VIGGJA OPPVEKSTSENTER, BARNEHAGE Bilde av barnehagen Virksomhetsplan barnehageåret 2015/2016.

Presentasjon om: "VIGGJA OPPVEKSTSENTER, BARNEHAGE Bilde av barnehagen Virksomhetsplan barnehageåret 2015/2016."— Utskrift av presentasjonen:

1 VIGGJA OPPVEKSTSENTER, BARNEHAGE Bilde av barnehagen Virksomhetsplan barnehageåret 2015/2016

2 Innledning Rammeplanen for barnehagene av 2006 gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Sammen med Lov om barnehager, gir denne klare føringer for innholdet i barnehagen. Rammeplanen kan leses i sin helhet på Kunnskapsdepartementet sin hjemmeside, www.barnehage.dep.no. Barnehagens virksomhetsplan er utarbeidet på grunnlag av Rammeplanen, og denne inneholder generell informasjon om hvordan vi i Viggja barnehage vil tilrettelegge for gode dager, med verdifulle opplevelser, erfaringer og læring for barna som går hos oss. Virksomhetsplanen blir sendt per e-post til alle nye familier når de får barnehageplass hos oss. I tillegg til virksomhetsplanen har vi detaljerte og informative månedsplaner og månedsbrev som sier mer detaljert om innholdet. Viggja 16.10.15 Berit Syrstad, styrer

3 Praktisk informasjon Åpningstider: Barnehagen holder åpent mellom kl. 07:00 – kl. 17:00. Kontakt: Fasttelefon72 86 79 00 Mobil90 60 14 92 E-post styrerberit.syrstad@skaun.kommune.noberit.syrstad@skaun.kommune.no Planleggingsdager: Kommunens barnehager har 5 planleggingsdager i barnehageåret. For kommende år er datoene som følger: 03. og 04. September 2015 27. November 2015 13. April 2016 06. Mai 2016 Disse dagene holder barnehagen stengt. Formelt foreldresamarbeid: Foreldresamtaler – gjennomføres èn gang i løpet av året (feb/mars). Nye familier får tilbud også på høsten. FAU - 2 foresatte representerer foreldregruppa i Samarbeidsutvalget. FAU bistår personalet med forskjellige arrangement i løpet av året. SAMARBEIDSUTVALGET - Består av 2 fra FAU, 1 politisk representant og 1 ansatte representant. ARBEIDSUTVALGET - Består av 2 foresatte som bistår FAU med praktisk gjennomføring av div. arrangement Uformelt foreldresamarbeid: Åpen dialog i hverdagen, på foreldremøter, foreldrekaffe, sommerfest og andre arrangementer på barnehagen. Ved levering og henting skal bilene parkeres på parkeringsplassen ved skolen. Husk å slå av motoren og husk å lukke porten!

4 Gruppesammensetning Viggja barnehage har ei barnegruppe med stor aldersspredning. Som regel har vi barn fra 1 til 5-6 år. Dette gir oss utfordringer i forhold til de ulike behov barna har. Ei slik søskengruppe gjør det nødvendig å dele gruppa i både leik og andre aktiviteter for at barna skal få ro og mulighet til å utfolde seg på sitt nivå. Vi gjennomfører av og til lekegrupper, turdager og samlingsstunder med gruppa delt i 2 eller 3 for å kunne imøtekomme barna på deres ståsted. Men vi ser også at det er verdifullt å gjøre ting sammen – både små og store. Små barn lærer mye av større barn og de største barna utviser mye omsorg og hjelpsomhet sammen med de yngste. På denne måten ivaretar vi verdier som empati og respekt, samtidig som det skjer mye læring og mestring i samspillet mellom små og store barn. Barnegruppa 2015/2016 I år har vi totalt 22 barn fordelt på 26 plasser:2014 - 2 barn 2013 - 3 barn 2012 - 5 barn2011 - 6 barn 2010 - 6 barn Ansatte 2015/2016 Trude B. Solvang, Pedagogisk leder Siw Rylander, Fagarbeider Eva M. Wilmann, Fagarbeider Anita Rotabakk, Barnehagelærer Berit Syrstad, Styrer Aud Helen Rosvold, Assistent

5 Verdigrunnlag Viggja barnehage skal formidle grunnleggende verdier som: TOLERANSE EMPATIHØFLIGHETRESPEKTHUMOROMSORG Vi skal støtte og ta hensyn til enkeltbarnets behov, samtidig som hensynet til fellesskapet og gruppa skal ivaretas. Det skal være rom for fleksibilitet og spontanitet, og glede og humor skal prege dagene hos oss! ”DET SKA VÅRRÅ GODT Å VÅRRÅ LIT’N I VIGGJA BARNEHAGE” Lek gir livslang læring Barnets danning (jf. Rammeplanen) skjer i samspill med omgivelsene. Derfor er lek så viktig. Barnehagen er en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Gjennom lek erfarer barna alt dette. Barnas sosiale kompetanse utvikles i lek med andre barn, og de voksne skal legge til rette for allsidighet og variasjon. Derfor prioriterer vi mye tid til lek – både fri og voksenstyrt, og i store og små grupper. Vi ønsker å skjerme god lek. Det vil si at grupper av barn, der leken er godt i gang, skal få leke mest mulig uforstyrret. Det er viktig at barna lærer å omgås andre på en positiv måte, og i lek gir dette nyttige erfaringer. Gjennom lek lærer barna: Å vente på tur Å ta hensyn Å løse konflikter Å hjelpe hverandre Å spørre om å få være med i leken Dessuten gir lek mulighet for: Fantasi og kreativitet Språktrening – kommunikasjonstrening Utfoldelse, glede og humor Alt dette gjør at leken har en så viktig plass i barnehagen.

6 Tradisjoner Fødselsdager:Bursdagsbarnet blir gjort stas på med krone, bursdagssang og ”raketter”. Hun/han bestemmer hva vi skal spise til lunsj den dagen. Gymsal:Vi låner gymsalen på skolen enkelte dager i vinterhalvåret. Der har vi mulighet til litt andre typer aktiviteter enn i barnehagen FORUT-basar: Hver høst (rundt FN-dagen), har vi basar til inntekt for et land som vi har som tema i forkant. Vi bruker materiell fra Forut’s barnehageaksjon. Dere kan lese om Forut her: http://www.forut.no/kampanjer/barn/ http://www.forut.no/kampanjer/barn/ Lucia-fest: Vi feirer Lucia-dagen. Dette er førjulsfesten vår, og vi baker lussekatter og pepperkaker i forkant. Foreldrene inviteres, vi går Lucia-tog, smaker på baksten og underholder litt. Låvebesøk: Vi tar med nissegrøt og besøker nissen på låven i nabolaget. Kulturkveld: I forbindelse med Vinterkulturuka i Skaun, arrangerer vi kulturkveld i gymsalen på skolen. Underholdning, utstilling, loddsalg, salg av kaffe, kaker, pølser m.m. FAU og personalet samarbeider om dette arrangementet. Sommerfest: Sommeravslutning for barn, foreldre, søsken og personale. Underholdning av barna, personalet/foreldrene, salg av mat og drikke, utlodning. FAU og personalet samarbeider om arrangementet. Fotografering:Hver vår/tidlig sommer får vi besøk av fotograf på barnehagen som tar portrettbilder, søskenbilder og gruppebilde av barna.

7 Førende og veiledende dokumenter Handlingsplan mot mobbing: I Skaun kommune har vi laget en handlingsplan for et mobbefritt oppvekst- og læringsmiljø. Den planen beskriver hvordan barnehagene skal jobbe forebyggende mot mobbing, hvordan det kan oppdages/avdekkes, og hvordan vi skal håndtere det (tiltak, oppfølging). Planen peker på viktigheten av tett og godt samarbeid med foreldrene, og den beskriver i detalj hvordan barnehagen skal jobbe med bl.a. vennskap og sosial kompetanse som forebygging mot mobbing. Tilgjengelig ved forespørsel. Kostholdsplan: Sosial og helsedirektoratet har laget retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. I den forbindelse har vi laget en kostholdsplan der vi sier litt om hva vi vektlegger i forhold til dette i barnehagen vår. Tilgjengelig ved forespørsel. Sektorplan for barnehagene i Skaun Kommune: Sektorplanen for de kommunale barnehagene i Skaun skal bidra til å nå Skaun kommune sin visjon om en Aktiv og Attraktiv kommune. Planen skal bidra til: Å utvikle et likeverdig barnehagetilbud med høy kvalitet i alle barnehager Å styrke barnehagen som læringsarena At alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap Fokusområdene i Sektorplan for perioden 2015-2018 er: Barn med særskilte behov/tidlig innsats Danning og kulturelt mangfold Pedagogisk ledelse, barnehagen som lærende organisasjon Et godt språkmiljø for alle barn Gjennom å fokusere på noen prioriterte områder som skal være felles for alle kommunale barnehager i Skaun, kommuniserer barnehageeier tydelig både krav og forventninger overfor barnehagene. Dette er et viktig styringssignal for å utvikle kvaliteten. Tilgjengelig ved forespørsel, etter endelig høring.

8 Førende og veiledende dokumenter forts. Veileder for arbeid med språk i barnehagen: Dette er et kommunalt dokument som er ment å støtte barnehagenes ansatte i språkstimulering av alle barn, samt sette inn tiltak for barn med behov for ekstra støtte. Her finnes konkrete forslag til aktiviteter som stimulerer språk i hverdagen og i styrte situasjoner. Det inneholder i tillegg en oversikt over vanlige språkvansker i barnehagealder samt forslag til øvelser og støttende aktiviteter for å hjelpe språkutviklingen på rett vei tidlig. Veileder spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder - Tiltaksmodellen for barnehagene i Skaun kommune: Denne modellen beskriver hvordan tidlig innsats iverksettes i Skaun kommune, og beskriver alle fasene i arbeidet mot et eventuelt spesialpedagogisk vedtak. På denne måten vet alle ansatte i barnehager i kommunen hvordan vi skal gå frem ved bekymring for et barns utvikling. Dette for å sikre at barn som trenger ekstra støtte skal få det så tidlig som mulig og at prosessen frem mot vedtak foregår gjennom riktige innstanser og med foreldres samtykke ved henvisning. Plan for overgang barnehage – skole: Det er laget egen plan for overgangen barnehage-skole som gjelder for hele Skaun kommune. Denne beskriver faste rutiner og møter som sikrer god overgang til skolen, uansett skolekrets. I tillegg har Viggja barnehage følgende aktiviteter og innhold for skolestarterne: Førskoleklubb. Dette har vi en gang i uka gjennom hele barnehageåret. Innholdet er bla. skoleforberedende aktiviteter. Besøk fra elever på 1. trinn. Besøk på SFO eller noen av SFO-barna besøker oss. Skolestarterne får hver sin fadder, - vanligvis fra 6. trinnet. Det arrangeres faddertreff i barnehagen om våren. Tur sammen med fadderne før sommerferien. Det gjennomføres overføringssamtale mellom barnehagen og den læreren som skal ha 1. trinn. I denne samtalen overføres opplysninger om barna kun etter samtykke fra foreldrene. Dette skriftliggjøres i forkant. Overføring av TRAS-skjema til skolen etter behov(kartleggingsverktøy for språk og sosial utvikling). Egne turer for førskolegruppa.

9 7 FAGOMRÅDER Rammeplanen har satt opp 7 fagområder som barnehagen skal jobbe med. Disse er omfattende, men gir absolutt rom for tilpasninger og valg av aktiviteter og innhold som er egnet for den gruppa vi har til enhver tid. Vi ønsker ikke å ha like mye fokus på alle områdene hvert år, men velger ut noen som vi ønsker å jobbe mer med. Å jobbe med disse emnene vil gi barna kunnskap og lærdom på mange felt. I månedsplanene blir det vist til fagområder etter hvert som vi skal jobbe med ulike tema og aktiviteter. Fagområdene: Kommunikasjon, språk og tekst - ”Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjonen foregår i et vekslespill mellom å motta og tolke et budskap og å selv være avsender av et budskap.” (Rammeplan 2011, s.40) I hverdagen lærer vi språk overalt! Ved matbordet når vi ber om få tilsendt det vi trenger, i garderoben når vi samarbeider om påkledning, i stellesituasjon når benevner hva vi gjør, i lek når det forhandles og megles, på tur når vi utforsker og snakker om det vi ser, i samling når vi filosoferer rundt ulike tema og skriver ned barnas tanker, når vi leser bøker og spiller spill osv. Natur, miljø og teknikk – ”Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barna skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling.” (Rammeplan 2011, s.44) Dette fagområdet dekker vi i både formelle og uformelle situasjoner – vi snakker om årstidene, endringer i naturen, å ta vare på søpla vår på tur, hvordan vi skal kle oss etter været, hvorfor for eksempel edderkopper er viktige å ta vare på, hvorfor frukt har frø i seg, hvordan vi planter og sår - vi utforsker det vi snakker om og prøver ut ting i praksis gjennom hele året. Rammeplan for barnehagen

10 Rammeplan forts. Etikk, religion og filosofi – ”Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven.” (Rammeplan 2011, s.45) Under dette fagområdet inngår mye nestekjærlighet, solidaritet, menneskeverd og etiske normer. Dette er områder som dekkes gjennom hele hverdagen, eksempelvis i lek – når det oppstår en konflikt mellom to barn og personalet veileder dem i hva som er lurt og riktig å gjøre, det å øve seg på å ta andres perspektiv, å klare å tilgi og være glade i hverandre selv om vi ikke alle er like og tenker likt. Foruts barneaksjon er et annet konkret eksempel på dette (se under ”tradisjoner” for info om Forut). Kunst, kultur og kreativitet - ”Barnehagen må gi barna mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon.” (Rammeplan 2011, s.42) Dette fagområdet ivaretas bla. ved at barna har tilgang til bøker, musikk, bilder, utkledningstøy og varierte materialer og verktøy å jobbe med. Vi er også veldig bevisst vår rolle som voksne og å ikke begrense barnas fantasi, kreativitet og derunder evne til problemløsing. Eksempelvis så lar vi barna prøve seg frem med egne metoder under støtte fra oss for å finne løsninger, fremfor å belære dem med egne erfaringer. Kropp, bevegelse og helse – ”Gjennom kroppslig aktivitet lærer barna verden og selg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder.” (Rammeplan 2011, s.41) Daglige eksempler på dette er turer, aktiv frilek, samlinger med bevegelsessanger og tilrettelagte ute- og inneområder som ivaretar barnas behov for fysisk aktivitet. Vi lar barna klatre i trær fordi vi vet verdien av fysisk utfoldelse, vi holder hånda til den som øver seg på å balansere fordi mestringsfølelsen bygger selvverd og vi lar barna ta noen sjanser under oppsyn fordi vi kjenner viktigheten av å lære og feile, å teste sin egne grenser og å kjenne på det å erobre nye områder i utviklingen sin.

11 Rammeplan forts. Nærmiljø og samfunn – Barnehagen ”(…) skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett.” (Rammeplan 2011, s.47) Under dette ligger blant annet medvirkning som første erfaring med å delta i et demokratisk samfunn – barna lærer konkret at de blir tatt på alvor og at deres valg og handlinger påvirker situasjonen for dem selv og andre. Under dette fagområdet ligger også samarbeid med skolen, besøk på rådhuset/biblioteket, turer i nærområdet, historier med lokal forankring, markering av samefolkets dag og nasjonale tradisjoner, samt å erfare at man blir behandlet likt uavhengig av kjønn. Antall, rom og form – ”Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforsking og legge til rette for tidlig og god stimulering.” (Rammeplan 2011, s.48) Barns læring av matematikk går ikke bare på tall og geometriske former. Små barn danner seg en oppfatning av rom og størrelsesforhold ved å krype inn og ut av en pappeske og se hvor mye av kroppen som får plass. Andre ganger sorterer vi leker, eller sammenligner gjenstander. Vi spiller spill og øver evne til logiske koblinger, vi måler hvor langt vi klarer å hoppe av huskene eller så måler vi opp hvor mye mat som trengs til ett barn og hvor mye vann som går i en mugge. Alt dette er begynnende matematisk kompetanse.

12 Læringsmiljø og pedagogisk analyse (LP) LP står for Læringsmiljø og Pedagogisk Analyse. 3 barnehager i Skaun (oppvekstsentrene) er snart ferdig med et pilotprosjekt som har pågått i 3 år, hvor vi har fått opplæring i en ny veiledningsmodell. Denne modellen (LP) er et verktøy som personalgruppa kan bruke regelmessig til å veilede hverandre og finne løsninger/tiltak på utfordringer vi har i hverdagen. Det kan være i forhold til enkeltbarn, eller det kan være situasjoner, rutiner eller andre ting vi ønsker veiledning på. Opplæringa foregår delvis via ekstern kursing, men det meste av læreprosessen foregår på barnehagen. Vi har såkalte LP-grupper regelmessig ca. hver 14. dag, der vi tar for oss ulike saker. Arbeidet er veldig utviklende for personalgruppa. Og – ikke minst, vil det gagne barna når de voksne driver pedagogiske drøftinger og finner tiltak som skal bidra til økt kvalitet i hverdagen. Styrer er koordinator inn mot ledergruppa for LP i kommunen, samt Læringsmiljøsenteret, som står for opplæringa. PPT er inne som veiledere i tillegg til at vi har en gruppeleder i personalgruppa, som leder de møtene vi har på barnehagen. Dokumentasjon Dokumentasjon er med på synliggjøring av praksis, og den kan være til god hjelp for å drive refleksjon og drøftinger rundt det vi driver med i barnehagen. Personalet skal til enhver tid evaluerer og planlegge aktiviteter og innhold – vi skal alltid tenke kvalitet i arbeidet vårt. Dokumentasjon er et viktig verktøy både i forhold til barnegruppa som helhet, men også i oppfølging av enkeltbarn. Dokumentasjon hos oss: - Virksomhetsplan, månedsplaner og månedsbrev.- Referater fra møter. - Bilder av barna blir lagt over på CD ved barnehageslutt.- Tekstskaping. - Praksisfortellinger i personalgruppa.- Ting barna lager blir stilt ut/hengt opp. - Bruk av oppslagstavla i garderobe.- LP-saker. - Bruk av digitale verktøy: bilder (foto) av barna i forskjellige situasjoner og aktiviteter og vise bilder på skjermen i garderoben.

13 Samarbeidspartnere For å kunne gi et mest mulig helhetlig tilbud til barn og foreldre, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og instanser i kommunen. Tverrfaglighet gjør at familiene får god hjelp og oppfølging når det er ønskelig og nødvendig. Våre samarbeidspartnere er: SkolePP-tjenesten HelsestasjonPsykisk helse BUPStat.ped. LæringsmiljøsenteretBarnevernstjenesten NAVAndre barnehager Bibliotek Mange av disse instansene fungerer som rådgivere for oss og/eller direkte til familier som trenger det. For oss er det en faglig støtte, og vi får inn spesialkompetanse. Ved å gjøre en tidlig innsats i forhold til barn og familier som trenger det vil vi kunne bidra til å redusere behov for ekstra støtte senere (Kvalitet i barnehagene i Skaun – lek og læring hand i hand, Sektorplan for barnehagene, 2015-2018, s.19). Vi skal alltid ha samtykke fra foreldre hvis vi ønsker å drøfte enkeltbarn med noen av disse instansene. Oppmelding av enkeltbarn som følge av kartlegging og behov for særskilt oppfølging, skjer på egne skjema, og alltid med foresattes underskrift. Foresatte kan også selv kontakte noen av disse tjenestene for hjelp og støtte.