Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

DET NYTTER Å BRY SEG - FORTSATT FORTSATT. MÅL Tydelig oppdaterte og edruelige voksne tilstede” som rollemodell og medspiller i barn og unges oppvekst.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "DET NYTTER Å BRY SEG - FORTSATT FORTSATT. MÅL Tydelig oppdaterte og edruelige voksne tilstede” som rollemodell og medspiller i barn og unges oppvekst."— Utskrift av presentasjonen:

1 DET NYTTER Å BRY SEG - FORTSATT FORTSATT

2 MÅL Tydelig oppdaterte og edruelige voksne tilstede” som rollemodell og medspiller i barn og unges oppvekst. Voksne som er med å demper press- situasjoner og utsette eller forhindre helt at barn og unge får en unødvendig hard oppvekst der de bl.a. eksponeres for både lovlige og ulovlige rusmidler m.m.

3

4 Når man skal planlegge (Rusmiddel)forebyggende arbeid, er det viktig å avklare hvem man ønsker å nå med innsatsen. Her ønsker jeg å bruker dere voksne for å nå barn og unge. HVORFOR DET?

5

6 For å lykkes i å nå målet må vi for det første styrke foreldrenes deltakelse og status i det forebyggende arbeide og dernest må vi styrke foreldrenes kompetanse i å snakke med barna sine om tabubelagte temaer som rus, holdninger til rett og galt, seksualitet, mobbing m.m. (www.forebygging.no)

7 Ungdommen nå elsker luksus, har dårlig oppførsel, forakter autoriteter, viser mangel på respekt for eldre og elsker å skravle i stedt for å arbeide. SOKRATES, for 2400 år siden

8 UNG I OSLO – UNDERSØKELSENE TROLIG REPRESENTATIV FOR UNGDOM I HELE LANDET DAGENS UNGDOM ER EN FLINK OG SERIØS GENERASJON NOVA, MARS 2013 Drukket seg tydelig beruset, 1996: 45 %, 2006: 39 %, 2012: 29 % CANNABISBRUK HALVERT Antallet forbrytere under 20 år: 2002: 27 %, 2013: 20 % Stjålet fra butikk 1996: 26 %, 2012: 10% Daglige røykere år: 1990 tallet 30 %, 2013: 7 %

9 VÅR STREITE UNGDOMSGENERASJON FIKSER ALT – UNNTATT DET VIKTIGSTE * LIVET PERFEKSJONSJAGET ER HØYT/ (FOR HØYT?) En rekke undersøkelser viser at langt flere ungdommer enn før sliter med selvbildet og opplever stress og press i hverdagen. Samfunnets krav er uutholdelige for mange unge. De strekker ikke til. De makter ikke kravene på skole og jobb. Når nesten halvparten av elevene på yrkesfag på videregående ikke fullfører studiet, skyldes det ikke bare dårlige holdninger til skolearbeidet. Det skyldes også at kravene vi stiller til dem ikke står i forhold til tilretteleggingen vi gir.

10 DET ER IKKE NOE OPPRØR BLANT UNGDOM LENGER MENS UNGDOM TIDLIGERE GJORDE OPPRØR MOT SAMFUNNET OG FORELDRENE, GÅR MANGE UNGE I DAG LØS PÅ SEG SELV DE SULTER SEG SYKE – SKADER SEG SELV – DROPPER UT AV SKOLEN ¼ av 15 og 16 åringer bruker (ikke reseptbelagte) smertestillende legemidler hver dag

11 RÅDENDE UNGDOMSIDEAL, 2014 FREMGANG SYNLIGHET (utstyrstyrani) FORBRUK

12 TRENDER 2014, ALDER 13 – 23 ÅR *Akuttskader knyttet til alkohol (gutter) *Økende akseptering av Cannabis (gutter) *Økende bruk av smertestillende (jenter) *Stabilt frafall i skolen (gutter) *Økte psykiske plager (jenter) *Samlivsbrudd (ved 20 % av skilsmissene klarer ikke de voksne å opprettholde normal kontakt) *Hjernens U-sving (16 – 21 år) (Skadelig om denne tiden ikke brukes til noe konstruktivt).

13 Hva er det aller mest effektive tiltaket for å hjelpe dagens unge i oppveksten og hindre rusbruk? Forskernes svar er enkelt: «At foreldrene gir av sin egen tid.»

14 Man må tørre å være forelder, og sette grenser og stille krav.

15 UTFORSKNINGSÅRENE 13 – 17 ÅR INNETIDER FORELSKELSE RUSMIDLER BESKYTTE/OVERBESKYTTE GRENSER

16 Det er lurt å ha kontakt med andre foreldre. Da kan man parere påstanden om at «alle andre får lov.» Da kan du si at du veit hva de andre gjør, fordi vi har blitt enige om det

17 Ungdom vil ha grenser

18 Ungdomsundersøkelse alkohol Hele 85 prosent av ungdommene som ble spurt synes det er bra at foreldrene setter grenser. Tre av fem er enige i at tydelige grenser hjemme gjør at de drikker mindre enn annen ungdom.

19 DET FINNES IKKE VERSTINGER BLANT UNGDOMMEN. DET FINNES BARE UNGE MENNESKER SOM HAR KOMMET SKJEVT UT I LIVET

20 SAMFUNNSDEBATTEN Bør i større grad fokusere på hva vi kan gjøre for ungdommen, ikke hva vi skal gjøre med dem.

21 NARKOTIKABEKJEMPNING ETTERSPØRSEL TILBUD ( %)( %) X XY X

22 Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på hjerne funksjonen, forårsaker rusmidlene forandring i stemningsleie, sanseoppfatning og læreevne. Begrepet inkluderer stoffer med slike egenskaper, både legale og illegale. Det kan være avgjørende juridiske skillelinjer mellom stoffene, men det er viktig å være klar over at alle rusmidler, uavhengig av dette, har betydelige likhetstrekk med hensyn til virkninger. RUSMIDLER

23 Forskning viser at bruk av alkohol og narkotika bør ses i sammenheng, blant annet fordi tidlig alkoholdebut øker risikoen for bruk av narkotika Undersøkelser viser dessuten at blandingsmisbruk av flere rusmidler samtidig er mest utbredt blant rusmisbrukerne i Norge. ( Sosial og Helsedirektoratets; Veileder for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan, april 2006)

24 Hvem skaper press situasjonene? DET VOKSNE GJØR TAR BARNA ETTER

25 Det er ikke noe galt med dagens unge, de er kun et produkt av den verden de har vokst opp i.

26 RUS Hva assosierer dere med det ordet?

27 Kroppens rusfabrikk Serotonin Dopamin Endorfiner Adrenalin Det er et uttalt samspill mellom de ulike signalsubstansene i kroppen, og disse kan ha ulike virkninger på ulike områder i hjernen, og det er fortsatt mye som ikke er kjent når det gjelder dette samspillet

28 Hvorfor bruke narkotika?

29 DOPAMIN Det er dopamin som ser ut til å være ansvarlig. Lykkestoffet skilles ut i hjernen ved lystbetont aktivitet.

30 Mat 50% Shopping 100% Sex 100% Spill 100% Arbeid 150% Nikotin 150% Alkohol 250% Kokain 300% Amfetamin 1000% Lykkefølelse

31 DEBUTALDER ALKOHOL hvor mye drikker de når de er 19 år 13 år eller yngre14,4 liter 14 år 9,8 liter 15 år 5,7 liter 16 år 5,4 liter 17 år 4,3 liter 18 år 3,0 liter 14,4 liter alkohol = 936 flasker øl/187 helflasker vin 50 helflasker brennevin

32 Argument; Det er ikke farligere enn alkohol

33 DE VANLIGSTE DØDSÅRSAKENE I VERDEN. Nummer 1. På verdensbasis døde 9,4 millioner som en konsekvens av høyt blodtrykk i Nummer 2. Røyking. (Røyking tilskrives 6,3 millioner dødsfall, særlig i Vest-Europa og Nord-Amerika.) Nummer 3. Alkoholkonsum. For alkoholbruk viser regnskapet rundt 5 millioner, spesielt i Øst-Europa, Latin-Amerika og land i Afrika sør for Sahara. Røyking og alkoholkonsum de siste to tiårene gått forbi hungersnød blant barn, og inntatt 2. og 3. plass på listen over de ledende risikofaktorene.

34 TRENDER 2014, ALDER 13 – 23 ÅR *Akuttskader knyttet til alkohol (gutter) *Økende akseptering av Cannabis (gutter) *Økende bruk av smertestillende (jenter) *Stabilt frafall i skolen (gutter) *Økte psykiske plager (jenter) *Samlivsbrudd (ved 20 % av skilsmissene klarer ikke de voksne å opprettholde normal kontakt) Hjernens U-sving (16 – 21 år) (Skadelig om denne tiden ikke brukes til noe konstruktivt).

35 Det er et paradoks at det i Norge er skattefritt å by på alkohol på julebordet, mens arbeidsgivere må skatte av det dersom de sponser sine medarbeidere med trening.

36 UNG OG SÅRBAR I 2014 er unge mennesker betydelig mer utsatt for press, enn for bare 25 år siden. Press situasjonene er blitt flere.

37 NB. VET DU HVORDAN DIN SØNN ELLER DATTER HAR DET 1. PÅ VEG TIL SKOLEN 2. PÅ SKOLEN 3. PÅ VEG HJEM FRA SKOLEN 4. PÅ FRITIDSAKTIVITETER ER BARNET I ELLER UTENFOR VARMEN.

38 Går det an å være «Jeg, alene her på Jorden»? En øy, alene for meg selv. Du blir født og ingen andre er i nærheten. Ingen fugler Ingen blomster Ingen mennesker Ingen dyr Ingen…….. Hvem blir du da? I alle fall ikke den du er nå. The question is not as for Hamlet to be or not to be, but to belong or not to belong.

39 Som ungdom møter man press fra alle kanter. Man må: * være en del av den kule gjengen, * se bra ut, * ha bra stil, * være med på fester, * drikke alkohol, og sist men ikke minst * kvitte seg med jomfrudommen. Hvis man ikke klarer å oppnå noen av disse forventningene, blir man fort kalt kjip, da er man en taper. (Mia 15 år, )

40 Mange opplever drikkepress. Alkohol er en så viktig del av dagens samfunn at det å ikke drikke kan innebære at man ikke blir invitert med «flokken». Mange er så redde for å bli støtt ut av flokken at man ikke tør å sjekke ut om MAN BLIR «UTSTØTT», om man velger å ikke drikke. HVORFOR DRIKKER DU? FORDI DE ANDRE GJØR DET. HVORFOR DRIKKER DE ANDRE? FORDI JEG GJØR DET.

41 I norsk drikkekultur har vi den spesielle vrien at det er de som ikke drikker alkohol som må forklare seg og rettferdiggjøre valget sitt.

42 AVHOLDSUNGDOM * DEPPA OG ENSOMME LEVER KORTERE – HAR FÆRRE VENNER Ungdom som ikke drikker alkohol har dobbelt så stor sjanse for å bli deprimerte, enn de som drikker. (Universitetet i Oslo) DRIKKER MAN ALKOHOL, ER MAN EN AV GJENGEN.

43 STØRSTE RUSPROBLEM I NORGE er knyttet til; Akuttskader, spesielt hos unge menn med betydelig promille i blodet, *både hos gjerningsmann og offer Halvparten av alle sykehusinnleggelser i Helse Bergen i helgene er rusrelatert. Akuttmottaket på Haukeland har i snitt hatt 155 innleggelser fra fredag kveld til midnatt søndag ( avd. for rusmedisin)

44 Vi foreldre er nødt til å begynne å følge med, og vi er nødt til å utveksle informasjon med hverandre. Ungdommene kommuniserer hele døgnet med store nettverk av venner og kjente, mens vi foreldre ikke snakker sammen annet enn når vi skal forklare hvor sinnssykt bra alt går.

45 Lurer guttene til å kle av seg, før de presser dem for penger Tenåringen sitter hjemme på gutterommet og chatter med en utenlandsk jevnaldrende jente via Skype. Etter hvert som de blir bedre og bedre kjent, kler han av seg for henne foran webkameraet. De blir venner på Facebook og det er da det skjer. Gutten får beskjed om at hvis han vil unngå at videoen der han kler av seg blir sendt til alle vennene hans, må han betale 130 euro. Fra Salten-politiets bunke med anmeldelser som gjelder barn og uønsket spredning av bilder på nettet

46 Nettmobbing er i ferd med å bli et stort samfunnsproblem med dagens utvikling av sosiale medier. «Folk legger ut mye drøyere bilder av seg selv på Snapchat, det blir borte etter noen sekunder. Det er mange gutter som lurer jenter til å ta bilder der de er lettkledde og så tar de screenshots og sier «du får aldri det igjen». Gutt (14)

47 FILMER SEX PÅ FEST OG LEGGER UT PÅ SOSIALE MEDIER NY UNGDOMSTREND HVOR BARN HELT NED I 13-ÅRS ALDEREN BLIR FILMET MENS DE HAR SEX I BERUSET TILSTAND (Barnevernet, Fredrikstad 2014)

48 « Foreldrene mine har ikke peiling på hva jeg driver med. Ikke at de bryr seg heller, for de tror jo ikke noe galt kan skje. Jeg tror de fleste foreldre tror det beste om barna sine. Så de tror alt er bra da, selv om det kanskje ikke er det.» Jente 16 år VILLE DU SOM FORELDRE *Gått inn på telefonen til ditt barn med jevne mellomrom? *Sjekket alle appene og sørget for at du har barnets koder? *Tatt telefon og nettbrett når barnet skal sove? 83 prosent av barn og unge i alderen 9–16 har en smarttelefon. 77 prosent bruker internett daglig.

49

50 FORSKJELLIGE FORMER FOR ENSOMHET? ENSOM PÅ FACEBOOK GJENNOM FACEBOOK, INSTAGRAM OG ANDRE SOSIALE MEDIER VISER UNGE SEG FREM OG FÅR RESPONS GJENNOM LIKES OG KOMMENTARER. BLIR DE EKSPONERT FOR ANDRES TILSYNELATENDE VELLYKKETHET. HVA SKJER OM DU IKKE FÅR LIKES ELLER KOMMENTARER?

51 1 av 10 fikk karakteren 1 Grunnskolen produserer 6000 til 7000 elever årlig som neppe fikser videregående 6779 elever eller 9,7 % gikk ut av grunnskolen i fjor med karakterene 1 eller ikke vurdert. Likevel gikk 6129 av dem direkte videre til videregående opplæring

52 I SEPT BLE DET KJENT AT 43 % AV NORSKE ELEVER IKKE FULLFØRER VIDEREGÅENDE SKOLE PÅ NORMERT TID. CA. 30 % HAR FORTSATT IKKE FULLFØRT VIDEREGÅENDE SKOLE ETTER 5 ÅR.

53 AV 34 OECD LAND HAR NORSKE ELEVER JUMBOPLASS I UTHOLDENHET I MØTE MED ET TEORETISK PROBLEM. PISA 2013 Ofte ligger grunnen utenfor skolen. Høyt fravær – dårlig prestasjon Tidligere skoleprestasjoner ofte årsak til skole dropp-out ANBEFALING: Barn bør ha en passende mengde motgang i oppveksten for å greie voksenlivet.

54 I 2011 FIKK NORDMENN SKREVET UT RESEPT PÅ ANTIDEPRESSIVA. I ALDERSGRUPPEN 10 – 19 ÅR HAR DET VÆRT EN ØKNING PÅ RUNDT 30 PROSENT (FRA 4240 TIL 5612 BRUKERE) FRA 2006 – I SAMME PERIODE HAR ANTALLET BRUKERE I ALDERSGRUPPEN 20 – 29 ÅR ØKT MED RUNDT 20 PROSENT FRA TIL BRUKERE. (tall fra reseptregisteret)

55 Positiv fremtidstenkning gir energi. Er vi bevisst på hvilke fremtidsbilder våre barn har. Vet barna hva de vil bli og hva som skal til for å nå målet? Det som er bra i fortiden 5% Trygg og forutsigbar nåtid15% Fremtidsbilder som skaper utviklingssult80% KLARER VI Å SE INDIVIDET (HVER ENKELT)

56 FÅR NORSKE BARN FOR LITE ROS. ROS ER EN AV DE STERKESTE MOTIVASJONSFAKTORENE. Det er viktig å satse på å utvikle barnas selvbilde. Gå på jakt etter flest mulig situasjoner der barn kan oppnå mestringsfølelse. BARNETS GATEKAPITAL, DER DET KAN BLI SETT. Om det er i sport, skolearbeid eller i noe helt annet spiller liten rolle

57 Hvem sammenlikner vi barna med? Barnets egen fremgang, eller fremgang sammenliknet med andres?

58 Handle om at vi all e unike individa og derfor må vi behandles ulikt, ferr å behandles likt. - Odin Jensenius

59 Dess mer smerte, dess større mulighet for at rusen skal spille en for stor rolle!

60 Vi har et medfødt behov for bekreftelse og anerkjennelse av den gruppen vi identifiserer oss med og er medlem av. FALLER VI UTENFOR EN GRUPPE – LAGER VI ELLER FINNER VI EN GRUPPE DER VI FÅR BEKREFTELSE. MENNESKE TRIVES IKKE SOM INDIVIDUALISTER, VI SØKER GRUPPETILHØRIGHET. SAMHOLD GIR STYRKE. VI VOKSNE MÅ I STØRRE GRAD ENN VI I DAG GJØR, HJELPE BARNA VÅRE Å ETABLERE GRUPPER DER DE KAN FÅ NØDVENDIG TRYGGHET OG BEKREFTELSE

61 DAGENS UNGE HVA VET DE OM RUSMIDLER? HVILKEN ERFARING HAR DE MED RUSMIDLER?

62 Kjenner du noen som har brukt narkotika?

63 Har du venner som bruker narkotika?

64 Har du være tilstede der det ble brukt narkotika?

65 5% – 7 % AV 14 – 16 ÅRINGER HAR PRØVD Mellom 21 – 28 år øker % av «å ha prøvd» mye 40 % av menn har prøvd cannabis 30 % av kvinner har prøvd cannabis Ved fylt 28 år. (NOVA)

66 HVORFOR BRUKER MANGE CANNABIS? HVA ER BRA MED HASJISJ RØYKING? HVA FÅR EN CANNABIS RØYKER SOM ANDRE IKKE FÅR?

67 HA EN INNKLUDERENDE BEREDSKAP Å OPPDAGE ET GRYENDE MISBRUK E.A.U.A. TIDLIG – Å SETTE INN FLERFAGLIG SAMHANDLENDE TILTAK SOM BRINGER DEN UØNSKEDE AKTIVITETEN TIL OPPHØR. FORVENTE OG DERFOR KONTROLLERE DER ALTERNATIVENE FOR TILBAKEMELDING/ STRAFF IKKE ER Å BLI REVET LØS FRA ET SOSIALT FELLESSKAP

68 NOEN MÅ GÅ FØRST, DU ELLER EN ANNEN. DET ER DET SAMME, BARE NOEN GÅR FØRST Det er ikke sant at veien blir til mens du går VEIEN ER GÅTT OPP AV ANDRE TIDLIGERE, DET GJELDER BARE Å FINNE DEN IGJEN.

69 Et viktig prinsipp i alt forebyggende arbeid handler om å begynne så tidlig som mulig på laveste mulige omsorgsnivå. I følge WHO skapes helse der hvor folk lever, elsker, leker og arbeider (WHO 1986). WHO har innført prinsippet næromsorg; LEON - prinsippet. LEON står for Lavest Effektive Omsorgsnivå og er et prinsipp om at alt forebyggende og helsefremmende arbeid bør foregå i så nær tilknytning til hjemmemiljøet som mulig. Slike steder er der hvor befolkningen oppholder seg til daglig. Nærmiljø som hjem, skole, idrettslag og arbeidsplass.

70 RISIKO- OG BESKYTTELSES FAKTORER FAMILIEBAKGRUNN DEBUTALDER SKOLEHISTORIE VENNER GENETIKK ANERKJENNELSE STRESSMESTRING SKILSMISSE TILFELDIGHETER

71 Faktorer som har betydning for å få til en rusforebyggende innsats som fungerer Organiseres innenfor normale læringsmiljø Tilpasset målgruppen Implementeres i eksisterende planverk Være realistisk Ha et langsiktig perspektiv Iverksettes før problemet oppstår (SCHANCKE 2003)

72 DEN SOSIALE TYNGDELOVEN HVEM GÅR PÅ TRYNE? Hvem får problemer? Ungdommen fra FANA som ble pågrepet i skoleaksjonen (cannabis). HVOR ER DE OM 7 ÅR?

73 HVOR MANGE FÅR PROBLEM AV 100% AV FØDTE BARN FORDELT I GRUPPERRELATIV RISK I % 9 STK NORMALGRUPPEN UTGJØR 90% RR = 10% 2 STK RISIKOGRUPPEN UTGJØR 7 % RR = 25% 1 STK PROBLEMGRUPPEN UTGJØR 3 % RR = 40% (RISIKOFAKTORER SOM INDIVIDET, FORELDRENE, NÆRMILJØET SPILLER INN) HEVDES Å KUNNE GJELDE OVER HELE VERDEN DET STØRSTE ANTALLET SOM FÅR PROBLEMER FINNES I NORMALGRUPPEN DE STØRSTE PROBLEMENE FÅS AV PERSONENE I PROBLEMGRUPPEN

74 Misbruk Avhengighet Ruslidelse 74 Problematisk forhold

75 Hvordan synger med hver vår stemme, men på samme sang.

76 HVORDAN STARTE ET FORELDRE NETTVERK NOEN MÅ TA INITIATIVET I HVER KLASSE MODELLEN/PLANEN MÅ VÆRE LAGET PÅ FORHÅND DET MÅ LEDES AV MENNESKER SOM TØR Å STÅ FREM Å SI SIN MENING I STØRRE GRUPPER. *DET MÅ LAGES EN MØTEPLAN FOR ET ÅR AV GANGEN. *TEMAENE FOR MØTENE OG MULIGE SAMARBEIDSPARTNERE/ FOREDRAGSHOLDERE MÅ VÆRE KJENT FOR DE SOM SKAL LEDE FORELDREGRUPPEN *MØTENE MÅ HA ET INNHOLD ALLE FORELDRENE HAR NYTTE AV *DET ER BARNAS TRYGGHET OG VELVÆRE SOM SKAL VÆRE TEMA.(Foreldregruppen er ikke primært et sosialt tiltak for foreldrene).

77 Helsedirektoratets tips til foreldre Sett tydelige grenser Ikke gi alkohol til ungdom under 18 år Snakk med andre foreldre om felles mål og grenser Tenk gjennom dine egne grenser i forhold til alkohol Vis at du bryr deg

78 SAMARBEIDSFORUM FOR FORELDREFOKUSERT FOREBYGGING I OSLO Våg å være kjip – livet er ikke en popularitetskonkurranse Ikke gi barna dine alkohol – ungdom som får smake hjemme, drikker mer ute. Følg med – forvent og kontroller Snakk med andre foreldre- unngå majoritetsmisforståelsen (alle andre …… Snakk med barna dine – Vær nysjerrig, vær tilstede

79 Nyere forskning viser at ingenting er så avgjørende for forebygging av rusbruk hos unge som «foreldrefaktoren». Kontroll: Barna trenger gode råd om hva de skal gjøre og ikke gjøre utenfor hjemmet. Hvilke klare regler og forventninger du som forelder har til deres oppførsel og atferd. Støtte: Barna dine trenger deg som samtalepartner – enten det dreier seg om å «lufte ut» eller få hjelp til noe. Stikkordet er å være tilgjengelig og lyttende, uten å være påtrengende. Overvåking: Du skal vite hvor barna er, hvem de er sammen med og hva de gjør. Dypest sett gjør dette barna trygge fordi det viser at du bryr deg. Vis vennlig interesse – forhør er ikke smart. Foreldretid: Det viktigste er at du tilbringer tid sammen med ungdommen din, ikke hva dere gjør. Jo flere «foreldretimer» du gir tenåringen, desto bedre er barnet beskyttet mot rusbruk enten vi snakker om alkohol, hasj eller tobakk.

80 Empowerment " Empowerment ”: Fremme deltagelse i aktiviteter i lokalsamfunnet Styrke følelsen av tilhørighet i lokalsamfunnets sosiale nettverk Gi tro hos folk på at de kan kontrollere sin egen verden. På denne måten vil empowerment også lede til sosial og miljømessig endring" (NOU 1998:16).

81


Laste ned ppt "DET NYTTER Å BRY SEG - FORTSATT FORTSATT. MÅL Tydelig oppdaterte og edruelige voksne tilstede” som rollemodell og medspiller i barn og unges oppvekst."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google