Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

06.11.2014 1 Barn og unge med innvandrerbakgrunn Østfold fylkeskommune 6. november 2014 IMDi Øst Regional koordinator Eva Torill Jacobsen Seniorrådgiver.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "06.11.2014 1 Barn og unge med innvandrerbakgrunn Østfold fylkeskommune 6. november 2014 IMDi Øst Regional koordinator Eva Torill Jacobsen Seniorrådgiver."— Utskrift av presentasjonen:

1 06.11.2014 1 Barn og unge med innvandrerbakgrunn Østfold fylkeskommune 6. november 2014 IMDi Øst Regional koordinator Eva Torill Jacobsen Seniorrådgiver Marit Lund Larsen

2 Aktuelle planfokus Nye flyktningbarn Likeverdige offentlige tjenester Barnehage Skole Fattigdom Deltakelse Helse Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 06.11.2014 2

3 Nye flyktningbarn I 2014 bosettes minst 70-80 flyktningbarn i Østfold I tillegg kommer barn gjennom familieinnvandring Vi forventer samme nivå i årene fremover Flyktningbarn bosettes etter avtale mellom IMDi og kommune Enslige mindreårige flyktninger bosettes til særskilte omsorgsløsninger tilpassa alder, modenhet og øvrige behov – oftest bofellesskap med døgnbemanning Fylkesmannen i Østfold sterkere inn i arbeidet med bosetting av flyktninger 06.11.2014 3

4 Likeverdige offentlige tjenester Det er et mål innenfor all offentlige virksomhet at tjenestene skal være likeverdige for alle brukere. Med det menes at det skal være: like god kvalitet på tjenestene like god tilgjengelighet til tjenestene like godt resultat for alle brukere. I integrerings- og inkluderingspolitikken gjelder sektoransvarsprinsippet. Det vil si at hver fagsektor har ansvar for utvikling og tilpasning av eget tjenestetilbud slik at det møter behovene hos alle grupper, også innvandrerbefolkningen. http://www.imdi.no/loft 06.11.2014 4

5 Gode grep for å tilpasse offentlig tjenester Noen sentrale grep for å tilpasse en tjeneste til mangfoldet i befolkningen kan være å: Styrke ansattes tverrkulturelle kompetanse som del av profesjonsrollen. Sikre god brukerdialog, bl a brukerundersøkelser som fanger opp synspunktene til brukere med innvandrerbakgrunn. Tilpasse informasjon om tjenesten (som f eks serviceerklæringer) til ulike brukergrupper eller målgrupper. Legge til rette for bruk av kvalifisert tolk når kommunikasjonen ikke er forsvarlig. Barn skal aldri brukes som tolk! Østfoldmodellen for flerkulturell kompetanse; samarbeid mellom kommunene i Østfold for å heve den flerkulturelle kompetansen blant ansatte. 06.11.2014 5

6 Barnehage Har lavere barnehagedeltakelse enn andre barn Deltakelse gir bedre språkutvikling Positiv effekt utdanningsnivå og arbeidsmarkedstilknytning i voksen alder Tiltak økt deltakelse Gratis kjernetid (IMDi tilskuddsordning) Redusert foreldrebetaling Nettverksarbeid; samtaler med foreldre (bydel Alna) Kvalitativt godt barnehagetilbud; ansattes kompetanse Lavterskeltilbud; åpen barnehage, foreldre bli kjent og motiveres til å bruke rett til barnehage 06.11.2014 6

7 nyeLESEFRØ barnehager i Bydel Søndre Nordstrand, Oslo Hovedsatsing innen bydelens språkarbeid; ansatte, foresatte, Deichmanske bibliotek, barnehageadministrasjonen og pedagogisk fagsenter samarbeider om å utvikle leseglede og leselyst hos alle barn gjennom bruk av litteratur. Minibibliotek med bøker på norsk og minoritetsspråk til bruk og til hjemlån for foreldre. Foreldre som ikke leser med barna sine introduseres for dette i barnehagen. Utlånet fremmer samarbeid om språkstimulering mellom hjem og barnehage. Barnehagepersonalet får i tillegg faglig oppfølging på litteratur og formidling. nyeLESEFRØforum; personalet i alle barnehager tilknyttet nyeLESEFRØ møtes for inspirasjon og erfaringsutveksling. 06.11.2014 7

8 Skole Elever m innvandrerbakgrunn presterer lavere, har lavere karakterene, gjennomfører vidr skole i mindre grad enn øvrige elever – særlig de som har innvandret selv. Skoletilbud; mangler tospråklige lærere, små øk ressurser lokalt, liten prioritering tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring. Bedre foreldresamarbeid; gode rutiner for møtene, avklare informasjon som skal gis og etterspørres. Bruk av tolk og tospråklige lærere; oversettelser av skriv og informasjon. http://nafo.hioa.no/grunnskole/skole-hjem/ http://nafo.hioa.no/grunnskole/skole-hjem/ Skolefritidsordning; prøveprosjekt gratis deltidsplass; økt deltakelse og lykkes bedre i skole – Mortensrud skole/Oslo 06.11.2014 8

9 Skole forts Mangfoldsperspektiv/ flerkulturell pedagogikk (for både barnehage og skole) NAFO – Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring driver opplæring og kompetansebygging for arbeid i og ledelse av virksomheter i forhold til opplæring av språklige minoriteter og i utvikling av inkluderende flerkulturelle læringsfellesskap. Senteret har bred kompetanse, gjennom en rekke prosjekter, nettverk og utarbeidelse av verktøy. Nettsidene http://nafo.hioa.no/ er en ressursbank hvor man kan finne kunnskap, verktøy, tips mm. IMDi oppfordrer til mer bruk av NAFOs kompetanse. http://nafo.hioa.no/ Eks. på film http://nafo.hioa.no/fag/filmer/sprakarbeid-i- barnehage/. NAFO driver også nettsiden www.morsmal.no, som er et nyttig verktøy for morsmålslærere og tospråklige faglærere i skolen og tospråklige ansatte i barnehage.http://nafo.hioa.no/fag/filmer/sprakarbeid-i- barnehage/www.morsmal.no 06.11.2014 9

10 Skole forts Kompetanse for mangfold 2013-2017 - Gjennom en femårig satsing fra Utdanningsdirektoratet skal barnehager og skoler få tilbud om å øke kompetansen på utfordringer som minoritetsspråklige barn, unge og voksne møter i opplæringen. Fylkesmannen koordinerer satsningen, og velger ut fire kommuner i sitt fylke. Fra hver kommune/fylkeskommune deltar til sammen opp til seks barnehager og skoler. Østfold skal etter planen være inkludert i satsingen fra 2014. Erfaring viser at kompetanseutvikling lykkes best når både ledelse og ansatte i barnehage og skole, deltar i en prosess der den samlede kompetansen til organisasjonen utvikles, såkalt barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling. Denne tilnærmingen skal brukes i arbeidet med kompetanse­utvikling på det flerkulturelle området. 06.11.2014 10

11 Kombinasjonsprosjektet, Thor Heyerdahl videregående skole og Larvik læringssenter Minoritets­språklige ungdommer fra 16–24 år med kort botid i Norge og som ikke har gått i norsk grunnskole; manglende norskkunnskaper, og de fleste har også svak skolebakgrunn. Tre lærere fra det kommunale Larvik læringssenter har base på Thor Heyerdahl videregående skole. Det at undervisningen foregår på en videregående skole gir elevene både en sosial gevinst og et undervisningstilbud med stor faglig fleksibilitet. Østfold: Glemmen videregående i samarbeid med FRIS; i hovedsak norskundervisning lagt til Glemmen. 06.11.2014 11

12 Fattigdom Barnefattigdom i Norge er økende, og økende innvandring er en av årsakene til dette. Barn med innvandrerbakgrunn utgjør halvparten av alle fattige barn i Norge. Barn med bakgrunn fra land som Somalia, Irak, Pakistan og Afghanistan er overrepresenterte i gruppa. Ifølge SSB tilhører 7 av 10 somaliske barn en familie med varig lav inntekt i perioden 2010-2012. Forskning viser at barn i lavinntektsfamilier har høyere risiko for å bli sosialt ekskluderte enn barn generelt. De går sjeldnere i barnehage og SFO enn andre barn. Disse barna deltar også sjeldnere i organisert idrett og andre fritidsaktiviteter, og er sjeldnere sammen med venner enn andre barn. Barn i lavinntektsfamilier er også mer utsatt for dårlige boforhold enn andre barn. Disse barna har sjeldnere tilgang til eget rom, og bor oftere i områder med bomiljøproblem som støy, forurensing, kriminalitet og hærverk. 06.11.2014 12

13 Fattigdom forts Riksrevisjonen har undersøkt i hvilken grad statlige virkemidler og tiltak som iverksettes i kommunene medvirker til å redusere konsekvensene av fattigdom blant barn og unge (2002-2013). De fant at det ikke er noen sammenheng mellom hvor høy andelen barn i lavinntektsfamilier er i en kommune og hvor mange tiltak kommunen har mot barnefattigdom. Derimot har kommuner som har omtalt barnefattigdom i planverket sitt, flere tiltak enn andre kommuner. Det vil si at manglende oppmerksomhet og svak forankring av arbeidet kan være noe av forklaringen på hvorfor noen kommuner har få tiltak mot barnefattigdom. En av tre kommuner opplyser at manglende samarbeid i kommunen er en hindring i arbeidet mot barnefattigdom. 06.11.2014 13

14 Fattigdom forts Mange kommuner opplever at det er vanskelig å vite hvilke barn og unge som trenger tiltak, og hvordan tiltakene bør utformes for å nå målgruppa. Likevel har bare en av ti kommuner evaluert tiltakene de har mot barnefattigdom. Behov for kommunal statistikk. 06.11.2014 14

15 Eksempel fra Miljøseksjonen ved Sandesundveien barneskole, Sarpsborg “Fargerikt og nært”, samarbeid mellom Sandesundveien barneskole og enhetene for kultur og helse i kommunen. Prosjektet innebar en organisering av ulike tilbud for skolebarna som fritidsaktiviteter, ferietilbud, leksehjelp og utstyrsbank. Prosjektet ble finansiert av midler fra staten, blant annet “Plan for psykisk helse”. Prosjekt 2009 til 2012. Skolen videreførte noen av tiltakene fra prosjektet; etablert en miljøseksjon med barnevernspedagog og to miljøarbeidere. Miljøseksjonen følger opp og veileder familier slik at barna kan delta i fritidsaktiviteter, bl a ved å hjelpe med transport og informasjon. Skolen samarbeider med flere eksterne aktører om tiltak etter skoletid. Tiltakene er som regel åpne for alle, men skolen sørger for å holde av plasser til barn som ikke melder seg på, men som skolen mener kan ha nytte av å delta. Lærerne hjelper med informasjon om barn som kan ha behov for ferietilbud. 06.11.2014 15

16 Deltakelse Ungdommens maktutredning 2011 Et hovedtema i utredningen er hvordan det står til med de ordningene som skal sikre ungdom muligheter til å si sin mening, bli hørt og representert. Vår-12 offentlig høring. Utvalget har foreslått å gi barn og ungdom mer innflytelse i alt fra egen sak hos barnevernet til undervisningen på skolen. Det vil også bli tatt stilling til om ungdomsråd i kommunene skal lovfestes og hvorvidt stemmerettsalderen bør senkes til 16 år. Regjeringen skal i tiden framover ta stilling til en rekke av forslagene som utvalget mener vil bidra til å gi barn og ungdom mer innflytelse i saker som angår dem. 06.11.2014 16

17 Deltakelse forts Som gruppe deltar barn og unge med innvandrerbakgrunn i mindre grad i tradisjonelt norske fritidsaktiviteter, særlig Gutter med innvandrerbakgrunn er nesten like aktive i organisert idrett som gutter uten innvandrerbakgrunn. Jenter med innvandrerbakgrunn er imidlertid klart mindre aktive i organisert idrett enn jenter uten innvandrerbakgrunn. Henger bl a sammen med økonomi; mindre kjennskap til organiserte aktiviteter; kjenner ingen som driver med aktiviteter; i ulike miljøer kan det være ulike forventninger og tradisjoner til hva gutter og jenter skal bruke fritiden sin til. Foreldre lite vant til deltakelse aktiviteter og foreldremedvirkning. 06.11.2014 17

18 Sarpsborg: ”Fadderordning for personer med innvandrerbakgrunn i lag og foreninger”; virkemiddel i å inkludere nyankomne innvandrere, og som et virkemiddel til å involvere innvandrerforeningene og frivillig sektor. Fredrikstad idrettsråd: hjelpetrener, særlig fokus barn og unge med innvandrerbakgrunn og integreringsprosessen inn i idrettsaktivitet, fokus foreldrerollen. 06.11.2014 18

19 Helse En sentral faktor for å oppnå likeverdige levekår er å sikre at personer med innvandrerbakgrunn får helse- og omsorgstjenester på lik linje med resten av befolkningen, og at det oppnås likt behandlingsresultat. Det kan forutsette bruk av tolk, forståelse blant helsearbeidere for at pasienter de møter kan ha en annen sykdomsforståelse og forståelse av hva som er god behandling, og å sikre grunnleggende systemforståelse eller gjensidig tillit. Det er kjent at flere tjenesteytere i offentlige sektor ikke bruker kvalifisert tolk. Blant annet viser en undersøkelse at åtte av ti fastleger svarer at det er vanlig å benytte familiemedlemmer, inkludert barn, eller en person fra pasientens eget miljø i stedet for tolk (IMDi 2007). Behov oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer lokalt. 06.11.2014 19

20 Helse forts Psykiske helse; særlig barn og unge med flyktningebakgrunn; høyere forekomst angst og depresjon Dårligere tannhelse Høyere forekomst av hørselshemming blant ikke-vestlige innvandrere enn i befolkningen generelt Forebyggende; skolehelsetjeneste, helsesøster 06.11.2014 20

21 Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013 – 2016) Eva Torill Jacobsen Regional koordinator IMDi Øst etj@imdi.no +47 957 70 656 06.11.2014 21

22 Handlingsplanens målsetting Ved utgangen av 2016 skal innsatsen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet være godt forankret både i offentlig sektor og i de frivillige organisasjonenes arbeid. Det vil si: Det finnes et likeverdig tjenestetilbud for alle som utsatte ved utgangen av 2016 Arbeidet er en integrert del av berørte instansers tjenesteyting ved utgangen av 2016 06.11.2014 22

23 Viktige prinsipper - handlingsplanen ALLE BARN. OG UNGE SKAL SIKRES GODE OPPVEKST- OG LEVEVILKÅR. Unge jenter og gutter skal selv kunne velge hva slags utdanning de vil ta, hvilke yrke de skal ha og hvem de skal leve livet sitt sammen med. Barn og unge har rett til et liv uten vold og alvorlige frihetsbegrensninger. Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er vold i nære relasjoner og alvorlige brudd på norsk lov og grunnleggende menneskerettigheter. Forebygging er viktig 06.11.2014 23

24 Kjønnslemlestelse (KKL) betegner prosedyrer som innebærer delvis eller fullstendig fjerning av de ytre kvinnelige kjønnsorganer eller annen skade på kvinners kjønnsorganer uten medisinsk begrunnelse. kjønnsorganer Kjønnslemlestelse har ingen helsegevinst for jenter eller kvinner. Kjønnslemlestelse kan føre til store helseproblemer: blødninger, problemer med urinering, cyster, infeksjoner, sterilitet, problemer ved fødsler og økt risiko for dødfødseler. 06.11.2014 24 Hva er kjønnslemlestelse

25 Kjønnslemlestelse er straffbart i Norge Strafferamme: Straffen er fengsel inntil 4 år, men inntil 8 år dersom inngrepet medfører sykdom eller arbeidsudyktighet som varer over 2 uker, eller uhelbredelig lyte, feil eller skade. Dersom inngrepet medfører død eller betydelig skade på legeme eller helbred, er straffen fengsel inntil 10 år. 06.11.2014 25

26 Ekteskap organisert på en slik måte at minst en av kandidatene ikke har en reell mulighet til å velge annen partner enn den foreslåtte, også på tvers av familiens ønsker, uten represalier velge å forbli ugift uten represalier Samtykke til ekteskap har framkommet ved utilbørlig press, trusler eller annen form for psykisk eller fysisk vold NB! Personens egen opplevelse av tvang tillegges stor vekt. 06.11.2014 26 Hva er et tvangsekteskap

27 Tvangsekteskap er straffbart i Norge Straffeloven § 222, annet ledd: ”For tvangsekteskap straffes den som ved vold, frihetsberøvelse eller annen rettstridig atferd tvinger noen til å inngå ekteskap. Straffen for tvangsekteskap er fengsel inntil 6 år. Medvirkning straffes på samme måte.” 06.11.2014 27

28 Årsakene til tvangsekteskap Tvangsekteskap/ barneekteskap kan ha mange årsaker, som: tidligere inngåtte avtaler mellom familier sosioøkonomiske grunner, ønske om å holde eiendom i familien familiens ære, jenters ærbarhet sikkerhet, kompensasjon I familiekonflikter ungdom blir for “vestlige” “arv”av enker etter voldtekter incest homofili psykiske utviklingshemmede migrasjon menneskehandel 06.11.2014 28

29 Hva er alvorlige begrensninger av unges frihet Fravær av frihet til å ta egne valg Ekstrem kontroll (Det starter ofte her…) 06.11.2014 29

30 Hvem møter problemene DU Barnevern Barnehager Familievern Politi Skolesektoren Voksenopplæring Helsesektoren NAV m.m Hvem kan bistå med råd og veiledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Minoritetsrådgivere Regional koordinator 06.11.2014 30

31 Gjenkjennelseskompetanse er viktig for å forebygge Tegn til bekymring Alvorlige begrensninger av unges frihet – kontroll Får ikke delta i normalt, sosialt liv Høyt konfliktnivå i familien Vold (fysisk/psykisk) Reise til opphavsland – frykt for å bli etterlatt Frykt for å bli giftet bort Hvem ser Skoler Barnehager Voksenopplæring Barnevern Politi Flyktningetjenesten NAV Helsetjenesten Frivillige organisasjoner Venner, naboer, familie 06.11.2014 31

32 Definisjon av hvem som er barn: alle under 18 år Beskyttelse av barn under 18 år er barnevernets ansvar 06.11.2014 32 Hvordan jobber vi: beskyttelse av barn

33 IMDIs tiltak Minoritetsrådgivere 30 Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, V-Agder, Rogaland, Hordaland, S- Trøndelag Integreringsrådgivere 4 spesialrådgivere Amman, Ankara, Islamabad, Nairobi Frivillige organisasjoner NOK 10 mill Hovedsak innvandrerorg. Kompetanse- teamet IMDi, Bufdir, POD, UDI, Hdir, NAV Regionale koordinatorer 6 – regionkontorene 06.11.2014 33

34 Råd og veiledning Integreringsrådgivere Informasjon om telefonnummer til ambassadene finnes på Utenriksdepartementets og IMDis hjemmesider. Ta kontakt med Kompetanseteamet for direkte telefonnummer til den enkelte integreringsrådgiver Utenrikstjenestens operasjonssenter : 23 95 00 00 Kompetanseteamet Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse: 47 80 90 50 kompetanseteamet@imdi.no 06.11.2014 34

35 www.imdi.no 06.11.2014 35


Laste ned ppt "06.11.2014 1 Barn og unge med innvandrerbakgrunn Østfold fylkeskommune 6. november 2014 IMDi Øst Regional koordinator Eva Torill Jacobsen Seniorrådgiver."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google