Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Vold i nære relasjoner.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Vold i nære relasjoner."— Utskrift av presentasjonen:

1 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Vold i nære relasjoner

2 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging  Etablert i 2006  Utfører oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet (og UNN, Klinikk Psykisk helse og rus )  Et av fem sentre i Norge  Bistår hele tjenesteapparatet på temaene: · Flyktningehelse og tvungen migrasjon · Vold, seksuelle overgrep, traumer · Selvmordsforebygging Telefon:

3 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Formålet med dagen Målgruppe: Jordmødre, helsesøstre og fastleger Mål: ■ Forebygge at det ufødte barn påføres varige skader som følge av vold, og at barn vokser opp med vold Læringsmål: ■ Få grunnleggende kunnskap om hva vold er og hva vold fører til ■ Kunne differensiere ulike alvorlighetsgrader av vold, og vurdere hva som må bringes videre ■ Hva håndteres her og nå av deg ■ Få handlingskompetanse til å snakke om vold, avdekke vold og håndtere kjennskap til vold

4 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Disposisjon for dagen ■ – 12.00Vold Konsekvensen av vold ■ – 13.00Lunsj ■ – 15.30Kartlegging av vold med øvelse Risiko og ressurskartlegging med øvelse Oppsummering

5 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS

6 Refleksjon Tenk tilbake på alle de menneskene du har møtt i forbindelse med ditt arbeid. Hvilke personer tror du ble utsatt vold? Hvis du kan huske noen du tror var utsatt for vold: ■ Hvilke tanker og følelser fra møtet sitter du igjen med i dag? ■ Ville du gjort noe annerledes?

7 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Definisjon av vold ”Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil”. (Isdal, 2000) ”Vold er forsettlig bruk av, eller trussel om bruk av, fysisk makt eller tvang rettet mot en selv, andre enkeltpersoner, eller en gruppe” (WHO)

8 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Omfang av vold fra partner Voksne over 15 år i Norge: ■ 27,1 % kvinner, og 21,8 % menn har vært rammet av minst en form for vold fra partner i løpet av livet ■ Ca. 1 av 10 kvinner, og ca. 1 av 40 menn har opplevd alvorlig vold. f.eks. å blitt tatt kvelertak på, utsatt for kniv eller annet våpen, eller fått hodet banket mot veggen eller gulvet (Haaland, Clausen og Schei, 2005)

9 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Omfang av vold mot barn og ungdom Avgangselever i videregående skole i Norge: ■ 25% rapporterte minst ett tilfelle av fysisk vold fra en forelder ■ 8% rapporterte grov vold fra minst én forelder ■ 6% opplevd å være vitne til grov vold mot en av foreldrene ■ 2% rapporterte gjentatt grov vold over tid (Mossige og Stefansen, 2007) - Å være vitne til vold er minst like skadelig som å være direkte utsatt! (Per Øystein Stensvåg, 2009; Øverlien, 2010)

10 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Omfang av vold mot gravide ■ Ca 1 av 25 gravide er utsatt for vold ■ Da gruppen som opplevde vold under graviditeten ble spurt om vold i løpet av livet, svarte: – 24 % at partner hadde brukt kniv eller annen form for våpen – 41 % at partner hadde tatt kvelertak – 48 % at partner hadde banket hodet mot en gjenstand eller mot en vegg. – 71% at partner hadde slått med knyttet hånd, en hard gjenstand eller sparket ■ Dataene kan ikke vise om de nevnte formene for vold skjedde under graviditeten (Haaland, Clausen og Schei, 2005)

11 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Grunnleggende inndeling av vold Fysisk voldPsykisk vold Seksuell vold Latent vold

12 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Andre begreper på vold i nære relasjoner  Neglekt og omsorgssvikt  Barnemishandling - Shaken baby syndrome  Økonomisk vold  Sosial vold  Religiøs vold  Kjønnslemlestelse  Tvangsekteskap  Vold i oppdragelsen  Andre former?

13 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Æresrelatert vold ■ Æren er kollektiv og tapes når vanæren blir offentlig ■ Når voldens motiv er å ivareta ære, eller ”gjenopprette” tapt ære, benyttes ofte begrepet æresrelatert vold. ■ Æresrelatert vold har ofte flere utøvere ■ Æresrelatert vold kan anses som nødvendig av kollektivet, en hovedforskjell fra annen vold i nære relasjoner ■ Et rykte om brudd på kollektivets regler og normer, kan få like alvorlige konsekvenser som faktiske handlinger

14 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Vold i «kjernefamilien» ■ Ofte flere utsatte og utøvere ■ Far utøver vold mot mor ■ Far utøver vold mot barna ■ Mor kan være utsatt fra far og utøver mot barn ■ Mor kan også være utøver mot far og barn ■ Barn utøvere mot foreldre ■ Vold mellom søsken  Volden kommer ut et annet sted enn den går inn (Isdal)

15 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS En ulykke kommer sjelden alene Barnemishandling Omsorgs svikt Partnervold Seksuelle overgrep

16 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Vold i svangerskapet ■ Sårbare grupper: yngre kvinner, kvinner med lav inntekt, lavere utdanning enn VGS, kvinner uten fast partner ■ Kvinner utsatt for vold, opplever som regel at volden blir sjeldnere eller mindre alvorlig under graviditeten - Noen studier peker i retning av at volden i stedet blir mer psykisk ■ Ca 25 % av voldsutsatte kvinner opplever i løpet av svangerskapet: – Hyppigere vold – Mer alvorlig vold (Tailleu og Brownridge, 2010) ■ Det er registrert at opp mot 50% av kvinner med rusproblemer har vært utsatt for vold i svangerskapet (Per Øystein Steinsvåg, 2012)

17 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Hvilken vold blir de gravide utsatt for? ■ Intimterrorisme / patriarkalsk terrorisme ■ Episodisk partnervold («vanlig partnervold») ■ Separasjons vold ■ Motvold (Johnson, 2000)

18 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Avmakt – En forståelsesramme Er «en tilstand […] som karakteriseres ved at behov, målsettinger eller forventninger ikke oppfylles, ved at en hindres i å gjøre noe en vil, eller at en opplever sitt liv eller sin integritet truet eller angrepet». (Isdal, 2000)

19 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Vold som sårbarhetsfaktor – Vold avler vold Andel menn (N=192) ved ATV som rapporterte ulike traumer fra foreldre og søsken: (Askeland et al., 2012) Følelsesmessig forsømmelse49,2 % Følelsesmessige overgrep48,4 % Fysisk mishandling61,8 % Seksuelle overgrep4,7 %

20 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Hvordan avmakt kan bli vold

21 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Eksempel « (…) det var bare jeg som så det på den måten, på det julebordet så var det da, når vi kom hjem så var det ikke sånn at jeg tok tak i det sjalusiemnet, for det gjør du ofte ikke for du kaller det noe annet, du vil liksom ikke si at du er sjalu, men da klikka jeg fordi at vi var uenig om noe og liksom, men det var pga. at jeg var forbanna for det som skjedde på julebordet(…)» («Tore» i Sjulsen, 2006)

22 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Volden har ofte et bestemt mønster Spenning-/oppbyggingsfase Eskaleringfase Voldsfase Reparasjonsfase

23 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Avmakt og vold under graviditet ■ Han føler seg avvist/sjalu - mindre oppmerksomhet ■ Han føler usikkerhet og avmakt i forbindelse med ny livssituasjon, økt ansvar, dårligere økonomi ■ Han er usikker på om det er hans barn ■ Han er avhengig av partner, må ha kontroll, og kan ikke kontrollere barnet og kroppen hennes ■ Svangerskapet betyr mer kontakt med hjelpeapparat – og økt risiko for avdekking (Tailleu og Brownridge, 2010) Ingen enkeltforklaring på hvorfor menn utøver vold

24 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Vold i ulike perspektiv

25 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Konsekvenser av vold

26 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Vold før/under svangerskapet samvarierer med ■ Stress ■ Røyking og alkoholinntak under graviditeten ■ Provosert abort ■ Prematur vannavgang ■ Blødninger gjennom graviditeten ■ Føtomaternelle blødninger ■ Spontanabort ■ Premature fødsler ■ Dødfødsler (Tailleu og Brownridge, 2010) ■ Vold mot gravide er mer vanlig enn komplikasjoner som for eksempel svangerskapsforgiftning eller svangerskapsdiabetes (Shah & Shah, 2010)

27 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Voldtekt i nære relasjoner ■ Norge: ca 6 % har opplevd å bli utsatt for voldtekt eller forsøk på voldtekt fra partner eller eks-partner − Ca 2/3 deler av de som har vært utsatt for seksuell vold har også vært utsatt for annen vold (Pape og Stefansen, 2004) ■ Generelt: ca. 5% av alle graviditeter er resultat av voldtekt − Graviditet etter voldtekt gir høyere sannsynlighet for dødfødsler og spontanabort − Kvinner som blir gravide som følge av voldtekt har oftere: gonore, klamydia, trikomonasinfeksjon, bakteriell vaginose, og blødninger under svangerskapet (McFarlane, 2007)

28 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Konsekvenser av vold under svangerskapet ■ Økt risiko for lav fødselsvekt – Tall fra USA: Gravide kvinner som blir innlagt på sykehus etter et registrert vold; I snitt har barnet 163 gram redusert vekt (Aizer, 2011) ■ Vold kan påvirke fosterets hjerneutvikling ■ Kan føre til misdannelser hos fosteret ■ Kan føre til bruddskader hos fosteret (Ashfield, N.S.W. : Dept. of Community Services, 2003; Mezey et al., 2004)

29 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Vold, det ufødte og det nyfødte barnet ■ Barn utsatt for vold har høyere dødelighet, både under fødsel, i nyfødtperioden og senere i barndommen ■ Barn utsatt for vold har oftere dårlig immunsystem (Shah & Shah, 2010) ■ Barn av gravide utsatt for vold ligger ofte under vektkurven inntil seks måneder etter fødselen. Etter dette er det et skille mellom de som fortsatt lever med vold, og de som ikke gjør det (McFarlane, 2007) ■ Kvinner som blir utsatt for mishandling har 2,5 ganger høyere sannsynlighet for å være deprimert (Dunn og Oths, 2004, som ref i Tailleu og Brownridge, 2010).

30 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Forsvarsresponser og toleransevinduet

31 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Vanlige reaksjoner på å bli utsatt for vold Mors reaksjoner rett etter hendelsen: ■ Sterk redsel, angst ■ Gråt ■ Sinne ■ Muskelspenninger/ skjelvinger (også svært kraftige) ■ Lammelse og/eller opplevelse av å være «på siden av seg selv» ■ Avmakt ■ Forvirring

32 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Reaksjoner på å bli utsatt for vold Mors reaksjoner over tid: ■ Selvbebreidelse, skyldfølelse og skam ■ Tvil på egen mestringsevne og redusert selvbilde ■ Påtrengende minner eller flashbacks ■ Unngåelsesatferd ■ Sosial isolasjon ■ Vedvarende angst og årvåkenhet ■ Følelsesmessige svingninger, eller avflatning ■ Søvnvansker ■ Konsentrasjonsvansker ■ Hukommelsesvansker ■ Kroppslige reaksjoner som for eksempellhodepine og magesmerter  Kan gi betydelig nedsatt funksjonsevne

33 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Vold mot mor er et angrep på mors omsorgsevne © Philip Lange/ScanStockPhoto

34 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS © Universal Press Syndicate

35 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Trygghet og tilknytning ■ Vi fødes med egenskaper designet for kontakt ■ Alle barn knytter seg til sine omsorgsgivere, uavhengig av hvordan de blir behandlet; – vi kaller det tilknytning ■ Er et grunnleggende biologisk behov i seg selv, men bidrar også til å dekke andre omsorgsbehov, inkludert beskyttelse ■ Tidlige samspill inneholder grunnleggende brikker for evnen til å ha relasjoner senere

36 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Vold ødelegger trygghet og tilknytning ■ Skremte og skremmende omsorgspersoner ødelegger tilknytning ■ Vold i familien = frykt uten løsning ■ Barnets omsorgsperson er traumets opphav ■ Det er en sterk sammenheng mellom vold, forstyrrelser i tilknytning og senere psykiske vansker ■ Retraumatisering: Mange barn med alvorlige tilknytningsforstyrrelser blir utsatt for traumer seinere i oppveksten

37 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Konsekvenser for barnet hvis volden vedvarer

38 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Konsekvenser over tid Tidlig død Sykdommer, og sosiale problemer Tilegnelse av risikofylt helseatferd Sosiale, emosjonelle og kognitive forstyrrelser Forstyrret nevral utvikling Negative barndomsopplevelser Tid

39 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Resiliens hos barn Beskyttelse  Individ  Nettverk  Samfunn Belastning  Alder  Varighet  Hyppighet  Alvorlighet

40 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Kartlegging av voldsutsatthet

41 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Handlingskompetanse ■ Vi må samtale om vold og vi må spørre om vold ■ Samtaler om vold og kartlegging av voldsutsatthet ■ Øvelser i samtaler om vold ■ Øvelser i kartlegging av voldutsatthet ■ Risiko- og ressurskartlegging ■ Vurdering: Er kvinnen og/eller barna hennes i fare? ■ Vi må vite hva vi kan tilby av hjelp og sikkerhet om vi avdekker vold ■ Ikke stå alene med de vanskelige vurderingene ■ Sørg for videre henvisning og oppfølging, ikke stå alene ■ Dokumentasjon i journal

42 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Kartlegging av voldsutsatthet ■ Kartlegg voldsutsatthet hos alle gravide og hos spedbarnsmødre både: ■ I svangerskapsomsorgen ■ På helsestasjonen ■ Kartlegging av voldsutsatthet gjøres i individuelle samtaler, der kun kvinnen er tilstede

43 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Kartlegging av voldsutsatthet Ved å spørre direkte om vold og ta opp vold som tema, kan vi få innsikt i noe som ellers ville vært lukket. Å avdekke vold er første steg i å forebygge voldens skadelige konsekvenser. «…det er forebyggende for barnet i magen.» Jordmor i NKVTS rapport, 2009

44 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Kartlegging av voldsutsatthet Hva kan hindre oss i å kartlegge vold? ■ Terskler hos helsearbeideren mot å ta opp temaet ”vold” ■ Terskler hos pasienten mot å fortelle (sum litt sammen, to og to)

45 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Utfordringer i kartleggingen Mors behov for å holde volden skjult: ■ Redsel ■ Egen sikkerhet ■ Barnas sikkerhet ■ Overdreven tro på endring ■ Resignasjon ■ Skam og skyld ■ Isolasjon ■ Nettverk ■ Ressurser ■ Bekymring for fars situasjon ■ Negative erfaringer med hjelpeapparatet ■ Kulturelle forskjeller

46 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Kartlegging av voldsutsatthet Hva kan gjøre det lettere å kartlegge vold? ■ Trening på å samtale om vold på en konkrete og direkte måte ■ Trening på konkrete og standardiserte spørsmål om voldutsatthet ■ Våre initiativ ■ Tilrettelagte forhold ■ Standardisert tilnærming (O´Reilly et al, 2010; Taillieu og Brownridge, 2010)

47 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Støtteark i kartleggingsarbeidet og åpning for videre samtale ■ Er det noe i livet og/eller i din livssituasjon som bekymrer deg og som du tenker kan være skadelig/ uheldig for barnet ditt? ■ Alle som får oppfølging fra oss får utdelt denne brosjyren…… har dere sett denne tidligere? ■ Si litt om hva dere tenker om denne brosjyren. ■ Vi vet at omtrent 4 % av gravide blir utsatt for alvorlig fysisk vold. I tillegg vet vi at det er mange fler som er utsatt for psykisk vold. Og vi tenker det er viktig å forebygge de skadene som vold medfører. Derfor har vi dette som tema. ■ Åpne opp for videre samtale

48 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Kartlegging av voldsutsatthet ■ Hender det noen gang at du er redd i eget hjem? ■ Er du redd for partneren din, eller noen andre? ■ Blir du noen gang ydmyket av partneren din? Nedverdiger han deg offentlig, eller hindrer han deg i å møte venner eller å gjøre ting du ønsker? ■ Har du i løpet av det siste året blitt slått, sparket eller på andre måter blitt fysisk angrepet av noen? – Hvis ja; av hvem? – Hvor mange ganger? – Hvilke skader?

49 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Kartlegging av voldsutsatthet Dersom ja på noen av spørsmålene over: ■ Har du, siden du ble gravid, blitt slått, sparket eller på andre måter blitt angrepet fysisk av noen? – Hvis ja; av hvem? – Hvor mange ganger? – Hvilke skader? ■ Har noen i løpet av det siste året gjort noe seksuelt mot deg som du ikke ønsket? – Hvis ja; hvem?

50 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Kartlegging av voldsutsatthet Tilleggsspørsmål til de som svarer bekreftende tidligere: ■ Har noen i løpet av det siste året gjort deg bekymret for tryggheten til barna dine? – Hvis ja; hvem?

51 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Samtale om vold ■ Dersom noe oppstår slik at man ikke får mulighet til å kartlegge voldsutsatthet individuelt, kan man samtale om vold og voldens konsekvenser med begge foreldre tilstede ■ Veiledning til foreldre : - Vi vet at ganske mange barn utsettes for vold. Vi vet også at de som utsettes er i risiko for å utvikle læringsvansker, uro, konsentrasjonsvansker, etc. Slik som vi kjenner forskningen i dag, så vet vi at barn som er vitne til vold utvikler de samme skadene som de som er direkte utsatt. For å forebygge dette snakker vi med alle de som kommer til oss om vold. ■ Åpne opp for videre samtale

52 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Praktiske øvelser i å kartlegge voldsutsatthet

53 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Risiko- og ressurskartlegging

54 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Risiko- og ressurskartlegging ■ Risiko og ressurskartlegging er det hjelperen gjør for å finne ut hvor farlig vold kvinnen lever med, og hva kvinnen kan gjøre for å beskytte seg mot pågående vold og unngå ny vold ■ Hjelperen og kvinnen arbeider sammen om kvinnens sikkerhet

55 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Risiko- og ressurskartlegging ■ Når kvinnen eller barn er voldsutsatt: ■ Ta det hun forteller alvorlig – også når hun selv ikke gjør det ■ Tro på henne ■ Vær klar på unntak fra taushetsplikten ■ Tenk sikkerhet og trygghet for henne og barna

56 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Risiko- og ressurskartlegging - Hjelpespørsmål ■ Er det andre i ditt nettverk som kjenner til at du/barna utsettes for vold? ■ Har du venner eller familie i nærheten som du kan ta kontakt med i vanskelige situasjoner? ■ Har du tidligere tatt kontakt med familie, venner eller andre (politi, krisesenter, barnevern, overgrepsmottak eller lignende) for hjelp? ■ Er det farlig for deg eller barna om mannen din finner ut at du snakker med meg? ■ Har volden vært økende den senere tid? ■ Finnes det våpen i huset?

57 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Vurdering: Er kvinnen og/eller barna hennes i fare? Utløses avvergelsesplikten jf straffeloven § 139? ■ Pålegger oss å avverge visse grove forbrytelser: - Eksempel: drap, familievold, seksuelle overgrep - særlig mot barn og grovere tilfeller av vold ■ Avvergelsesplikten tilsidesetter enhver form for lovbestemt taushetsplikt ■ Avvergeplikten er overholdt ved at man gir melding til rette myndighet - normalt politiet

58 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Vurdering: Er barn i fare? Utløses avvergelsesplikten jf. kjønnslemlestelsesloven § 2? ■ Plikt til å avverge kjønnslemlestelse (flere handlingsalternativ) ■ Har du kjennskap til eller grunn til å tro at barnet har søsken som er kjønnslemlestet?

59 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Vurdering: Er kvinnen og/eller barna hennes i fare? Utløses opplysningsplikten til barnevernet jf Barnevernloven § 6-4 ? (finnes også i): ■ Helsepersonelloven § 33 ■ Familievernkontorloven § 10 ■ Barnehageloven § 22 ■ Opplysningsplikten gjelder ikke det ufødt barn. Her meldes det eventuelt til den kommunal helse- og omsorgstjenesten (jf helsepersonelloven § 32)

60 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Risiko- og ressurskartlegging ■ Drøft sammen med henne hva hun eventuelt kan gjøre for å beskytte seg mot ytterligere vold ■ Hvordan kan jeg kontakte deg dersom jeg vil snakke med deg?

61 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Ikke stå alene med vanskelige vurderinger ■ Søk veiledning hos kollegaer og leder ■ Søk veiledning hos barnevernet ■ Drøft situasjonen anonymt, og spør om dette utløser meldeplikt/avvergelsesplikt ■ Søk veiledning hos tverrfaglig konsultasjonsteam (barnehuset) ■ Her kan vanskelige saker drøftes anonymt ■ Søk veiledning hos politiet ■ Drøft situasjonen anonymt. Spør om dette utløser avvergelsesplikt

62 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Sørg for videre henvisning og oppfølging, ikke stå alene ■ Drøft sammen med kvinnen ulike alternativer ■ Sørg for at du – og kvinnen har oversikt over lokale ressurser: ■ Vurder behov for tolk ■ Fastlege ■ Helsestasjon ■ Politi (familievoldskoordinator) ■ Krisesenter ■ Barnevern ■ NAV ■ RVTS ■ Familievernkontor ■ Overgrepsmottak ■ BUP ■ DPS (akutteam) ■ Lokale konsultasjonsteam ■ Brøset sinnemestring ■ Alternativ Til Vold ■ Flyktningetjenesten

63 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dokumentasjon i journal ■ I kvinnens journal – med nøyaktige detaljer ■ Med pasientens egne ord ■ Med fotografier (dersom det finnes skader og hvis hun samtykker)

64 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Referanser Adverse childhood experiences- study. Aizer, A. (2011). Poverty, Violence, and Health: The Impact of Domestic Violence During Pregnancy on Newborn Health. Journal of Human Resources, 46, Askeland, I.R., Lømo, B., Strandmoen, J.-F., Heir, T. og Tjersland, O.A. Kjennetegn hos menn som har oppsøkt Alternativ til vold (ATV) for vold i nære relasjoner. NKVTS, Rapport Campbell, J., Garcia-Moreno, C. og Sharps, P. (2004). Abuse during pregnancy in industrialized and developing countries. Violence Against Women, 10, Chambliss, L. (2008). Intimate Partner Violence and its Implication for Pregnancy. Clinical Obstetrics & Gynecology, 51, Domestic Violence and its impact on childrens development. (2002). Ashfield, N.S.W.: Dept. of Community Services, Lastet fra:

65 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Referanser Haaland, T., Clausen, S.-E. og Schei, B. (2005). Vold i parforhold –ulike perspektiver. Resultater fra den første landsdekkende undersøkelsen i Norge. NIBR Rapport-2005:3. Harris, T. (2013). Companion animal abuse. The Unrecognized Component of Family Violence. Foredrag på San Diego konferansen, Hentet fra: Helsedirektoratet (2011). Forebygging av kjønnslemlestelse: Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse. Veileder IS Oslo. tilbud-om-samtale-og-frivillig-underlivsundersokelse/Sider/default.aspx tilbud-om-samtale-og-frivillig-underlivsundersokelse/Sider/default.aspx Hjemdal, O.K. og Engnes, K. (2009). Å spørre om vold ved svangerskapskontroll. Rapport fra et forsjøksprosjekt i fire kommuner. NKVTS-rapport, Isdal, P. (2000). Meningen med volden.. Oslo: Kommuneforlaget.

66 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Referanser Isdal, P. (2012). Indre avmakt og misbruk av ytre makt. Forelesning under konferansen «Forståelse-Håndtering-Ivaretakelse» i regi av Kirkens ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep, Hentet fra: Johnson, M.P. og Ferraro, K.J. (2000). Research on Domestic Violence in the 1990s: Making distinctions. Journal of Marriage and Family, 62, Lillevik, O.G. og Salamonsen, J. (2012). Regionalt ressurssenter om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Nord. Maconochie N, Doyle P, Prior S, Simmons R. Risk factors for first trimester miscarriage: Results from a UK-population-based case–control study. BJOG, 114, 170–186 Martin, S.L., Macy, R.J., Sullivan, K., og Magee, M.L. (2007). Pregnancy-associated violent death: The role of intimate partner violence. Trauma, Violence and Abuse, 8,

67 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Referanser McFarlane J, Parker B, Soeken K, Bullock L. (1992). Assessing for abuse during pregnancy: Severity and frequency of injuries and associated entry into prenatal care. Journal of the American Medical Association, 267, McFarlane, J. (2007). Pregnancy following partner rape: What we know and what we need to know. Trauma, Violence and Abuse, 8, Mezey, G., Bacchus, L., Haworth, A. and Bewley, S. (2003), Midwives' perceptions and experiences of routine enquiry for domestic violence. BJOG: An International Journal of Obstetrics & Gynaecology, 110: 744–752 Mossige, S. og Stefansen, K. (2007). Vold og overgrep mot barn og unge: En selvrapporteringsstudie blant avgangselever i den videregående skole. Oslo: NOVA-rapport O'Reilly, R., Beale, B. og Gillies, D. (2010). Screening and intervention for domestic violence during pregnancy care: A systematic review Trauma Violence Abuse, 11,

68 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Referanser Shah, P.S. og Shah, J. (2010). Maternal exposure to domestic violence and pregnancy and birth outcomes - a systematic review and meta analysis. Journal of Women´s Health, 19, Shore, A. Sjulsen, M.K. (2006). Mening, makt og avmakt –En kvalitativ studie av menn og kvinner som går i terapi ved Alternativ til vold. Masteroppgave i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Lastet fra https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/ /15635/voldiparforhold.pd f?sequence=2 https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/ /15635/voldiparforhold.pd f?sequence=2 Sosial- og Helsedirektoratet (2000). Veileder for helsepersonell i Norge om kvinnelig omskjæring. Veileder IK Oslo personell_omskjaering_ik-2723.pdf personell_omskjaering_ik-2723.pdf

69 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Referanser Stensvåg, P.Ø. (2009). Barn som lever med vold i familien; et samarbeidsprosjekt mellom ATV og Senter for krisepsykologi, finansiert av BLD. Hentet fra: e%20barn/Nrbarnutsettesforvoldifamilien-ATV.pdf e%20barn/Nrbarnutsettesforvoldifamilien-ATV.pdf Steinsvåg, P.Ø. (2012). Foredrag under Helsedirektoratets inspirasjonskonferanse for aktører i programmet: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner. Søftestad, S. (2005). Seksuelle overgrep- Fra privat avmakt til tverretatlig handlekraft. Oslo: Universitetsforlaget Tailleu, T.L. og Brownridge, D.A. (2010). Violence against pregnant women: Prevalence, patterns, risk factors, theories, and directions for future research. Aggression and violent behavior, 15, UNICEF.

70 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Referanser Øverlien, C. (2010). Barn som opplever vold i hjemmet. I Seksuelle og fysiske overgrep mot barn og unge: Kunnskapsstatus (s.52-67). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Revidert, Kunnskapsstatus_revidert2011.pdf Kunnskapsstatus_revidert2011.pdf

71 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Ressurser på internett Regionale ressurssentre om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Nettbasert veileder om kjønnslemlestelse Alternativ til vold (ATV) atv-stiftelsen.no Senter for krisepsykologi

72 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Ressurser på internett Nasjonalt bibliotek for barne- og familievern Håndbok for helsepersonell ved mistanke om fysisk barnemishandling Eksempel på fagprosedyrer for å avdekke vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep mot barn (søk øverst i høyre hjørne på «barn»)www.fagprosedyrer.no Nasjonalt kompetanseteam mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse


Laste ned ppt "Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Vold i nære relasjoner."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google