Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Traumatisering Forståelse, forskning og behandling

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Traumatisering Forståelse, forskning og behandling"— Utskrift av presentasjonen:

1 Traumatisering Forståelse, forskning og behandling
Arne Blindheim Psykologspesialist Senter for Krisepsykologi

2 Omfang av fysisk mishandling/seksuelle overgrep hos inneliggende psyk
Omfang av fysisk mishandling/seksuelle overgrep hos inneliggende psyk. pas. Menn Kvinner Any victimization Any physical victimization Any sexual victimization Physical and sexual victimization Rape Childhood physical victimization Childhood sexual victimization Adult sexual victimization Adult physical victimization 56% av de som hadde utsatt for vold/overgrep hadde ikke noe notert om dette i sine journaler McFarlane, Schrader, Bookless & Browne

3 Registrering av familievold/seksuelle overgrep
Norsk studie av åringer som gikk hos BUP i : Diagnostisert: Seksuelt misbruk: 1,6 – 1,9% (henholdsvis i og utenfor familie) Utsatt for fysisk vold: 0,4% Selvrapport: Seksuelt misbruk: 28,8% Fysisk vold: 33,9% 41% av ungdommene som hadde vært utsatt for fysisk vold hadde også vært utsatt for seksuelle overgrep 60,2% oppga å ha vært utsatt for misbruk eller neglekt Reigstad, Jørgensen, Wichstrøm 2006

4 Def. av traume – Van der Hart, Nijenhuis, Steele (2006)
Traume betyr opprinnelig sår (gresk), og gjenspeiler effekten en hendelse kan ha Ettersom mennesker reagerer veldig forskjellig, eksisterer i utgangspunktet ikke traumatiske hendelser, kun potensielt traumatiserende hendelser. Et traume oppstår når en person opplever en hendelse (eller flere) en ikke har kapasitet til å integrere i ens øvrige erfaring Kan inneholde både ”acts of commission” og ”acts of ommision” 4

5 Når hendelser blir traumatiske
Hendelsen(e) overstiger individets kapasitet til å integrere hendelsen(e) i ens øvrige erfaring. Individet klarer derved ikke å virkeliggjøre/ta inn over seg hendelsen(e) og dets konsekvenser og mening

6 Risikofaktorer for utvikling av PTSD (Brewin, 2003)
6

7 Traumatisering som manglende virkelighetsgjøring
Men jeg klarte å være «god» til noe i denne verden: Jeg klarte å bære hemmeligheten alene. Det jeg ikke forsto, var at denne hemmeligheten stoppet utviklingen til det lille barnet jeg den gang var. Hemmeligheten gjorde at jeg siden «den dagen» har båret med meg det lille barnet som aldri fikk bli stor på naturlig vis, og i sitt eget tempo. Det lille barnet tok bolig i mitt indre. Men utenpå gjaldt helt andre regler.

8 Traumatisering som manglende virkelighetsgjøring
Langt inn i mitt voksne liv har dette lille barnet bodd inne i mitt indre. Ganske sår, redd, skamfull og urolig har det bodd inni der. Mens utenpå ble det lille barnet voksen og skapte seg et liv. Et liv som alle andre – tilsynelatende.

9 Traumatisering som manglende virkelighetsgjøring
Men noen ganger gjør barnet inni der seg til kjenne. Da blir det vanskelig å være voksen, for inne i meg sitter dette barnet, som ikke er mer enn 8-9 år. Når barnet får rom nok inni der, kommer redselen og skammen og trenger seg inn i mitt voksne liv. Denne blandingen av følelser kan gjøre hverdagen vanskelig å takle. Kronikk Bergens Tidende

10 Traumatisering som manglende virkelighetsgjøring
”Everyone believed I was a happy girl, lively, and bright. No one saw or wished to know my misery. No one knew or wished to know what really happened. Including me. Yet, the truth was plain to see. But even now, I can’t face it. And neither can the family I was born into.” Petra ( Nijenhuis -05)

11 Miss America By Day Without realizing it, I fought to keep my two worlds separated. Without ever knowing why, I made sure, whenever possible, that nothing passed between the compartmentalization I had created between the day child and the night child. Marilyn Van Derbur (2003, s 26)

12 Traumatisering som manglende virkelighetsgjøring
Skifting mellom å være så ”tapt” i de traumatiske hendelsene at en ikke klarer å se nåtiden klart og derved ikke mestrer det daglige liv, mens andre ganger kan en klare å unngå å tenke på hendelsene og ser ut til å leve tilsynelatende normalt Dissosiasjon – manglende integrasjon

13 Den emosjonelle og den tilsynelatende normale delen av personligheten
Charles Myers (1916/1940) studerte traumatiserte soldater i 1. Verdenskrig Emotional part of the personality (EP): fiksert i traumatisk opplevelse, og opplever sensorimototiske gjenoppleveser, mens en er engasjert i forsvarsreaksjoner.

14 Den emosjonelle og den tilsynelatende normale delen av personligheten
Apparantly normal part of the personality (ANP) er assossiert med delvis eller komplett amnesi av traumet, frakoblethet, depersonalisering, unnvikelse og nummenhet, men mer eller mindre normal fungering i dagliglivet.

15 På gravsteinen min skal det stå:
”Jeg var aldri her” Kvinne (48) seksuelt misbrukt i oppvekst

16 Del som personligheten som fungerer tilsynelatende normalt
Innskrenking av individets mentale liv vansker med å kjenne på dype følelser og sterke fysiske sensasjoner senker bevissthetsnivå og oppmerksomhet om seg selv om verden rundt en (mindlessness, spaciness, dagdrømming og depersonalisering) atferdsmessig endring i form av manglende intimitet, seksualitet, unngåelse av visse folk og steder Intrusjon fra den delen av personligheten som inneholder de traumatiske minnene

17 Del av personligheten som inneholder de traumatiske minnene
Sansefornemmelser Affekter Motoriske bevegelser Minnene ofte lite verbale Tendens til å handle som om en er i forsvar mot trussel Manglende avstand i tid – kan oppleves som at det skjer her og nå, eller at det har skjedd nylig

18 ANP Negative dissosiative symptomer Amnesi i ulik grad
Anestesi for ulike sansemodaliteter Emosjonell og somatisk nummenhet Frakoblethet fra virkeligheten (intakt realitetstesting) og sosiale relasjoner

19 Den emosjonelle delen Selv om en ikke lenger er i fare, klarer en ikke å ”se” virkeligheten (nuet) – forstår ikke at traumet er over Ekstrem innsnevring av bevisstheten, og tolker nåtiden i forhold til opplevd traume Fokuserer på potensielle trusler, og aktivering av forsvarshandlinger som respons på traumatiske stimuli

20 EP Positive dissosiative symptomer: Gjenopplevelser Hyperarousal
Smerte Negative kognisjoner: (”Jeg kommer til å dø” etc.) Ulike forsvarshandlinger Når i overgivelse – også fravær av følelser - anestesi

21 Forholdet mellom ANP og EP
ANP fobisk redd EP ANP kan av og til ble helt deaktivert, med full aktivering av EP, med amnesi for perioden som resultat. Mer vanlig er delvis intrusjon, uten amnesi, men med en opplevelse av tvungethet til visse typer atferd eller følelser

22 Forholdet mellom ANP og EP
Av og til kan intrusjon være mer utydelig: Irritasjon/sinne Hyperarousal Depresjon Angst Søvnløshet Selvskading Ubevisste gjenskapninger (reenactments) av traume

23 Forholdet mellom ANP og EP
Vanlig at ANP hører stemme fra EP Det hender at ANP ikke klarer å kontrollere visse typer bevegelser som er styrt fra EP, som for eksempel å slå knytteneven i veggen i sinne/frustrasjon ANP – redd disse symptomene

24 Psykobiologiske handlingssystemer
Panksepp (1998): Emotional operating systems Mål: Å sette i gang adaptive mentale og atferdsmessige handlinger i forhold til ulike livssituasjoner. Stimulerer grunnleggende emosjoner, og med de assossiert atferd.

25 Psykobiologiske handlingssystemer
Den tilsynelatende normale delen og den emosjonelle delen har ulike handlingssystemer Den tilsynelatende normale delen er engasjert i dagliglivsfunksjoner Den emosjonelle delen er engasjert i forsvarssystemer og tap og gjenvinning av tilknytning

26 Typer av psykobiologiske handlingssystemer
Dagliglivssystemet (tilsynelatende normal del): Eksplorering Lek Søvn og spising Sosial atferd Omsorg

27 Psykobiologiske handlingssystemer knyttet til emosjonell del av personligheten
Preget av å oppfatte å være i mer eller mindre konstant trussel, og har atferd, følelser, tanker og motorikk som samsvarer med dette.

28 Total overgivelse Jeg ble nesten kvalt, så døden i øynene i det kniven kom fram, og han tok kveler tak på meg, smerte, livet gikk som i reprise, og jeg var sikker på at dette rommet og disse mørke øynene full av rå vold, var det siste jeg ville se før jeg skulle dø. Håpte bare at det skulle gå fort og at han ikke skulle mishandle eller torturere meg for mye. Dette orker jeg ikke, makter ikke mer, vil bare forsvinne og død, før det blir verre. Så var jeg borte, totalt black out, svimte av, forsvant ut av meg selv, bort fra dette jævlige som var i ferd med å skje. Jente, beskrivelse av voldtekt

29 Psykobiologiske handlingssystemer knyttet til emosjonell del av personligheten
Forsvarssystemer: Tilknytningsgråt (attachment cry) Årvåkenhet/Beredskap (Hypervigilance) Flukt Freeze (med analgesi) Fight ”Circa-strike” forsvar Total overgivelse (med anestesi) Restitusjonstilstander (sårleging, isolasjon, gradvis returnering til daglige aktiviteter

30 Psykobiologiske handlingssystemer
Den delen som er engasjert i forsvarshandlinger vil være fiksert i et eller flere av disse systemene Systemene blir aktivert avhengig av situasjon

31 Dramatriangelet

32 Dissosiative deler ”Hanne vred seg litt. Smertene trengte gjennom mørket. Hun ville ikke det, hun ville være i det trygge mørket hvor hun ble holdt rundt av en som passet på henne. Det var mer en trygg anelse enn en bevisst tanke, for i sin bevissthet hadde hun for lengst glemt Vismannen.

33 Dissosiative deler Men vismannen var der, i rommet bak virkeligheten, slik han alltid hadde vært. Like stor, like sterk, like trygg. Inntil ham var det mulig å leve. Inntil ham var det mulig å hvile. Hun dro dyna tettere rundt seg, trakk inn duften av sykehus, knep øynene sammen, og sank enda lenger inn i det trygge mørket der ingen mennesker fantes. Bare vismannen. Hanne Dahl, 2008, s. 8

34 Dissosiative deler ”Gjennom hele livet hadde hun skapt seg hjelpepersoner som kunne ta vanskelighetene, leve livet hennes med alt det inneholdt og alt det manglet. De første årene hadde hun god kontakt med alle hjelperne, men etter hvert som de ble flere og flere, og Hanne ble eldre, så levde de mer og mer sitt eget liv. Hanne meldte seg ut av livet. Levde sitt liv fra sidelinjen, og knapt nok det. Resultatet var at bevisstheten var som en sil. Alt hun opplevde, forsvant like fort ut igjen. Hjelpepersonene tok seg av det.”

35 Dissosiative deler ”De sto på rekke og rad, i kriker og kroker, og kom henne til unnsetning. Hver gang Hanne ikke orket å være til stede – og det var ofte – kom en hjelpeperson, dyttet Hanne til side, ordnet opp, og tok opplevelsen og hukommelsen med seg til hver sin avkrok av Hannes sinn. Selv husket hun nesten ingenting. Hun levde et midt-imellom-liv – midt imellom fortid og nåtid.” Hanne Dahl, 2008, s. 12

36 Dissosiative deler ”Hanne merket ingenting, for Hun Som Visker Ut hadde fjernet alt Hanne så da hun passerte grensen til rommet bark virkeligheten. Nå lå hun bare ved Vismannens bryst og sov. Med sterke hender holdt han beskyttende rundt henne og lot henne slippe å se Lisas smerte.” Hanne Dahl, 2008, s. 26

37 Dissosiative deler ”Hanne listet seg rundt. Det var rot overalt. Hun ryddet og vasket, samlet tomflasker og luftet ut all røyklukten. Hele tiden lurte hun på hva som hadde skjedd i løpet av natten. Hun undret seg over hvorfor hun ikke husket noe. De hadde jo feiret nyttårsaften. Hun måtte da huske det! Hvordan hadde de feiret?”

38 Dissosiative deler ”Hun prøvde å konsentrere seg, men ga opp å tenke. Nattens timer var bare et stort hull i hukommelsen, Hun følte seg udugelig som ikke engang klarte å huske, men hun var vant til at tiden ble borte, vant til å finne blåflekker og sår på kroppen, uten å vite hvor de kom fra.” Hanne Dahl, 2008, s. 34

39 Dissosiative deler ”Men også på det nye hjemstedet fant Gjermund et loftsrom med et kott som han satte i gang med å innrede. Anna, Lisa, Ingenting og Djevelmat tilbrakte mye tid der. Men ikke Hanne. Hun lente seg inntil Vismannen imens. Hanne Dahl, 2008, s. 49

40 Dissosiative symptomer Psykoform Somatoform
Negative symptomer bl.a. Amnesi Emosjonell nummenhet Depersonalisering Positive symptomer bl.a. Indre stemmer Gjenopplevelser Negative symptomer bl.a. Analgesi Kroppslig Anestesi Motoriske hemninger Positive symptomer bl.a. Somatiske gjenopplevelser Bevegelser 40

41 Traumatisering og hukommelse
Det limbiske system svært sentralt for ”innlæring” og senere reaksjonsmønster og vansker knyttet til daglig fungering.

42 Traumatisering og hukommelse
”Innlæringen” skjer på et primitivt nivå, og i hovedsak gjennom enkle læringsprinsipper Funksjon: Sikrer overlevelse av individet

43 Traumatisering og hukommelse
Amygdala - fungerer som alarmsentral - er knyttet til implisitt hukommelse Hippocampus – - organiserer minner – bremser amygdala ved diskriminering - overfører minner til eksplitt hukommelse

44 Traumatisering og hukommelse
Høy aktivering av amygdala hemmer hippocampus Svært traumatiserte personer har generelt sett mindre hippocampus (ikke entydige funn)

45 Traumatisering og hukommelse
Posttraumatiske minner og reaksjoner styrt fra i stor grad fra det limbiske system Rasjonell tenkning liten innvirkning på traumatiske triggere

46 Hjerneorganiske konsekvenser etter traumatisering
Reaktivitet blir styrket, mens regulering blir skadet Mindre hjerne (De Bellis) Mindre utviklet corpus collosum (Teicher, De Bellis) Overaktiv amygdala Mindre Hippocampus Redusert Thalamusfungering Unormalt høyt nivå av katekolaminer (økt stress og høy beredskap)

47 Hjerneorganiske konsekvenser av traumatisering
Redusert prefrontal fungering (Van der Kolk) Mindre utviklet orbitofrontal cortex (Schore) Redusert Cerebellar Vermis (koordinering av bevegelse og emosjonell regulering) (Teicher) Endringer i HPA-aksen (økt/senket utskillelse av cortisol) Høyre hjernehalvdel mer utviklet enn venstre Endret genetisk struktur i hjernen (Mcgowan)

48 Hjernen tilpasser seg omgivelsene
Områder som ”trengs” blir stimulert og blir mer aktivert. Områder som ikke brukes så mye blir deaktivert/krymper Hjernen er ”brukeravhengig”

49 ADHD vs. PTSD ADHD den mest hyppige diagnosen hos seksuelt misbrukte barn (46% ADHD) (McLear 1994) 54% av seksuelt misbrukte barn med PTSD også ADHD (McLear -94) 37 % av barn med PTSD tilfredsstilte kriteriene til ADHD- (Famularo 1996)

50 ADHD og traumatisering
17,6 % av kvinner og 20% av menn uten ADHD-diagnose opplevd moderat til alvorlig misbruk/neglekt 56,4% av kvinner og 56,3% av menn med ADHD-diagnose opplevd moderat til alvorlig misbruk/neglekt Rucklidge et al. 2006 Flere andre undesøkelser viser samme tendensene

51 Konsekvenser av omfattende traumatisering
Langvarige psykiske lidelser Sosiale vansker Seksuelle vansker Lav selvfølelse Vold og kriminalitet Tapt utdannelse Helseproblemer Somatiske helseproblemer Høyrisiko helseatferd Rus Selvskading Suicidalitet Tenåringsgraviditet 51

52 Traumatisering Samlivsvansker Identitetsvansker Somatiske plager
Sosiale vansker Dissosiative vansker Seksuelle vansker Rus Søvnvansker Kriminalitet Vansker med affektregulering Ulike angstproblemer Selvskading Spiseforstyrrelser Traumatisering Kroppsbildeforstyrrelser Depresjon

53 Behandling av traumatisering
Tradisjonelt to modeller: Abreaction (Freud/Breuer) - energimodell Syntese/Integrering - Dissossiasjonsmodell (Charcot/Janet/Jung/Myers) 53

54 Behandling av traumatisering
Krever affektiv og sensorisk eksponering av traumatiske minner Ulike modeller for behandlng av enklere traumetilstander EMDR Ulike former for eksponeringsbehandling Sensorimotorisk psykoterapi/Somatic Experiencing Delvis kan disse metodene også brukes ved mer alvorlige traumetilstander. Grad av eksponering begrenses ved manglende integreringskapasitet.

55 Behandling av traumatisering
Mer omfattende problematikk krever mer omfattende behandling og dypere forståelse, samt en langt mer gradvis og forsiktig tilnærming. Faseorientert behandling Syntese: Binding og differensiering Virkeliggjøring av hendelse (ta inn over seg det som har skjedd og dets konsekvenser) Nijenhuis, Van der Hart, Steele


Laste ned ppt "Traumatisering Forståelse, forskning og behandling"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google