Profesjonsutøveres møter med barn og unge utsatt for vold og seksuelle overgrep: Erfaringer og kunnskapsbehov Symposium Den 9:e nordiska konferensen om.

Presentasjon om: "Profesjonsutøveres møter med barn og unge utsatt for vold og seksuelle overgrep: Erfaringer og kunnskapsbehov Symposium Den 9:e nordiska konferensen om."— Utskrift av presentasjonen:

1 Profesjonsutøveres møter med barn og unge utsatt for vold og seksuelle overgrep: Erfaringer og kunnskapsbehov Symposium Den 9:e nordiska konferensen om barnmisshandel och omsorgssvikt, Stockholm 22–25 maj 2016

2

3 Bakgrunn og problemstillinger Kartlegge kunnskap hos siste års (bachelornivå): førskolelærere-, grunnskolelærer- og barnevernspedagogstudenter Kunnskapen ble undersøkt i henhold til: faglig innhold i undervisningen om det blir- og hvor mye det blir undervist om tematikken om studentene opplever at de har tilstrekkelig kunnskap hva det er ønske om å lære mer om

4 Utvalg, metode og analyse Det totale antallet utdanninger: -5 grunnskolelærerutdanninger -6 førskolelærerutdanninger -5 barnevernspedagogutdanninger Spørreskjema Datainnsamling Frafall Analyse

5 Svarprosent Antall studenterAntall besvarelser nN (%) Barnevernspedagog226121 (54) Grunnskolelærer413119 (29) Førskolelærer353187 (53) Total992427 (43)

6 Aktuelle lover, konvensjoner og retningslinjer FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnevernloven Taushetsplikt Oppmerksomhetsplikt Opplysningsplikt (barnevernlovens, 1993, § 6-4) Opplæringsloven § 9a-1 «Handlingsplan mot vold i nære relasjoner» «En god barndom varer livet ut»

7 Revidering av rammeplaner Forskrift om rammeplan og nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningene for 1.- 7. trinn og 5.-10. trinn, 2010 Ny rammeplan for treårig barnehagelærerutdanning i 2012 Rammeplanen for barnevernspedagogutdanningen, 2005 Høring om endring i § 2 rammeplanene for lærerutdanninger

8 Kandidaten kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak

9 Resultater

10 Undervisning om temaområdene ved de ulike utdanningene, fra 2007 og 2015

11 BarnevernspedagogGrunnskolelærerFørskolelærerTotal 2007201520072015200720152007 (N= 548) 2015 (N= 427) (N= 161)(N= 121)(N= 178)(N= 119)(N= 209)(N= 187)N (%) Barnekonvensjonen Nei15 %4 %57 %15 %10 %14 %145 (26)49 (11) Vet ikke14 %2 %17 %8 %7 %2 %50 (10)16 (4) Fysiske Overgrep Nei2 %4 %58 %20 %40 %25 %191 (34)75 (18) Vet ikke0 % 7 %9 %3 %1 %20 (4)12 (3) Seksuelle overgrep Nei0 %7 %56 %29 %37 %26 %176 (32)91 (21) Vet ikke1 %3 %10 %5 %4 %2 %28 (5)13 (3) Samtalemetodikk Nei4 % 57 %40 %44 %29 %201 (37)106 (25) Vet ikke1 %0 %10 %9 %14 %8 %49 (9)26 (6)

12 Studentenes opplevelse av om de har fått tilstrekkelig kunnskap og kompetanse, med hensyn til sitt fremtidige yrkesarbeid, fra 2007 til 2015

13 BarnevernspedagogGrunnskolelærerFørskolelærerTotal 2007201520072015200720152007 (N= 548) 2015 (N= 427) (N= 161)(N= 121)(N= 178)(N= 119)(N= 209)(N= 187)N (%) Barnekonvensjonen Nei45 % 88 %66 %56 %50 %346 (63)227 (53) Vet ikke20 %11 %5 %8 %12 %11 %66 (12)43 (10) Fysiske overgrep Nei63 %79 %93 %78 %89 %78 %452 (82)333 (78) Vet ikke11 %5 %3 %8 %7 %8 %38 (7)31 (7) Seksuelle overgrep Nei60 %81 %94 %80 %87 %81 %446 (81)345 (81) Vet ikke11 %6 %3 %9 %7 %6 %39 (7)29 (7) Samtalemetodikk Nei60 %62 %90 %71 %79 %75 %423 (77)300 (70) Vet ikke10 %7 %3 %11 % 10 %44 (8)40 (9)

14 Undervisningens omfang og karakter Profesjonene får undervisning, om de bestemte kunnskapsområdene, i ett år av hele studieforløpet. Av de studenter som sier at de fått undervisning, så svarer flest studenter at undervisningen har vært teoretisk. De ønsker mer undervisning med teoretisk, metodisk og praktisk orientering, relatert til de etterspurte kunnskapsområdene.

15 Studentenes tanker og opplevelser om undervisningen (127 av 427) Engasjement – vi vet at vi er viktige! Handlingskraft – vi ordner det selv! Frustrasjon – utdanningsinstitusjonene må på banen!

16 Det er forventet av vi som førskolelærere skal oppdage denne typen omsorgssvikt, med det er vanskelig når man ikke vet hva man ser etter Jeg har svart JA på spørsmål om vi har fått undervisning i disse temaene, men jeg vil presisere at vi bare så vidt har kommet inn på temaene og ikke gått ned i dybden

17 Vi har fått en enkel undervisningstime og den var: Ikke planlagt Tilfeldig fordi foreleseren selv synes denne tematikken var viktig og fortalte om egne erfaringer Frivillig på kveldstid, derfor kan en nok si at det ikke var like mye oppmøte som om det hadde vært en del av normal obligatorisk undervisning (omhandlet) overskriftene (har ikke kommet in på dybden) Ikke følelsesmessig engasjerte forelesere

18 Mer fokus på praksis Vi har kun fått overskriftene om temaet og info om at mistanker skal meldes inn, men ikke hvordan å finne ut om mistankene våre stemmer, hvordan gå fram for å melde fra og den type informasjon.

19 Samtalemetodikk Lærerutdanningen MÅ sette fokus på dette, og vi som studenter må få større innblikk i hvordan snakke med traumatiserte barn.

20 Viktigheten av samarbeid og tverrfaglighet Mener det bør være mer fokus på samarbeid mellom barnehagelærere og barnevernspedagoger...kunne informert om tema og prosedyrer

21 Innhenter kunnskap på egen hånd Tar andre kurs som omhandler temaet parallelt Arrangerer studentstyret til arrangementer (temadager, seminar etc.) Velger å skrive om temaet som bacheloroppgave Leser bøker og søker informasjon Gjør arbeidsgiver oppmerksom på deres mangel på kunnskap

22 Barnevernspedagogstudentene Opplever å få mest undervisning om temaene Oppgir i størst grad at de opplever å ha fått tilstrekkelig kunnskap om temaene. En av ti barnevernspedagogstudenter oppgir at de ikke har fått noen undervisning om seksuelle overgrep

23 Førskolelærerstudentene Oppgir i høy grad å ha fått undervisning om barnekonvensjonen En av fire oppgir at de ikke har fått undervisning om fysisk vold og seksuelle overgrep mot barn. Åtte av ti opplever å ha fått utilstrekkelig med kompetanse om fysiske og seksuelle overgrep mot barn med hensyn til sitt fremtidige yrkesarbeid.

24 Grunnskolelærerstudentene Nesten en av fire oppgir at de ikke har fått undervisning om barnekonvensjonen En av tre oppgir at de ikke har fått undervisning om fysiske og seksuelle overgrep mot barn Halvparten sier det samme om samtalemetodikk De aller fleste svarer at de ikke har fått tilstrekkelig kompetanse om noen av temaene De er minst fornøyd med undervisningen om seksuelle overgrep mot barn.

25 Flere studenter i alle studentgrupper har i år 2015 fått utdanning i temaområdene studien fokuserer på, sammenlignet med år 2007. Like mange eller nesten like mange som i studien fra 2007 opplever at de ikke har fått tilstrekkelig kunnskap og kompetanse med hensyn til sitt fremtidige yrkesarbeid.

26 Samfunnsinteresse for spørsmål som omhandler vold og seksuelle overgrep mot barn har økt siden 2007 Kampanjer Lovendringer Massmedialt intresse (caser) Prevalensstudier/forskningsstudier Handlingsplaner Desto mer man lærer seg, desto mer forstår man at man ikke kan

27 Mye har skjedd siden 2007! Nya rammeplaner og tydelighet fra myndigheter om hva som forventes Studentene ønsker denne kunnskapen Utdanningsinstitusjonene har en lang vei å gå for å oppfylle forventningene og det som pålegges dem gjennom de nye direktivene

28

29 Forskningsspørsmål 1.Hva er forekomsten av- og karakteristika ved seksuelle overgrep i barndommen blant respondenter med innvandrerbakgrunn i omfangsundersøkelsen «Vold og voldtekt i Norge» (NKVTS, 2014/2015)? 2.Hva er forekomsten av- og karakteristika ved seksuelle overgrep i registerdata fra Statens Barnehus Oslo, Overgrepsmottaket på Legevakten i Oslo og Sosialpediatrisk seksjon ved Oslo Universitetssykehus? 3.Hvordan vurderer 15 ansatte i instanser hjelpebehov og andre forhold ved seksuelle overgrepssaker når barn med innvandrerbakgrunn kommer til hjelpeapparatet for undersøkelse og behandling?

30 Registerdata fra Statens Barnehus, Overgrepsmottaket og Sosialpediatrisk seksjon i Oslo Resultater

31 Overgrepsmottaket på Legevakten i Oslo - 2013 47 personer mellom 14 og 17 år oppsøkte overgrepsmottaket på legevakten i Oslo i 2013 –nesten utelukkende jenter –landbakgrunn vestlig N = 36 (77 %) ikke-vestlig N = 11 (23 %) Høyere andel 14 – 15 år blant ikke-vestlige –45 % vs 19 %

32 Overgrepsmottaket på Legevakten i Oslo Gjerningsperson –Oftest bekjent, partner/kjæreste eller familiemedlem Type seksuell handling og type overvinnelse var likt for ikke-vestlige som for vestlige Like stor andel ikke-vestlige som vestlige oppga at de frivillig hadde inntatt rusmidler forut for overgrepet (≈50 %) Ikke-vestlige kom senere til undersøkelse –Færre kom innen fristen (1 uke) for rettsmedisinsk undersøkelse Færre ikke-vestlige enn vestlige ungdommer hadde kjent oppfølging

33 Tilrettelagte avhør ved Statens Barnehus Oslo Totalt 688 saker der barnet hadde status som fornærmede i 2014 48 % hadde omsorgsgivere med annen landbakgrunn enn norsk I seksuelle overgrepssaker hadde 25 % omsorgsgivere med annen landbakgrunn en norsk (58 saker)

34 2013 og 2014 - totalt 203 barn Vestlig bakgrunn N= 155 (76 %) –Norge, resten av Norden, Europa unntatt Tyrkia, Nord-Amerika og Australia Ikke- vestlig bakgrunn N = 48 (24 %) –En eller begge foreldre født i Asia inklusive Tyrkia, Afrika, Sør og Mellom-Amerika

35 Alder, kjønn og funn Majoriteten av barn som kom inn til undersøkelse var mellom 0 og 6 år gamle (67 %) –Gjennomsnittsalder 5,8 år –I aldersgruppen 13 til 18 år var andelen vestlige unge størst Flest jenter totalt N=162 (80 %) –Høyere andel gutter blant ikke-vestlige barn (p= 0,009) Den medisinske undersøkelsen var normal i de aller fleste tilfellene

36 De(n) første til å fatte mistanke om at et overgrep hadde funnet sted var foreldre, oftest mor, uansett landbakgrunn Barnehage, skole, og SFO fattet oftere mistanke i saker som gjaldt ikke-vestlige barn –31 % vs 14 % Barn med ikke-vestlig bakgrunn ble oftere henvist av barnevernet –35 % vs 23 % Barn med vestlig bakgrunn ble oftere henvist til undersøkelse av politiet –45 % vs 23 %

37 Omfangsundersøkelsen «Vold og voldtekt i Norge» NKVTS 2014/2015 Resultater

38 Metode og utvalg Befolkningsstudie N = 6589 –2435 kvinner og 2092 menn mellom 18 og 74 år –1012 jenter og 1050 gutter på 16 og 17 år Ikke-vestlig bakgrunn N=249 (3,8 %) –En eller begge foreldrene født i Asia, Afrika, Sør og Mellom-Amerika –Av disse var 54,6 % født i Norge Strukturert telefon intervju

39 Seksuelle overgrep før 18 år Ikke-vestlig bakgrunn N=249 Vestlig bakgrunn N=6337  2 p- verdi %N%N p-verdi Seksuell kontakt før fylte 13 år med noen minst 5 år eldre 8,1205,23290,049 Voldtekt ved fysisk makt eller trusler 4,0102,51580,130 Seksuell kontakt i bevisstløs tilstand 4,4113,22030,319 Andre seksuelle overgrep 5,6148,55380,109 Noen form for seksuelle overgrep (minst en av de over) 13,73412,98190,736 Forekomst av seksuelle overgrep Sammenlikning mellom deltakere med ikke-vestlig og vestlig bakgrunn

40 Seksuell kontakt før fylte 13 år med noen minst 5 år eldre Ikke-vestlig bakgrunn N=20 Vestlig bakgrunn N=329  2 p- verdi %N%N p Redd for å bli skadet eller drept 20,0414,949 0,681 Fikk fysiske skader 5,019,431 0,589 Medisinsk undersøkelse i forbindelse med overgrepet 003,6120,663 Snakket med helsepersonell 20,0431,6104 0,487 Snakket med noen andre om det 45,0971,0233 0,014 Karakteristika ved vold og overgrep

41 Skam og skyld Sammenlikning av respondenter med vestlig og ikke-vestlig bakgrunn Gjennomsnittskåring skam (0-2) Gjennomsnittskåring skyld (0-2) Ikke- vestlig bakgrunn Vestlig bakgrunn p Ikke- vestlig bakgrunn Vestlig bakgrunn p Noen form for seksuelle overgrep før fylte 18 år 0,87* 0,650,0410,84* 0,58 0,009

42 Oppsummering I Personer som utsettes for seksuelle overgrep i barndommen føler skyld og skam for det de utsettes for Personer med ikke-vestlig bakgrunn rapporterte signifikant mer skyld og skam En større andel med ikke-vestlig bakgrunn hadde aldri snakket med noen om overgrepene de hadde vært utsatt for

43 Kvalitative intervjuer med ansatte ved Statens Barnehus og Sosialpediatrisk seksjon i Oslo Resultater

44 Ansattes erfaringer med seksuelle overgrepssaker

45 1. Særskilt ved seksuelle overgrepssaker Seksuelle overgrep synes å være enda mer tabuisert og skambelagt enn andre former for vold og overgrep Det er ikke uvanlig at beretninger om seksuelle overgrep kommer frem i avhør som omhandler andre forhold Flere av barna som kommer i kontakt med instansene har vært utsatt for krenkelser over tid, ofte flere former for vold

46 2. Mange involverte instanser Mye å koordinere og ta hensyn til - først og fremst for at barn skal ivaretas på best mulig måte, men også for å sikre at hver instans følger opp sitt ansvar Viktig å handle raskt, men samtidig ha tid til å trygge og informere Behov for tydeligere retningslinjer for samarbeid og ansvarsfordeling underveis, og for videre oppfølging av barn og familier

47 Barn ber om hjelp også liksom bare smuldrer det opp, ingen tar tak. Det kan være mange involverte, også tenker den ene parten at barnevernet tar tak i det, men så tenker de igjen at barnet har jo vært på sosialpediatrisk, og blitt avvist av BUP fordi det ikke er nok symptomer… Altså, det er veldig mye sånt.

48 3. Usikkerhet og mangel på håndfaste bevis Noe som preger mange overgrepssaker, er usikkerhet omkring hendelsesforløp og mangel på vitner og håndfaste bevis som kan støtte opp om barns forklaringer Ofte er barns forklaringer det eneste instansene har å støtte seg til, da seksuelle overgrep sjeldent etterlater fysiske spor eller meldes inn tidlig nok til at det gjøres funn ved medisinsk undersøkelse Derfor er det avgjørende at voksne har kunnskap om barns troverdighet og måter å fortelle på, og at avhørere er spesialisert i å avhøre barn

49 4. Sjeldent medisinske funn, men undersøkelse likevel viktig Det er jo helsebiten og det å trygge barnet som er veldig viktige deler av en sånn undersøkelse, fordi vi vet at vi sjelden finner noen ting. Men det å kunne fortelle at kroppen din ikke er ødelagt, hvis man nå har vært utsatt for noe og ikke vet helt hva som har foregått, eller hatt smerter etter overgrep (…) da er jo det å få vite at kroppen ikke er ødelagt veldig viktig.

50 5. Strafferettslig fokus Det er tilrettelagt for det strafferettslige i avhør og medisinsk undersøkelse, ettersom det primære formålet er å skaffe et bevisgrunnlag for hvorvidt et overgrep har funnet sted Mange ansatte uttrykker bekymring for at videre helsehjelp ikke prioriteres høyt nok, og understreker viktigheten av mer fokus og ressurser til oppfølging av barns helse og fungering

51 Barnets rettsvern er veldig viktig, men det som er aller viktigst er det med helsehjelp. Og der er vi ikke gode nok enda. For det blir alltid mye fokus på politiløpet, men vi må ikke glemme at barna skal ha et liv utenfor rettssalen også.

52 6. Barnevernets rolle Ansatte opplever at barnevernet ofte trekker seg ut av saken om den henlegges av politiet Oppfordrer barnevernet til å observere avhør slik at de får et bilde av hva som er viktig å sette inn av tiltak og jobbe videre med i familien, uavhengig av hvorvidt det blir straffesak Det som ikke er en politisak kan fortsatt være en barnevernssak - barnevernet viktigere for barnets videre liv

53 Ansattes erfaringer med seksuelle overgrepssaker der barn med innvandrerbakgrunn er utsatt

54 1. Få saker - hvorfor? Ansatte opplever at det er få saker der barn og unge med innvandrerbakgrunn er utsatt for seksuelle overgrep Flesteparten av de som ble intervjuet tror ikke dette forklares av at barn med innvandrerbakgrunn er mindre utsatt, men heller at overgrep av ulike grunner ikke avdekkes eller meldes inn til hjelpeinstansene

55 2. Flere likheter enn forskjeller Når ansatte beskriver saker de har jobbet med, legger de vekt på at det er flere likheter enn forskjeller mellom utsatte barn med og uten innvandrerbakgrunn når det gjelder karakteristika ved overgrepene, reaksjoner på overgrepene og at barna synes det er vanskelig å snakke om overgrepene De ansatte vektlegger i liten grad landbakgrunn eller etnisitet som fremtredende faktorer i disse sakene

56 3. Forhold de ansatte vektlegger som særlig fremtredende i saker der barn med innvandrerbakgrunn er utsatt

57 a) Mer skam og tabu Ansatte har erfart at problemer holdes innad i familien, og mener dette bidrar til å gjøre det vanskeligere for hjelpeapparatet å avdekke overgrep mot barn med innvandrerbakgrunn Å fortelle om overgrep kan medføre risiko for ekskludering, fordømmelse og andre sosiale sanksjoner som kan ha konsekvenser for familien og barnets videre liv

58 b) Begrenset språk- og systemkunnskap Ansatte bruker mer tid på å forklare hva de ulike instansene gjør og ikke Gjør det vanskelig å vite hvilke hjelpeinstanser en kan henvende seg til ved mistanke om overgrep Kan bidra til usikkerhet hos barn og familier om konsekvensene av å melde bekymring til politi eller barnevern Informasjon om hjelpeinstanser og seksuelle overgrep blir utilgjengelig Muligheten for å ringe anonymt for råd og hjelp forsvinner

59 c) Tolk Ekstra ledd i en sårbar situasjon Samtalene tar lenger tid Kompliserer relasjonsbygging og utveksling av informasjon. Ansatte opplever usikkerhet omkring hvorvidt informasjonen som gis blir forstått, som ubehagelig Innvandrermiljøene i Norge er små, og mange er redde for at tolken ikke vil overholde taushetsplikten og at ting vil ryktes i miljøet de tilhører

60 4. Betydningen av felles språk Språk står sentralt i alle ledd av arbeidet Sjeldent vitner eller håndfaste bevis, dermed blir barns forklaringer særlig avgjørende Begrenset språkkunnskap- e.g. grammatiske feil, andre ord og benevnelser, større risiko for at barnets forklaring misforstås eller blir feiltolket Frustrasjon over ikke å bli forstått kan resultere i motvilje mot å forklare seg videre

61 Begrenset språk- og systemkunnskap kan medføre større risiko for å falle utenom hjelpeapparatet Når jeg ser hvor lett hjelpeapparatet smuldrer opp i alle saker, vil jeg tro at der blir det enda mer komplisert. Så har det lett for at barna blir stående uten tilbud. Det slår meg nå hvor mye lenger du kommer hvis du kan norsk. Hvor mye lettere du får hjelp, hvor viktig språket er.

62 Oppsummering II «Flere likheter enn forskjeller» Behov for informasjon på flere språk Tydelige retningslinjer og overordnet ansvar Mer fokus på videre oppfølging og helsehjelp Tabu, skyld og skam hindrer hjelpesøking Behov for mer åpenhet og kunnskap om seksuelle overgrep og om barns måter å fortelle på

63 Vi vet hvor viktig det er for barn å få muligheten til å fortelle til en voksen som faktisk tror på dem og prøver å gjøre noe med det, at de ikke blir gående alene med skammen, skyldfølelsen, sorgen og frykten og alt mulig rart. Det er kanskje det aller viktigste.

64 Takk for oss!

65 Rapportene kan lastes ned her: Øverlien, C., & Moen, L. H. (2016). "Takk for at du spør!" En oppfølgingsstudie om kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn blant blivende barnevernspedagoger, grunnskolelærere og førskolelærere. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 3/2016). https://www.nkvts.no/content/uploads/2016/02/Rapport_NKVTS_3_2016_ nett.pdf https://www.nkvts.no/content/uploads/2016/02/Rapport_NKVTS_3_2016_ nett.pdf Holthe, M. E. G., Hauge, M. I., & Myhre, M. C. (2016). Seksuelle overgrep mot barn og unge med innvandrerbakgrunn: En undersøkelse av forekomst og erfaring i hjelpeinstansene. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 1/2016). https://www.nkvts.no/content/uploads/2015/10/Rapport_NKVTS_1_2016_ nett.pdf https://www.nkvts.no/content/uploads/2015/10/Rapport_NKVTS_1_2016_ nett.pdf