Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Ungdom og livsmestring Workshop, Scandic Havet 10. desember 2015.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Ungdom og livsmestring Workshop, Scandic Havet 10. desember 2015."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ungdom og livsmestring Workshop, Scandic Havet 10. desember 2015

2 ”Hvordan kan voksne oppdage problematikk hos ungdom tidlig” Psykisk helse, definisjoner Hva kan være problematikk? Omsorg/ omsorgssvikt Barnevern Forebygging Risiko-/ beskyttelsesfaktorer Snakke med ungdom Gruppeveiledning verktøy/ metoder

3 Trygge barns visjon

4 I en kald og truende verden har alle behov for trygghet. På Antarktis lever keiserpingvinene sitt liv i et svært kjølig, men majestetisk landskap. Disse pingvinene er fulle av kjærlighet og omsorg for sine barn og de lever for å ta vare på dem. Barna går sine første tusen skritt på føttene til en av foreldrene, før de selv får lov til å kjenne kulden under egne bein. På den måten får de små en trygg og varm start på livet selv om utgangspunktet ser vanskelig ut.

5 Trygge Barn henter inspirasjon fra nettopp keiserpingvinen. Vi ønsker å skape kjærlighet, trygghet og omsorg for utsatte barn.

6 Min erfaring: Barnevernspedagog + mastergrad 10 års erfaring fra kommunalt barnevern Familiesenter Barnehage Marte Meo-terapeut in spe Tenåringsmor til to Fostermor for tenåringsjente

7 Ungdom flest er fornøyd med livet sitt, de er aktive, har gode relasjoner til foreldre og venner og har et positivt syn på framtiden (NOVA 2015) Samtidig har vi de siste årene sett en økende bekymring for psykiske helseplager blant unge

8 Psykisk helse ”En tilstand av velvære der individet kan realisere sine muligheter, kan håndtere normale stress-situasjoner i livet, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra overfor andre og i samfunnet.” Def. WHO (verdens helseorganisasjon)

9 Psykisk helse Omfatter utvikling av både følelser, tanker, atferd og sosiale evner – samt evne til selvstendighet, tilknytning, fleksibilitet og vitalitet. Avgjørende for livskvalitet, mellommenneskelige forhold og produktivitet Langt mer enn fravær av sykdom

10 Psykiske plager Plager med høy symptombelastning, men kan ikke karakteriseres med diagnose Mange opplever å ha betydelige psykiske plager i kortere eller lengre perioder, uten at dette kvalifiserer for en psykisk diagnose

11 Psykiske lidelser Når symptombelastningen er så stor og av en slik karakter at det kan stilles en diagnose som f.eks depresjon, ADHD, schizofreni eller bipolar lidelse

12 De aller fleste… De aller fleste barn og unge som har betydelige plager kommer fra vanlige familier Med vanlige familier menes familier med tilstrekkelig sosiale ressurser, som er relativt velfungerende og ikke har spesielle kjennetegn på risiko I slike familier er det også normalt å ha perioder med belastning og stress

13 Men sannsynligheten øker når: Foreldre har mange symptomer på psykiske lidelser som depresjon og angst Forholdet mellom foreldrene er konfliktfylt eller foreldreferdighetene mangelfulle Familien utsettes for mange belastninger eller negative livshendelser, samt lite sosial støtte

14 Psykisk helse hos barn og unge Folkehelserapporten 2014 Folkehelseinstituttet

15 Psykiske plager og lidelser er et stort helseproblem hos barn og unge For de fleste er psykiske plager forbigående, men hos noen vedvarer plagene

16 Utvikling over tid – tall fra tre større ungdomsundersøkelser i Oslo Økning i depresjonsplager Nedgang i atferdsvansker Variasjon med alder og kjønn - Gjelder elever i 9. og 10. klasse samt 1. klasse videregående skole (Ung i Oslo 1996, 2006 og 2012) Mest jenter med angst og depresjonsplager Spiseforstyrrelser som anoreksi og bulimi hyppigere hos jenter Alvorlige atferdsvansker mest utbredt blant gutter

17 Sosiale forskjeller Lav sosioøkonomisk status hos foreldre har sammenheng med dårligere psykisk helse Mer atferdsvansker og hyperaktivitet/ uoppmerksomhet blant familier med lavere sosioøkonomisk status sammenlignet med barn fra familier med høyere status

18 Hva er omsorg?

19 Omsorg er en grunnrettighet Barn trenger omsorg for å utvikle seg Barnekonvensjonens art. 3 nr 2 sier at statene skal sørge for den ”beskyttelse og omsorg som er nødvendig for barnets trivsel” Det er barnets foreldre som har plikt til å yte barnet den nødvendige omsorg (barnelovens § 30)

20 Seks dimensjoner som er sentrale i foreldrenes omsorgsutøvelse (Kvello 2007) Sosial integrering Sosial støtte Stimulering Struktur Tilsyn Trygghet Avhengig av barnets alder og personlige forutsetninger

21 FNs barnekonvensjon og norsk lov Barn defineres i overensstemmelse med barnekonvensjonen og norsk lov som en person mellom 0 og 18 år Barnas rettigheter

22 Fakta Mer enn barn i Norge lever med rusmisbrukende og/ eller psykisk syke foreldre barn har opplevd grov vold fra sine nære omsorgspersoner en eller flere ganger Grunn til å tro at mer enn barn lever hele eller deler av sin oppvekst med alvorlig omsorgssvikt

23 Omsorgssvikt Med omsorgssvikt forstår vi at foreldre eller de som har omsorgen for barnet påfører det fysisk eller psykisk skade eller forsømmer det så alvorlig at barnets fysiske og/ eller psykiske helse og utvikling er i fare (Kari Killén, 2009)

24

25 Former for omsorgssvikt Vanskjøtsel Fysiske overgrep Psykiske overgrep Seksuelle overgrep

26 Omsorgssvikt - vanskjøtsel Manglende dekning av barns fysiske behov Sterkt avvikende ernæring Dårlig beskyttelse mot fysiske farer Manglende hygiene Klær som ikke passer til vær og temperatur Manglende helsemessig oppfølging Det å forsømme å dekke barns behov i en slik grad at det utsettes for fysisk eller psykisk skade eller fare

27 Psykisk mishandling Grov understimulering og likegyldighet Mangel på konsekvens og forståelighet i oppdragelsen slik at det hemmer barnets utvikling Nedvurdering, kjefting, latterliggjøring og trusler om straff og juling, trusler om å bli forlatt, låse barn inne/ ute, forhør, kontroll og ignorering Krangling slik at barna blir redde Vitne til vold Vitne til rus Blir fortalt at det er barnets skyld

28 Fysisk mishandling Fysisk makt mot et barn som resulterer i, eller har potensial til å resultere i fysisk skade. Innebærer at en voksen påfører barnet smerte, kroppslig skade eller sykdom. Mishandlingen kan ta form av slag – med eller uten gjenstand, spark, lugging, kloring, klyping, biting, kasting, brenning, skålding. Fysisk avstraffelse brukt for å disiplinere og oppdra er også mishandling.

29 Seksuelle overgrep Defineres som seksuell aktivitet mellom voksen og barn, hvor den voksne utnytter barnets avhengighet og umodenhet til å skaffe seg selv seksuell tilfredsstillelse. Mange former for seksuelle overgrep omfatter utvendig kontakt med barnets kroppsåpninger (beføling) eller krenkelser uten fysisk kontakt (seksuell posering).

30 Filmen om Alex https://www.youtube.com/watch?v=E 7BNNATYJik

31 ”Vi trenger både å høre til og bli sett – og å bli respektert for den vi er eller er i ferd med å bli”

32 Barneverntjenesten Lov om barneverntjenester Barnets beste, mildeste inngreps prinsipp, biologisk prinsipp Bekymringsmelding Undersøkelse Innhenting av opplysninger Hjelpetiltak Fylkesnemnd Omsorgsovertakelse

33 Ved bekymringsmelding Bv kan velge å henlegge meldingen hvis lovens vilkår ikke er oppfylt Bv kan henlegge meldingen hvis den er åpenbart grunnløs Bv kan starte en undersøkelse dersom det er rimelig grunn til å anta at det er behov for hjelpetiltak

34 Plikten til å melde bekymring inntreffer dersom skolepersonalet har grunn til å tro at følgende forhold er til stede Hvis det er mistanke om at et barn utsettes for alvorlig omsorgssvikt, mishandling eller andre alvorlige overgrep i hjemmet Hvis foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring Hvis et barn har alvorlige atferdsvansker eller annen destruktiv atferd

35 Opplysningsplikten Opplæringslovens § 15-3 – pålagt opplysningsplikt til barneverntjenesten Være påvakt overfor forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten Uten hinder av taushetsplikten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet, eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt

36 Avvergingsplikten Skolens ansatte har også plikt til å avverge at en forbrytelse skjer Det er straffbart ikke å melde fra for alle som vet om eller burde vite om, eller har mistanke om kjønnslemlestelse, vold eller seksuelle overgrep mot barn

37 Avvergingsplikten Ved grunn til å tro at barnet utsettes for seksuelle overgrep og vold skal barneverntjenesten kontaktes UTEN foreldrenes samtykke

38 Hvordan viser ungdommer at de ikke har det bra?

39 Vrimmel av forskjellige uttrykk Tagging. Hærverk. Rus. Vold. Være urolig. Skulke skolen. Rispe seg. Emo. ”I hate myself and I want to die”. Kaste opp mat. Gjemme mat. Late som om man har spist. Tynnere, sterkere, raskere, flinkere, flinkest. Bli helt usynlig. Være veldig synlig. Ikke si noe. Skrike. Gråte sammen med venner. Gråte alene. Ikke orke mer. Forsvinne. Løpe. Gjemme seg. Fortsette allikevel. Lage trøbbel. Klistre på et smil.

40 Hva skal man se etter? Utagerende fysisk og/ eller verbalt, dytter, slår, opptrer truende, skjeller ut andre Innesluttet og trist, virker fjern og/ eller tungsinnet og mimikkløs Virker ukonsentrert og uinteressert, vanskelig å motivere, beskjeder når ikke inn, deltar ikke i dialoger Deltar ikke sosialt, observeres ofte alene, blir ikke invitert inn i lek/ samspill, tar ikke initiativ selv, vandrer for seg selv

41 Hva skal man se etter? Viser større endringer i atferd, f.eks fra å delta aktivt til å trekke seg unna fellesskapet Har blåflekker og sår på steder som vanligvis ikke er utsatt under lek, skader på ørene, blåmerker på overarmene og ryggen Betror seg til deg eller plumper ut med historier som fysisk avstraffelse av seg eller søsken Forteller at foreldrene utsetter hverandre for vold eller andre former for overgrep Fremstår som omsorgsperson for sine foreldre, har omfattende oppgaver i hjemmet, kan ikke oppholde seg lenge utenfor hjemmet, har detaljert kunnskap om foreldrenes bekymringer

42 Forebygging Forebygging barnevern Forebygging skole

43 Resiliens

44 Handler om å klare seg bra på tross av erfaringer med, og eller opplevelser av relativt stor risiko Personer som har blitt utsatt for den samme type motgang og vansker reagerer ofte svært forskjellig

45 Hvilke barn er resiliente? - Omtrent 1/ 3 av barn som opplever risiko er resiliente Særlig tre forhold: 1.De hadde positive personlige kvaliteter, normal intelligens, var sjarmerende og tiltrakk seg positive reaksjoner fra omgivelsene 2.De hadde evne til å knytte følelsesmessige bånd til besteforeldre og andre i tillegg til foreldrene 3.De hadde tilgang til et ytre støtteapparat (f.eks skole) (Studie til E. Werner og Ruth Smith)

46 Risiko- og beskyttelsesfaktorer Forebyggende tiltak og tidlig intervensjon baseres på kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer

47 Begrepene risiko- og beskyttelsesfaktor RISIKOFAKTOR: Fellesbetegnelse på forhold som øker faren for at personer utvikler vansker BESKYTTELSESFAKTOR: Demper risikoen for utvikling av vansker når personer er rammet av risikofaktorer

48 Risikofaktorer Vansker på skolen Mobbing Sosial isolasjon Foreldrekonflikt/ skilsmisse Forhold i familien som psykiske vansker, rusmisbruk, mishandling og overgrep Flyktninger og innvandrere med traumatiske opplevelser og/ eller utfordringer knyttet til det å etablere seg i nytt land og ny kultur Biologisk og genetisk sårbarhet

49 Konsekvenser Frafall i skolen Løsere tilknytning til arbeidsmarkedet Økonomiske vansker Vansker i nære relasjoner Dårlig psykisk og fysisk helse senere i livet

50 ”Jeg sov dårlig, og sluttet å passe på meg selv, så jeg så dårligere ut, så noen måtte reagere. Når ingen reagerte så slutta jeg å spise. Men når noen spurte, så sa jeg at jeg hadde det bra”

51 Beskyttelsesfaktorer En hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med redusert sannsynlighet for fremtidig negativ psykososial utvikling

52 Beskyttelsesfaktorer Risiko- og beskyttelsesfaktorer er ikke nødvendigvis det motsatte av hverandre. Beskyttende faktorer er forhold som samspiller med risikofaktorer og reduserer deres negative innflytelse

53 Beskyttelsesfaktorer Beskytter som ”skjold” mot konsekvensene av å befinne seg i risikosonen. Medfødt robusthet God sosial kompetanse God familiefungering og emosjonell tilknytning Omsorgsfull og konsekvent oppdragelse Prososiale venner God skolefungering God lærer- elevrelasjon Trygt lokalsamfunn med lite vold, kriminalitet og rusmiddelbruk

54 Mange forebyggende tiltak blir utvidet nettopp med tanke på å styrke beskyttelsesfaktorene og redusere risikofaktorene

55 Den betydningsfulle andre Mange barn som klarer seg godt har ofte en annen betydningsfull person utenom foreldrene Det er ikke alltid barnet i seg selv, men de relasjonene barna har til andre som er viktigst

56 Sosiale forskjeller og historien om de ”flinke pikene” Mira Aaboen Sletten – forsket på ulike temaer knyttet til barn og ungdoms oppvekstsituasjon - Særlig fokus på levekårsproblematikk, utdanning og sosial deltakelse blant jevnaldrende

57 ”Er det slik at ungdom fra familier med god økonomi og et høyt utdanningsnivå rammes like ofte av psykiske plager som ungdom i familier med færre ressurser?” ”Er det en forskjell mellom typiske stressplager og andre plager?”

58 Analysene viser Klart størst helseplager blant ungdom i familier med lav sosioøkonomisk status Gjelder også for stressrelaterte plager som søvnproblemer eller å føle at alt er et slit Inviduelle krav til prestasjoner på skole- og fritidsarenaen utgjør også en helserisiko for unge – og kanskje flere i dag enn tidligere

59 Ungdom på feil sted?

60 ”Det er åpenbart at de føler seg mistilpasset på skolen. Ja kanskje enda alvorligere – at en del av dem føler seg mistilpasset i livet

61 ”DROP OUT” – vanlig betegnelse for å slutte ”BORTVALG” – aktiv handling av ungdom ”PUSH OUT” – ungdom blir skubbet ut

62 Flere og flere stiller spørsmål ved om det er ungdommens feil at de slutter på skolen – kan det være skolen og systemet det er noe galt med? (Frostad og Mjaavatn, 2015)

63 Resultater av undersøkelse på hvordan ungdom opplever skolen Det sosiale miljøet slår sterkest ut Viktig at elevene føler de har medelever de kan være fortrolige til Viktig at elevene føler at lærerne er til stede for dem For stort arbeidspress og mange elever kan føre til at lærerne ikke får etablert nødvendige positive relasjoner til elevene sine For de unge er det en nær sammenheng mellom det emosjonelle, det sosiale og det faglige Elever som føler seg sett og støttet av læreren sin, vil få positive forventninger til skolen og bli mer motivert til å jobbe med skolefagene

64 Resultater av undersøkelse på hvordan ungdom opplever skolen Elevene med best karakter fra ungdomsskolen ser ut til å lykkes best i videregående skole Faglig svake elever kommer systematisk dårlig ut – kanskje fordi skolen ikke møter dem på en adekvat måte Det er de svakeste elevene – og særlig de svakeste jentene – som særlig føler seg oversett av læreren Men det er allikevel guttene som i større grad enn jentene opplever ensomhet på skolen Det er også guttene som i sterkest grad tenker på å slutte på skolen

65 Jenter Stille Sitter der Blir ikke sett Snakke sammen = skaper vennskap Den gode samtalen mellom lærer og elev er viktigere for jentene Gutter ”Se meg”-atferd Gjøre noe = skaper vennskap Opplever i større grad ensomhet på skolen

66 De som opplever støtte fra lærer er de flinkeste elevene! - Hvorfor opplever ikke de svakeste elevene dette?

67 At de svakeste elevene også opplever minst støtte fra foreldrene sine, gjør det enda viktigere å bli støttet på skolen

68 I ungdomsårene er det å føle seg sett og respektert i et sosialt fellesskap svært viktig Ønsket om et sterkt sosialt fellesskap med jevnaldrende kan være viktigere enn et vitnemål fra avsluttende eksamen

69 De sjenerte og ensomme barna Oppveksten for mange barn er preget av at de er sjenerte og ensomme De får mindre oppmerksomhet enn de som skaper uro, mangler konsentrasjon, bryter regler og normer eller forstyrrer andre

70 Innagerende atferd Innagerende atferd er en benevnelse på en atferd der følelser, opplevelser og tanker holdes og vendes innover mot en selv. Uttrykk som kommuniseres, kan være sårbar, avvisende, deprimert, tilbaketrukket, angst og usikkerhet

71 Konsekvenser ved innagerende atfe rd Manglende evne til læring som ikke kan begrunnes intellektuelt eller med fysiske forhold Manglende evne til å skape sosiale stabile relasjoner med jevnaldrende og voksne Uventede følelser og reaksjoner under normale omstendigheter Generell tristhet eller depresjon En tendens til å utvikle fysiske symptomer eller frykt i forbindelse med personlig og/ eller skoleproblematikk

72 Tilrettelegging på skolen Å ha kontinuerlig innsats mot mobbing og utestengning Å skape godt strukturerte samhandlingssituasjoner som sørger for at emosjonelle og sosialt sårbare barn blir inkludert Å ha rutiner som sørger for jevnlig kontakt mellom lærer og emosjonelt og sosialt sårbare elever

73 Tilrettelegging på skolen, forts Å arbeide systematisk og tålmodig med å bygge gode relasjoner Å ha en vennlig og oppmuntrende kommunikasjonsstil Å skape forutsigbarhet gjennom et godt strukturert læringsmiljø som gir elevene opplevelser av indre kontroll over læringsforløpet og skolehverdagen Å legge til rette for et mestringsorientert motivasjonelt klima

74 Vilde: ”Tror ingen noen gang har spurt meg hvordan jeg har det og hvorfor jeg oppfører meg som jeg gjør”

75 Tore: ”Jeg var ukonsentrert. På vgs var det litt sånn ”Du er lat” eller ”Har du ADHD?” Hvis jeg var trøtt og ukonsentrert, fikk jeg beskjed om at jeg var lat.”

76 Linda: ”Jeg var veldig stille, sa ikke så mye, jeg var sliten, trøtt og bleik.”

77 Stig: ”Jeg ble sett på som lat, litt tullete og useriøs. Jeg var en som gjorde lite lekser. Orka ikke. Var veldig mye ute. Aldri hjemme.”

78 Kjell: ”Jeg hadde veldig dårlig selvtillit og var veldig sjenert. Jeg ville gjerne få skryt, ville alltid vise det jeg gjorde til læreren. Hun ble veldig sliten til slutt.”

79 Faktorer som påvirker kommunikasjonen med ungdom Forskjellige typer samtaler: Uformelle Formelle Planlagte Spontane Ungdommens livssituasjon varierer

80 Kommunikasjonen påvirkes alltid av den voksnes syn på ungdommen Ser vi på ungdommen som et offer, en trussel, som objekter for oppdragelse, eller som et subjekt som har evne til å formidle det de opplever og erfarer? Har det noen hensikt å snakke med dem? På hvilken måte kan vi legge til rette for kommunikasjon som hjelper ungdommen til å takle overganger, mestre stress, forstå det de opplever og komme seg gjennom vanskeligheter?

81 Samtaler med barn og ungdom Ungdom er i stand til å formidle hvordan de opplever sin virkelighet Det er en hjelp for ungdom å ha noen voksne å snakke med Møt ungdommen slik at de får hjelp til å finne mening i situasjonen i en anerkjennende kommunikasjon der de kan opprettholde sin verdighet Tillat deg selv å gjøre feil – de kan rettes opp!

82 Viktige faktorer ved gjennomføring av samtalen ”Å nullstille seg” – og ha flere hypoteser i hodet Å tåle usikkerhet Å lytte uten å handle Når barn pålegger deg taushet Unngå å trøste for raskt Når barn strever med skyldfølelse Å støtte følelser før vi forklarer Hvordan liker vi selv å bli møtt? Å synliggjøre barnet Å ha fokus på det barnet ser Å bekrefte barnets opplevelse mer enn å fremheve resultatet

83 Barns barrierer mot å fortelle Lojalitet Ubehaget ved å minne seg selv på det som har skjedd Ønsket om ikke å fremstille seg selv som et ydmyket, krenket offer Barrierer hos den voksne Å snakke om det vonde – øker det belastningen hos barnet? Er det slik at foreldrene ikke ønsker å snakke om det, og at vi er avhengig av godt samarbeid? Tar vi feil? Hva påfører det barnet at vi setter ord på det?

84 Hva har skolene behov for? Noe håndfast å ta med tilbake til skolene Praktisk implementering av forebyggende arbeid Stimuli til samarbeid mellom profesjonene

85 Gruppeveiledning – metoder og verktøy Lære elevene å forstå, anerkjenne og mestre sine følelser Styrke elevenes sosiale trening Stressmestring

86 Psykologisk førstehjelp/ håndmodellen Kognitiv diamant ART (Aggresion Replacement Training) Filmer på youtube, eks toleransevindu

87

88 Gruppeveiledning Nyttig for ungdommene både å lære om typiske reaksjonsmønstre for unge utsatt for omsorgssvikt/ reaksjonstraumer i oppveksten Se og

89 Gruppeveiledning Sosial ferdighetstrening: Hvordan håndtere sosiale situasjoner uten å ”gå i fella” med sinne/ for sterke reaksjoner/ feil reaksjoner m.m. (kognitiv terapi og ART) ART: 1.Sosial ferdighetstrening 2.Sinnemestring 3.Moralsk resonnering (utvikler refleksjon)

90 Hefte Pedlex Norsk Skoleinformasjon Nettside: salg.lex.no/artikkel/grv12/gruppeveilednin g/ Karriereveiledningen her handler om hele mennesket. Dagens veiledning trenger å romme følelser, historier og drømmer. Gruppeveiledning kan være nettopp en slik metode, og et viktig supplement til informasjon og individuell veiledning. Her er gode øvelser som skal skape aktivitet, refleksjon og inspirasjon. Målet er at elevene skal bli bedre kjent med seg selv, og at horisonten for muligheter skal utvide seg – på en morsom måte sammen med andre.

91 Alle tiltak som kan føre elevene sammen, styrker skolen som helhet

92 ”Det er de som tror på meg. De som tror på meg slik at jeg kan tro på meg selv!”

93 Nyttige nettsider Barneverntjenesten, tlf

94 VI ER VIKTIGERE ENN VI TROR!

95


Laste ned ppt "Ungdom og livsmestring Workshop, Scandic Havet 10. desember 2015."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google