Skift og turnus og helse Fagforbundet Akershus, Son 24.02.2015 Ørn Terje Foss, fagsjef arbeidsmiljø og helse, NSB.

Presentasjon om: "Skift og turnus og helse Fagforbundet Akershus, Son 24.02.2015 Ørn Terje Foss, fagsjef arbeidsmiljø og helse, NSB."— Utskrift av presentasjonen:

1 Skift og turnus og helse Fagforbundet Akershus, Son 24.02.2015 Ørn Terje Foss, fagsjef arbeidsmiljø og helse, NSB

2 450.000 brudd! Mange brudd på arbeidsmiljøloven i sykehus-Norge I fjor ble mer enn 450.000 brudd eller varsler om brudd på arbeidsmiljøloven registrert hos 15 av landets største helseforetak. NTBNTB Publisert: 08.03.2014 - 08:19 Oppdatert: 08.03.2014 - 08:20 – Når det er så mange lovbrudd, betyr det at arbeidsmiljøloven i praksis er umulig å etterleve. Det viser at det er behov for å myke den opp, sier statssekretær Kristian Dahlberg Hauge (Frp) i Arbeids- og sosialdepartementet, til Dagsavisen, som har hentet inn tallene.

3 Aml kapittel 10. Arbeidstid § 10-1. Definisjoner § 10-2. Arbeidstidsordninger § 10-3. Arbeidsplan § 10-4. Alminnelig arbeidstid § 10-5. Gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstid § 10-6. Overtid § 10-7. Oversikt over arbeidstiden § 10-8. Daglig og ukentlig arbeidsfri § 10-9. Pauser § 10-10. Søndagsarbeid § 10-11. Nattarbeid § 10-12. Unntak § 10-13. Tvisteløsning

4 Hviletidsbestemmelsene – Arbeidsmiljøloven slår fast at en arbeidstaker skal ha minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer. Den arbeidsfrie perioden skal plasseres mellom to hovedarbeidsperioder, og loven kan ikke fravikes ved avtale til ugunst for arbeidstaker med mindre det er særskilt fastsatt. Utfordringer: - Utfordring 1 er at tillitsvalgte på vegne av de ansatte i mange virksomheter forhandler seg bort fra minst elleve timer til bare åtte - Utfordring 2 er at arbeidsgivere argumenterer for økt fleksibilitet og tilgjengelighet uten å skjønne at det er forskjell på at noen ansatte tåler mye og at arbeidsmiljøloven er en vernelov som skal hindre at også de mest utsatte får helseskader av jobben.

5 Alltid på jobb – 24-timers mennesket I mange yrker strekker arbeidsdagen seg langt inn i privatsfæren. Hva gjør dette med folk? Utfordring i dag: Den fysiske og psykiske klemma mellom jobb og privatliv Utfordring de kommende åra: Vil «oppmykning» av arbeidstids- bestemmelsene i arbeidsmiljøloven og økt privatisering og konkurranseutsetting i offentlig sektor redusere problemet?

6 Vil konkurranseutsetting og markedstilpasninger utjevne sosiale forskjeller?

7 Idealet ved normalarbeidsdag

8 Utvidet «normalarbeidsdag»

9 Hvile ?

10 Når jobben tar mer av døgnet, hva får vi mindre av? Døgnet har bare 24 timer for oss alle Det betyr at jo mer vi spiser av døgnet med arbeid, jo mindre tid har vi til overs for søvn, rekreasjon og hvile Og jo mer vi tøyer oss, desto mer sårbare blir vi og jo viktigere er det å kunne få tilstrekkelig søvn og rekreasjon Arbeidstilsynets høringsuttalelse: «Dette betyr at selv om totaltimetallet for henholdsvis gjennomsnittsberegning og overtid pr år er konstant, vil forslaget innebære en økt belastning for arbeidstakerne. Arbeidstilsynet understreker i den forbindelse at søvn og restituerende hvile er et daglig behov. Derfor er maksimumslengden for daglig arbeidstid og minimumslengden av den daglige arbeidsfrie perioden viktigst for arbeidstakers helse og sikkerhet. Belastningen ved ufullstendig restitusjon før ny arbeidsdag, kan ikke fullt ut oppveies av lange friperioder på et senere tidspunkt.»

11 Aml § 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet, b) å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet, c) å legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon, d) å gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidstakerne i virksomhetene selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidslivets parter og med nødvendig veiledning og kontroll fra offentlig myndighet, e) å bidra til et inkluderende arbeidsliv.

12 § 2-1. Arbeidsgivers plikter Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av denne lov blir overholdt.

13 Hva arbeidsgiver bør gjøre – styrke kompetansen Sørg for å styrke kompetansen på området arbeidstid og helse HMS-kurs for ledere er obligatorisk og skal tilpasses virksomhetens art, derfor viktig tema i slike kurs i virksomheter med skiftarbeid Verneombud og tillitsvalgte må få nødvendig kunnskap for å prioritere temaet Jo mer kunnskap om skiftarbeid og andre arbeidstidsordninger og helse, jo større sannsynlighet for tilrettelegging Nattarbeidere skal følges helsemessig, sørg for at handlingsplaner for bruk av bedriftshelsetjeneste inkluderer målrettede helseundersøkelser i forhold til kjente helseeffekter av nattarbeid

14 Rett til rekreasjonstid? Hva med deg? – Hva venter oss når vi kommer hjem fra jobb? I en tidlig fase av yrkeskarrieren din har du gjerne ansvar for småbarn. I en senere fase av livet får du besteforeldre og foreldre som blir gamle og kanskje syke. - Jobben din kan du ikke kutte ut, barna dine kan du ikke kutte ut, og heller ikke bestemor. Konsekvensen blir at du bruker mer av din egen rekreasjonstid på andre. Rekreasjonstiden din blir stadig kortere. Du kutter i den tiden du har til å hente deg inn igjen, til å ”lade batteriene og få ny energi”.

15 Summeoppgave 1: 1.Hva tenker du det er viktig å fylle rekreasjonstiden med? 2.Hvor mye tid trenger du vanligvis til rekreasjon utenom den tiden du sover?

16 Kan arbeidstid være rekreasjonstid?

17 Er hjemmekontor løsningen? Er du så heldig at du har en fleksibel jobb, kan du kanskje gjøre jobben din på et hjemmekontor, populært kalt ”gjemmekontor”. Fordelene med hjemmekontor er utvilsomt store. Du har nettilkobling og mobiltelefon dekket av arbeidsgiver. Du slipper å bevege deg ut i en hektisk morgentrafikk og et like hektisk ettermiddagsrush. Du kan kjøre barn i barnehagen og kanskje stikke innom og hilse på din gamle far på veien hjem. Du kan ta igjen arbeid om kvelden. Arbeidstiden din blir med andre ord mer fleksibel.

18

19 ”Honningfella” Hjemmekontoret har sine fallgruver for de som setter pris på ”friheten” og er villig til å yte noe tilbake. Du skal jo være tilgjengelig for arbeidsgiver: Skal jeg slå på pc-en først eller skal jeg spise frokost først? Hvor store deler av døgnet forventer arbeidsgiver at jeg er tilgjengelig? Når skal jeg koble ut pc-en for å koble av? Forventer arbeidsgiver at du skal svare på e-postmeldingen du får på smarttelefonen i 19-tiden? Dersom du svarer straks og ikke venter til neste dag, har du det gående. Hva med sosiale medier? Har du oppdatert deg på Facebook?

20 Tidstyvene stjeler først og fremst av din rekreasjonstid Du blir fanget opp i fritiden din, og den onde sirkelen blir selvforsterkende. Enten kutter du i søvnperioden og bygger opp søvnunderskudd som hindrer deg i å utnytte neste friperiode til fysisk aktivitet, eller du kutter ned på deltagelse i andre sosiale nettverk blant venner og lokalsamfunn. Idrettslag Frivillige organisasjoner Politikk Kulturaktiviteter Er det en grunn til at det er stadig vanskeligere å rekruttere folk til oppmenn, sanitetsforeningen, lokalpolitikken, sangkoret osv?

21 Gode råd til 24-timersmennesket: ● Vær realistisk med hva det er mulig å få til i løpet av døgnets 24 timer. ● Er døgnet fullbelagt, kutt ikke bare ned på rekreasjonstiden din. ● Fortell lederen din når arbeidsoppgavene dine overgår det du makter å håndtere i arbeidstida. ● Leder bør fange opp signalene på at det begynner å skli litt ut hos enkelte arbeidstakere og være oppmerksomme på at de ansatte befinner seg i forskjellige livsfaser. ● Resten av timetallet må gå opp når du er mange timer på jobb om dagen. ● Arbeidstakere som sliter med å få døgnet til å gå i hop, bør få slippe å arbeide om natten. ● Vær ansvarlig for din egen arbeidsdag.

22 Summeoppgave 2: 1.Bør arbeidsgiver bidra med midler til aktiviteter utenom arbeidstid for ansatte? 2.I tilfelle hva slags aktiviteter og like mye til hver aktivitet? (ferieopphold, fysisk aktivitet/idrett, hobbyaktiviteter, idealistiske foreninger, kulturaktiviteter, osv)

23 Uregelmessig arbeidstid Arbeidsmiljøloven er en vernelov med vernebestemmelser! Aml § 10-11, 2.ledd: ”Nattarbeid er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig”

24 STAMIs rapport (2004): Skiftarbeid og helse Akutteffekter – Søvnforstyrrelser (som ”jet lag”) og problemer med fordøyelsen vanligvis forbigående i forbindelse med nattarbeid (Knutsson, 2003) – Problemer med å sovne, forkortet søvn og trøtthet i dagene etter nattskift (Åkerstedt 2003) Kroniske helseeffekter – Forstyrret forhold mellom indre biologisk rytme og ytre sosial rytme (spesielt lys/mørkerytmen) gir endrete funksjoner knyttet til søvn/våkenhet – Generelt ikke økt dødelighet blant skiftarbeider (men få studier, og kanskje seleksjon med ”healthy worker effekt”) – Mange studier viser økt sykelighet blant skiftarbeidere; – hjerte-/karsykdom, mage-/tarmsykdom eller plager, søvnforstyrrelser/trøtthet og risiko for ulykker

25 Helsekonsekvenser – lange arbeidsdager og skift/turnus 1.Skift- og turnusarbeid v/Magnar Kleiven www.idebanken.org/temahefter 2.STAMI-rapportene 21/2008 og 1/2014 www.stami.no/ny-stami-rapport- arbeidstid-og-helse-en-systematisk- litteraturstudie www.stami.no/ny-stami-rapport- arbeidstid-og-helse-en-systematisk- litteraturstudie

26 STAMI-rapport 21/2008 Generelle konklusjoner:

27 STAMI-rapport 21/2008 Forenklet oversikt

28 STAMI-rapport 21/2008 Forenklet oversikt (forts.)

29 Risiko for ulykker – arbeidstidens lengde

30 STAMI-rapporten; Skiftarbeid og helse Ulykker Folkard & Tucker 2003: 18 % økning i relativ risiko for ulykker ved ettermiddagsarbeid og 30 % økning ved nattarbeid. Den relative risiko for ulykker økte også i takt med antall påfølgende nattskift, fra første til andre nattskift en økning på 6 %, til tredje en økning på 17 % og til fjerde påfølgende nattskift var økningen 36 %. I tillegg økte risikoen ved slutten av lange nattskift.

31 Eksempler på nye studier inkludert: En gruppe taiwanske sykepleiere som jobbet forover-roterende 3- skiftordning (n=80) ble i en tverrsnittsstudie sammenliknet med en gruppe som bare jobbet dag (n=27) (Yuan et al., 2011). Symptomer på fatigue ble registrert gjennom spørreskjema og diverse fysiologiske mål, før og etter et skift. Skiftarbeiderne hadde mer enn dobbelt så høy risiko som dagarbeidere for fatigue (OR= 2.4, 95% CI= 0.9-6.6). Studien konkluderer med at skiftordninger bør tilrettelegges for å unngå fatigue, og anbefaler at sykepleiere som arbeider skift bør få fri minst en dag før de starter på et nytt skift.

32 Eksempler på nye studier inkludert: I en tverrsnittsstudie av britiske leger under spesialisering, undersøkte man fatigue i skift med ulike antall påfølgende nattskift (Tucker et al., 2010). Resultatene viste mer oppsamlet fatigue i gruppen som jobbet 7 påfølgende netter hver 8-12 uke, sammenliknet med de som jobbet 3-4 påfølgende netter hver 4-6 uke. Videre fant man tydelig økning av fatigue ved under 10 timers pause mellom to vakter, og ved ukentlig arbeidstid over 48 timer.

33 Eksempler på nye studier inkludert: En tverrsnittsstudie av piloter fra et New Zealandsk flyselskap, viste at fatigue var assosiert med nattarbeid og lange arbeidsdager (Powell et al., 2008). Videre viste studien at tid på døgnet hadde en markant effekt, med høyest tretthet mellom klokken 02 og 06. Spørreskjema ble fylt ut for 4206 flyvninger, men studien mangler informasjon om antall piloter. En feltstudie av australske piloter angående starttidspunkt på morgenskiftet viste at vaktstart mellom klokken 04 og 05 ga kortere søvn og mer fatigue enn vaktstart mellom klokken 09 og 10 (Roach et al., 2012).

34 Søvnforstyrrelser (STAMI-rapport 1/2014) Konklusjon Søvnforstyrrelser er den vanligste konsekvens av endret døgnrytme, og er den enkeltfaktor som har størst betydning for de problemer skiftarbeidere har. Søvn om dagen er ofte kortere og mer oppstykket enn nattesøvn. Å mestre arbeidstidsordning og søvn er av kritisk betydning for den som holder på med skiftarbeid. Toleranse for skiftarbeid varierer mellom individer, og det kan se ut som om typiske A-mennesker og eldre er de som får størst problemer med søvn i forbindelse med skift og særlig nattarbeid. Artikler som vurderer ulike skiftsystem, konkluderer nokså entydige med at et skiftsystem som roterer forover er bedre enn et som roterer bakover.

35 Søvnforstyrrelser (STAMI-rapport 1/2014) Konklusjon forts. Med hensyn til lange arbeidsøkter viser nye studier at risikoen for innsovningsvansker og for lite søvn er fordoblet ved arbeid > 55 timer/uke versus 35-40 timer/uke, og øker hvis gjentatte lange skift. Videre finner man at i forbindelse med lange nattskift ser det ut til å være helt avgjørende med lange hvilepauser, og tilstrekkelig antall hviletimer før skiftet. Økt fysisk aktivitet, og et sunt kosthold kan trolig også bedre søvnkvaliteten hos skiftarbeidere. Studier av søvnproblem i forbindelse med skift- og nattarbeid viser at overgang fra dag- til skiftarbeid øker risikoen for søvnproblemer, og motsatt: overgang fra skift- til dagarbeid reduserer problemene. Videre finner man at tidlig start på morgenskiftet øker søvnproblemene, fordi arbeidstakere ikke kompenserer for søvnmangelen ved å legge seg på et tidligere tidspunkt om kvelden. Man finner også at skift- og nattarbeid øker risikoen for å sovne på jobb.

36 Skiftarbeider – kjenn din kropp! 1.Skiftarbeid er en større belastning enn dagarbeid – større behov for å skjønne hvorfor og hvordan kroppen reagerer 2.Store individuelle forskjeller – noen tåler lite og andre nesten alt, men hvorfor det? 3.Hvilken signaler fra kroppen bør jeg reagere på? Ulyder Varsellamper Serviceintervaller 4.Kjenn på kroppen – en tyngre kropp er en tyngre belastning for den som jobber skift 5.Har du risikofaktorer for hjerte-/karsykdom bør du kompensere med så mange risikoreduserende tiltak som mulig hvis du skal fortsette med skiftarbeid Røyking, arv, diabetes, alvorlig overvekt (metabolsk syndrom), fettstoffer

37 Den biologiske klokka + melatonin

38 Melatoninkurven

39 Melatoninkurven hos nattarbeidere

40 Effekt av lys og melatonin ved nattarbeid Lys og melatonin kan være aktuelt ved døgnrytmeforstyrrelser Liten nytte som behandling ved spredte vakter Lite effekt av lys i store deler av døgnet Unngå lys etter nadir (dvs på vei hjem etter nattevakt) Melatonin ikke effektivt som innsovningsmiddel Brukes lys eller melatonin til å snu døgnrytmen, har en nytt problem ved neste skifte av arbeidstid/døgnrytme, da må døgnrytmen snus tilbake Melatonin og lys bare to enkle komponenter av det sammensatte spillet med hormoner og kroppsfunksjoner som varierer i løpet av døgnet. Ingen har full oversikt over hva endring av en faktor gir av endring ellers.

41 Aktiveringsnivå - nadir Aktiveringsnivået viser døgnrytme Alle er trøtte et tidspunkt utpå natta; kl. 03 – 05 (nadir) Også en trøtthetsperiode på ettermiddagen (ca. 12 t etter nadir) Aktiveringsrytmen varierer sammenfallende med kroppstemperaturen Man blir ikke trøttere jo lenger man er oppe, Trøtthet er avhengig av aktiveringsrytmen Søvnlengden bestemmes av hvor på aktiveringsrytmen man legger seg Det er vanskelig å sove på stigende aktivering

42 God søvnhygiene Ta vare på oppbygget søvnbehov Regelmessig mosjon, avslutt minst 3 timer før leggetid Unngå søvn om dagen (evt. bare powernap/middagshvil < 20 min) Bevar god døgnrytme Stå opp til omtrent samme tid hver dag, også i helger Få minst ½ t med dagslys daglig, helst tidlig om morgenen Unngå sterkt lys dersom du må opp om natten Reduser aktivering om kvelden og natta Unngå kaffe, te, cola og RedBull etter kl. 17 Stump røyken, unngå misbruk av alkohol Unngå kraftig mosjon siste timer før sengetid Unngå å være sulten/innta tungt måltid ved sengetid Mørke (maske), ro (øreplugger), avspenning/problemfri (Kilde: prof. Bjørn Bjorvatn)

43 Behandling av søvnproblemer Søvnhygieneråd Stimuluskontrollbehandling Gå til sengs kun når du er trøtt/søvnig Får du ikke sove innen 15 minutter, stå opp og gjør noe annet til du blir søvnig, også når du våkner om natta Ikke les, spis eller se TV i senga Søvnrestriksjon Begrens tiden i senga til gjennomsnittlig søvnlengde Stå opp til samme tid hver dag, uavhengig av antall timer med søvn Sov ikke om dagen (det forstyrrer døgnrytmen) Avspenningsteknikker – fysioterapi, kognitiv terapi Lysbehandling og melatonin Sovemedisiner

44 Etter nattskift Er du trøtt på slutten av skiftet, så legg deg nedpå før du kjører bil Unngå sterkt lys på vei hjem hvis du har tenkt å få sove Du må regne med kortere søvn etter nattskift fordi en legger seg på stigende aktiverings- og temperaturkurve og det er oftere mer støy- og lysproblemer Når du er ferdig med nattskift og skal over på dagarbeid vil du raskere snu døgnrytmen tilbake til normal ved å bruke dagslys på morgenen (etter nadir) Jo flere påfølgende nattskift, jo lengre tid tar det å snu døgnrytmen tilbake til normal etter siste nattskift.

45 Hva arbeidsgiver bør gjøre – forebyggende tiltak Ulykkesreduserende tiltak – risikoen for å sovne under eller på vei hjem rett etter nattarbeid er stor! Alltid doble barrierer ved nattarbeid Ulykkesrisikoen øker med økende skiftlengde, og spesielt ved nattarbeid Mulighet for å legge seg nedpå når en blir overtrøtt Innlagte hvileperioder ved nattarbeidstid over 8-9 timer Soverom på jobben eller like ved for alle pendlere som ikke får lagt seg rett etter avsluttet nattarbeid, for å redusere ulykker på veien hjem etter nattevakt

46 Stress Hva er stress og hva fører det til? - Stressreaksjoner må til for å overleve - Endringer som følge av kronisk stress - Stress og hjerte-/karsykdommer -Utlading/utbrenthet

47 Gravid og nattarbeider – hva bør du som jobber natt gjøre når du blir gravid? 1.Sove

48 Gravid og nattarbeider 1.Gravide bør sove om natta 2.STAMI-rapporten; Svangerskap: ”Det ser ut til å være sterk evidens for en sammenheng mellom skiftarbeid og spontanaborter, lav fødselsvekt og for tidlig fødsel” (Knutsson, 2003) 3.Arbeidstilsynets faktasider: Gravide trenger mye søvn. Undersøkelser av kvinner med nattarbeid viste at de gjennomsnittlig fikk mindre søvn pr. døgn enn kvinner med arbeid på dagtid. Nattarbeid er en belastning både for menn og kvinner, men gravide er særlig utsatt for å få problemer med slikt arbeid.

49 Gravid og nattarbeider 1.Tilrettelegging, fritak for skiftarbeid/nattarbeid 2.Omplassering 3.Folketrygdlovens § 14-4. Svangerskapspenger : En arbeidstaker har rett til svangerskapspenger dersom hun etter bestemmelser i lov eller forskrift blir pålagt å slutte i sitt arbeid fordi hun er gravid, og det ikke er mulig å omplassere henne til annet høvelig arbeid i bedriften. En gravid selvstendig næringsdrivende har rett til svangerskapspenger dersom hun i sitt virke er utsatt for slike risikofaktorer som gir en gravid arbeidstaker rett til svangerskapspenger. Det er en forutsetning at risikofaktorene er dokumentert og at hun ikke har mulighet til å tilrettelegge sitt virke. Tilsvarende rett til svangerskapspenger gjelder for frilansere.

50 Helsebelastninger og alder

51 Helsebelastninger og alder og skiftarbeid

52 Hvem bør ikke jobbe skift? Personer >55 år bør ikke begynne å jobbe skift Personer med fordøyelsesproblemer Personer med sykdommer som er avhengige av stabil døgnrytme (epilepsi, diabetes, stoffskiftesykdom etc) Personer med hjerte-/karsykdom eller høy risiko for å få dette Kvinner i første del av graviditet (Personer som bor alene) (Personer i støyutsatte områder) Summeoppgave: Bør A-mennesker frarådes/nektes å ha skiftarbeid ut fra det vi tror vi vet i dag om hvem som passer best?

53 Hva arbeidsgiver bør gjøre – involvering av verneombud 1.Skiftarbeid er en eksponering, og bedre skiftordninger et vernetiltak! La verneombudene involveres i utarbeidelse av skiftplaner og turnusoppsett i stedet for de tillitsvalgte VO hovedfokus på arbeidsmiljø, TV hovedfokus på kompensasjon ”Smusstillegg” er arbeidsmiljøarbeidets verste fiende, ulempene og helseskadene blir ikke borte fordi om man får ulempetillegg Vurder jevnlig om det virkelig er behov for nattarbeid i virksomheten eller om mer av nattarbeidet kan legges til ordinær arbeidstid Ønsketurnus hvor de ansatte i størst mulig grad velger vakter sjøl gir minst konflikter med sosialt liv og mindre negative helseeffekter

54 Hva kan gjøres for å minske risiko for helseskade for skift-/nattarbeidere? Fire delmål for å redusere helseskader som følge av skift-/nattarbeid: 1. Minst mulig nattarbeid – fjerne alt som er unødvendig nattarbeid 2. Best mulig seleksjon av hvem som egner seg til skift-/turnusarbeid - Helse, alder, graviditet, A/B-mennesker 3. Minst mulig helseskade for de som må ta del i nattarbeid - Kost, gode turnusordninger, rekreasjon, redusert stress 4. Best mulig tilrettelegging for de som ikke lenger klarer å fungere i rullerende skift-/turnusarbeid

55 Trøtt av mat – våken av mat Du blir mer trøtt av: Hurtige karbohydrater (særlig på kveld/natt) som eks. sukker og brus, da de får blodsukkeret til å stige fort Hormonet insulin som har til oppgave å bringe sukker inn i cellene for å gi energi, blir produsert som svar på det store sukkerinntaket. Resultatet blir et hurtig fall i blodsukkeret og man kan oppleve tretthet, ubehag og ikke nok med det, trangen til mer søtt kommer tilbake. Du blir mer våken av: Langsomme karbohydrater som inneholder fiber, det gir god følelse av metthet som varer lenge Eksempler på dette er: Grovt brød, korn, grønnsaker og frukt. Måltider med mye proteiner som for eksempel magert kjøtt (rent kjøtt uten for mye fett), kylling, egg, ost, melk

56 Kostholdsråd Planlegging. Ta en titt på turnusplanen. Har du ikke tid til å spise før du drar hjemmefra, ta med en matpakke som du spiser på vei til jobb eller i første pause på jobb. Frokost er det viktigste måltidet. Lag eventuelt matpakke kvelden i forveien når du må tidlig i gang. Bruk grovt brød, ost, kjøtt-/fiskepålegg, evt. ta med en yoghurt og frukt eller grønnsaker. Spis ofte og lite – frukt/grønnsaker gull verdt 3-4 timer mellom hvert måltid, regnes for et bra intervall. Man får ikke sultfølelse, og blodsukkeret holder seg stabilt. Måltidsintervall på 6 timer eller mer kan føre til hunger, overspising og inntak av lett tilgjengelig mat, som ikke alltid gir den beste effekten.

57 Konkrete råd om hvordan du oppnår bedre helse 1.Respekter kroppens signaler og arbeidsmiljølovens vernebestemmelser! Aml § 10-11, 2.ledd: ”Nattarbeid er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig” 2.Ikke ta ekstrajobber når du jobber skift (og ikke jobb skift når du har fullt opp av barnepass resten av døgnet) 3.Lær deg så mye du kan om regler for god søvnhygiene 4.Lær deg så mye du kan om gunstig kosthold for skiftarbeidere 5.Lær deg så mye du kan om fysisk aktivitet Og bruk det du har lært!

58 En god turnusordning – hvordan rotere turnusen optimalt ved skiftarbeid Ønsketurnus ! Skift med klokka ! Rask rotasjon mellom skiftene, maks tre netter sammenhengende ! Ikke for tidlig skifte mellom natt- og dagskift !

59 Arbeidstid og helse - oppsummering Vernetiltak for skift- og nattarbeidere Seleksjon inn Alder, sykdomsdisposisjon, A-/B-mennesker Seleksjon ut Alder, sykdom/sosialt, livsfasetilpasning i perioder Redusere alt som bidrar til å opparbeide søvnunderskudd: Rotasjon med uret Maks. 3, helst ikke mer enn 2 netter sammenhengende før skifte Ikke begynne dagtjeneste for tidlig OBS ulykkesrisiko og fatigue ved lange tjenester Færrest mulig overnattinger borte fra hjemmet Mulighet for nødvendig rekreasjon og søvn mellom tjenester

60 Takk for oppmerksomheten!