1 1 En økning av fedrenes andel av foreldrepermisjonene – mindre valgfrihet eller sterkere insentiver ? seniorforsker Kari Skrede Statistisk sentralbyrå,

Presentasjon om: "1 1 En økning av fedrenes andel av foreldrepermisjonene – mindre valgfrihet eller sterkere insentiver ? seniorforsker Kari Skrede Statistisk sentralbyrå,"— Utskrift av presentasjonen:

1 1 1 En økning av fedrenes andel av foreldrepermisjonene – mindre valgfrihet eller sterkere insentiver ? seniorforsker Kari Skrede Statistisk sentralbyrå, Norge ”Priset på att få barn”, Helsinki 21. november 2007

2 2 Hovedtrekk av norsk regelverk for foreldrepermisjon (rett til fødselspenger) Mor må ha vært i lønnet arbeid i minst 6 av siste 10 måneder før fødsel – det gjelder nå ca 80 prosent av fødslene 44 uker permisjon med full inntektskompensasjon, ev. 54 uker med 80 prosent inntektskompensasjon Deling av permisjon: Reservert for mor: 3 uker før termin og første 6 uker etter fødsel. Reservert for far: 6 uker (fedrekvoten). Øvrige 29/ ev. 39 uker kan foreldrene fritt dele mellom seg Inntektskompensasjon fra Folketrygden begrenset til maks 6G (pr. 1.7. 2007 tilsvarende 400 872 NOK – om lag 50110 Euro), men bedre rettigheter kan være avtalt (gjelder bl.a. ansatte i off. sektor) For foreldrepensjon under fedrekvoten avhenger inntektskompensasjon av mors rettigheter. Fedre som tar ut en andel av den delbare permisjonen får imidlertid (f.o.m. 1. juli 2000) inntektskompensasjon etter egne rettigheter Foreldre har også mulighet til å ta ut permisjon på deltid over en to års periode (avløser tidligere tidskontoordning)

3 3 Supplerende rettigheter og stønadsordninger Alle fedre har rett til to uker ulønnet permisjon ved fødsel (rett til lønn kan være avtalt med arbeidsgiver) Mødre uten rett til foreldrepermisjon får et engangsbeløp i fødselspenger ved fødsel ( nå 33 584 NOK – om lag 4200 Euro) Særskilte rettigheter for studenter som får barn i studietiden Enslige mødre som ikke deler omsorg med barnets far vil kunne søke om overføring av fedrekvote til egen permisjon Enslige mødre uten rett til foreldrepermisjon vil ha rett til overgangstønad for enslige forsørgere (garantert minsteinntekt tilsvarende 112 296 NOK (om lag 14 035 Euro) - begrenset stønadsperiode (tre år, kan utvides til fem år under utdanning). Stønad avkortes ved arbeidsinntekt utover 31 000 NOK i en periode på 12 måneder

4 4

5 5

6 6 Er det mor som bestemmer? Resultatene fra forskning om deling av permisjon (Lappegård 2003; 2006) viser at sannsynligheten for at far tar ut mer enn fedrekvoten øker: når den korteste permisjonen benyttes (42 uker) når mors utdanning øker når mors inntekt øker jo mer likestilt mor og far er i inntekt når mor ikke jobber deltid når mor ikke jobber innenfor næringen ”helse og sosial service” når fars alder øker foreldrene er gift Samlet bilde: stor grad av stabilitet i hovedtrekkene mht. hvilke forhold som påvirket fedrenes uttak av fødselspermisjon før innføringen av fedrekvoten i1993 (Brandt og Kvande 1992; 1999)

7 7

8 8 Likestillingsprosessens ”Catch 22” Inntektsforskjeller mellom mor og far bidrar til å opprettholde status quo når det gjelder foreldredeling av permisjon Dermed opprettholdes bilder av ulike foreldreskap for arbeidsgivere – med fare for sementering av forskjeller – selvoppfyllende profetier for ulikheter i foreldreskap Voksende ulikheter i fødselsmønsteret tyder på et ”likestillingsunderskudd” – at fruktbarhetsutviklingen bare i begrenset grad bekrefter en utvikling mot mer likestilte foreldreskap

9 9 Likestillingsunderskuddet i fødselsmønsteret Fruktbarhet og kjønnsegregering- fruktbarheten er høyest for kvinner som arbeider i kvinnedominerte yrker og sektorer i arbeidsmarkedet ”Likestilling light” – lavthengende frukter av sjenerøs familiepolitikk - fare for sementering av kjønnsforskjeller Barnløsheten øker for kvinner med lang utdanning – mismatch mellom kvinners og menns preferanser? Familiepolitikken har begrensete muligheter til å påvirke familiedannelsen Utfordringene : motivere menn og arbeidsgivere i privat sektor å støtte likestilte foreldreskap

10 10 Utfordring: bredere oppslutning om det likestilte foreldreskap Hvorfor? barns rett til begge foreldre mest bærekraftig i et flergenerasjonsperspektiv Hvordan? ny grenseoppgang mellom offentlig og privat ansvar arbeidsgiveres ansvar må tydeliggjøres- ”fedrevennlige” arbeidsplasser må oppmuntres fedrenes rettigheter må forankres sterkere alternativ til til likestilte foreldreskap – mer vekt på på privatrettslig regulering av økonomiske forhold mellom ektefeller og samboere

11 11 Takk for oppmerksomheten!