Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
PublisertMarkus Våge Endret for 7 år siden
2
Kunstmusikk / lytting
3
Mål for perioden gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra forskjellige perioder innenfor kunstmusikk diskutere særtrekk ved kunstmusikk og gjøre rede for egne musikkpreferanser gjenkjenne og benevne forskjellige instrumenter og ensembler innenfor kunstmusikk uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former kunstmusikk.
4
Vurdering. Skriftlig prøve: teori og lytteeksempler. PowerPoint med lytteeksempler skal være tilgjengelig på Moodle.
5
Periodene Renessansen Barokken Wienerklassisismen Romantikken Impresjonismen Modernismen
6
Musikken før oss Urnordisk tid All kunst påvirkes av den tid man lever i og av hvilke ressurser man har til rådighet For eks instrumenter laget av Knokler, steiner, fjær mm
7
Musikk i Steinalderen Ca 10 000 – 1800 f Kr. Dans med raslepynt rundt halsen Benskraper Slagstein i flint Hviner Kantfløyter av bein fra fugl
8
Peter og Ulven Komponist: Sergei Prokofiev (1891-1953) Basert på et eventyr Instrumentenes særegne klanger og uttrykk beskriver figurene i eventyrett Hver figur har sitt eget instrument og eget musikalsk tema. Musikalsk tema: forholdsvis kort og gjenkjennelig melodi som en komposisjon er basert på. Musikken gjenspeiler handlingen: den skaper stemning, og forteller med hjelp av melodi, styrkegrad og instrumentbruk. Filmen vi så på ble laget i 2008, altså lenge etter at Prokofiev skrev musikken.
9
Peter Peter Peter Instrument: fiolin Melodi: lystig, glad og lett melodi med lyse toner. Se ellers vedlagte worddokumentet.
10
Peter og ulven, karakterene og instrumentene Ulven: horn. Kort «signal»melodi. Bestefar: fagott. Dype toner, langsom melodi. Fuglen: fløyte. Lys og rask melodi Anden: obo. Litt melankolsk melodi (med tanke på det som kommer til å skje?) Katten: klarinett. Både mørke og lyse toner, sakte og fort melodi, avhengig om katten går sakte eller hopper opp i et tre. Jegerne: pauker. Perkusjon varsler fare.
11
Musikken før oss – Antikken ca 700 f.Kr- 600 e.Kr Hvilken rolle spiller musikk i vår kultur? Musikk er alltid kulturelt bestemt av den tid den oppstår i Det gamle Hellas Enstemmig instrumentalmusikk Musikk i hverdag og fest Komponist: Terpandros fra Lesbos (ca. 600-tallet f.Kr.) Lytteeksempel: Strenginstr. fra greske antikkenStrenginstr. fra greske antikken Instrument: Kithara, viet til guden Apollon
12
Den første kunstmusikken Musikk som religiøs funksjon: presten sang budskapet på latin, og menigheten svarer. Gregoriansk sang: vokalmusikk. Etter hvert sang en fast korgruppe også under gudstjenesten Lytteeksempel: klosterkor; gregoriansk sangklosterkor Man noterer ned det man synger: noter på veg inn i musikken!
13
Middelalderen- Ca 500 – 1400 e.Kr Pave Gregor 1.( 540-604 e.Kr) innførte den liturgiske musikken Fra enstemmig til tostemmig, rundt år 800 Middelalderen varte leeenge….
14
Renessansen ca. 1450-1600 Renessanse betyr gjenfødelse. Ideene fra det gamle Hellas er idealet. Klarhet, logikk og balanse. Musikk både i kirken og utenfor. Flere instrumenter, og korsang. Madrigalen: kjærlighetssang uten akkompagnement, a cappella. Komponist: Palestrina. PalestrinaPalestrina
15
Barokken ca. 1600-1750 Italia Store flotte bygg viser til kirkens makt Vanlig folk betaler høy skatt: store forskjeller mellom folk. Barokkstil finnes i musikk, billedkunst og arkitektur. Michelangelo, maler og billedhugger.
16
Reaksjon mot fornuft, klarhet og balanse i renessanse. Moten i barokken var: Rike dekorasjoner Store møbler med snirklete utskjæringer Store saler og rom på slottene Svulmende og fargerike skulpturer Klesmoten var elegant, brusende kjoler og skjørt med kniplinger Store parykker, enorme mengder parfyme og pudder for å skule skitt og urenslighet Men dette er kun hos de rike!! Husker dere Jeppe på Berget av Ludvig Holberg?
18
Johann Sebastian Bach 1685-1750 Stor personlighet, en av de største musikerne og komponistene som har levd Mange musikere i familien Startet som organist som 18-åring Religiøs mann Dyktig til å improvisere: lange og vanskelige komposisjoner basert på et tema med bare noen få toner.
19
Antonio Vivaldi 1678-1741 «Den røde prest» Dypt religiøs, men ble lærer for foreldreløse unge jenter i Venezia Fiolin Skrev verk for orkester og soloinstrumenter Solopartiene er ofte teknisk krevende Han utviklet solokonserten: |først en hurtig sats, så langsom, til slutt hurtig Programmusikk (slik som Peter og Ulven: musikken i seg selv forteller en historie)
20
Musikken i barokken Instrumenter: Cembalo : Bach: suiteBach: suite Klavikord : BachBach Strykeinstrumenter : Vivaldi, vinterenVivaldi, vinteren Vivaldi: vår Vivaldi: vår Blokkfløyter og andre blåseinstrumenter av treverk: Händel: music for the royal firework.Händel Julemusikk: Händels Halleluja fra Messias. År 1741Halleluja Lutt (forløper for gitaren): Bach, preludeBach, prelude Orgel. Bach: Toccata and Fugue in D MinorBach: Toccata and Fugue in D Minor
21
(Kjennetegn for barokkmusikk, oppsummering.) Triller og løp: ornamentikk. (sammenlign med moten) Dur- og mollskala Generalbass-system: Melodi med bass-stemme på noter, musikerne måtte improvisere Cembalo viktig som akkompagnement. Variere i styrkegrad med terrassedynamikk. (Musikken skiftet brått mellom svakt og sterkt) Fortspinnungsteknikken. Musikken stopper aldri opp, den ene temaet går over i det neste og drar musikken videre. Langsomme barokkstykker (og stykker med soloinstrument) har som oftest fin melodi.
22
Opera oppstår som sjanger Musikkspill for å formidle myter og fortellinger fylt av lidenskap, kjærlighet, hat, og sjalusi Kunne bli framført med kastratsangere i kvinnelige roller Lytteeksempel som illuderer kastratsangerstemme: Orfeus og Euridike av Christoph W. Gluck ( 1762) (Sunget av Janet Baker i 1962)Orfeus og Euridike Gluck skrev mange operaer En av de aller første operakomponister var Claudio Monteverdi Han skrev «Orfeo» i 1607
23
Rekruttert fra kirkekorene som oppsto rundt om i de katolske kirkene Ekstra begavede guttesangere ble kastrert Skulle beholde sin vakre lyse sopran- eller altstemme En manns stemmevolum, et barns stemme Oppsto i Spania og Italia 1400-tallet og varte til 1700-t Kvinner fikk ikke opptre, menn i alle roller. Vanlig under barokken! Siste land med forbud mot kastrering var Italia i 1870 Siste kastratsanger: Allessandro Moreschi (1858 – 1922) Hør opptak fra 1904 her
24
Kastratsang Kastratsang Kastratsang
25
Rokokko, en del av wienerklassisismen Ca 1720-1770
26
Wienerklassisisme 1750-1815
27
Hva er nytt? Barokken slutter når J.S. Bach dør i 1750 Bach ble sett på som håpløst gammeldags Reaksjon mot barokken storslåtte og svulmende stil Ser tilbake til den gresk-romerske kulturen fra ca 400år f. Kr. «Edel enkelhet og stille storhet» Mer lett og elegant oppbygging i kunst Musikken: enkelhet, klarhet og skjønnhet Generelt i åndslivet: fornuftdyrkelse (opplysningstiden)
28
Musikken i Wienerklassisisme: Musikken blir mer lettfattelig og «folkelig» Mer sangbare melodier og temaer Hovedtema og sidetema. Homofon musikk: en stemme på melodi, resten akkompagnerer Glidende dynamikk: gradvis overgang fra svakt til sterkt Sonate er den viktigste formen: soloinstrumenter med et orkester
29
Tre komponister Joseph Haydn Wolfgang Amadeus Mozart Ludwig van Beethoven
30
Wolfgang Amadeus Mozart 1756-1791 Vidunderbarn 650 verk, både symfonier, opera, klaverkonserter, fiolinkonserter Spilte både klaver, cembalo, orgel og fiolin Musikken er lys, elegant og lett Fra 13-års alder tjente han hos Biskop i Salzburg, som konsertmester Fra 25 år i Wien, en av de første som prøvde seg som fri kunstner. Døde ung, fattig og utslitt. Begravd i massegrav i Wien. Kjente verk: Tryllefløyten. Nattens dronning (1.33)Tryllefløyten
31
Lytteoppgave: Mozarts Symfoni nr. 40, 1. sats Verket har fire satser og er skrevet for et mindre orkester: første- og annen fiolin, bratsj, cello, kontrabass, obo, fløyte, valthorn og fagott. fiolinbratsjcellokontrabassobofløytevalthornfagott Molto allegro Molto allegro Følg med musikken og hør på hovedtema og sidetema
32
Hvordan er tempoet? På hvilken måte bruken Mozart dynamikken? Hvilken forskjellige instrumenter kan du høre spille temaene? Hva slags stemning gir musikken deg? Symfonien er blitt kalt henholdsvis «den tragiske», «den patetiske» og «den romantiske» på grunn av lidenskapen komponisten får frem.
33
Ludvig van Beethoven 1770-1827 Franske revolusjon: Frihet, likhet, brorskap. Fri og selvstendig kunstner Vanlig begavet, startet som 5-åring med musikkopplæring Hørselen sviktet ved 30 år, ble døv (!) Utviklet seg som komponist: fram til 1802 Wienerklassisisme Etter 1802: ny musikkstil: Romantikken
34
Beethoven Lytteeksempel Lytteeksempel: Symfoni Nr. 5 i c-moll, Skjebnesymfonien.Symfoni Nr. 5 i c-moll, Skjebnesymfonien
35
Beethoven som filmmusikk Dead poets society Dead poets society
36
Wienerklassismen: hva er nytt for musikken? Større verker Større orkester Flere temaer i verkene Temaene modulerer, det vil si at de skifter til nye tonearter som det ikke var så vanlig å benytte Mer avansert i oppbygging Ikke bundet av gamle tradisjoner
37
Romantikken 1815-1900 Reaksjon på fornuftdyrkelse Knytte forbindelser med middelalderens livsoppfatning og med folkelig kulturliv. Typisk for perioden: følelser og fantasi, glede og sorg, drømmer og håp. Wienerklassisisme: klarhet og likevekt Romantikken: uklarhet, prøver heller å tilsløre Individet har rett til fri utfoldelse i kunst. Dette fører til nasjonale særtrekk: Nasjonalromantikken.
38
Franz Schubert 1797- 1828 Skrev mange symfonier, strykekvartetter og pianomusikk «Den Ufullendte» «Den Ufullendte» Tema: Mest kjent for musikk for sang og piano. Alvekongen Les diktet, skrevet av Goethe Les diktet, skrevet av Goethe Hør på musikken Hør på musikken Lytt til musikken og hør hvordan Schubert får tekst og musikk til å utfylle hverandre
39
Nasjonalromantikken Edvard Grieg 1843-1907 Skapte sin egen stil Norge som selvstendig nasjon 1814 Nasjonale særtrekk i verkene. Norsk folkemusikk i kunstmusikken; gjør om hardingfeleslåtter til pianostykker a-moll konserten a-moll konserten
40
Peer Gynt Grieg treffer Henrik Ibsen i Roma Ibsen skrev teksten til dette dramatiske diktet i 1867 1874 ville Ibsen ha musikk til framføringen, spurte Grieg Verket blir spilt den dag i dag over hele verden. Morgenstemning Morgenstemning Åses død 4.25 Dovregubbens hall 13.10
41
Nasjonalromantikken i andre land Frans Liszt komponerte ungarske rapsodier: her er nr. 2.her er nr. 2 Chopin skrev masurkaer og poloneser (danser fra Polen) Bedrich Smetana (Tsjekkia) skrev et tonedikt (programmusikk), hvor han i satsen «Moldau» hyller sitt fedreland.Moldau Brahms skrev ungarske danser. Han arrangerte tradisjonelle folkemelodier.
42
Brahms, ungarsk dans nr. 5ungarsk dans nr. 5 Lytt til de to temaene. På hvilken måte er de forskjellige? Hvor mange ganger spiller de to temaene i løpet av stykket? Legg merke til store forandringer i tempoet. Hvilke kontraster finner du ellers i musikken?
43
Ny musikk / Modernismen
44
Impresjonismen Slutten av 1800- tallet Stilretning fra Frankrike Først i malerkunst: Claude Monet Opplevelser og følelser sentralt Klangen er viktig «Svevende» rytme: som om tiden står stille, musikken har ingen handling eller tidsforløp. Claude Debussy: Syrinx. (1913)Syrinx. Et stykke for fløyte Basert på sagnet om den greske skogguden Pan, som spiller på en panfløyte for sin elskede.
45
Modernismen 1900-tallet John Cage : Everything we do is music. Komponerte 4’.33’’ (1952)4’.33’’ Reaksjon på Romantikken Nye tanker rundt musikk: Ikke dur eller moll, den kunne være atonal Flere tonearter samtidig Nye og uvanlig akkorder Benytte instrumenter på en annen måte Melodien ikke det viktigste (Mozart), men f.eks. stemningen eller rytmen
46
Arnold Schönberg 1874-1951 Ikke dur og moll, men tolvtoneskala.tolvtoneskala Komponisten lager en tolvtonerekke, hver av tonene brukes bare en gang. Alle tonene er like viktige; ingen grunntone. Eksempel: Serenade nr 24Serenade nr 24 «Regler» blir løst opp Sammenlign med litteratur: Kulturuke Kulturuke
47
Ordliste Musikkperiode, stiltrekk En komponist lager en komposisjon Det heter ikke låt, men komponister komponerer verk, som består av forskjellige satser Musikalsk tema Dynamikk
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.