Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

- Psykisk helse og rus. Ungdata – kunnskap om ungdom lokalt Faglig ansvarlig: NOVA: Norsk forskningsinstitutt for oppvekst, velferd og aldring, og KoRus.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "- Psykisk helse og rus. Ungdata – kunnskap om ungdom lokalt Faglig ansvarlig: NOVA: Norsk forskningsinstitutt for oppvekst, velferd og aldring, og KoRus."— Utskrift av presentasjonen:

1 - Psykisk helse og rus

2 Ungdata – kunnskap om ungdom lokalt Faglig ansvarlig: NOVA: Norsk forskningsinstitutt for oppvekst, velferd og aldring, og KoRus - Øst Hva?Hvorfor?Hvem? Spørreskjemaundersøkelser Ungdomstrinnet og videregående Kommune/ fylkeskommune er oppdragsgiver - står for lokal planlegging og gjennomføring Elektronisk gjennomføring på skolene Øke lokal nytte ved bedre sammenlignbarhet med andre undersøkelser Øke nasjonal nytte – bedre grunnlag for forskning om norsk ungdom Skaffe oversikt: Et ledd i folkehelsearbeidet - nasjonalt og lokalt Utviklet av KoRusene, NOVA og KS i fellesskap NOVA er formelt ansvarlig og administrerer den nasjonale databasen KoRusene rekrutterer, veileder og bruker dataene i sitt formidlingsarbeid

3

4 Status 2015 Nasjonalt 344 kommuner Ca besvarelser 93 kommuner har gjentatt undersøkelsen Fem Fylkeskommuneundersøkelser Svar fra 80 % i aldersgruppen år Oslo -Har gjennomført 4 undersøkelser , 2006, 2012, I 2015: Alle offentlige skoler, 7 av 11 private grunnskoler, 8 av 12 private videregående skoler, flere trinn enn tidligere undersøkelser -KoRus-Oslo og NOVA gjennomfører vår 2015 «Utenforundersøkelsen»

5 Status Region Øst – 2014 ( Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland) Antall kommuner : 37 (N = ) Antall kommuner 2014: 17 (N = ) Gjennomføres på våren, før russefeiring (!) Rapport: Nøkkeltall, klassetrinn, kjønn, frekvensfordeling og utvikling Data frem til 2013 er tilgjengelig på NSD

6 Foreldre Selv om en stor del av dagens barndom og ungdomstid foregår innenfor barnehage, skole og ulike fritidsordninger, er foreldrene fremdeles de viktigste omsorgspersonene i oppveksten. Foreldrenes ressurser – økonomisk, kulturelt og sosialt – danner grunnlaget for barn og unges levekår. I følge barneloven har foreldrene plikt til å sørge for økonomisk underhold og omsorg, de skal sikre en forsvarlig oppdragelse og at barnet får en utdanning. Etter hvert som barnet blir eldre blir barnets egne meninger og interesser viktigere. En del av det å være ung handler også om løsrivelse og det å bli en selvstendig person. I dette kan det ligge kimer til konflikter mellom unge og foreldre. Likevel vedvarer som regel den emosjonelle nærheten til foreldrene utover i ungdomstiden og for mange unge er foreldrene deres viktigste støttespillere når det oppstår problemer av ulik art. Tre av fire barn i Norge bor sammen med begge foreldrene. Andelen er litt lavere blant ungdom. Av 17-åringene er det 68 prosent som både bor med mor og far. Blant de som bor med én av foreldrene, er det fremdeles mest vanlig å bo med mor. Hva mener ungdom når de får spørsmål om hvor fornøyd de er med foreldrene sine? Andel gutter og jenter som er fornøyd med foreldrene sine. 8. – 10. trinn Resultatene fra Ungdata viser at de aller fleste har et godt forhold til foreldrene sine. Hele 80 prosent er ”litt eller svært fornøyd” med mor og far. Med økende alder er det noen færre ungdommer som er fornøyd med foreldrene sine. Det er små forskjeller mellom gutter og jenter. Andelen fornøyde er størst i familier med god råd – noe som kan indikere at ungdom i mer ressurssterke hjem har et bedre forhold til foreldrene. Ni av ti unge stoler på foreldrene og like mange opplever at foreldrene stoler på dem. De aller fleste mener foreldrene vet hvor de er, hva de driver med i fritida og at foreldrene kjenner vennene deres. Selv om resultatene viser at dagens generasjonsbånd er nokså tette, er det også noen unge som har et konfliktfylt forhold til foreldrene. 7 prosent svarer at de er ”svært misfornøyd” med foreldrene sine og 6 prosent mener at de ikke kan stole helt på dem. Andel som er fornøyd med foreldrene sine – etter familiens økonomiske situasjon Tette bånd og tillit mellom generasjonene Hvor fornøyd er du med foreldrene dine? Foreldre

7 Venner Ungdomstiden beskrives ofte som en fase i livet der de jevnaldrende er særlig viktig. Venner er for de fleste en kilde til lek, glede, støtte, samhørighet og bekreftelse. På lengre sikt har samspillet med de jevnaldrende betydning for utvikling av selvbilde og sosial kompetanse. Mange knytter også vennskap i denne perioden som varer livet ut. I overgangen fra barn til tenåring endrer vennene betydning. Mens leken står i sentrum blant de yngste, blir det etterhvert like betydningsfullt hvem man er sammen med, som hva man gjør. Med økt bruk av sosiale medier, har ungdom dessuten fått en ny arena for samhandling. Ungdom deler informasjon og opplysninger om sine liv, hva de gjør og hvem de er sammen med på en annen måte enn tidligere. Hvilken rolle de jevnaldrende vennene spiller i hver enkelt ungdoms liv varierer. Mens noen trives godt med én eller to venner, er andre opptatt av å ha en stor vennegjeng og flest mulig «likes» på Facebook. For mange vil kvaliteten på vennskapene likevel bety mer enn antallet. Hvor mange av de unge har minst én venn de opplever å kunne stole på og betro seg til om alt mulig? Andel gutter og jenter som har en fortrolig venn 8. – 10. trinn Har du minst en venn som du kan stole fullstendig på og kan betro deg til om alt mulig? To av tre er helt sikre på at de har minst én venn som de «kan stole fullstendig på og betro seg til om alt mulig». I tillegg er det mange som ikke er helt sikre, men som likevel tror at de har en slik venn. Nær en av ti mangler fortrolige venner, eller de har ingen de vil kalle venner for tiden. Ungdom som vokser opp i familier med dårlig råd mangler i større grad venner som de kan stole helt på. Å ha fortrolige venner varierer derimot lite med ungdommenes kjønn og alder. Ungdataundersøkelsene viser at det å være sammen i et større nettverk eller gruppe av ungdommer er den klart vanligste måten ungdom er sammen på. En av fire er som regel sammen med en eller to faste og for tretten prosent er det nokså tilfeldig hvem de holder sammen med. To prosent er ikke så ofte sammen med unge på egen alder. 9 av 10 har minst én nær venn Andel som har en fortrolig venn – etter familiens økonomiske situasjon

8 Skoletrivsel Internasjonale skoleundersøkelser viser at norske ungdomsskoleelevers resultater i lesing og regning ligger noe under eller er på nivå med gjennomsnittet i OECD. Med innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 ble hele grunnopplæringen reformert. Blant annet skulle reformen bidra til økt fokus på læring og kvalitet i den norske skolen. I etterkant har vi sett framgang for norske elever på flere fagområder (lesing, matematikk og naturfag). Skolen er ikke bare et sted for læring, men også en arena for sosialt samvær. Nasjonale studier fra de siste 20 årene viser at norske ungdomsskoleelever i økende grad trives og at det er færre som kjeder seg eller som gruer seg til å gå på skolen. Sammenliknet med elever i mange andre land, er trivselen i norsk skole høy. For mange elever avtar skoletrivselen med økende alder. Jenter slutter i noe større grad opp om skolens prosjekt enn guttene og jentene går ut av skolen med en god del bedre karakterer. Hvor stor andel av ungdommene i Ungdata trives på skolen sin? Andel gutter og jenter som trives på skolen. 8. – 10. trinn Trives du på skolen? Ungdataundersøkelsene viser at det er svært få unge som mistrives på skolen. Bare rundt 6 prosent trives «svært dårlig» eller «nokså dårlig», mens 94 prosent trives «nokså godt» eller «svært godt». Svarene tyder dermed på at den norske skolen lykkes med å skape et læringsmiljø som oppleves som positivt av det store flertallet av elevene. Med økende alder oppgir litt flere at de ikke trives. Likevel er det klart over 90 prosent også i 10. trinn som svarer at de trives nokså godt» eller «svært godt». En litt større andel jenter enn gutter trives på skolen. Hoved-bildet er likevel små kjønnsforskjeller. Resultatene fra Ungdata viser også at 84 prosent er svært eller passe fornøyd med karakterene sine. Dette forteller oss at noen trives selv om de er misfornøyd med karakterene, og at trivsel i skolen handler om mer enn faglige resultater. Skolen oppleves som et godt sted å være Andel som trives på skolen – etter familiens økonomiske situasjon

9 Helse Ungdomstiden er en sårbar periode som byr på store omveltninger - både kroppslig og mentalt. De unge skal finne ut hvem de er og hva de står for. I tillegg møter de nye krav og forventninger. Mange unge sliter psykisk i perioder. For de fleste er symptomer på psykiske lidelser forbigående, mens for noen blir de varige. Risikoen for utvikling av varige lidelser øker med alderen. Med økende individualisering og et sterkere press mot å lykkes i skolen har flere vært bekymret for utviklingen av ungdoms psykiske helse. Om psykiske problemer øker blant unge gir forskningen ingen tydelige svar på. Mens det finnes norske studier som viser stabilitet over tid, er det også studier som viser økning i depressive symptomer blant ungdom. Det har dessuten vært en klar økning i angst- og depresjonslidelser som begrunnelse for uføretrygd blant unge. Generelt er depresjon og angst de vanligste plagene blant ungdom. Jenter er mer plaget og oppsøker oftere hjelp enn gutter. Konfliktfylte forhold i hjemmet og liten grad av sosial støtte øker risikoen for slike lidelser. Flere undersøkelser viser også en klar sammenheng mellom mobbing og dårlig psykisk helse. Andel gutter og jenter med depressive symptomer 8. – 10. trinn Andelen unge som rapporterer om psykiske plager er forbausende høy. Mest utbredt er typiske stress- symptomer. Tre av ti har siste uke opplevd å være «ganske mye» eller «veldig mye» plaget av tanker om at «alt er et slit» eller de «bekymret seg for mye om ting». I overkant av ti prosent svarer at de er veldig mye plaget på flere av de områdene som skal måle det psykologer gjerne betrakter som tegn på depressive symptomer. Med økende alder er det en økning i omfanget av depressive symptomer, og jentene er mer utsatt for denne typen plager sammenliknet med guttene. Det er videre en tydelig sammenheng mellom familiens økonomiske situasjon og ungdoms psykiske helse – andelen med depressive symptomer er klart størst i familier med dårlig råd. 9 Andel med depressive symptomer – etter familiens økonomiske situasjon Depressive symptomer er relativt utbredt blant ungdom Hvor fornøyd er du med helsa di?

10 Andel som er fornøyd med helsa – etter familiens økonomiske situasjon

11 Depressivt stemningsleie og ensomhet: Har du i løpet av den siste uka vært plaget av noe av dette? Andel «Ganske mye plaget» eller «Veldig mye plaget»)

12 Depressivt stemningsleie: Samlemål på depressivt stemningsleie (se nøkkeltallsrapport for definisjon)

13 Angst: Har du i løpet av den siste uka vært plaget av noe av dette? Andel «Ganske mye plaget» eller «Veldig mye plaget»)

14 Subjektiv livskvalitet: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med ulike sider ved livet ditt? (Andel «Litt fornøyd» eller «Svært fornøyd»)

15 Utvikling over tid Tall fra tre større ungdomsundersøkelser i Oslo (Ung i Oslo 1996, 2006 og 2012) viser en tendens til økning i depresjonsplager og nedgang i atferdsvansker blant elever i 9 og 10 klasse samt i 1. klasse videregående fra 2006 til 2012 (Øya, 2012) Det har vært uvisst hvorvidt dette er et enkeltstående funn eller del av en større utviklingstrend. Den norske levekårsundersøkelsen sammen med nye tall fra reseptregisteret kan tyde på at dette er en utviklingstrend. Kilde: Folkehelserapporten 2014, kapittel: Psykisk helse hos barn og unge,

16 Kilde: Folkehelserapporten 2014, kapittel: Psykisk helse hos barn og unge, Figur 1: Antall brukere av antidepressiva i aldersgruppen år, Kilde: Reseptregisteret, 2014.

17 Kilde: Folkehelserapporten 2014, kapittel: Psykisk helse hos barn og unge, Figur 2: Andelen (i prosent)med HSCL-25 skåre over 1,75 i aldersgruppen år, Kilde: SSBs levekårsundersøkelser

18 Alkohol Alkohol som rusmiddel har en lang tradisjon, og forteller at alkohol og rus ikke bare er et problem, men også forbundet med lyse og positive sider. Til tross for at voksne drikker mer alkohol enn tidligere har de unges bruk av alkohol flatet ut, og fra årtusenskiftet vist en tydelig nedgang. Det er likevel mange unge som drikker alkohol, og da særlig i den siste tenåringsfasen. For mange innebærer eksperimentering med og bruk av alkohol en symbolsk markering av at han eller hun har tatt steget fra å være barn til å bli ungdom. Å drikke i ungdomsalderen er også for mange sammenvevd med vennskap, flørting og en sosial livsstil. Unge som drikker alkohol midt i tenårene har mange venner, og de fører et aktivt sosialt liv. Samtidig vet vi at det å drikke alkohol gir stor risiko for akutte skader, og ungdom som begynner å drikke tidlig har i mange tilfeller et atferdsmønster kjennetegnet av andre typer antisosial atferd og bruk av tyngre rusmidler. Slike ungdommer har også gjerne et mer trøblete forhold til skolen og til foreldrene. De begår mer kriminalitet, har dårligere psykisk helse og får oftere problemer senere i livet. Andel gutter og jenter som har vært tydelig beruset 8. – 10. trinn Hvor mange ganger har du i løpet av siste år drukket så mye at du har følt deg tydelig beruset? Et mindretall begynner å drikke alkohol tidlig i tenårene. I hele utvalget av ungdomsskoleelever er det 85 prosent som ikke har drukket seg beruset det siste året. Samtidig er det en liten gruppe på rundt fire prosent som har drukket seg beruset seks ganger eller mer. Disse ungdommene står i fare for å utvikle et mer alvorlig misbruksmønster. Å være beruset har en tydelig aldersprofil. Andelen på 8. trinn er rundt 3-4 prosent og øker til nær 30 prosent i 10. trinn. Kjønnsforskjellene er små, men noen flere jenter enn gutter har erfaringer med å være beruset på 10. trinn. Seks prosent av ungdommene får lov av foreldrene å drikke alkohol. Når ungdom får lov å drikke av mor og far, øker sjansen for å ha vært beruset betydelig. Andel som har vært tydelig beruset – etter familiens økonomiske situasjon 18 Nær tre av ti på 10. trinn har vært beruset

19 A.5 Holdninger til egen og foreldres alkoholbruk: Andel som svarer «Enig» på ulike påstander om rusmiddelbruk

20 Hasj Bruk av narkotiske stoffer er ulovlig og blir til dels sterkt fordømt. Etter en økning fram mot 2000, har vi sett en markert nedgang det siste tiåret i bruken av hasj og marihuana i aldersgruppa rundt 15 år. Stoffer som kokain, ecstasy og heroin har bare marginal utbredelse. Å prøve hasj eller marihuana i ungdomstiden er ikke nødvendigvis isolert sett farligere enn å debutere tidlig med alkohol. Det at alkohol er et legalt og sosialt akseptert rusmiddel, mens hasj og andre narkotiske stoffer er forbudt, gir likevel en viktig forskjell. Både rusmiddelbrukerens egen forståelse, omverdenens fortolkning og reaksjon, påvirkes av om stoffet er lovlig eller ikke. Unge som bruker illegale rusmidler har krysset en ekstra grense. Sammenliknet med alkohol er eksperimentering med narkotiske stoffer et mer entydig ungdomsfenomen. Likevel blir noen hengende igjen i et misbruksmønster også i voksen alder. Hvor mange av ungdommene i Ungdata har brukt hasj eller marihuana i løpet av det siste året? Andel gutter og jenter som har brukt hasj 8. – 10. trinn Hvor mange ganger har du i løpet av siste år brukt hasj eller marihuana? 97 prosent svarer at de ikke har brukt hasj eller marihuana det siste året. Noen ganske få ungdommer bruker stoffet regelmessig. Som for alkohol, stiger andelen som har brukt hasj eller marihuana sterkt med økende alder. På 8. trinn er det rundt en prosent som har brukt stoffet - mot fire prosent i 10. trinn. I motsetning til alkohol, der det i ungdomsskolen bare er mindre forskjeller mellom gutter og jenter, er guttene i klart flertall blant de som prøver ut hasj og marihuana. På tiende klassetrinn har fem prosent av guttene, mot tre prosent av jentene det siste året brukt hasj eller marihuana. Bruken av hasj eller marihuana er mest utbredt blant ungdom som vokser opp i familier med dårlig råd. 20 Andel som har brukt hasj – etter familiens økonomiske situasjon Få ungdomsskoleelever har erfaring med hasj

21 Brukt hasj – videregående skole

22 A.8 Narkotikabruk: Har du noen gang brukt noen av følgende stoffer? (Andel «Minst én gang») Ungdommer som har krysset av for bruk av det fiktive rusmiddelet «Zetacyllin» er tatt ut av analysene for de andre rusmidlene.

23 Formidling av resultater Elever/ungdom Foreldremøter Ledergruppe, administrasjon, fagfolk Kommunestyret/formannskap SLT/Poilitiråd Folkemøter

24 Drøftinger rundt resultater fra ulike tema i modellen Helse- og risikoatferd Verdier og holdninger

25 Endret ungdomskultur? - Mulige forklaringer til nedgang i rusbruk - og til økende grad av psykiske plager Framtidsdisiplinering -Økt press i forhold til skole og utdanning, høy arbeidsbelastning -Ungdom er mer stressa, må lykkes på mange arenaer -Økende regulering og kontroll gjennom oppveksten -Ny skikkelighetskultur (fokus på helse, trening, kosthold) Generasjonskløften er mindre -Mindre forskjeller mellom interesser og verdier hos foreldre og barn -Relasjonen er mer preget av forhandlinger, større likeverd og delte verdier Atferdsmedisinering -Sterk økning i antall unge diagnostisert og medisinert for ADHD -Fordobling av antall barn/unge i alderen år som fikk ADHD-medisin (Reseptregisteret, ) Ny teknologi -Mobiltelefoner, internett, spill og sosiale medier har endret hverdagslivet til ungdom (og foreldre!) – «Med smarttelefonen har de hele sitt sosiale liv i lommen» og «den virituelelle løpestrengen øker foreldrekontrollen samtidig som handlingsrommet for rusbruk, norm- og lovbrudd reduseres».

26 Livsfasemodell Tidlig Inn BIR K & G

27 Mulige tiltak etter Ungdata…

28 Ungdata Formidling til ungdom

29 Elever/ungdom Formidling av resultater i klasser – formidling og refleksjon Gruppesamtaler med ungdom – utdypende informasjon om utvalgte tema Ungdom i paneldebatt – refleksjon/mobilisering

30 Økt aktivitet gir positiv effekt raskt, både på den mentale og den fysiske helsen. Sykdom skyldes måten vi lever på, mat med for mye salt, sukker og usunt fett, og for lite fysisk aktivitet. En god utdanning er det viktigste vi kan investere i for å bekjempe sosiale forskjeller og at noen faller utenfor. Barn som mobber bør flyttes til andre skoler

31 Vi setter for store krav til oss selv og våre omgivelser … Dette gjør oss ulykkelige. En god resept på et godt liv er å gi litt mer f…. Ved å akseptere at livet også består av nederlag og tap har vi alle muligheter til å ha det bra i Norge i dag Glede og det å være med i en flokk er to grunnbetingelser for at sjelen skal ha det godt. Litt for ofte handler forsettene våre kun om en person: Meg selv. Vi glemmer at vi er en del av et fellesskap.

32 Diskusjon Diskusjon rundt hvem som har det «beste» budskapet: Støre, Isaksen eller Fugelli. Hvordan lever ungdommene i kommunen opp til Støre, Isaksen og Fugellis idealer? Hvordan kan ungdommen selv gjøre for å leve opp til idealene til Støre, Isaksen eller Fugelli?

33 Folkehelsemeldingen Etablere et program for folkehelsearbeid i kommunene med vekt på psykisk helse og rusforebyggende arbeid rettet mot barn og unge Økt fokus på trivsel og vekst, mindre på risikofaktorer

34 Relevant litteratur

35


Laste ned ppt "- Psykisk helse og rus. Ungdata – kunnskap om ungdom lokalt Faglig ansvarlig: NOVA: Norsk forskningsinstitutt for oppvekst, velferd og aldring, og KoRus."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google