Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

RENERGI-programmet Status resultater Hans Otto Haaland Programkoordinator 7. September 2011.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "RENERGI-programmet Status resultater Hans Otto Haaland Programkoordinator 7. September 2011."— Utskrift av presentasjonen:

1 RENERGI-programmet Status resultater Hans Otto Haaland Programkoordinator 7. September 2011

2 Dagens tekst  Innledning - Resultater i sluttfasen  Oversikt resultater  Energisystem  Transport  Prosjekteksempel  Halvert energibruk i fremtidens sykehus

3 Dagens tekst  Innledning - Resultater i sluttfasen  Kompetansebygging  Energisystem  Transport  Prosjekteksempel  Halvert energibruk i fremtidens sykehus

4 Resultater i sluttfasen av RENERGI  Utfordrende oppgave  Status på Stratos i 2010  Hva vi presenterer i dag  Overgangen til ny organisering. Store program Klimaforliket Foresight Energi Energi21

5 Dagens tekst  Innledning - Resultater i sluttfasen  Oversikt resultater  Energisystem  Transport  Prosjekteksempel  Halvert energibruk i fremtidens sykehus

6 Kompetansemiljøer er bygget  11 FMEer  Andre solide miljøer  transport  energisystem  materialer  energi-effektivisering i industri  «Norge best i Europa i uttelling innen energi»

7  Vitenskapelige resultater  700 vitenskapelige artikler  Forskerutdanning  420 årsverk  Næringsresultater  130 patenter og produkter  330 metoder, modeller, prototyper  37 foretak og forretningsområder Utvalgte resultater

8 FoU på ildsteder ( ) gir stor merverdi - næringsutvikling, fornybar energi, miljø  Oppnådde resultater:  Virkningsgrad på lav last fra 40 til 80%  Partikkelutslipp: Minus 75%  Norske ildstedsprodusenter verdensledende Vedfyring før Vedfyring i dag

9 Mobilisering  Budsjett økt fra 100 – 350 MNOK på 6 år  Økning uten å fire på forskningskvalitet eller innovasjonshøyde

10 Mobilisering - Konsortiedeltakere

11 Prosjekttyper i porteføljen

12 Kompetanseprosjekter økt i starten av perioden

13 Prosjekttyper i porteføljen Innovasjonsprosjekter prioritert i slutten av perioden

14 FoU 8,0 mrd Evaluering av 820 innovasjonsprosjekter i alle sektorer: Forskning lønner seg! 14,8 mrd kroner Nåverdi vurdert 4 år etter prosjektavslutning Forsknings- rådet 2,5 mrd Bedrifter 5,5 mrd N Innovasjons- prosjekter Kilde: Møreforskning

15 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Alle næringsrettede prosjekter  I tillegg til privatøkonomisk avkastning:  Kompetanseheving: Stor eller svært stor betydning for bedriftene i 65 % av prosjektene  Innovasjoner: På lang sikt oppnådd 900 innovasjoner i 65 % av prosjektene  Markedseffekter: 30 % av prosjektene kan ha svært stor nytteverdi for kunder/konsumenter  Kunnskapsoverføring: FoU-resultater fra 40 % av prosjektene i svært stor grad kjent for andre  Ingen indikasjoner på at energiprosjektene avviker

16 Dagens tekst  Innledning - Resultater i sluttfasen  Oversikt resultater  Energisystem  Transport  Prosjekteksempel  Halvert energibruk i fremtidens sykehus

17 Energisystem FoU i perioden :  Stor forskningsinnsats for å muliggjøre endringer «Sten på sten»  Frem til 1990 FoU et felles anliggende for bransjen  Etter 1991 redusert FoU innsats fra bransjen  Det offentlige har kompensert med økende FoU innsats  Tilpasset organiseringen

18 70-åra 80-åra90-åra tallet Nettutvikling og forbruk (ikke distribusjonsnett)

19 70-åra 80-åra90-åra tallet Modelering av energisystemet: Nye kunnskaper og systemer bygger på eldre Fysiske modeller Hullkort modeller Bedre modeller Optimal drift Smarte nett

20 Eksempler på noen nøkkelprosjekter

21 Lønnsom FoU – levetid av transformatorer  40 % av alle store elektriske transformatorer i Norge er over 30 år, estimert levetid er 40 år! Denne eldrebølgen krever nyinvesteringer på 13 mrd  To prosjekter har gjort SINTEF til verdens ledende miljø på aldring av transformatorisolasjon Resultatene av prosjektene muliggjør en utsettelse av reinvesteringene  21 millioner offentlige kroner 21 millioner private kroner Prosjektperiode 2002 – 2011 Nåverdi av utsatte investeringer omkring 5 mrd!

22 NEXANS Status NEXANS er verdensledende på plastisolerte høgspentkabler.  NEXANS Norge har konsernansvar og leder utviklingen.  Har utviklet seg over mange år med viktige markeder:  Jordkabler  Sjøkabler  Offshore petroleum  Offshore vindkraft Forskningshistorien  EFFEN (1992), EFFEKT (1997), RENERGI (2004)  Grunnleggende materialforskning  Utdanning av doktorstipendiater

23 Prosjekteksempel 1- Balance Management  Norge, Nederland og Belgia  Motivasjon:  Bedre utnyttelse av reserver over nasjonale grenser  Redusere reservekostnader  Nyttiggjøre vannkraften som reguleringsressurs  Økende behov for reserver pga. ny fornybar produksjon  Hovedfokus:  Kartlegging av eksisterende balansemekanismer i Nord- Europa  Kartlegging av marginalkostnader for regulering i varmekraftsystem og forbruk  Alternative modeller for utveksling av reserver via HVDC- forbindelsene  Design av framtidig markedsmodell Fakta: Tittel: Balance Management Institusjon: SINTEF Energiforskning Totalbudsjett: 11,7 mill. kr. Støtte fra RENERGI: 4,6 mill. kr. Prosjektperiode: 2007 – 2010

24 Energisystem – avgjørende for alle mål på området fremover 2010 – utover:  Forsyningssikkerhet  Klimamål  Mer fornybart  Redusert energibruk  Mer fornybar varme  Tettere samhandling med Europa  Transport og stasjonært henger mer sammen HØY KOMPLEKSITET – STORE KRAV TIL ENERGISYSTEMET

25 Dagens tekst  Innledning - Resultater i sluttfasen  Oversikt resultater  Energisystem  Transport  Prosjekteksempel  Halvert energibruk i fremtidens sykehus

26 Energi til transport  Norges største og mest krevende energiomlegging  Også internasjonalt den kanskje mest krevende utslippsreduksjonen  El-biler og biodrivstoff har mer enn 100 års historie  Hydrogen kommer nå  Flere 10-år med FoU, incentiver og nå en høy oljepris er i ferd med å gi resultater

27 Norge, et foregangsland på nye energibærere  80-tallet: Metanol  90-tallet: Naturgass  Sent 90-tall: El-biler  : Hydrogen  : Biodrivstoff  2011->El-biler, ny runde  2015: Hydrogen, ny runde? Pivco City Bee, forløperen til Think

28  Weyland i Bergen, etter 3 RENERGI-prosjekter  Eget pilotanlegg  Posisjon internasjonalt  Fått støtte fra Miljøteknologiordningen  Enzymforskning ved UMB resulterte i Science-artikkel høsten 2010  Forskere ved UiB og PFI har utviklet en lovende lignin-til- drivstoff prosess  3 av de 4 nyetablerte TFI Bio-prosjektene (Nordisk Energiforskning) har norske deltakere fra det sterke biodrivstoffmiljøet i Trondheim  Norsk raffineri- og treforedlingskompetanse er mobilisert for den kommende bioøkonomien Resultatene begynner å komme - bio

29 Resultater – H 2  Norge har fått en posisjon som et land for demonstrasjon av hydrogenkjøretøy  HyNor Oslo Buss skal demonstrere bruk av 5 brenselcellebusser i rutedrift fra mars 2012  Fyllestasjoner i Stavanger, Porsgrunn, Drammen og Oslo  De store bilprodusentene er tidlig ute med å introdusere nye hydrogenbiler i Norge  Det danske selskapet H2 Logic ferdigstiller nå en ny fyllestasjon i Forskningsparken i Oslo  RENERGI-prosjekter har mobilisert en betydelig hydrogenkompetanse hos NTNU, IFE, SINTEF og CMR – og hos næringsaktørene

30 Resultater - el  Nytt område  Kompetanse fra batteri- /materialkunnskap  Viktig aktører Miljøbil Grenland, IFE, UiO og SINTEF  Utfordringer for energisystemet sentralt  Tett integrert med Transnova  Raskt vekst i elektrifiseringen av transportsektoren nå

31 HyNor Oslo Buss  Opprinnelig et RENERGI prosjekt  Utvidet til også å få finansiering av Transnova og EU (FCH JU)  Finansiert av:  35 MNOK hver fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune  12 MNOK fra Transnova  13,85 MNOK fra Norges Forskningsråd  4 MNOK fra Ruter  40 MNOK fra EU  Budsjettet er på ca 140 MNOK  74 MNOK til busser + vedlikehold,  60 MNOK til hydrogenstasjon  6 MNOK til opprustning verksted, mv. HyNor Oslo Buss skal demonstrere bruk av 5 brenselcellebusser i rutedrift fra mars 2012

32 Dagens tekst  Innledning - Resultater i sluttfasen  Oversikt resultater  Energisystem  Transport  Prosjekteksempel  Halvert energibruk i fremtidens sykehus

33 Halvert energiforbruk i fremtidens sykehus Hovedmål med prosjektet: Hvordan halvere energiforbruket fra fremtidens sykehus uten at det går på bekostning av sykehusets primære helsefunksjoner Fakta: Tittel: Halvert energibruk i fremtidens sykehus Prosjektansvarlig: Norconsult Totalbudsjett: 20,4 mill. kroner Støtte fra RENERGI: 12 mill. kroner Varighet:

34 Lavenergisykehus Brukerstyrt innovasjonsprosjekt “Halvert energiforbruk i fremtidens sykehus”

35 Prosjektpresentasjon -oversikt ” Halvert energiforbruk i fremtidens sykehus” –Intern prosjektnavn : ”Lavenergisykehus”, med initialer LES –Norconsult AS er prosjektansvarlig –Fra Q til Q total finansiering 24 MNOK Brukerstyrt innovasjonsprosjekt (BIP) med 50% støtte fra Norges forskningsråd og 50% ’egeninnsats’ fra samarbeidspartnere –Støtte fra NFR dekker også innkjøpt FoU tjenester og et doktorgradsstipendiat –SINTEF en viktig leverandør av FoU tjenester til prosjektet Samarbeidspartnere:

36 Prosjekt - Målsetninger Hvorfor sykehus? Sykehus har høyest energiforbruk –enda høyere for region/universitets sykehus** –lengre brukstid, mer utstyr, hygiene krav –forbruk i spesialisthelsetjenesten er 1,6TWh * Energiutgifter i Helse Sør-Øst (HSØ) nær 1 Mrd kr. og vokser 100 MNOK pr. år fra Kilde: *HSØ 2010, ** Tall fra Rikshospitalet og siste publisert statistikk for regional/universitetssykehus fra Enova

37 Prosjekt - Målsetninger Hvorfor nå? Fokus på energi- og miljøsertifisering –ISO sertifisering vedtatt i HSØ. –Miljø- og klimatiltak - "Grønt sjukehus" –Energimerking nå, BREEAM kommer Strengere forskriftskrav –Nær Null Energi (NNE) bygninger i EU fra 2021 –Sykehus er kategorien som må forbedres mest!. Helse Sør Øst: målet er å redusere energibruken med 58 GWh per år innen Kilde: Enova startkurs i passivhus, 2011

38 Fase 1 : Kartlegging ( ) Kartlegging av: Krav - energirelevante krav til nye sykehus i Norge og i utlandet - systemer og komponenter Dagens praksis - hvordan nyere sykehus ble faktisk prosjektert i Norge, og Best praksis - hvordan fremtidens sykehus og tekniske bygg prosjekteres. Energi og effekt- energiforbruk i nyere sykehus. Referansebygg fra Rikshospitalet, Ahus, Elverum Målsetning: ikke lage ny statistikk, men finne ut hvor skoen trykker, og hvorfor

39 Fase 1 : Foreløpige resultater Stort teoretisk potensial for digital behovsstyring etter påviste døgn/uke/sesong bruksmønstre. Kompakt vs. utflytende bygningsform betyr ingenting for varmetap… men interaksjon med eget 'mikroklima' kan ha betydning Økt tetthet av medisinsk-teknisk utstyr og økt skjermareal er trender med energi- konsekvenser, og grunne til at kjølebehov i sykehus blir dominerende. Store bildediagnostikk utstyr (MR, CT., angio, røntgen ) har høy standby effekt, og mye varmeavgivelse til luft - Nye spesifikasjoner diskuteres med leverandør

40 Fase 1 : Foreløpige resultater Gjennomgående glassgårder er blitt mote og fellesnevner - for nyere sykehus med høyt energiforbruk! Kanskje atrium er best? Energiforbruk i livssyklus-kostnadsberegning er ikke del av innkjøpsrutiner i norske sykehus, f.eks. belysning. Og ikke glem kjøleenergi! Krav til ventilasjon og luftmengder er angitt på forskjellige måter og må tolkes og beregnes i hvert tilfelle, ofte med dårlig energiresultat Varmepumpe kan halvere levert energi, men kun med riktig design som reduserer returtemperatur, et problem i nyere sykehus Samarbeid og erfaringsutvekslingen på tvers av fag, firma og bransje!

41 Fase 1 : Kartlegging Energisignatur per sykehusfunksjon Sykehus er sammensatte: energisignatur per delfunksjon hjelper design for styring av lys, luft og varme etter behov, ikke etter etasje, som i dag. (F.eks : Poliklinikk er 20% mer energiintensiv enn sengeområde - Ahus, 2011)

42 Fase 2 : Fordypning & forbedring Aktiviteter for Fase 2 ( ) Samle alle forslag til energitiltak i liste over : Beste Energy Practices (BEPs), og velge ut mest lovende for dybdeforskning Tegne et virtuelt sykehus i 3D med tilhørende energimodell kalibrert med data fra Fase 1. Denne modellen blir hovedverktøyet for prosjektet i Fase 2, for å undersøke og validere BEPs Aktiviteter for Fase 3 ( ) SWOT analyse og kvantifisering av energigevinst av utvalgte BEPs i modellsykehuset vårt. Verifisere at målet om 50% energireduksjon er oppnådd. Redigere en ny generelle veileder, en "Grønn Standard" for energiriktig sykehus design Publikasjoner og informasjonsspredning

43 Kontakt Prosjektets webside For mer informasjon: –Robert Martinez (Norconsult AS) –Tlf –Mob – "The best way to predict the future is to design it" - Buckminster Fuller Never waste a good crisis -Machiavelli If you can’t measure it, you can’t manage it -Peter Drucker

44 Takk for oppmerksomheten!


Laste ned ppt "RENERGI-programmet Status resultater Hans Otto Haaland Programkoordinator 7. September 2011."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google