Mobbing og psykisk helse 6-7 klasse Lenden skole og ressurssenter :Systemteamet Frode Jøsang sept. 2015.

Presentasjon om: "Mobbing og psykisk helse 6-7 klasse Lenden skole og ressurssenter :Systemteamet Frode Jøsang sept. 2015."— Utskrift av presentasjonen:

1 Mobbing og psykisk helse 6-7 klasse Lenden skole og ressurssenter :Systemteamet Frode Jøsang sept. 2015

2 Utviklingsperspektivet  1-3 klasse er årene for vennskapsutvikling og våre barn utvikler det relasjonelle selvbildet sitt i løpet av denne perioden.  4-5 klasse har svært høy sosial sammenligning og er særlig viktig for et barns skolefaglige selvbilde. Svært kritiske år i forhold til skolemotivasjon og mestringsforventninger.  5-7 kl er fortrolighetens år der det er ekstremt viktig å vedlikeholde den nærhet foreldre har bygd opp gjennom tidligere barneår.

3 De to viktigste bufferne mot risikosøkende atferd 1.Nære og gode relasjoner med viktige voksne, særlig har foreldrene stor betydning. 2.Et godt og positivt selvbilde.

4 Selvbilde og selvfølelse Ros og positive bekreftelser Anerkjennelser Oppmuntring Bygger selvbildet Bygger selvfølelse

5 Ref. Inge Bø Barn som opplever aksept og anerkjennelse fra sine foreldre har større sjanse for å oppleve aksept og anerkjennelse fra sine jevnaldrende.

6 For at vi skal kunne kalle det mobbing så må dette være til stede : 1.Ubalanse i maktforhold 2.Foregå over tid ( flere ganger) 3.Det må være en krenkende handling. ( offeret må bli trist/lei seg/såret) 4.Det må være en aggressiv handling. ( sint-intensjonell/bevisst hensikt)

7 Vi vet et vi at : ref. Ertesvåg 2015, Læringsmiljøsenteret Det er en klar sammenheng mellom Tydelige voksne Forekomst av mobbing Skoleledelse Klasseledelse Forekomst Hvordan mobbing blir håndtert Ut fra denne forskningen kan vi kanskje da også utlede at tydelige foreldre er viktige for forekomst av mobbing.

8 To sentrale foreldreperspektiver 1.Tydelige foreldre som viser klare og positive verdier og holdninger overfor sine egne barn og er klare i sin kommunikasjon. 2.Autentiske foreldre som er viktige personer i deres barns liv og som preger barns utvikling.

9 Hva gjør tydelige voksne ( lærere og foreldre)  Høyt oppmerksomhetsnivå. ( følger med)  Høy grad av tilstedeværelse. ( fysisk nærhet)  Er mentalt til stede. ( fokus)  Griper tidlig inn. ( før ting utvikler seg)  Identifiserer risiko og redusere risiko. ( ser etter tegn)  Aktive deltakere i barnas lek. ( treningsperspektivet)  Regulerer og sikrer at lek og samspill med andre barn går bra. (reguleringsperspektivet)  Har tydelige forventninger og en klar prososial kommunikasjon. ( klarhet)

10 Andel elever som er uenige i påstandene – hele utvalget

11 Definisjon av mobbing Mobbing er definert som bevisst og langvarig vold, fysisk eller psykologisk, utført av et individ eller en gruppe og rettet mot en person som ikke er i stand til å forsvare seg i den aktuelle situasjonen.

12 For at vi skal kunne kalle det mobbing så må dette være til stede : 1.Ubalanse i maktforhold 2.Foregå over tid ( flere ganger) 3.Det må være en krenkende handling. ( offeret må bli trist/lei seg/såret) 4.Det må være en aggressiv handling. ( sint-intensjonell/bevisst hensikt)

13 Hva er de viktigste kriteriene for gode læringsmiljøer?  Høy foreldrestøtte og et godt samarbeid mellom lærer og foreldre.  God ledelse fra læreren.  Gode relasjoner mellom lærer og elev.  Høy forekomst av vennskap i klassen og sosial stabilitet.

14 Resultater basert på sosiometri ca 3000 elever fra 2012-2015 0 valg Fag0 valg friminutt0 valg fritid0 gjensidige valg fag 0 gjensidige valg friminutt 0 gjensidige valg fritid 12%7%8%23%16% Sier oss noe om å være populær eller eiSier oss noe om vennskap Gjensidighet i en klasse sier oss mye om tilhørighet og tilknytning og er en viktig faktor som samsvarer med god psykisk helse, et positivt læringsmiljø og trivsel. Vi kan måle vennskapsfaktoren slik at vi kan sammenligne klasser ved å ta alle gjensidige valg og dele på antall elever i klassen: Vennskapsfaktor faglig samarbeidVennskapsfaktor friminuttVennskapsfaktor fritid 1.311.711.62 Variasjon mellom klasser 0.96-1.73 Variasjon 1.31 -2.13 Variasjon 1.30-2.04

15 Oppsummert kriterier for vennskap ref. Kvello 2006 Rangert : 1.Stole på 2.Snill og grei 3.Støttende Å kunne dele med andre Ref. Borge,2009 Vennskap Å kunne hjelpe andre Å kunne trøste andre Prososiale ferdigheter som fremmer vennskap mellom barn

16 Respekt og anerkjenneslse Pent utseende. Brudd på regler kan føre til at de selv får respekt. Ha det rette utstyret, de rette tingene. Noen tror de får respekt ved å være fryktet. Men den egentlige respekten får de hvis de står opp for vennene sine og er greie mot andre Ref. Førsteamanuensis Trine Anker ved Menighetsfakultet, 2015

17 Hva sier barn at deres venn ikke skal være?  Sint  Slem  Mobbete Aggresjon hos barn er en risikofaktor i vennskapsutvikling. Særlig vil reaktiv aggresjon ( hissighet) har en klar sammenheng med lav sosial status og sosial isolasjon.

18 Barn og relasjoner : Sammenligning mellom 38 land Vennskap med de som de går i klasse sammen med. 0% 100% 81% 11 år Jente 80% 11 år Gutt 13 år Jente 82% 76% 13 år Gutt 15 år Jente 77% 75% 15 år gutt Snitt ranking 6/38 Snitt ranking 5/38 Snitt ranking 8/38 Ref. Social Determinant of Helath and Well Being among Young People, Currie et al 2012

19 Klasser som skårer høyt på vennskap Har mindre mobbing Skårer bedre på sosial støtte Har mindre grad av psykiske helseproblemer Skårer høyere på trivsel Har bedre læringsutbytte

20 Hva er forskjellen på en konflikt og mobbing? Konflikt handler om uenighet, der det ikke på forhånd er klart hvem som vinner fordi vi er omtrent like sterke, like mange, like flinke og like kompetente. Mobbing handler om at jeg/vi nettopp har valgt ut deg fordi vi vet at du er sårbar og at vi er sterkere, flere og kan kontrollere og dominere deg. Jeg/Vi vet at jeg vil ”vinne” over deg.

21 En skole som er flinke til å arbeide mot mobbing 1.De voksne er flinke til å oppdage når noen blir mobbet. 2.De er flinke til å gjøre noe når de oppdager at noen blir mobbet. 3.De er flinke til å skape et trivelig miljø slik at barna har det bra på trening og kamper. De er flinke til å forebygge. 4.De har gode planer slik at de hele tiden jobber bra mot mobbing, ikke bare hver gang de oppdager mobbing.

22 Viktig kriterium ved mobbing Vil de voksne reagere hvis de opplever at noen behandler med dårlig, sier eller gjør ubehagelige ting mot meg? AlleDe flesteNoen fåBare 1IngenSnittStd. avvik 40,4%41,95%14,22% 55252 1,51% 5872 2,28% 8874 4,160.88 Totalt 18.01 %

23 Å søke voksne for hjelp/si fra til voksne hvis du sliter f.eks med ensomhet, mobbing eller psykisk helse Elevundersøkelsen 2013 Hjalp det å si fra til voksne ? Nasjonalt 5. trinn og 6. trinn og 7. trinn I svært stor gradI stor gradI noen gradI litenIkke 1621 4 (35,75%) 17023 (37,53%) 8609 (18,98%) 2367 (5,22%) 1143 (2,52%) 92,26%

24 For å kunne bekjempe mobbing så må vi vite litt om : 1.Hvorfor er det noen som mobber andre? 2.Hvorfor er det noen som blir mobbet? 3.Hvorfor er det mer mobbing i noen miljøer enn i andre? 4.Hva kan vi gjøre for å få mindre mobbing?

25 Det er ofte 5 årsaker til at noen mobber : 1. De liker å ha makt over andre og dominere andre. De er svært opptatt av å bestemme. De liker å se at de får offeret til å bli lei seg, gråte, trist etc. 2. Tilhørighet : De gjør det ofte sammen med andre og skaper det vi kaller ”falske vennskap” gjennom å mobbe noen. 3. De kjeder seg om skaper spenning i hverdagen ved å mobbe. ( Blir jeg/vi oppdaget? Hva skjer? Hvor lenge kan vi holde på før……..) 5. Nyere forskning viser også at det er en viss sammenheng mellom foreldres oppdragelsesmønstre og om barn trekkes mot mobbefeltet. 4. De opplever at det lønner seg, de opplever et felt de mestrer, de opplever både en sosial og personlig gevinst som stimulerer dem. De opplever kontroll ved at ingen klarer å stoppe dem.

26 Hva bør vi som foreldre være litt obs på med egne barn?  Hvis vi har et barn som er svært styrende og dirigerende i lek og samvær med andre.  Hvis vi har et barn som tiltrekkes til det aggressive feltet.( fort sint-langsint-sterkt opptatt av å hevne seg)  Hvis søskenkonflikter blir fysiske og krenkende.  Hvis vi ser at vårt barn ikke er snill mot dyr.  Hvis vårt barn ofte søker mot yngre barn å være med for lettere å kunne dominere.  Et barn som tenker svart hvitt ( med og mot)

27 Barn med proaktiv aggressive tendenser trekker langt mer til mobbefeltet enn andre.  Svært opptatt av makt og dominans.  Tiltrekkes til det aggressive feltet.  Flinke til å finne elever som er sårbare og som «passer som ofre» eller har erfaring med offerrolle.  Opptatt av å finne sårbarheter og svakheter hos andre.  Ofte sterkt selvhevdende.  Kan være flinke til å få andre med seg.( sosial manipulasjon)  Også en tendens til å utfordre lærerautoritet.( særlige svake ledere)  Kan være populære men mer ut fra frykt enn å være elsket.  Flinke til å begrunne, forklare og forsvare sin mobbeatferd.

28 Mobbere som preges av proaktiv aggresjon Trenger autoritative voksne som både kan bygge relasjoner og signalisere støtte, men samtidig stopper den negative mobbeatferden. De trenger tett oppfølging, voksen tilstedeværelse, tett samarbeid med foresatte, oversikt og klare rammer. De trenger klare atferdsavtaler med klarerte konsekvenser ved fortsatt mobbeatferd.( trapper- sanksjons/konsekvenshierarkier) De trenger moralske konfrontasjoner på sine handlinger og sin tenkning.

29 De som mobber noen vil veldig ofte : 1. Overføre skylden til offeret. ( det er din egen feil fordi………..) D e som blir mobbet vil ofte føle både skyld ( min feil) og skam ( forteller ikke til andre) fordi de blir mobbet ved at de tror at : 1.De fortjener det. 2.Det er deres egen feil. 3.At ingen liker dem. ¨ 2. Ansvarspulverisere : Det er ikke bare jeg…… Alle andre……. Det er ikke jeg som gjør mest……….. Det var ikke jeg som begynte…………. 3. Bagatellisere : Det var så vidt vi var borti…….. Vi gjorde nesten ingen ting…….. Det var bare en liten dytt………

30 Hvorfor blir noen mobbet? 1.Kan ofte være helt tilfeldig, uten noen spesiell grunn. 2.Kan være truende for mobberne ved at de er ekstra flinke i noe som mobberne selv skulle ønske de var flinke til. ( misunnelse) 3.At de er mer sårbare enn andre ( blir fort triste og lei seg, passiv og lite selvhevdende) 4. Lav sosial kompetanse. 5. Noen er både ofre ( blir mobbet selv) og overgripere. (overlappere) Skjer noe oftere på nettet og hos reaktivt aggressive elever (hissige) 6.Vi har også ei gruppe som vi kaller provoserende ofre som ofte har en væremåte, atferd som kan virke irriterende, provoserende, uklok og utaktisk. (lært hjelpeløshet) De trenger ofte veiledning og bevisstgjøring på hva som er lurt og dumt, men mobberne har også her et klart ansvar for å stoppe mobbingen.

31 Tegn på at barnet kan bli mobbet Selv om barn benekter at de ikke har det bra, så bør forholdet sjekkes ut når barnet har psykiske eller fysiske symptomer på at noe er galt. Dette kan foreldre være oppmerksomme på: 1. Fysiske skader, kutt, blåmerker, ødelagte klær som barnet ikke kan forklare. 2. Tap av leker, klær, penger, utstyr, skolebøker etc. 3. Vil ikke gå på skolen eller være med på aktiviteter sammen med klassevennene. 4. Har ikke lyst til å ta skolebussen. 5. Er redd for å være alene, vil at du skal være i nærheten. Kan bli klengete. 6. Endrer atferd, blir tilbaketrukken eller sint. 7. Er trist og lei, engstelig eller deprimert over tid.

32 8. Klager over fysiske plager som hodepine, magesmerter, svimmelhet. 9. Har vanskeligheter med å sove. 10. Gråter seg ofte i søvn. 11. Endring i spisevaner. Spiser lite eller trøstespiser. 12. Begynner å plage søsken eller barn som er mindre eller svakere. 13. Mister venner ganske plutselig og vil ikke være med de gamle vennene. 14. Går tilbake faglig på skolen. 15. Gir uttrykk for at hun eller han ikke er god nok og ikke betyr noe. 16. Mister livsgnist og snakker om selvmord. Kilde: Tove Flack, universitetslektor ved Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger.

33 Mobbeofre trenger :  Tett oppfølging fra voksne med forsikring om at de voksne skal ta ansvar for å stoppe mobbingen.  Mye personlig støtte.  Hjelp og støtte til å bygge opp igjen selvverd, selvaktelse og eget selvbilde og hjelp til å øke positiv selvhevdelse.  Hjelp til å forstå og bearbeide.  Det er viktig at ofre for mobbing får klare tilbakemeldinger på at ansvaret ligger hos overgriper og at det uansett ikke er deres skyld.

34 Det kan være mange måter å mobbe på : 1. Tradisjonell eller klassisk mobbing er den vanligste formen for mobbing og særlig hos gutter. Mange vet om hva som skjer og det er ofte tilskuere tilstede.

35 Den ” Klassiske mobbekonteksten”. Vakter Elever som vet…... Tilskuere Medløpere Offer Overgriper Foreldre som vet….. Lærere som kanskje vet…….. MOT- STANDERE

36 2. Relasjonell mobbing : Relasjonell vold (hvis den er svært alvorlig), usynlig mobbing eller sosial aggresjon. NB!!!!!!!!! Økende gutteandel i denne mobbeformen. En form for mobbing som ofte er skjult og mye vanskeligere å oppdage. Kjennetegnes ofte av : a.Rykter/baktaling. b.Å utestenge noen. c.Å ignorere ( overse) noen. d.At der er små signaler ( trekk) som gis, men summen av alle signalene er stor når de rettes mot en person.

37 Hva skjer i relasjonell aggresjon ?  Utestegning, utfrysing, ekskludering.  Få andre til å føle seg mindreverdig. ( kommentarer om klær, utseende etc.)  Non - verbale gester.  Omdømme-ødelegging.

38 Denne form for mobbing er ofte trekkbasert : Små dagligdagse ting som utføres gjentatte ganger og som hver for seg virker harmløse og uangripelige :  Snu seg bort når vedkommende kommer.  Kneise med skulder, himle med øyne.  Sukk og stønn.  Små misforståelser ( trodde ikke at hun/han skulle være med på vår gruppe, når stol snus/tas bort)  Felles blikk fra flere som rettes mot.  Trekke og la falle etc. Summen av alle trekkene blir etter hvert formidable for den/de som møter disse i hverdagen og sårbarheten øker slik at tolkningen og persepsjonen gjør at de også misforstår og mistolker situasjoner.

39 Hvorfor forekommer relasjonell aggresjon ?  For å ta noen  For å ta fra deg noen.  Fordi du irriterer meg.  For å vise deg at du ikke hører til, ikke passer inn her.  Fordi jeg er misunnelig på deg, ikke tro du er noe.  Fordi du har fornærmet meg.  For å heve min egen status, vise at jeg står høyere på den sosiale rangstigen enn deg.  Alle gjør det, er redd for selv å havne utenfor.  Fordi jeg kjeder meg.  Det er bare slik det er.

40 Ulike aktører innen usynlig mobbing : Mobberne Medhjelperne Forsterkerne Ofrene Forsvarerne Ikke involverte 7-8 % 10% 20% 10% 15-20 % ( tallet synker sterk på u-trinnet) 30% Viktige

41 3. Banal mobbing ( er ikke definert som egen kategori av mobbeforskere, men som en risikofaktor) Finner vi i miljøer med en drittslengingskultur. Et generelt aggressivt og negativt språk. Man sier stygge ting til og om hverandre (trenger ikke være vondt ment, bare en uvane) Ofte kommentarer til de som svarer/er på tavla. Mye ironi/spydigheter. Ting sies høyt uten filter. Dersom ”drittslengingen” bevisst går mest utover de barna som er sårbare (ikke kan svare igjen), så kaller vi det BANAL MOBBING.

42 4. Digital mobbing ( internett, mobiltelefon) 1.I chatterom på internett ( baksnakking) 2.Legge ut negative ting på nettsider ( rykter, bilder) 3.Overta/endre profiler. 4. Sende negative og ”stygge” mailer eller meldinger til andre etc. 5.Videresende fortrolige ting.

43 Digital mobbing og noen fakta Det er flere som både er ofre selv og som er overgripere mot andre.( gjør det samme tilbake/mot andre) Over 80% av alle elever i grunnskolen kjenner noen som har vært utsatt for digital mobbing. Det er den mobbeformen som har økt mest, men det kan se ut til at økningen har stagnert de siste årene. De som utsettes mest for digital mobbing vil ha stor sjanse for også å bli mobbet på andre måter. (90% overlapping) Digital mobbing skiller seg fra vanlig mobbing ved at du ikke ser offerets reaksjon, du må kun tenke deg hvordan den andre reagerer når de oppdager, får meldingen etc.

44 Det er litt flere gutter enn jenter som blir utsatt for vanlig mobbing, og betydelig flere gutter enn jenter som utfører mobbingen. Når det gjelder digital mobbing, ser bildet litt annerledes ut: Det er like mange jenter som gutter som blir utsatt for digital mobbing, og nesten like mange jenter som gutter som utfører den digitale mobbingen. 15,5 % av jentene sier at de mobbes gjennom mobil av og til eller oftere.(G=13,2%)

45 –Flere undersøkelser viser at foreldres innsikt i deres barns mediaverden er begrenset og at foreldrene har liten forståelse av digital mobbing. –Foreldrene bør i større grad forstå hvilke problemstillinger barna strir med i den virtuelle verden. -Forskning viser at sosiale medier både kan være en ressurs for barn som sliter med vennskap og tilhørighet, men at sosiale medier samtidig også forsterker og bekrefter sosial posisjon og sosial status ved at de populære også får flere bekreftelser og de upopulære færre tilbakemeldinger og «likes».

46  7% i aldersgruppen 13-16 år ( 20000 barn) har pr 2013 sendt nakenbilder av seg selv på mobil eller internett. Økning på 1 år fra 5 %)  Stort kroppspress som skjer via snapchat-instagram m.m.  1 av 4 sender videre til andre uten bilder de har mottatt uten godkjenning. Hvorfor gjør de dette? Til hvem sender de videre?  Dette er nesten dobbelt så mange som i 2012 da 13 % sendte videre.  1/3 av 5-8 åringer har i dag tilgang til eget nettbrett, snittalder for første mobil er i dag 8 år.  13% av unge mellom 9-16 år har opplevd at noen har vært «slemme mot dem» på mobil og på internett- 4% har opplevd dette månedlig. Det er nedgang siden 2012 da tallene var 15% og 5%) Medietilsynet 2013  Klar sammenheng mellom å «kle av seg på nettet» og selvbildet.

47 Mobbing og psykisk helse Alle typer mobbing kan føre til psykiske vansker Å bli utsatt for mobbing over lang tid ( være offer) er svært skadelig og ødelegger et barns selvbilde og fører til personlige vansker på lang sikt. Ofrene for mobbing må hjelpes fordi vi vet at det er en forferdelig opplevelse å bli mobbet. Over 30% av dem får posttraumatiske stressreaksjoner.( ref. Laura Bogart 2014) Nyere forskning gir klare signaler om at det er en særlig klar sammenheng mellom digital mobbing og angst, men en noe sterkere kobling mellom tradisjonell mobbing og depresjon. Alle typer mobbing fører til selvbilde og selvverdsproblematikk.

48 Skumle kombinasjoner Å oppleve seg ensom og utenfor Å bli utsatt for mobbing og krenkende atferd Slite med psykisk helse Å oppleve mestringsproblemer og tilkortkomming Vanlig kobling Livsbelastninger

49 Ulike mobbeformer og psykisk helse Selvbildet Angst Stresslidelser Depresjon Tradisjonell mobbing Digital mobbing

50 Å være utsatt for mobbing og psykisk helse Mye skyld og skam knyttet til mobbing. Ofre tar ofte på seg skyld for det som skjer fordi de selv opplever seg dumme og håpløse og etter hvert fortjener det. Skam gjør også ofte at de ikke sier fra til voksne (50%) og lider i stillhet. Klare sammenhenger mellom : Mobbing Ulike former for stress ( også post- traumatisk) Lavt selvbilde Søvnvansker Angst ( særlig ved digital mobbing) Muskel/skjelett lidelser ( vondter) Depresjon (særlig ved tradisjonell mobbing) Læringsproblemer ( konsentrasjonsvansker)

51 Å bli mobbet (NOU,2015) Trivsel og sosial tilhørighet på skolen I elevundersøkelsene ser vi at elevene som blir møtt med krenkelser og mobbing på skolen:  Har lavere trivsel.  Økende tendens til sosial isolasjon  Færre venner.  Opplever lavere tilhørighet til klassen.  Mindre tillit til og dårligere relasjon til læreren sin, stoler mindre på læreren og tror i mindre grad av læreren bryr seg.  Opplever mer utrygghet og lavere forutsigbarhet.  Opplever skolen og undervisningen mindre meningsfull

52 Mobberen og prognoser Elever som utsetter andre for denne formen for handlinger, har forhøyet risiko for senere i livet å være involvert i kriminelle handlinger og rusmisbruk. De elevene som både mobber andre og blir mobbet, er særlig utsatt for negative konsekvenser. ( NOU, 2015:2)

53 Foreldreperspektivet og mobbing

54 Modell for holdningsskapende arbeid og oppdragelse ( ref. Terje Seljelid) Bekreftelser og fokus ( hva foreldre sier er viktig) Modellering ( hva foreldre selv gjør) Regulering ( hva foreldre kontrollerer, setter grenser og rammer for) Øvelse og trening Utviklingsstøtte i ulike aldre. Sosial kompetanse

55 For både gutter og jenter hadde ”regulation” fra både foreldre og lærer en direkte betydning for hvorvidt de involverte seg i mobbing av medelever. ”Connection” i forhold til foreldre og lærere hadde også en effekt, men disse effektene var indirekte, og mediertes av ”regulation” og ”autonomy” fra henholdsvis foreldre og lærere. At ”connection” medieres av de to andre dimensjonene betyr at det å ivareta en god ”connection” i neste omgang vil føre til at man også ivaretar god ”regulation” og ”autonomy”. Så vil disse to siste ha betydning for grad av mobbing. Vi fant også noen kjønnsforskjeller: ”Autonomy” fra henholdsvis foreldre og lærere hadde kun betydning for mobbing for guttene. For begge kjønn hadde relasjonene til foreldre større betydning for forekomst av mobbing enn relasjonene til lærer. Her finner du hele studien: Idsoe, T, Solli, E., & Cosmovici, E. M. (2008). Social psychological processes in family and school: More evidence on their relative etiological significance for bullying behaviour. Aggressive Behavior, 34, 460-474 Gutter Jenter Oppdragerkvalitet : Relasjon til foreldre har større betydning for mobbing enn relasjon til læreren. Tilknytning Regulering Autonomi Mobbeatferd hos barn generelt

56 Barn og relasjoner : Sammenligning mellom 38 land. Gutter og jenters opplevde relasjoner med mor. 0% 100% Jenter 11år 87% 80,5% Jenter 13 år 65% Jenter 15 år 89% 80,5% Gutter 13 år 70% Gutter 15 år Snitt ranking 29/38 Snitt ranking 23/38 Snitt ranking 36/38 Ref. Social Determinant of Health and Well Being among Young People, Currie et al 2012 ( Nær, god, positiv, fortrolig) Gutter 11år

57 Barn og relasjoner : Sammenligning mellom 38 land. 0 % 100% Barns opplevde relasjon til sin far. 72% 61% 44% 80% 75% 59% Jente 11 år Gutt 11 år Jente 13 år Gutt 13 år Jente 15 år Gutt 15år Snitt ranking 18/38 Snitt ranking 17/38 Snitt ranking 32/38 Ref. Social Determinant of Helath and Well Being among Young People, Currie et al 2012 (Nær, god, positiv relasjon)

58 Oppdrageratferd i et kjønnsperspektiv  Gutter som oppdras i et strengt regime med liten grad av nærhet og varme der det er mye avstraffelser og strenge sanksjoner (også fysiske) har større sjanse for å søke mot mobbefeltet.  Jenter som oppdras i en atmosfære av kritikk, ironi, verbale krenkelser, sarkasme og devaluering etc har større sjanse for å trekke mot mobbefeltet ( særlig relasjonell mobbing)

59 Nettmobbing og familierutiner Men i tilfeller hvor barnet deltok i fire eller flere fellesmiddager, var tilfellene av nettmobbing og de mentale problemene som ofte kobles til mobbingen, betydelig lavere. Tidligere forskning har vist at ungdommers mentale helse bedres av å tilbringe tid sammen med familien rundt middagsbordet. Stort sett på grunn av kontakten og kommunikasjonen de har, og foreldrenes aktive deltakelse ungdommens liv. Likevel trekker forskerne bak studien fram at man hverken skal se nettmobbing som ene og alene ansvarlig for de ulike mentale problemene, og at kun familiemiddager kan hjelpe mot disse problemene. Referanse: Frank J. Elgar, PhD1, Anthony Napoletano, BA1,; Grace Saul, BA1; Melanie A. Dirks, PhD1; Wendy Craig, PhD; V. Paul Poteat, PhD; Melissa Holt, PhD5; Brian W. Koenig, MS: Cyberbullying Victimization and Mental Health in Adolescents and the Moderating Role of Family Dinners. JAMA Pediatrics (2014)Cyberbullying Victimization and Mental Health in Adolescents and the Moderating Role of Family Dinners