Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Fortetting og folkehelse – går det i hop? Line Ø. Angeloff Avdelingsingeniør / Miljørettet helsevern i Mossedistriktet Planforum – konferanse 14. 09.09.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Fortetting og folkehelse – går det i hop? Line Ø. Angeloff Avdelingsingeniør / Miljørettet helsevern i Mossedistriktet Planforum – konferanse 14. 09.09."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fortetting og folkehelse – går det i hop? Line Ø. Angeloff Avdelingsingeniør / Miljørettet helsevern i Mossedistriktet Planforum – konferanse

2 Tema: fortetting og folkehelse Byutvikling, eksempel Moss Hva menes med helse – og hvordan står det til? Sentrale føringer for bedre levekår og folkehelse Positive og negative miljøfaktorer Fortetting og folkehelse – går det i hop? eksempler og utfordringer Hvordan planlegge for bedre folkehelse?

3 Moss – den gode byen!

4 ”Vi må bygge et robust samfunn”

5 Helse kan beskrives som…. Fravær av sykdom Tilstand Beskrivelse Relasjon til sykdom Fravær av sykdom Tilstand Beskrivelse Relasjon til sykdom Som en ressurs Å være Fravær av sykdomstegn og symptomer Ødelegges av sykdom Som en ressurs Å være Fravær av sykdomstegn og symptomer Ødelegges av sykdom Som vel- befinnende Å ha Robusthet Styrke Motstand mot sykdom Som vel- befinnende Å ha Robusthet Styrke Motstand mot sykdom

6 Hvordan står det til? Normenn blant de friskeste i verden, men økt helsemessig ulikhet Folkehelsemeldingen – livsstil og helse (Fedme/inaktivitet, hjerte/kar og diabetes type II, kreft, psykiske problemer blant barn og unge og sosial ulikhet i helse. Voksne og barns hverdag har endret seg dramatisk Halvparten går under 10 minutter Gå til skolen, snarveiene Fysisk aktivitet viktigst?

7 Sentrale føringer – bedre levekår og folkehelse Mål for folkehelsepolitikken: Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet Redusere sosiale helseforskjeller Gjennom tverrsektorielle løsninger legge til rette for sunne levevaner og fremme fellesskap, trygghet og deltakelse (økt sosial kompetanse). Utvikle kunnskap og sektorovergripende verktøy

8 Sammenhengen mellom miljøfaktorer og helse Elektromagnetiske felt, stråling Radon Støy fra veitrafikk, fly, jernbane næring/industri Støy fra menneskelig aktivitet Forurensning av luft, vann, jord Trafikksikkerhet Manglende tilrettelegging for funksjonshemmede Landskap, estetikk, rekreasjonsmuligheter Psykiske faktorer, engstelse m.v.

9 Hva påvirker helse og trivsel? Miljøet - det naturgitte og det menneskeskapte, inkl. det sosiale miljøet og kulturelle sider ved våre omgivelser Kosthold og levevaner Mellom menneskelige relasjoner Psykisk belastning og avslapning Fysisk belastning og hvile (sollys og frisk luft)

10 Betydningen av grønne nærområder 90% går turer i nærmiljøet Minst én time fysisk aktivitet pr.dag Hele sanseapparatet tas i bruk Gode opplevelseskvaliteter og variasjon er viktig! (svensk forskning) Utnyttelse av et grøntområde faller 56% når avstand til bolig er mer enn 500 meter. Gå-/sykkelavstand til grøntområde bør ikke være mer enn 10 min. Barrierer kan hindre at grøntarealer blir brukt (veibredde, ÅDT, fart) Universell utforming

11 Hva er livskvalitet? Kan vi fortette med kvalitet?

12 Fortetting med kvalitet handler om.. ” Boligfortetting med kvalitet i det fysiske resultatet, der bebyggelsesstruktur og grønnstruktur er vektlagt.” T-1267, veileder 1998, MD Helseaspektet Ny Plan og bygningslov.

13 Fortetting – fordeler og ulemper Miljøvennlig bystruktur Redusert transportbehov Effektiv utnyttelse av arealene Trangboddhet. Nedbygging av grønne lunger og rekreasjons- arealer, kulturhistoriske kvaliteter kan forsvinne. Støy fra trafikk, industri/næring og uteliv. Trangboddhet. Nedbygging av grønne lunger og rekreasjons- arealer, kulturhistoriske kvaliteter kan forsvinne. Støy fra trafikk, industri/næring og uteliv.

14 Fortetting – betydning for helse Mindre astma og allergi Færre innleggelser pga. trafikkulykker Mer fysisk aktivitet bedrer folkehelsen Mer trafikk i nærområder. Kilde til interessekonflikt mellom bolig/næring/industri, støy og utslipp nær boliger, trangboddhet – hinder for god tilrettelegging (bygging i høyden m.v.), tett bebyggelse hindrer ”utlufting”, nedbygging av grønne lunger Argument: ”Fortetting gir mindre transportbehov, lavere utslipp av svevestøv og CO2. Kortere avstand gir mulighet for at flere sykler til ulike servicetilbud.”

15 Fortetting – betydning for helsen Argument: ”Fortetting skåner natur- og landbruksområder, bevarer biologisk mangfold (hver enebolig utenfor tettsted beslaglegger ca 1000 m2). ” Redusert opplevelsesverdi og mulighet for fysisk aktivitet der folk bor og lever (særlig små barn), arealer for barn og unge er lite kartlagt (mangler kvalitetskrav), må reise lenger for å finne gode rekreasjonsmuligheter – mer transport, mer organiserte aktiviteter, Økt urbanisering – endring av verdier og holdninger. Natur og friluftsliv er helsebringende (vel dokumentert) Biologisk mangfold er viktig for bærekraftige økosystem.

16 Fortetting – betydning for helsen Argument: ”Fortetting er energieffektivt og gir maksimal utnyttelse av arealer. Bedre utnyttelse av kommunale bygg og anlegg, samt tilgang på ulike servicetilbud” Ensartet bosetting og bebyggelse. Nedbygging av estetiske kvaliteter (kulturminner, trær, grønne lunger). Økt slitasje på bygg - dårligere renhold og økt smittefare. Konflikt i forhold til fellesbruk – f.eks. diskotek/ungdomsklubb på kvelden og barnepark på dagtid. Støykilder nær boliger er ofte kilde til naboklager. Flere varierte tjenestetilbud Flerbruk og møteplasser Styrke sosial kapital og trygghet og integrering. Fremme trivsel og et godt psykososialt miljø.

17 Fortetting – betydning for helsen Argument: ”Fortetting bidrar til å forsterke urbane kvaliteter, skape et livligere sentrum, flere kulturtilbud og økt handelsvirksomhet” Stor aktivitet på kvelds og nattestid er ofte kilde til støykonflikter (konserter, ansamlinger av folk på utesteder osv) Mer aktivt uteliv kan for en del innebære stor engstelse og utrygghet (fyll, kriminalitet, fremmedgjøring osv.). Kamp om arbeidsplasser når jobbtilbudene ikke øker proporsjonalt med behovet. Valgmuligheter i et større tjeneste- og kulturtilbud Sosiale arenaer - møteplasser Økt sysselsetting

18 Fortetting – betydning for helsen Argument: ”Fortetting bidrar til et bedre og mer variert botilbud” Reduserte bokvaliteter pga. dårligere solforhold, mindre utearealer, tap av utsikt, mer innsyn og støy. Helserisiko f.eks. legionella kan forsterkes. Forringelse av estetiske og kulturhistoriske elementer /særpreg. Økt press på tjenestetilbudet (skole, helse, transport m.v). Forslumming og ghettofisiering. Støy, hygiene, dyrehold, avfallshåndtering, stråling etc. Tilpassede boliger for eldre og funksjonshemmede. Fellesløsninger/vedlikehold letter hverdagen for mange Kan bli boende lenger - trygghet og nettverk.

19 Sentrale virkemidler -helse i plan Nasjonal handlingsplan for å redusere sosial ulikhet i helse (Gradientutfordringen”) Nasjonal satsing på ”helse i Plan” (Moss) Partnerskap for folkehelse (Østfold) Ny plan- og bygningslov - ivareta helse i samfunns- og arealplanleggingen, vekt på barn og unge, KU og universell utforming Nasjonal handlingsplan for universell utforming (Norsk standard, veiledere m.v.)

20 Planlegge for folkehelsen Planlegge for bevegelse! Trygge skoleveier Kvalitetskrav til lekeplasser (planbestemmelser) Legge til rette for gode og varierte opplevelser (fra velfrisert til naturlig) Bevare og sikre lett tilgang til friområder Universell utforming – bedre fremkommelighet (krav, sjekklister/veiledere, kompetanse) Sektorovergripende samarbeid – økt kompetanse, spesielt ift. sosial ulikhet, helsekonsekvensutredning

21 Sammen kan vi klare det!


Laste ned ppt "Fortetting og folkehelse – går det i hop? Line Ø. Angeloff Avdelingsingeniør / Miljørettet helsevern i Mossedistriktet Planforum – konferanse 14. 09.09."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google