeidslivet og er en brukerdrevet innovasjon som bidrar til større deltakelse.

16

17 Vi konstruerer inaktivitet – barna med…

18 Vi konstruerer inaktivitet

19

20 Nordisk Ministerråd Nordisk Råd Nordisk samarbejde 20 Reformpolitikk i Norden Utviklingstrekk i nordisk skolepolitikk - Sterkere internasjonal styring, - desentralisering - leseplansstyring av innholdet - Tilpasset individualisme framfor fellesskap og sosial utjamning - Utdanning som nasjonsbygging vs. markedsbygging - Grunnskolen har traditsjonelt sett vært redskap for »nasjonsbygging« - Dannelse var sentralt, men nytte- perspektivet mere utbredt, skolen i et nasjonaløkonomisk perspektiv

21 Nordisk Ministerråd Nordisk Råd Nordisk samarbejde 21 Reformpolitikk i Norden (ii) Nøkkelord i dag er »nivå, kvalitet, kompetanse, læringsutbytte, prestasjoner«, Rettferdighet, likhet, like muligheter og utjevning nedtones? Utvikling fra den elevsentrerte skolen over mot en tilpasset individualisme og tilpasset arbidslivets krav. Den sosiale kompetansen har mindre betydning? ”Den nordiske kultur har en sterk innvolveringstradisjon og en sosial dynamikk” Vi lar oss inspirere av f.eks den newzealandske modell eller Ontario- modellen -> trivsel, respekt og inklusjon / sammenhengskraft

22 Nordisk Ministerråd Nordisk Råd Nordisk samarbejde 22 Økte klasseskiller og sosiale forskjeller i skolen? Er skolen blitt ytterligere tilpasset barn fra velutdannede akademikerhjem? Hvem er taperne? - Gutter - Elever fra det lavere sosioøkonomiske hierarkiet - Elever med innvandringsbakgrunn Er utjamning av sosial ulikhet blitt vanskeligere i nåtidens nordiske skole?

23 Nordisk Ministerråd Nordisk Råd Nordisk samarbejde 23 Udvikling fra segregation til inklusion Alle børn har ret til at få en uddannelse, Segregation : Fra slutningen af 1800-tallet og helt op til 1970erne diagnosticerede man børn med særlige behov som åndssvage, idioter, debile og sinker. Man så på deres problemer som uløselige. Derfor blev de adskilt fra almindelige skoleklasser og placeret på særlige skoler, hvor de for eksempel lærte et håndværk, så de kunne forsørge sig selv i fremtiden. Integration : I 1970erne begyndte man at tale om, at alle børn havde ret til at få den samme undervisning. Indlæringsproblemer og adfærdsvanskeligheder var ikke længere børnenes problem, det var skolens. Hvis børnene ikke passede ind, måtte skolen lave om på undervisningen. Man lavede forskellige forsøgsordninger, hvor man inddrog børn med diagnoser i den almindelige undervisning. Inklusion : I starten af 1990erne kom der et endnu stærkere fokus på, at folkeskolen skulle kunne rumme alle børn. Børn med særlige behov skulle ikke længere bare være fysisk til stede i undervisningslokalet, de skulle også inddrages mentalt. I 1994 blev inklusion endda en international forpligtelse, da UNESCO formulerede et påbud om, at folkeskolen skal være for alle.

24 Nordisk Ministerråd Nordisk Råd Nordisk samarbejde 24 PISA Den inteernasjonale skoleundersøkelsen Pisa er omdiskutert i Norden I undersøkelsen tester organisasjonen OECD, hvor gode 15-årige elever i forskjellige land er til å bruke deres faglige kunneskap i det virkelige liv. Finland er fortsatt best i Norden i både matematik, lesing og naturfag. Finland har imidlertid tatt et kraft hopp ned av listen over de land, OECD har testet. Danske elever presterer også »signifikant« dårligere i matematik, enn hva de gjorde i 2003, men fordi både Norge, Sverige og Islands elever scorer ennå dårligere enn de danske, er Danmark nå nummer to i Norden etter Finland. Undersøkelsen viser at svenske elever klarer seg dårligere enn ved undersøkelsen i Sverige scorer nå dårligst blant de nordiske land i både matematik og lesing, mens svenskerne kun er bedre end Island i naturfag. PISA-undersøkelsene er utviklet av OECD i 1997, og ble første gang brukt i 2000.

25 Nordisk Ministerråd Nordisk Råd Nordisk samarbejde 25 IKT i barnehagen / Skolen IKT i barnehagen skal brukes i læringsprosesser og kreative uttrykk, ikke passiv konsumering IKT skal være en naturlig del av hverdagen til barn og voksne. Verk­tøy for å stimulere og inspirere barns kreative uttrykk. Ta i bruk teknologi på en lekende måte.

26 Nordisk Ministerråd Nordisk Råd Nordisk samarbejde 26 IKT i barnehagen / Skolen Digital kompetanse Ikt og bruken av digitale verktøy; et av barnas mange språk Barna skal forholde seg til digitale verktøy som produsenter, ikke bare som konsumenter; skape uttrykk gjennom digitale verktøy

27 Nordisk Ministerråd Nordisk Råd Nordisk samarbejde 27 Nordisk Råd – fokus i 2014 Initiativ innenfor friluftsliv, idrett og IKTi skolen 2015 er utropt til Nordisk Friluftsår Læring, bevegelse, folkehelse og uteskole

28 Fysisk aktivitet i et forebyggende folkehelseperspektiv VI MÅ FOREBYGGE MER !! – barna først

29 Takk for oppmerksomheten og god konferanse! ”Bok alene gjør ingen klok, sa kjerringa, hun svidde grøten med nesa i kokeboka” Norsk ordtak


Laste ned ppt "Norden viser vei – utfordringer og styrker i de nordiske utdanninger Nordisk Råd, leder av Kultur- og Utdanningsutvalget udvalget og medlem av Stortinget;"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google