Skolen og BUP. BUP og skolen. Håndtering av psykiske symptomer og lidelser. Rådgiverkonferansen Geiranger 200416 Eyvind Sommerfelt Overlege BUP poliklinikken.

Presentasjon om: "Skolen og BUP. BUP og skolen. Håndtering av psykiske symptomer og lidelser. Rådgiverkonferansen Geiranger 200416 Eyvind Sommerfelt Overlege BUP poliklinikken."— Utskrift av presentasjonen:

1 Skolen og BUP. BUP og skolen. Håndtering av psykiske symptomer og lidelser. Rådgiverkonferansen Geiranger 200416 Eyvind Sommerfelt Overlege BUP poliklinikken Ålesund

2 Disposisjon Om psykiske lidelser hos ungdom. Risikofaktorer Om Psykisk helsevern for barn og unge. Hva skal til for at dere skal gå på jobben? Jeanette 17 år. Figuren. Kjepphester Jo Magnes mail.

3 Folkehelsa: Psykisk helse blant barn og unge. Psykiske vansker: 15–20 prosent av barn mellom tre og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av symptomer på psykiske lidelser som angst, depresjon og atferdsforstyrrelser (1–4). Psykisk lidelse: Cirka halvparten (åtte prosent) av disse, det vil si om lag 70 000 barn, har så alvorlige symptomer at det tilfredsstiller kravene til en psykiatrisk diagnose. De aller fleste av disse trenger behandling (1). Slutten av tenårene: Angstlidelser 10-15% Depresjon 3-8% Atferdsforstyrrelser 7-12% Utviklingsforstyrrelser ADHD 5% Autisme Lærevansker Spiseforstyrrelser Villet egenskade Rusmisbruk Sjeldnere: Psykoser og manier.

4 Personlighetsforstyrrelser. Dypt innarbeidede og vedvarende atferdsmønstre. Rigide reaksjoner i personlige og sosiale situasjoner. Vesentlige eller ekstreme avvik i måten å oppleve, tenke, føle og forholde seg til andre mennesker på. Rundt 10% av voksenbefolkningen. Starter i barne- og ungdomsårene.

5 Folkehelsa fortsatt: Risikofaktorer: Vansker på skolen. Mobbing. Sosial isolasjon. Foreldrekonflikt/skilsmisse. Forhold i familien som psykiske vansker, rusmisbruk, mishandling og overgrep. Flyktninger og innvandrere med traumatiske opplevelser og/eller utfordringer knyttet til det å etablere seg i nytt land og ny kultur. Biologisk og genetisk sårbarhet.

6 …og så kan dere glemme de ulike tilstandene….

7 Psykisk helsevern for barn og unge, PHBU Møre og Romsdal Klinikk for barn og unge Avdeling for PHBU Pol. ÅPol. VPol. KUPS Barn og unge somatikk Pol. M GTGT GTGT GTGT STST STST

8 BUPs indre tverrfaglige liv. Psykolog Pedagog Lege Sosionom Barnevernspedagog Fysioterapeut Sykepleier

9 Helhetsperspektiv i utredning og behandling. Årsaksfaktorer Ressurser Ungdommens beste

10 Utredning. Oppstart/vurdering Utrednings- og behandlingsplan. Utredningsverktøy: Samtaler/intervjuer Ungdommen Foreldre/søsken/familie Skole v. kontaktlærer ++ Tester, utfyllingsskjema. Observasjoner Konklusjon i tverrfaglig team.

11 Diagnostikk: 6 akser: 1.Psykisk lidelse 2.Spesifikke utviklingsforstyrrelser 3.Intelligensnivå 4.Somatisk sykdom 5.Avvikende psykososiale forhold. NB! Omsorgssituasjonen! 6.Funksjonsvurdering 0-100.

12 Litt mer om diagnostikk Samsykelighet Differensialdiagnoser For mye utredning For lite utredning Diagnosen sier mye, men aldri alt. Mål: En helhetlig nevrobiopsykososial forståelse av ungdommen.

13 Behandling Behandlingsverktøy. Individualbehandling Strukturerte, målretta behandlingsmetoder. Samtaleterapi Familieterapi Gruppeterapi Medikamentell behandling ALLIANSE

14 Avslutning på BUP. Alltid et mål få ungdommen i gang med sitt vanlige liv på laveste effektive omsorgsnivå (LEON). Til det har vi:

15 Samvirkelaget. Ungdommen Foreldre, familie. Nettverk, medelever. Skolen – Det viktigste helsevesenet? Frivilligheten PPT Helsesøster Fastlegen. Kan henvise til BUP. Barnevern. Kan henvise til BUP. BUFetat Familievern Psykisk helsevern for barn og unge.

16 Hva skal til for at dere skal møte på jobben?

17 Jeanette 17 år 2. kl. studiespesialisering i oktober. Ett varsel i 1. klasse om økt skolefravær, særlig mandager formiddag. Som vanlig møter bare mor på første kontaktmøte i september og får vite at hun er litt stille og lite med i timene. Økende skolefravær enkeltdager. Kontaktlærer har ikke oppdaget det. En klassevenninne går til kontaktlærer sammen med Jeanette i et vanlig friminutt: «Jeanette har fortalt meg at hun ble voldtatt på en russefest av en 2 år eldre gutt». Jeanette har ferske rispemerker på begge håndledd. Kontaktlærer forlanger av Jeanette går umiddelbart til helsesøster. Helsesøster sender henne til legevakten som anbefaler henne å anmelde voldtekten. Jeanette nekter og drar hjem. Jeanette er borte fra skolen flere dager i trekk i flere omganger. Kontaktlærer har ikke fått tak i henne for å varsle om stort fravær. Ingen i klassen vet hvor hun er eller hva hun driver med. 4. Desember plukker kontaktlærer opp et rykte i klassen om at Jeanette har tatt 15 Paracet, sagt fra til mor, blitt innlagt og overført til ungdomspsykiatrisk sengepost.

18 Hva er det med Jeanette? Spekuler i vilden sky med naboen!

19 Hva nå?

20 TTTSHMM Hjelp, støtte Uavhengighet, Ytelse

21 Kartlegging. BARNET/UNGDOMMEN FAMILIEN SKOLEN SAMARBEID

22 Kjepphester Orden kan smitte! Foreldrerollen Ansvarliggjøring Skolevegring Medisinske grunner for å ikke gå på skolen. Legeerklæringer

23 En helsefremmende skole… Har lærere som mestrer og er glad i faget sitt og på jobben. har det bra er klasseledere. er engasjert kontaktlærer. er veiledere. får hjelp når det trengs til elever med vansker og kan fortsette å være lærer med god samvittighet. Har et sammenhengende apparat Kontaktlærer- Lærerteam- miljøterapeut-rådgiver-helsesøster/fastlege-BUP Har en klar saksgang ved tegn på at eleven sliter.

24 Fanger opp, tar initiativer. Identifisere elever som sliter. Snakker med (klart å foretrekke) eller sørger for at det blir snakket med eleven. Snakker med foreldrene Håndterer bekymring for omsorgssvikt. «Du hører til her og derfor skal vi hjelpe deg. Du skal gå på skolen, helst her, eller gjøre noe annet du får til.»

25 …men er fortsatt en skole!

26 Takk for oppmerksomheten!