Du ser det ikke før du tror det Om barn og omsorgssvikt Helsesøsterseminar 22 oktober 2014 Betty Van Roy, barne -og ungdomspsykiater PhD, barne-og ungdomsklinikken.

Presentasjon om: "Du ser det ikke før du tror det Om barn og omsorgssvikt Helsesøsterseminar 22 oktober 2014 Betty Van Roy, barne -og ungdomspsykiater PhD, barne-og ungdomsklinikken."— Utskrift av presentasjonen:

1 Du ser det ikke før du tror det Om barn og omsorgssvikt Helsesøsterseminar 22 oktober 2014 Betty Van Roy, barne -og ungdomspsykiater PhD, barne-og ungdomsklinikken

2 Trenger vi å snakke om dette tema? Masse avisoppslag i den senere tid om hvordan samfunnet har sviktet i omsorgssviktsaker/ barnemishandlingssaker Unnlatelsessynder? manglende evne eller vilje til å se og forstå? manglende samarbeid mellom instanser med manglende brikker ? for vanskelig å se signaler og symptomene? Barns loyalitet og foreldrenes fornektelse? Manglende kunnskap. UANSETT grunnleggende at vi tror at barn kan forsømmes, kan utsettes for alvorlig krenkende handlinger – hvis ikke leter vi etter all slags andre forklaringer og lukker øyne og ører vi må lytte til barn og deres historier og tørre å gripe inn FORDI

3 Mishandling= stor risiko for skjevutvikling å sikre barn en trygg oppvekst er å investere i framtiden: ”barn er 20% av befolkningen men 100% av framtida” ” en god barndom varer i flere generasjoner” barndommen kommer ikke i reprise tidlig intervensjon viktig (nyere hjerneforskning )

4 Barnas utvikling og sårbarhet hjernen utvikles i et samspill mellom gener og omgivelsen hjernens utvikling avhenger av erfaring, omsorg og følelsesmessig engasjement fra omsorgsgiveren barnets følelses- og stressystem (amygdala, HPA akse) trenger hjelp til å bli regulert. Dersom barnets aktiveringsnivå er konstant forhøyet kan det bli permanent. Kan påvirke barnets kognitive evner ( hippocampus og prefrontal hjerne). Barnet får en overlevelseshjerne mer enn en lærende hjerne Barn fødes med over 100 milliarder hjerneceller, avgjørende hvordan de kobles sammen. Hjernen er bruksavhengig : Use it or loose it

5 Tilknytning Barnet er tilpasningsdyktig og utvikler forskjellige tilknytningsstrategier (blir synlig v/ stress) formålet er å sikre nærhet til omsorgsperson når barnet er redd eller utrygg trygg tilknytning, uttrygg tilknytning eller disorganisert tilknytning disorganisert: omsorgpersonen som skal være kilden til trygghet er samtidig kilden til frykt (mishandling, rus, psykiske symptomer). Omsorgspersonen er enten så skremmende eller så skremt at barnet blir skremt

6 Indre arbeidsmodeller Barnets erfaringer med omsorgspersoner danner grunnlaget for barnets oppfatninger av seg selv og sine foreldre. preger også forventninger til andre Vil således danne grunnlaget for tanker om og følelser for eget barn når blir gravid/ blir forelder og prege utforming av foreldrerollen (generasjonsperspektiv). Å få tak i mors forestillinger om barnet i magen kan være viktig. Vær obs på vansker i tilknyting/samspill hvis hun allerede under graviditeten kommer fram med negative tanker, følelser, forestillinger om barnet M.Broden: det psykologisk svangerskapet

7 Barnemishandling Fysisk mishandling: en voksen person påfører et barn smerte, kroppslig skade eller sykdom Seksuelle overgrep: enhver aktivitet av seksuell karakter mellom voksne og barn. Dette omhandler både seksuelt krenkende atferd, seksuell handling og seksuell omgang Psykisk mishandling: et gjentatt mønster av ødeleggende interaksjon mellom foreldre og barnet. Det formidles til barnet at det ikke er bra nok, ikke er elsket eller ønsket Omsorgssvikt: manglende evne hos omsorgspersonene til å møte barnets basale fysiske, emosjonelle, psykiske og/ eller medisinske behov. Det kan også være mangel på tilsyn av barnet slik at det kan skade seg Menneskelig nær – faglig sterk

8 Psykisk mishandling Følelsesmessig og psykisk overgrep vanskeligere å få øye på. Kan være eneste formen for mishandling eller kombineres med vannskjøtsel, vold eller SO Er der før fysisk overgrep/ mishandling Like hyppig som fysisk mishandling: FHI 2013: fysisk mishandling: 163/1000 barn psykisk mishandling: 184/1000 barn

9 Psykisk mishandling Et gjentatt mønster av ødeleggende interaksjon mellom foreldre og barnet. Det formidles til barnet at det ikke er bra nok, ikke er elsket eller ønsket. Eller foreldre har en livsstil og en omsorgssituasjon hvor barnet lever med en kronisk bekymring for det forutsigbare/ uforutsigbare.

10 VIKTIGE FORELDEFUNKSJONER evnen til å oppfatte barnet realistisk (ikke tilskrive egenskaper, intensjoner) evnen til realistiske forventninger til barnets mestring evnen til å engasjere seg positivt i samspill med barnet evnen til empati med barnet (inntoning, nærhet - avstand) evne til å prioritere barnets mest grunnleggende behov fremfor egne evne til å realistiske forventninger om avhengighets- og følelsesmessige behov barnet kan dekke evne til å bære egen smerte og frustrasjon uten å måtte avreagere på barnet Kari Killen 2009

11 Skadelige foreldre- barn interaksjoner negative / fiendtlige holdninger til barnet (hvordan omtales barnet?, tillegger negative egenskaper?) Foreldrene anerkjenner ikke barnets verdi og legitimitet, er avvisende eller gir barnet et syndebukkstempel (barnet tillegges egenskaper det i forhold til sin alder og utvikling ikke kan ha) verbale beskyldninger eller trusler urealistiske forventninger i forhold til adferd og prestasjoner med kritikk av barnet som medfører et lavt selvbilde gjentatte trusler om å forlate barnet barnet frarøves frihet ( f eks låses inne) bruk av barnet for å oppnå egne fordeler barnet får lite sosial kontakt med andre ( isoleres, nektes sosialt samvær) barnet straffes for noe som har en naturlig eller medisinske forklaring lite emosjonell tilgjengelige foreldre, responderer ikke på barnets initiativ om kommunikasjon. Fører til mangel på stimuli og interaksjon – emosjonell fattigdom barnet vitne til vold, rusmisbruk

12 Tegn hos barna Barn tilpasser seg utagerende og aggressiv overdreven tilpasningsdyktig stille, usynlige konstant på vakt påtar seg omsorgsrolle På lengre sikt angst, uro depresjon, tilbaketrukkethet non-organic failure to thrive atferdsendringer somatisering PTSD dissosiasjon selvskading suicidal atferd spiseforstyrrelser rus

13 Omsorgssvikt manglende evne til å møte barnets basale behov vannskjøtsel er sjeldent et enkelt tegn eller symptom men et sammensatt bilde

14 Tegn som kan vekke mistanke om omsorgssvikt barnet er preget av dårlig stell og pleie uegnet påkledning dårlig tannstatus dårlig, manglende eller feilernæring manglende medisinsk oppfølging Ubehandlede infeksjoner store bleieutslett manglende tilsyn med barnet som resulterer i skader ( dyrebitt, fall, skålding) omsorgspersoner med rusvansker/ psykiske vansker

15 Symptomer på omsorgssvikt Manglende dekking av barnets basale behov Barnet er skittent og ustelt og er preget av at dette har vart en stund. Ser skittent ut (inngrodd skitt) og har vond lukt Barnets tannstatus er dårlig og ikke behandlet av tannhelsepersonell Barnet gir inntrykk av å være den som har ansvar og gir omsorg, til tross for at barnet er for ung til dette Fraværende omsorgspersoner/ barnet er alene på sykehuset problematisk samspill ( jmfr psykisk omsorgssvikt) Inadekvat ernæring Barnet er dårlig ernært og/eller dehydrert uten bakenforliggende sykdom Overernæring som kan resultere i fedme til tross for at omsorgspersonene er informert og har fått kunnskap om barnets behov og farene med ekstrem overvekt.

16 Symptomer på omsorgssvikt Manglende tilsyn med barnet Skader som skjer pga av manglende tilsyn (obs mishandling) Forgiftninger som skjer pga manglende tilsyn Barn som ikke får medisinsk behandling og/eller oppfølging Når omsorgspersonene ikke følger opp nødvendig medisinsk behandling og gjentatt ikke møter til avtaler som er nødvendig for å behandle barnet Når omsorgspersonene ikke tar kontakt med helsepersonell til tross for åpenbar sykdom hos barnet

17 Mulige signaler som barnet kan vise ved omsorgssvikt Tristhet Mangel på mimikk Konsentrasjonsproblemer Ufrivillig vannlating og avføring Motorisk uro Angst Følelsesmessig ustabilitet Uvanlig fokusert på foreldrene i forhold til alder og utvikling

18 Tiltak grundig anamnese medisinsk undersøkelse: utelukke medisinske årsaker ( kan være både og) blodprøver basert på klinikk bilde : ernæringsstatus, infeksjonsstatus, HB, glucose…. radiologiske undersøkelser: sjekke vekst og utvikling v/ behov v/ mistanke om fysisk vold psykososial kartlegging vurdere melding til BV

19 Forebygging Forebygging =risikoreduksjon= å identifisere og redusere risikofaktorer i den enkelte familie Krever innsats på individnivå og samfunnsnivå Samfunn: folkeopplysning, foreldrekurs, rutinekontroller ( f eks spørre rutinemessig om vold i familien, foreldreveiledningskurs..) Individnivå: -helsesøster: spør om forestillinger/ forventninger under graviditeten hjemmebesøk under graviditet i risikofamilier hjemmebesøk de første leveår -barnehage: en utkikkspost og meldeinstans men også en betydelig ressurs i forebygging (sosial støtte, rollemodeller) -skole/ skolehelsetjeneste: utkikkspost og meldeinstans men også ressurs i problemløsende arbeid

20 Motivering til endring Lav engasjement for endring forbundet med: eneforsørger økonomiske vansker psykiske problemer/ rusproblemer etnisk minoritet å bo i utsatt bomiljø Trenger motiverende tilbud med troverdig innhold, kulturellt tilpasset, tilgjengelig i nærmiljø Terje Ogden

21 Dokumentasjon Et langsiktig perspektiv på hjelpen som trengs krever observasjoner gjort på ulike tidspunkt Viktig for å identifisere risikofaktorer som påvirker barnets fysiske og psykiske helse og tilknytningsmulighet. Dokumentasjonsplikten innebærer å dokumentere det man observerer og hvilke vurderinger som er gjort ift det - kan synes som om …kan se ut som….foreldre oppleves som … ser ikke ut til å oppfatte at barnet reagerer på at de ikke er tilstede Kan skrive Alt som påvirker barnets helse hvordan foreldre fremstår Husk at dersom foreldre oppfører seg dårlig overfor dere, kan de også gjøre dette overfor barnet

22 Dokumentasjon baseres på egne observasjoner, samtaler med barnet – ikke utspørring Barn er hovedpersoner i eget liv viktig å lytte, være nysgjerrig : fortell… hvordan da.... gjenta barns utsagn… ta pauser snakk med foreldrene når bekymret for omsorgssvikt: vær åpen, spør, generaliser kan f eks si: jeg blir bekymret pga …. jeg trenger å forstå hvorfor det er sånn, hvorfor du gjør sånn Ikke snakk med foreldrene når mistanke om vold eller overgrep

23 Bekymringsmelding Send melding når bekymret for alvorlig omsorgssvikt alvorlig nok? stol på magefølelse. Bedre en melding for mye enn for lite. våh å se og å tro! orienter foreldre om at sender bekymringsmelding for å sikre barnet en bedre situasjon og foreldre nødvendig støtte ikke krav om sikker kunnskap - det er BV oppgave å vurdere om hjelp er nødvendig- vår oppgave er å sørge for at BV får vite om at et barn har det vanskelig Ikke stol på at andre melder som helsearbeider en individuell plikt

24 Lovverk Barnevernsloven §6.4 Offentlige myndigheter skal av eget tiltak og uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunenes barnevern tjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, eller når det er grunn til å tro at det er fare for utnyttelse av et barn til menneskehandel Helsepersonellloven § 33 Uten hinder av taushetsplikt etter §21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Det samme gjelder når et barn har vist alvorlige og vedvarende atferdsvansker

25 Våg å se, våg å handle: ” Vi må komme for sent så tidlig som mulig” Takk for oppmerksomheten

26 kilder Kunnskapssenteret. nasjonal nettverk for fagprosedyrer (2012) Du ser det ikke før du tror det.Rapport fra nasjonal konferanse om tidlig innsats mot barn 0-6 år.okt 2013 Barnelegeforeningen,Dnlf