Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kunstmusikk / lytting Mål for perioden  gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra forskjellige perioder innenfor kunstmusikk  diskutere særtrekk.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kunstmusikk / lytting Mål for perioden  gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra forskjellige perioder innenfor kunstmusikk  diskutere særtrekk."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Kunstmusikk / lytting

3 Mål for perioden  gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra forskjellige perioder innenfor kunstmusikk  diskutere særtrekk ved kunstmusikk og gjøre rede for egne musikkpreferanser  gjenkjenne og benevne forskjellige instrumenter og ensembler innenfor kunstmusikk  uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare  gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former kunstmusikk.

4 Vurdering.  Skriftlig prøve: teori og lytteeksempler.  PowerPoint med lytteeksempler skal være tilgjengelig på Moodle.

5 Periodene  Renessansen  Barokken  Wienerklassisismen  Romantikken  Impresjonismen  Modernismen

6 Musikken før oss Urnordisk tid  All kunst påvirkes av den tid man lever i og av hvilke ressurser man har til rådighet For eks instrumenter laget av  Knokler, steiner, fjær mm

7 Musikk i Steinalderen Ca 10 000 – 1800 f Kr.  Dans med raslepynt rundt halsen  Benskraper  Slagstein i flint  Hviner  Kantfløyter av bein fra fugl

8 Peter og Ulven Komponist: Sergei Prokofiev (1891-1953)  Basert på et eventyr  Instrumentenes særegne klanger og uttrykk beskriver figurene i eventyrett  Hver figur har sitt eget instrument og eget musikalsk tema.  Musikalsk tema: forholdsvis kort og gjenkjennelig melodi som en komposisjon er basert på.  Musikken gjenspeiler handlingen: den skaper stemning, og forteller med hjelp av melodi, styrkegrad og instrumentbruk.  Filmen vi så på ble laget i 2008, altså lenge etter at Prokofiev skrev musikken.

9 Peter  Peter Peter  Instrument: fiolin  Melodi: lystig, glad og lett melodi med lyse toner.  Se ellers vedlagte worddokumentet.

10 Peter og ulven, karakterene og instrumentene  Ulven: horn. Kort «signal»melodi.  Bestefar: fagott. Dype toner, langsom melodi.  Fuglen: fløyte. Lys og rask melodi  Anden: obo. Litt melankolsk melodi (med tanke på det som kommer til å skje?)  Katten: klarinett. Både mørke og lyse toner, sakte og fort melodi, avhengig om katten går sakte eller hopper opp i et tre.  Jegerne: pauker. Perkusjon varsler fare.

11 Musikken før oss – Antikken ca 700 f.Kr- 600 e.Kr  Hvilken rolle spiller musikk i vår kultur?  Musikk er alltid kulturelt bestemt av den tid den oppstår i  Det gamle Hellas  Enstemmig instrumentalmusikk  Musikk i hverdag og fest  Komponist: Terpandros fra Lesbos (ca. 600-tallet f.Kr.)  Lytteeksempel: Strenginstr. fra greske antikkenStrenginstr. fra greske antikken  Instrument: Kithara, viet til guden Apollon

12 Den første kunstmusikken  Musikk som religiøs funksjon: presten sang budskapet på latin, og menigheten svarer.  Gregoriansk sang: vokalmusikk. Etter hvert sang en fast korgruppe også under gudstjenesten  Lytteeksempel: klosterkor; gregoriansk sangklosterkor  Man noterer ned det man synger: noter på veg inn i musikken!

13 Middelalderen- Ca 500 – 1400 e.Kr  Pave Gregor 1.( 540-604 e.Kr) innførte den liturgiske musikken  Fra enstemmig til tostemmig, rundt år 800  Middelalderen varte leeenge….

14 Renessansen ca. 1450-1600  Renessanse betyr gjenfødelse.  Ideene fra det gamle Hellas er idealet.  Klarhet, logikk og balanse.  Musikk både i kirken og utenfor.  Flere instrumenter, og korsang.  Madrigalen: kjærlighetssang uten akkompagnement, a cappella.  Komponist: Palestrina. PalestrinaPalestrina

15 Barokken ca. 1600-1750  Italia  Store flotte bygg viser til kirkens makt  Vanlig folk betaler høy skatt: store forskjeller mellom folk.  Barokkstil finnes i musikk, billedkunst og arkitektur.  Michelangelo, maler og billedhugger.

16  Reaksjon mot fornuft, klarhet og balanse i renessanse.  Moten i barokken var: Rike dekorasjoner Store møbler med snirklete utskjæringer Store saler og rom på slottene Svulmende og fargerike skulpturer Klesmoten var elegant, brusende kjoler og skjørt med kniplinger Store parykker, enorme mengder parfyme og pudder for å skule skitt og urenslighet  Men dette er kun hos de rike!!  Husker dere Jeppe på Berget av Ludvig Holberg?

17

18 Johann Sebastian Bach 1685-1750  Stor personlighet, en av de største musikerne og komponistene som har levd  Mange musikere i familien  Startet som organist som 18-åring  Religiøs mann  Dyktig til å improvisere: lange og vanskelige komposisjoner basert på et tema med bare noen få toner.

19 Antonio Vivaldi 1678-1741  «Den røde prest»  Dypt religiøs, men ble lærer for foreldreløse unge jenter i Venezia  Fiolin  Skrev verk for orkester og soloinstrumenter  Solopartiene er ofte teknisk krevende  Han utviklet solokonserten: |først en hurtig sats, så langsom, til slutt hurtig  Programmusikk (slik som Peter og Ulven: musikken i seg selv forteller en historie)

20 Musikken i barokken  Instrumenter:  Cembalo : Bach: suiteBach: suite  Klavikord : BachBach  Strykeinstrumenter : Vivaldi, vinterenVivaldi, vinteren  Vivaldi: vår Vivaldi: vår  Blokkfløyter og andre blåseinstrumenter av treverk: Händel: music for the royal firework.Händel  Julemusikk: Händels Halleluja fra Messias. År 1741Halleluja  Lutt (forløper for gitaren): Bach, preludeBach, prelude  Orgel. Bach: Toccata and Fugue in D MinorBach: Toccata and Fugue in D Minor

21 (Kjennetegn for barokkmusikk, oppsummering.)  Triller og løp: ornamentikk. (sammenlign med moten)  Dur- og mollskala  Generalbass-system: Melodi med bass-stemme på noter, musikerne måtte improvisere  Cembalo viktig som akkompagnement.  Variere i styrkegrad med terrassedynamikk. (Musikken skiftet brått mellom svakt og sterkt)  Fortspinnungsteknikken. Musikken stopper aldri opp, den ene temaet går over i det neste og drar musikken videre.  Langsomme barokkstykker (og stykker med soloinstrument) har som oftest fin melodi.

22 Opera oppstår som sjanger  Musikkspill for å formidle myter og fortellinger fylt av lidenskap, kjærlighet, hat, og sjalusi  Kunne bli framført med kastratsangere i kvinnelige roller  Lytteeksempel som illuderer kastratsangerstemme: Orfeus og Euridike av Christoph W. Gluck ( 1762) (Sunget av Janet Baker i 1962)Orfeus og Euridike  Gluck skrev mange operaer  En av de aller første operakomponister var Claudio Monteverdi  Han skrev «Orfeo» i 1607

23  Rekruttert fra kirkekorene som oppsto rundt om i de katolske kirkene  Ekstra begavede guttesangere ble kastrert  Skulle beholde sin vakre lyse sopran- eller altstemme  En manns stemmevolum, et barns stemme  Oppsto i Spania og Italia 1400-tallet og varte til 1700-t  Kvinner fikk ikke opptre, menn i alle roller.  Vanlig under barokken!  Siste land med forbud mot kastrering var Italia i 1870  Siste kastratsanger: Allessandro Moreschi (1858 – 1922) Hør opptak fra 1904 her

24 Kastratsang  Kastratsang Kastratsang

25 Rokokko, en del av wienerklassisismen Ca 1720-1770

26 Wienerklassisisme 1750-1815

27 Hva er nytt?  Barokken slutter når J.S. Bach dør i 1750  Bach ble sett på som håpløst gammeldags  Reaksjon mot barokken storslåtte og svulmende stil  Ser tilbake til den gresk-romerske kulturen fra ca 400år f. Kr.  «Edel enkelhet og stille storhet»  Mer lett og elegant oppbygging i kunst  Musikken: enkelhet, klarhet og skjønnhet  Generelt i åndslivet: fornuftdyrkelse (opplysningstiden)

28 Musikken i Wienerklassisisme:  Musikken blir mer lettfattelig og «folkelig»  Mer sangbare melodier og temaer  Hovedtema og sidetema.  Homofon musikk: en stemme på melodi, resten akkompagnerer  Glidende dynamikk: gradvis overgang fra svakt til sterkt  Sonate er den viktigste formen: soloinstrumenter med et orkester

29 Tre komponister  Joseph Haydn  Wolfgang Amadeus Mozart  Ludwig van Beethoven

30 Wolfgang Amadeus Mozart 1756-1791  Vidunderbarn  650 verk, både symfonier, opera, klaverkonserter, fiolinkonserter  Spilte både klaver, cembalo, orgel og fiolin  Musikken er lys, elegant og lett  Fra 13-års alder tjente han hos Biskop i Salzburg, som konsertmester  Fra 25 år i Wien, en av de første som prøvde seg som fri kunstner.  Døde ung, fattig og utslitt. Begravd i massegrav i Wien.  Kjente verk: Tryllefløyten. Nattens dronning (1.33)Tryllefløyten

31 Lytteoppgave: Mozarts Symfoni nr. 40, 1. sats  Verket har fire satser og er skrevet for et mindre orkester: første- og annen fiolin, bratsj, cello, kontrabass, obo, fløyte, valthorn og fagott. fiolinbratsjcellokontrabassobofløytevalthornfagott  Molto allegro Molto allegro  Følg med musikken og hør på hovedtema og sidetema

32  Hvordan er tempoet?  På hvilken måte bruken Mozart dynamikken?  Hvilken forskjellige instrumenter kan du høre spille temaene?  Hva slags stemning gir musikken deg?  Symfonien er blitt kalt henholdsvis «den tragiske», «den patetiske» og «den romantiske» på grunn av lidenskapen komponisten får frem.

33 Ludvig van Beethoven 1770-1827  Franske revolusjon: Frihet, likhet, brorskap.  Fri og selvstendig kunstner  Vanlig begavet, startet som 5-åring med musikkopplæring  Hørselen sviktet ved 30 år, ble døv (!)  Utviklet seg som komponist: fram til 1802 Wienerklassisisme  Etter 1802: ny musikkstil: Romantikken

34 Beethoven Lytteeksempel  Lytteeksempel: Symfoni Nr. 5 i c-moll, Skjebnesymfonien.Symfoni Nr. 5 i c-moll, Skjebnesymfonien

35 Beethoven som filmmusikk  Dead poets society Dead poets society

36 Wienerklassismen: hva er nytt for musikken?  Større verker  Større orkester  Flere temaer i verkene  Temaene modulerer, det vil si at de skifter til nye tonearter som det ikke var så vanlig å benytte  Mer avansert i oppbygging  Ikke bundet av gamle tradisjoner

37 Romantikken 1815-1900  Reaksjon på fornuftdyrkelse  Knytte forbindelser med middelalderens livsoppfatning og med folkelig kulturliv.  Typisk for perioden: følelser og fantasi, glede og sorg, drømmer og håp.  Wienerklassisisme: klarhet og likevekt  Romantikken: uklarhet, prøver heller å tilsløre  Individet har rett til fri utfoldelse i kunst.  Dette fører til nasjonale særtrekk: Nasjonalromantikken.

38 Franz Schubert 1797- 1828  Skrev mange symfonier, strykekvartetter og pianomusikk  «Den Ufullendte» «Den Ufullendte»  Tema:  Mest kjent for musikk for sang og piano.  Alvekongen  Les diktet, skrevet av Goethe Les diktet, skrevet av Goethe  Hør på musikken Hør på musikken  Lytt til musikken og hør hvordan Schubert får tekst og musikk til å utfylle hverandre

39 Nasjonalromantikken Edvard Grieg 1843-1907  Skapte sin egen stil  Norge som selvstendig nasjon 1814  Nasjonale særtrekk i verkene.  Norsk folkemusikk i kunstmusikken; gjør om hardingfeleslåtter til pianostykker  a-moll konserten a-moll konserten

40 Peer Gynt  Grieg treffer Henrik Ibsen i Roma  Ibsen skrev teksten til dette dramatiske diktet i 1867  1874 ville Ibsen ha musikk til framføringen, spurte Grieg  Verket blir spilt den dag i dag over hele verden.  Morgenstemning Morgenstemning  Åses død 4.25  Dovregubbens hall 13.10

41 Nasjonalromantikken i andre land  Frans Liszt komponerte ungarske rapsodier: her er nr. 2.her er nr. 2  Chopin skrev masurkaer og poloneser (danser fra Polen)  Bedrich Smetana (Tsjekkia) skrev et tonedikt (programmusikk), hvor han i satsen «Moldau» hyller sitt fedreland.Moldau  Brahms skrev ungarske danser.  Han arrangerte tradisjonelle folkemelodier.

42 Brahms, ungarsk dans nr. 5ungarsk dans nr. 5  Lytt til de to temaene. På hvilken måte er de forskjellige?  Hvor mange ganger spiller de to temaene i løpet av stykket?  Legg merke til store forandringer i tempoet.  Hvilke kontraster finner du ellers i musikken?

43 Ny musikk / Modernismen

44 Impresjonismen Slutten av 1800- tallet  Stilretning fra Frankrike  Først i malerkunst: Claude Monet  Opplevelser og følelser sentralt  Klangen er viktig  «Svevende» rytme: som om tiden står stille, musikken har ingen handling eller tidsforløp.  Claude Debussy: Syrinx. (1913)Syrinx.  Et stykke for fløyte  Basert på sagnet om den greske skogguden Pan, som spiller på en panfløyte for sin elskede.

45 Modernismen 1900-tallet  John Cage : Everything we do is music.  Komponerte 4’.33’’ (1952)4’.33’’  Reaksjon på Romantikken  Nye tanker rundt musikk:  Ikke dur eller moll, den kunne være atonal  Flere tonearter samtidig  Nye og uvanlig akkorder  Benytte instrumenter på en annen måte  Melodien ikke det viktigste (Mozart), men f.eks. stemningen eller rytmen

46 Arnold Schönberg 1874-1951  Ikke dur og moll, men tolvtoneskala.tolvtoneskala  Komponisten lager en tolvtonerekke, hver av tonene brukes bare en gang.  Alle tonene er like viktige; ingen grunntone.  Eksempel: Serenade nr 24Serenade nr 24  «Regler» blir løst opp  Sammenlign med litteratur:  Kulturuke Kulturuke

47 Ordliste  Musikkperiode, stiltrekk  En komponist lager en komposisjon  Det heter ikke låt, men komponister komponerer verk, som består av forskjellige satser  Musikalsk tema  Dynamikk


Laste ned ppt "Kunstmusikk / lytting Mål for perioden  gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra forskjellige perioder innenfor kunstmusikk  diskutere særtrekk."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google