Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Traumatisering Forståelse, forskning og behandling Traumatisering Forståelse, forskning og behandling Arne Blindheim Psykologspesialist Senter for Krisepsykologi.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Traumatisering Forståelse, forskning og behandling Traumatisering Forståelse, forskning og behandling Arne Blindheim Psykologspesialist Senter for Krisepsykologi."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Traumatisering Forståelse, forskning og behandling Traumatisering Forståelse, forskning og behandling Arne Blindheim Psykologspesialist Senter for Krisepsykologi

3 Omfang av fysisk mishandling/seksuelle overgrep hos inneliggende psyk. pas. MennKvinner Any victimization Any victimization Any physical victimization Any physical victimization Any sexual victimization Any sexual victimization Physical and sexual victimization Physical and sexual victimization Rape Rape Childhood physical victimization Childhood physical victimization Childhood sexual victimization Childhood sexual victimization Adult sexual victimization Adult sexual victimization Adult physical victimization Adult physical victimization % av de som hadde utsatt for vold/overgrep hadde ikke noe notert om dette i sine journaler 56% av de som hadde utsatt for vold/overgrep hadde ikke noe notert om dette i sine journaler McFarlane, Schrader, Bookless & Browne. 2006

4 Registrering av familievold/seksuelle overgrep Norsk studie av åringer som gikk hos BUP i : Norsk studie av åringer som gikk hos BUP i : Diagnostisert: Diagnostisert: Seksuelt misbruk: 1,6 – 1,9% (henholdsvis i og utenfor familie) Seksuelt misbruk: 1,6 – 1,9% (henholdsvis i og utenfor familie) Utsatt for fysisk vold: 0,4% Utsatt for fysisk vold: 0,4% Selvrapport: Selvrapport: Seksuelt misbruk: 28,8% Seksuelt misbruk: 28,8% Fysisk vold: 33,9% Fysisk vold: 33,9% 41% av ungdommene som hadde vært utsatt for fysisk vold hadde også vært utsatt for seksuelle overgrep 41% av ungdommene som hadde vært utsatt for fysisk vold hadde også vært utsatt for seksuelle overgrep 60,2% oppga å ha vært utsatt for misbruk eller neglekt 60,2% oppga å ha vært utsatt for misbruk eller neglekt Reigstad, Jørgensen, Wichstrøm 2006

5 Def. av traume – Van der Hart, Nijenhuis, Steele (2006) Traume betyr opprinnelig sår (gresk), og gjenspeiler effekten en hendelse kan ha Traume betyr opprinnelig sår (gresk), og gjenspeiler effekten en hendelse kan ha Ettersom mennesker reagerer veldig forskjellig, eksisterer i utgangspunktet ikke traumatiske hendelser, kun potensielt traumatiserende hendelser. Ettersom mennesker reagerer veldig forskjellig, eksisterer i utgangspunktet ikke traumatiske hendelser, kun potensielt traumatiserende hendelser. Et traume oppstår når en person opplever en hendelse (eller flere) en ikke har kapasitet til å integrere i ens øvrige erfaring Et traume oppstår når en person opplever en hendelse (eller flere) en ikke har kapasitet til å integrere i ens øvrige erfaring Kan inneholde både ”acts of commission” og ”acts of ommision” Kan inneholde både ”acts of commission” og ”acts of ommision”

6 Når hendelser blir traumatiske Hendelsen(e) overstiger individets kapasitet til å integrere hendelsen(e) i ens øvrige erfaring. Hendelsen(e) overstiger individets kapasitet til å integrere hendelsen(e) i ens øvrige erfaring. Individet klarer derved ikke å virkeliggjøre/ta inn over seg hendelsen(e) og dets konsekvenser og mening Individet klarer derved ikke å virkeliggjøre/ta inn over seg hendelsen(e) og dets konsekvenser og mening

7 Risikofaktorer for utvikling av PTSD (Brewin, 2003)

8 Traumatisering som manglende virkelighetsgjøring Men jeg klarte å være «god» til noe i denne verden: Jeg klarte å bære hemmeligheten alene. Det jeg ikke forsto, var at denne hemmeligheten stoppet utviklingen til det lille barnet jeg den gang var. Hemmeligheten gjorde at jeg siden «den dagen» har båret med meg det lille barnet som aldri fikk bli stor på naturlig vis, og i sitt eget tempo. Det lille barnet tok bolig i mitt indre. Men utenpå gjaldt helt andre regler. Men jeg klarte å være «god» til noe i denne verden: Jeg klarte å bære hemmeligheten alene. Det jeg ikke forsto, var at denne hemmeligheten stoppet utviklingen til det lille barnet jeg den gang var. Hemmeligheten gjorde at jeg siden «den dagen» har båret med meg det lille barnet som aldri fikk bli stor på naturlig vis, og i sitt eget tempo. Det lille barnet tok bolig i mitt indre. Men utenpå gjaldt helt andre regler.

9 Traumatisering som manglende virkelighetsgjøring Langt inn i mitt voksne liv har dette lille barnet bodd inne i mitt indre. Ganske sår, redd, skamfull og urolig har det bodd inni der. Mens utenpå ble det lille barnet voksen og skapte seg et liv. Et liv som alle andre – tilsynelatende. Langt inn i mitt voksne liv har dette lille barnet bodd inne i mitt indre. Ganske sår, redd, skamfull og urolig har det bodd inni der. Mens utenpå ble det lille barnet voksen og skapte seg et liv. Et liv som alle andre – tilsynelatende.

10 Traumatisering som manglende virkelighetsgjøring Men noen ganger gjør barnet inni der seg til kjenne. Da blir det vanskelig å være voksen, for inne i meg sitter dette barnet, som ikke er mer enn 8-9 år. Når barnet får rom nok inni der, kommer redselen og skammen og trenger seg inn i mitt voksne liv. Denne blandingen av følelser kan gjøre hverdagen vanskelig å takle. Men noen ganger gjør barnet inni der seg til kjenne. Da blir det vanskelig å være voksen, for inne i meg sitter dette barnet, som ikke er mer enn 8-9 år. Når barnet får rom nok inni der, kommer redselen og skammen og trenger seg inn i mitt voksne liv. Denne blandingen av følelser kan gjøre hverdagen vanskelig å takle. Kronikk Bergens Tidende Kronikk Bergens Tidende

11 Traumatisering som manglende virkelighetsgjøring ”Everyone believed I was a happy girl, lively, and bright. No one saw or wished to know my misery. No one knew or wished to know what really happened. Including me. Yet, the truth was plain to see. But even now, I can’t face it. And neither can the family I was born into.” Petra ( Nijenhuis -05) Petra ( Nijenhuis -05)

12 Miss America By Day Without realizing it, I fought to keep my two worlds separated. Without ever knowing why, I made sure, whenever possible, that nothing passed between the compartmentalization I had created between the day child and the night child.Marilyn Van Derbur (2003, s 26) Without realizing it, I fought to keep my two worlds separated. Without ever knowing why, I made sure, whenever possible, that nothing passed between the compartmentalization I had created between the day child and the night child.Marilyn Van Derbur (2003, s 26)

13 Traumatisering som manglende virkelighetsgjøring Skifting mellom å være så ”tapt” i de traumatiske hendelsene at en ikke klarer å se nåtiden klart og derved ikke mestrer det daglige liv, mens andre ganger kan en klare å unngå å tenke på hendelsene og ser ut til å leve tilsynelatende normalt Skifting mellom å være så ”tapt” i de traumatiske hendelsene at en ikke klarer å se nåtiden klart og derved ikke mestrer det daglige liv, mens andre ganger kan en klare å unngå å tenke på hendelsene og ser ut til å leve tilsynelatende normalt Dissosiasjon – manglende integrasjon Dissosiasjon – manglende integrasjon

14 Den emosjonelle og den tilsynelatende normale delen av personligheten Charles Myers (1916/1940) studerte traumatiserte soldater i 1. Verdenskrig Charles Myers (1916/1940) studerte traumatiserte soldater i 1. Verdenskrig Emotional part of the personality (EP): fiksert i traumatisk opplevelse, og opplever sensorimototiske gjenoppleveser, mens en er engasjert i forsvarsreaksjoner. Emotional part of the personality (EP): fiksert i traumatisk opplevelse, og opplever sensorimototiske gjenoppleveser, mens en er engasjert i forsvarsreaksjoner.

15 Den emosjonelle og den tilsynelatende normale delen av personligheten Apparantly normal part of the personality (ANP) er assossiert med delvis eller komplett amnesi av traumet, frakoblethet, depersonalisering, unnvikelse og nummenhet, men mer eller mindre normal fungering i dagliglivet. Apparantly normal part of the personality (ANP) er assossiert med delvis eller komplett amnesi av traumet, frakoblethet, depersonalisering, unnvikelse og nummenhet, men mer eller mindre normal fungering i dagliglivet.

16 På gravsteinen min skal det stå: ”Jeg var aldri her” Kvinne (48) seksuelt misbrukt i oppvekst

17 Del som personligheten som fungerer tilsynelatende normalt Innskrenking av individets mentale liv Innskrenking av individets mentale liv vansker med å kjenne på dype følelser og sterke fysiske sensasjoner vansker med å kjenne på dype følelser og sterke fysiske sensasjoner senker bevissthetsnivå og oppmerksomhet om seg selv om verden rundt en (mindlessness, spaciness, dagdrømming og depersonalisering) senker bevissthetsnivå og oppmerksomhet om seg selv om verden rundt en (mindlessness, spaciness, dagdrømming og depersonalisering) atferdsmessig endring i form av manglende intimitet, seksualitet, unngåelse av visse folk og steder atferdsmessig endring i form av manglende intimitet, seksualitet, unngåelse av visse folk og steder Intrusjon fra den delen av personligheten som inneholder de traumatiske minnene Intrusjon fra den delen av personligheten som inneholder de traumatiske minnene

18 Del av personligheten som inneholder de traumatiske minnene Sansefornemmelser Sansefornemmelser Affekter Affekter Motoriske bevegelser Motoriske bevegelser Minnene ofte lite verbale Minnene ofte lite verbale Tendens til å handle som om en er i forsvar mot trussel Tendens til å handle som om en er i forsvar mot trussel Manglende avstand i tid – kan oppleves som at det skjer her og nå, eller at det har skjedd nylig Manglende avstand i tid – kan oppleves som at det skjer her og nå, eller at det har skjedd nylig

19 ANP Negative dissosiative symptomer Negative dissosiative symptomer Amnesi i ulik grad Amnesi i ulik grad Anestesi for ulike sansemodaliteter Anestesi for ulike sansemodaliteter Emosjonell og somatisk nummenhet Emosjonell og somatisk nummenhet Frakoblethet fra virkeligheten (intakt realitetstesting) og sosiale relasjoner Frakoblethet fra virkeligheten (intakt realitetstesting) og sosiale relasjoner

20 Den emosjonelle delen Selv om en ikke lenger er i fare, klarer en ikke å ”se” virkeligheten (nuet) – forstår ikke at traumet er over Selv om en ikke lenger er i fare, klarer en ikke å ”se” virkeligheten (nuet) – forstår ikke at traumet er over Ekstrem innsnevring av bevisstheten, og tolker nåtiden i forhold til opplevd traume Ekstrem innsnevring av bevisstheten, og tolker nåtiden i forhold til opplevd traume Fokuserer på potensielle trusler, og aktivering av forsvarshandlinger som respons på traumatiske stimuli Fokuserer på potensielle trusler, og aktivering av forsvarshandlinger som respons på traumatiske stimuli

21 EP Positive dissosiative symptomer: Positive dissosiative symptomer: Gjenopplevelser Gjenopplevelser Hyperarousal Hyperarousal Smerte Smerte Negative kognisjoner: (”Jeg kommer til å dø” etc.) Negative kognisjoner: (”Jeg kommer til å dø” etc.) Ulike forsvarshandlinger Ulike forsvarshandlinger Når i overgivelse – også fravær av følelser - anestesi Når i overgivelse – også fravær av følelser - anestesi

22 Forholdet mellom ANP og EP ANP fobisk redd EP ANP fobisk redd EP ANP kan av og til ble helt deaktivert, med full aktivering av EP, med amnesi for perioden som resultat. ANP kan av og til ble helt deaktivert, med full aktivering av EP, med amnesi for perioden som resultat. Mer vanlig er delvis intrusjon, uten amnesi, men med en opplevelse av tvungethet til visse typer atferd eller følelser Mer vanlig er delvis intrusjon, uten amnesi, men med en opplevelse av tvungethet til visse typer atferd eller følelser

23 Forholdet mellom ANP og EP Av og til kan intrusjon være mer utydelig: Av og til kan intrusjon være mer utydelig: Irritasjon/sinne Irritasjon/sinne Hyperarousal Hyperarousal Depresjon Depresjon Angst Angst Søvnløshet Søvnløshet Selvskading Selvskading Ubevisste gjenskapninger (reenactments) av traume Ubevisste gjenskapninger (reenactments) av traume

24 Forholdet mellom ANP og EP Vanlig at ANP hører stemme fra EP Vanlig at ANP hører stemme fra EP Det hender at ANP ikke klarer å kontrollere visse typer bevegelser som er styrt fra EP, som for eksempel å slå knytteneven i veggen i sinne/frustrasjon Det hender at ANP ikke klarer å kontrollere visse typer bevegelser som er styrt fra EP, som for eksempel å slå knytteneven i veggen i sinne/frustrasjon ANP – redd disse symptomene ANP – redd disse symptomene

25 Psykobiologiske handlingssystemer Panksepp (1998): Emotional operating systems Panksepp (1998): Emotional operating systems Mål: Å sette i gang adaptive mentale og atferdsmessige handlinger i forhold til ulike livssituasjoner. Mål: Å sette i gang adaptive mentale og atferdsmessige handlinger i forhold til ulike livssituasjoner. Stimulerer grunnleggende emosjoner, og med de assossiert atferd. Stimulerer grunnleggende emosjoner, og med de assossiert atferd.

26 Psykobiologiske handlingssystemer Psykobiologiske handlingssystemer Den tilsynelatende normale delen og den emosjonelle delen har ulike handlingssystemer Den tilsynelatende normale delen og den emosjonelle delen har ulike handlingssystemer Den tilsynelatende normale delen er engasjert i dagliglivsfunksjoner Den tilsynelatende normale delen er engasjert i dagliglivsfunksjoner Den emosjonelle delen er engasjert i forsvarssystemer og tap og gjenvinning av tilknytning Den emosjonelle delen er engasjert i forsvarssystemer og tap og gjenvinning av tilknytning

27 Typer av psykobiologiske handlingssystemer Dagliglivssystemet (tilsynelatende normal del): Dagliglivssystemet (tilsynelatende normal del): Eksplorering Eksplorering Lek Lek Søvn og spising Søvn og spising Sosial atferd Sosial atferd Omsorg Omsorg

28 Psykobiologiske handlingssystemer knyttet til emosjonell del av personligheten Preget av å oppfatte å være i mer eller mindre konstant trussel, og har atferd, følelser, tanker og motorikk som samsvarer med dette. Preget av å oppfatte å være i mer eller mindre konstant trussel, og har atferd, følelser, tanker og motorikk som samsvarer med dette.

29 Total overgivelse Jeg ble nesten kvalt, så døden i øynene i det kniven kom fram, og han tok kveler tak på meg, smerte, livet gikk som i reprise, og jeg var sikker på at dette rommet og disse mørke øynene full av rå vold, var det siste jeg ville se før jeg skulle dø. Håpte bare at det skulle gå fort og at han ikke skulle mishandle eller torturere meg for mye. Dette orker jeg ikke, makter ikke mer, vil bare forsvinne og død, før det blir verre. Så var jeg borte, totalt black out, svimte av, forsvant ut av meg selv, bort fra dette jævlige som var i ferd med å skje. Jeg ble nesten kvalt, så døden i øynene i det kniven kom fram, og han tok kveler tak på meg, smerte, livet gikk som i reprise, og jeg var sikker på at dette rommet og disse mørke øynene full av rå vold, var det siste jeg ville se før jeg skulle dø. Håpte bare at det skulle gå fort og at han ikke skulle mishandle eller torturere meg for mye. Dette orker jeg ikke, makter ikke mer, vil bare forsvinne og død, før det blir verre. Så var jeg borte, totalt black out, svimte av, forsvant ut av meg selv, bort fra dette jævlige som var i ferd med å skje. Jente, beskrivelse av voldtekt Jente, beskrivelse av voldtekt

30 Psykobiologiske handlingssystemer knyttet til emosjonell del av personligheten Forsvarssystemer: Forsvarssystemer: Tilknytningsgråt (attachment cry) Tilknytningsgråt (attachment cry) Årvåkenhet/Beredskap (Hypervigilance) Årvåkenhet/Beredskap (Hypervigilance) Flukt Flukt Freeze (med analgesi) Freeze (med analgesi) Fight Fight ”Circa-strike” forsvar ”Circa-strike” forsvar Total overgivelse (med anestesi) Total overgivelse (med anestesi) Restitusjonstilstander (sårleging, isolasjon, gradvis returnering til daglige aktiviteter Restitusjonstilstander (sårleging, isolasjon, gradvis returnering til daglige aktiviteter

31 Psykobiologiske handlingssystemer Den delen som er engasjert i forsvarshandlinger vil være fiksert i et eller flere av disse systemene Den delen som er engasjert i forsvarshandlinger vil være fiksert i et eller flere av disse systemene Systemene blir aktivert avhengig av situasjon Systemene blir aktivert avhengig av situasjon

32 Dramatriangelet

33 Dissosiative deler ”Hanne vred seg litt. Smertene trengte gjennom mørket. Hun ville ikke det, hun ville være i det trygge mørket hvor hun ble holdt rundt av en som passet på henne. Det var mer en trygg anelse enn en bevisst tanke, for i sin bevissthet hadde hun for lengst glemt Vismannen. ”Hanne vred seg litt. Smertene trengte gjennom mørket. Hun ville ikke det, hun ville være i det trygge mørket hvor hun ble holdt rundt av en som passet på henne. Det var mer en trygg anelse enn en bevisst tanke, for i sin bevissthet hadde hun for lengst glemt Vismannen.

34 Dissosiative deler Men vismannen var der, i rommet bak virkeligheten, slik han alltid hadde vært. Like stor, like sterk, like trygg. Inntil ham var det mulig å leve. Inntil ham var det mulig å hvile. Hun dro dyna tettere rundt seg, trakk inn duften av sykehus, knep øynene sammen, og sank enda lenger inn i det trygge mørket der ingen mennesker fantes. Bare vismannen. Men vismannen var der, i rommet bak virkeligheten, slik han alltid hadde vært. Like stor, like sterk, like trygg. Inntil ham var det mulig å leve. Inntil ham var det mulig å hvile. Hun dro dyna tettere rundt seg, trakk inn duften av sykehus, knep øynene sammen, og sank enda lenger inn i det trygge mørket der ingen mennesker fantes. Bare vismannen. Hanne Dahl, 2008, s. 8 Hanne Dahl, 2008, s. 8

35 Dissosiative deler ”Gjennom hele livet hadde hun skapt seg hjelpepersoner som kunne ta vanskelighetene, leve livet hennes med alt det inneholdt og alt det manglet. De første årene hadde hun god kontakt med alle hjelperne, men etter hvert som de ble flere og flere, og Hanne ble eldre, så levde de mer og mer sitt eget liv. Hanne meldte seg ut av livet. Levde sitt liv fra sidelinjen, og knapt nok det. Resultatet var at bevisstheten var som en sil. Alt hun opplevde, forsvant like fort ut igjen. Hjelpepersonene tok seg av det.” ”Gjennom hele livet hadde hun skapt seg hjelpepersoner som kunne ta vanskelighetene, leve livet hennes med alt det inneholdt og alt det manglet. De første årene hadde hun god kontakt med alle hjelperne, men etter hvert som de ble flere og flere, og Hanne ble eldre, så levde de mer og mer sitt eget liv. Hanne meldte seg ut av livet. Levde sitt liv fra sidelinjen, og knapt nok det. Resultatet var at bevisstheten var som en sil. Alt hun opplevde, forsvant like fort ut igjen. Hjelpepersonene tok seg av det.”

36 Dissosiative deler ”De sto på rekke og rad, i kriker og kroker, og kom henne til unnsetning. Hver gang Hanne ikke orket å være til stede – og det var ofte – kom en hjelpeperson, dyttet Hanne til side, ordnet opp, og tok opplevelsen og hukommelsen med seg til hver sin avkrok av Hannes sinn. Selv husket hun nesten ingenting. Hun levde et midt-imellom-liv – midt imellom fortid og nåtid.” ”De sto på rekke og rad, i kriker og kroker, og kom henne til unnsetning. Hver gang Hanne ikke orket å være til stede – og det var ofte – kom en hjelpeperson, dyttet Hanne til side, ordnet opp, og tok opplevelsen og hukommelsen med seg til hver sin avkrok av Hannes sinn. Selv husket hun nesten ingenting. Hun levde et midt-imellom-liv – midt imellom fortid og nåtid.” Hanne Dahl, 2008, s. 12 Hanne Dahl, 2008, s. 12

37 Dissosiative deler ”Hanne merket ingenting, for Hun Som Visker Ut hadde fjernet alt Hanne så da hun passerte grensen til rommet bark virkeligheten. Nå lå hun bare ved Vismannens bryst og sov. Med sterke hender holdt han beskyttende rundt henne og lot henne slippe å se Lisas smerte.” Hanne Dahl, 2008, s. 26

38 Dissosiative deler ”Hanne listet seg rundt. Det var rot overalt. Hun ryddet og vasket, samlet tomflasker og luftet ut all røyklukten. Hele tiden lurte hun på hva som hadde skjedd i løpet av natten. Hun undret seg over hvorfor hun ikke husket noe. De hadde jo feiret nyttårsaften. Hun måtte da huske det! Hvordan hadde de feiret?” ”Hanne listet seg rundt. Det var rot overalt. Hun ryddet og vasket, samlet tomflasker og luftet ut all røyklukten. Hele tiden lurte hun på hva som hadde skjedd i løpet av natten. Hun undret seg over hvorfor hun ikke husket noe. De hadde jo feiret nyttårsaften. Hun måtte da huske det! Hvordan hadde de feiret?”

39 Dissosiative deler ”Hun prøvde å konsentrere seg, men ga opp å tenke. Nattens timer var bare et stort hull i hukommelsen, Hun følte seg udugelig som ikke engang klarte å huske, men hun var vant til at tiden ble borte, vant til å finne blåflekker og sår på kroppen, uten å vite hvor de kom fra.” ”Hun prøvde å konsentrere seg, men ga opp å tenke. Nattens timer var bare et stort hull i hukommelsen, Hun følte seg udugelig som ikke engang klarte å huske, men hun var vant til at tiden ble borte, vant til å finne blåflekker og sår på kroppen, uten å vite hvor de kom fra.” Hanne Dahl, 2008, s. 34 Hanne Dahl, 2008, s. 34

40 Dissosiative deler ”Men også på det nye hjemstedet fant Gjermund et loftsrom med et kott som han satte i gang med å innrede. Anna, Lisa, Ingenting og Djevelmat tilbrakte mye tid der. Men ikke Hanne. Hun lente seg inntil Vismannen imens. ”Men også på det nye hjemstedet fant Gjermund et loftsrom med et kott som han satte i gang med å innrede. Anna, Lisa, Ingenting og Djevelmat tilbrakte mye tid der. Men ikke Hanne. Hun lente seg inntil Vismannen imens. Hanne Dahl, 2008, s. 49 Hanne Dahl, 2008, s. 49

41 Dissosiative symptomer Psykoform Somatoform Negative symptomer bl.a. Negative symptomer bl.a. Amnesi Amnesi Emosjonell nummenhet Emosjonell nummenhet Depersonalisering Depersonalisering Positive symptomer bl.a. Positive symptomer bl.a. Indre stemmer Indre stemmer Gjenopplevelser Gjenopplevelser Negative symptomer bl.a. Negative symptomer bl.a. Analgesi Analgesi Kroppslig Anestesi Kroppslig Anestesi Motoriske hemninger Motoriske hemninger Positive symptomer bl.a. Positive symptomer bl.a. Somatiske gjenopplevelser Somatiske gjenopplevelser Bevegelser Bevegelser

42 Traumatisering og hukommelse Det limbiske system svært sentralt for ”innlæring” og senere reaksjonsmønster og vansker knyttet til daglig fungering. Det limbiske system svært sentralt for ”innlæring” og senere reaksjonsmønster og vansker knyttet til daglig fungering.

43 Traumatisering og hukommelse ”Innlæringen” skjer på et primitivt nivå, og i hovedsak gjennom enkle læringsprinsipper ”Innlæringen” skjer på et primitivt nivå, og i hovedsak gjennom enkle læringsprinsipper Funksjon: Sikrer overlevelse av individet Funksjon: Sikrer overlevelse av individet

44 Traumatisering og hukommelse Amygdala Amygdala - fungerer som alarmsentral - er knyttet til implisitt hukommelse Hippocampus – Hippocampus – - organiserer minner – bremser amygdala ved diskriminering - organiserer minner – bremser amygdala ved diskriminering - overfører minner til eksplitt hukommelse

45 Traumatisering og hukommelse Høy aktivering av amygdala hemmer hippocampus Høy aktivering av amygdala hemmer hippocampus Svært traumatiserte personer har generelt sett mindre hippocampus (ikke entydige funn) Svært traumatiserte personer har generelt sett mindre hippocampus (ikke entydige funn)

46 Traumatisering og hukommelse Posttraumatiske minner og reaksjoner styrt fra i stor grad fra det limbiske system Posttraumatiske minner og reaksjoner styrt fra i stor grad fra det limbiske system Rasjonell tenkning liten innvirkning på traumatiske triggere Rasjonell tenkning liten innvirkning på traumatiske triggere

47 Hjerneorganiske konsekvenser etter traumatisering Reaktivitet blir styrket, mens regulering blir skadet Reaktivitet blir styrket, mens regulering blir skadet Mindre hjerne (De Bellis) Mindre hjerne (De Bellis) Mindre utviklet corpus collosum (Teicher, De Bellis) Mindre utviklet corpus collosum (Teicher, De Bellis) Overaktiv amygdala Overaktiv amygdala Mindre Hippocampus Mindre Hippocampus Redusert Thalamusfungering Redusert Thalamusfungering Unormalt høyt nivå av katekolaminer (økt stress og høy beredskap) Unormalt høyt nivå av katekolaminer (økt stress og høy beredskap)

48 Hjerneorganiske konsekvenser av traumatisering Redusert prefrontal fungering (Van der Kolk) Redusert prefrontal fungering (Van der Kolk) Mindre utviklet orbitofrontal cortex (Schore) Mindre utviklet orbitofrontal cortex (Schore) Redusert Cerebellar Vermis (koordinering av bevegelse og emosjonell regulering) (Teicher) Redusert Cerebellar Vermis (koordinering av bevegelse og emosjonell regulering) (Teicher) Endringer i HPA-aksen (økt/senket utskillelse av cortisol) Endringer i HPA-aksen (økt/senket utskillelse av cortisol) Høyre hjernehalvdel mer utviklet enn venstre Høyre hjernehalvdel mer utviklet enn venstre Endret genetisk struktur i hjernen (Mcgowan ) Endret genetisk struktur i hjernen (Mcgowan )

49 Hjernen tilpasser seg omgivelsene Områder som ”trengs” blir stimulert og blir mer aktivert. Områder som ”trengs” blir stimulert og blir mer aktivert. Områder som ikke brukes så mye blir deaktivert/krymper Områder som ikke brukes så mye blir deaktivert/krymper Hjernen er ”brukeravhengig” Hjernen er ”brukeravhengig”

50 ADHD vs. PTSD ADHD den mest hyppige diagnosen hos seksuelt misbrukte barn (46% ADHD) ( McLear 1994 ) ADHD den mest hyppige diagnosen hos seksuelt misbrukte barn (46% ADHD) ( McLear 1994 ) 54% av seksuelt misbrukte barn med PTSD også ADHD (McLear -94) 54% av seksuelt misbrukte barn med PTSD også ADHD (McLear -94) 37 % av barn med PTSD tilfredsstilte kriteriene til ADHD- ( Famularo 1996 ) 37 % av barn med PTSD tilfredsstilte kriteriene til ADHD- ( Famularo 1996 )

51 ADHD og traumatisering 17,6 % av kvinner og 20% av menn uten ADHD-diagnose opplevd moderat til alvorlig misbruk/neglekt 56,4% av kvinner og 56,3% av menn med ADHD-diagnose opplevd moderat til alvorlig misbruk/neglekt Rucklidge et al Flere andre undesøkelser viser samme tendensene Flere andre undesøkelser viser samme tendensene

52 Konsekvenser av omfattende traumatisering Helseproblemer Helseproblemer Somatiske helseproblemer Somatiske helseproblemer Høyrisiko helseatferd Høyrisiko helseatferd Rus Rus Selvskading Selvskading Suicidalitet Suicidalitet Tenåringsgraviditet Tenåringsgraviditet Langvarige psykiske lidelser Langvarige psykiske lidelser Sosiale vansker Sosiale vansker Seksuelle vansker Seksuelle vansker Lav selvfølelse Lav selvfølelse Vold og kriminalitet Vold og kriminalitet Tapt utdannelse Tapt utdannelse

53 Depresjon Spiseforstyrrelser Ulike angstproblemer Søvnvansker Rus Identitetsvansker Vansker med affektregulering Kroppsbildeforstyrrelser Kriminalitet Sosiale vansker Dissosiative vansker Samlivsvansker Somatiske plager Seksuelle vansker Selvskading Traumatisering

54 Behandling av traumatisering Tradisjonelt to modeller: Abreaction (Freud/Breuer) - energimodell Abreaction (Freud/Breuer) - energimodell Syntese/Integrering - Dissossiasjonsmodell (Charcot/Janet/Jung/Myers) Syntese/Integrering - Dissossiasjonsmodell (Charcot/Janet/Jung/Myers)

55 Behandling av traumatisering Krever affektiv og sensorisk eksponering av traumatiske minner Krever affektiv og sensorisk eksponering av traumatiske minner Ulike modeller for behandlng av enklere traumetilstander Ulike modeller for behandlng av enklere traumetilstander EMDR EMDR Ulike former for eksponeringsbehandling Ulike former for eksponeringsbehandling Sensorimotorisk psykoterapi/Somatic Experiencing Sensorimotorisk psykoterapi/Somatic Experiencing Delvis kan disse metodene også brukes ved mer alvorlige traumetilstander. Grad av eksponering begrenses ved manglende integreringskapasitet. Delvis kan disse metodene også brukes ved mer alvorlige traumetilstander. Grad av eksponering begrenses ved manglende integreringskapasitet.

56 Behandling av traumatisering Mer omfattende problematikk krever mer omfattende behandling og dypere forståelse, samt en langt mer gradvis og forsiktig tilnærming. Mer omfattende problematikk krever mer omfattende behandling og dypere forståelse, samt en langt mer gradvis og forsiktig tilnærming. Faseorientert behandling Faseorientert behandling Syntese: Binding og differensiering Syntese: Binding og differensiering Virkeliggjøring av hendelse (ta inn over seg det som har skjedd og dets konsekvenser) Virkeliggjøring av hendelse (ta inn over seg det som har skjedd og dets konsekvenser) Nijenhuis, Van der Hart, Steele Nijenhuis, Van der Hart, Steele


Laste ned ppt "Traumatisering Forståelse, forskning og behandling Traumatisering Forståelse, forskning og behandling Arne Blindheim Psykologspesialist Senter for Krisepsykologi."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google