Produksjonsteknikk – del 2 Stålarbeider Stålarbeider Tømmer Tømmer Taktekking Taktekking Glass og aluminium Glass og aluminium Tekniske fag Tekniske fag.

Presentasjon om: "Produksjonsteknikk – del 2 Stålarbeider Stålarbeider Tømmer Tømmer Taktekking Taktekking Glass og aluminium Glass og aluminium Tekniske fag Tekniske fag."— Utskrift av presentasjonen:

1 Produksjonsteknikk – del 2 Stålarbeider Stålarbeider Tømmer Tømmer Taktekking Taktekking Glass og aluminium Glass og aluminium Tekniske fag Tekniske fag

2 Stålarbeider Stål er et materiale som er mye brukt i bærende konstruksjoner i bygg. De viktigste fordelene med dette materialet er følgende: Stor styrke i forhold til vekt. Rask montasje på stedet ved riktig prosjektering av forbindelser. Relativt lave kostnader i forhold til flere andre konstruksjonsmaterialer forutsatt riktig bruk. Ulemper: Lav brannmotstand – Ved brann inntreffer flytegrensen relativt raskt. Må i de fleste tilfeller brannisoleres til minimum brannmostand R60. Dette medfører til økt kostnad, flere aktører må bearbeide produktet på stedet. Flere av produktene har dårlig mekanisk motstand mot ytre påkjenninger. Korrosjonsutsatt – Alt stål må behandles ihht den korrosjonsklasse som er gjeldende.

3 Stålarbeider En konstruksjonsdel av stål er sammensatt av et stålprofil levert av stålverket. Forsterkingsplater i steg, sveis/skruplater i ender etc. Ferdig bearbeidet og montert element av stål oppgis i enheten kg. Kalkulasjon av en konstruksjonsdel er avhengig av blant annet følgende elementer: Hovedprofil – antall kg * kilopris konstruksjons stål. Summasjon av kg med stålplater etc. i forbindelse med endeplater, stegforsterkninger etc. * kilopris av stål Arbeidskostnad for bearbeiding av konstruksjonsdel på verksted, kapping, tilpasning av plater, sveising etc. Montasjetid på byggeplass for sammenstilling av de ulike konstruksjonsdelene. Kostnad for sveispinner, kappeskiver, forbindelsesmidler etc. Slitasje av utstyr, nedskriving av utstyr etc. Når ovenstående linjer er kalkulert for en gitt mengde med samme type konstruksjon deles totalen på antall beskrevne kg, slik at enhetspris pr. kg. Ferdig tilvirket og montert stål kan oppgis.

4 Stålarbeider – eksempel noe forenklet kalkulasjon TekstEnhetAntallEnh.prisSum Q-Dekke: m2 Innkjøpm2 Legging (ca kr. 120 - 150,-/m2)time Eventuell skråskjæring (150,-/m2)time RiggRS Stål: Innkjøpkg Prefabrikering (sag/utbrenning kr. 500,-/time)time Topp/bunnplate, ende/stegplatekg Sveis (timer)time Transporttime Montering (450,-/time)time Krantime Sum pr. kg = pris pr. kg.kg Eksempel: 32 stk søyler a' 2,8 meter HUP (firkantprofil) med 15mm. Topp og bunnplate med 4 hull for bolter i disse. Totalt 1625 kg. Inkl. plater. Innkjøpm98225,522099 Prefabrikasjon på verkstedRS14800 Topp/bunnstk6416010240 Sveistime155007500 Transportrs13500 Montasjetime3250016000 Krantime312003600 0 Sum67739 pr. kg (67739/1625162541,7

5 Tømmer Tømrerfaget består i hovedsak av følgende: Yttervegger/Klimavegger Innervegger Dekker av tre-bjelkelag, himlinger, gulv av eksempelvis parkett etc.. Yttertak (gesimser, taktro etc.) Dører, vinduer, luker etc.

6 Tømmer Ulike materialer som benyttes er hovedsakelig: Treverk: Stenderverk, bjelker, lekter etc. Stål; Tynnplatekonstruksjoner til stenderverk, himlingsprofiler etc. Gipsplater: Utvendig gips 9 mm.(GU), innvendig gips 13mm. Isolasjon: Mineralull (Glava el. Rockwool som mest brukte). Andre platematerialer: Trefiber, laminater, parketter etc. I denne sammenheng trekker vi frem på vegger av stålstendere, isolasjon og gips som eksempel. En post for bygningsdelen innervegg vil gjerne bestå av følgende elementer: Stenderverk, med angivelse av dimensjon Gipsplate(r), med angivelse av antall lag. Eventuell isolasjon, med angivelse av tykkelse og evt. Kvalitet.

7

8 Taktekking Vi tar for oss noen elementer i taktekkerfaget. Isolering av tak Diffusjonssperre Tekking med papp eller folie Oppbrett/nedbrett Sluker i taket Tekking av asfaltpapp t=4,2mm, farge.. Isolering med steinull, tykkelse 350mm. Plastfolie, tykkelse 0,2mm. Taksluk Enkel prinsippskisse for isolering og tekking av flate tak.

9 Taktekking Tekkingsarbeider er forholdsvis væravhengig. Mye vind vanskeliggjør arbeidene med å legge ut isolasjon og papp. Kulde, snø, is og regn gjør det betydelig mer tidkrevende å montere tekkematerialet. Papp av bitumen (oljeprodukt) sveises i skjøtene ved at det benyttes åpen flamme med propanbrenner som varmes opp slik at limen smelter. Taktekker legger så ut felt for felt etter hvert. Det er viktig at limen er smeltet og varm nok når skjøtene legges oppå hverandre. Folietekking limes sammen i skjøtene med spesiell varmluftpistol, denne er enda mer væravhengig p.g.a den gir generelt mindre varme og kjøles derfor raskere enn med bruk av propanbrenner. Isolasjonen legges ut i lag på lag, skjøter overlappes for å unngå mulighet for vertikale hulrom som reduserer isolasjonsverdien. Tekkingen festes mekanisk til underliggende dekke, se illustrasjoner.

10

11

12 Taktekking - beskrivelse Det skal beskrives egne poster for m2 tekket takflate. Det oppgis type tekkingsmaterial m/tykkelse, evt. Flere lag skal beskrives i tillegg til festemetode. Egne poster for oppbrett – oppgis med utbrettet flate og enhet i meter. Egne poster for nedbrett – oppgis med utbrettet flate og enhet i meter. Post for levering av sluk, angivelse av type – enhet stk. Post for montering og inntekking av sluk – enhet stk. Isolering – type isolasjon og tykkelse samt kvalitet. Eventuell falloppbygging med fallkiler skal beskrives samt fallforhold eks. 1:60.

13 Taktekking – eksempel på priset postbeskrivelse

14 Glass og aluminium I denne kategorien finner vi hovedsakelig følgende elementer: Selvbærende glassfasader med profiler av aluminium. Vinduer med karmer av aluminiumprofiler Dører med karmer av aluminiumprofiler og med fyllinger av glass og/eller sandwich elementer. Innvendige glassfasader med laminerte glass og bunn/topp profiler av aluminium ofte brukt som fasader til butikker i kjøpesenter. Selv de glassfasader som betegnes som selvbærende trenger horisontal avstiving. Dette løses ved å feste profilene med vinkler/brakketter mot dekkeforkanter eller med avstiving med bakenforliggende stålprofiler.

15 Glass og aluminium Vi går ikke inn på detaljkalkyler i forbindelse med glass og aluminium. I korte trekk kan det legges til grunn følgende i forbindelse med grove kalkyler: Fasader av glass med selvbærende profiler – enhetspris 3800,-/m2. Vindusbånd/vinduer med glass og aluprofiler – enh.pris 3000,-/m2 Dører av glass/alu – enh.pris 4000 m2. Enhetspriser må kontrolleres mot spesifikke krav til solrefleksjon, skjerpede u-verdi krav, brannkrav, lydkrav etc.

16 Glass Hvordan beskrive glass? For å unngå misforståelser, er det viktig at du presenterer ditt glassvalg på en entydig måte. Utform en produktspesifikasjon med fulle navn i klar tekst, og alltid i rekkefølgen; det ytterste glasset først og det innerste sist. Når du angir mål, skal det alltid skrives med breddemålet først. EKSEMPEL PÅ PRODUKTSPESIFIKASJON To-lags isolerrute 6-15-4. Utvendig 6 mm Pilkington SUN cool™ 66/33, 15 mm argon, innvendig 4 mm Pilkington Optifloat™ Clear, U=1,1 W/m2K, ytelseskode 1,1/65/36. Denne oppbyggingen kan også spesifiseres Pilkington 6C(66)-15Ar-4

17 Bilde viser eksempel på innbruddsikkert glass

18 Tekniske fag Prinsippskjema kjøleanlegg

19 Tekniske fag Tekniske fag utgjør en stadig økende andel av totalkostnaden på et nybygg, men er helt nødvendig for at bygget skal fungere slik kunden ønsker. Tekniske anlegg er dessverre med å øke energiforbruket. Med riktig bruk, er det likevel mulig å redusere energibruken betraktelig. De tekniske fagene utgjør mellom 20-40% av totalkostnaden på et nybygg. Vi deler de tekniske fagene inn i følgende hovedfagområder: VVS Elkraft Tele, data og automasjon Andre installasjoner

20 30 VVS Kap.31 – Sanitærarbeider. Her finner man rørleggerarbeider tilknyttet alle installasjoner som har med tilførsel og fordeling av varmt og kaldt forbruksvann (tappevann), spillvannsrør, overvann og takvann. Alt utstyr som tilhører nevnte kategori hører også med her. Eks. toalett, servanter, dusjvegger etc. Rørleggeren er en av de første som må gjøre arbeider på et byggeprosjekt med å etablere vannledning og spillvann frem til bygget, og inn under ringmurer frem til hovedinntaket i bygget. Skal det installeres sprinkler i bygget må det vanligvis fremlegges egen 150mm vannledning for dette og egen til forbruksvann på normalt mellom 50-63mm.Spillvannsledninger forgrenes ut i kjeller og går opp vertikalt i de planlagte vertikale føringer. Overvann fra takflaten og omkringliggende utvendige arealer må også tas hånd om i egne overvannsrør.

21 30 VVS Kap.32 - Varme Her finner man rørleggerarbeider tilknyttet alle installasjoner som har med distribusjon av varme med vannbårne varmeanlegg. Her er alt i fra produksjon av varme med el-kjel, varmeveksler, varmepumper og videre røranlegg, utstyr, pumper, radiatorer, gulvsløyfer etc. for å distribuere og avgi varme der den trengs rundt om i bygget. I dag er det mest vanlig med vannbårne anlegg for distribusjon av varme i nybygg. Dette spesielt på grunn av krav i nye forskrifter av 2010 om at 60% av varmen skal være dekket av fornybar energi. I tillegg har det i en årrekke vært tilknytningsplikt i mange større byer – også Bergen på fjernvarmenettet der det er utbygget. Da må det være vannbårent varmeanlegg i bygget. Fremdeles er det mest vanlig med stålrør i disse anleggene, men det benyttes mer og mer plastrør hvor skjøtene og påkoblinger «sveises» med spesielle elektromuffer.

22 30 VVS Kap.32 – Varme forts. Arbeidet på stedet går raskere med plastrør, det er lettere for rørleggeren å arbeide med, det er ikke problem med korrosjon som gir mindre problem med forurensing i det lukkede anlegget. Ulempen er en høyere pris på deler. Vannbårne varmeanlegg har et lukket sirkulerende medium av rent vann. Det kan oppstå problemer med luft i anlegget som da må luftes ut via «luftepotter» som vil være plassert på de høyeste punktene, samt direkte i radiatorer.

23 30 VVS Kap.33 - Brannslokking Her finner man rørleggerarbeider tilknyttet alle installasjoner som har med slokkeanlegg. Eksempelvis sprinkleranlegg, slangetromler (brannslanger), utvendige brannkummer og hydranter. Det er egne regelverk for sprinkler som er forankret i FG regelverk, samt Eurostandarder. Tetthet av sprinklerhoder vil være bestemt av de premisser som rådgivende ingeniør for brannteknikk angir i form av brannteknisk strategidokument, samt de kategorier av bruk, varer, lagret gods etc som bygget er planlagt for. Brannslanger har en rekkevidde på 25 eller 30 meter. Og i større bygg skal de være dekkende alle steder. Dvs de skal rekke i alle retninger og alle arealer.

24 VVS Kap.36 – Luftbehandling/Ventilasjonsanlegg Her finner man blikkenslagerarbeider tilknyttet fagområdet som gjelder tilførsel av frisk luft og fjerning av brukt inneluft. Det gjelder alle arbeider med installering av kanalnett fra inntaksrister til ventilasjonsaggregater, videre ut til sluttbruker. Og normalt like mye luft i egne kanaler fjerner luft fra sluttbruker, går innom aggregatet og gjenvinner mesteparten av varmen før luften blåses ut i fri luft igjen. Ventilasjonsaggregatene består normalt av to vifter en for luft inn i bygget og en for luft ut av bygget, en varmeveksler, varmebatteri, to eller flere filtre og ofte et kjølebatteri. I tillegg er det lydfeller på begge sider for å redusere støy fra viftene. Kanalnettet ut fra aggregatene er ofte store dimensjoner på. De ligger gjerne på et sted mellom 500mm opp til 1250mm. Runde kanaler er de mest brukte på grunn av kapasitet og økonomi. Rektangulære benyttes i den grad det er absolutt nødvendig på grunn av konflikt med høyder og kanaldimensjon.

25 VVS Kap.36 – Luftbehandling/Ventilasjonsanlegg – forts. Kanalnettet kan komme i konflikt med underliggende bjelker eller andre kryssende installasjoner. Dette er ofte forbundet med ad hoc løsninger på grunn av sviktende planlegging/og eller interessekonflikt mellom fremdrift/økonomi på bæresystem på tvers av det som det burde være sett i forhold til fremdrift og økonomi på kanalnettet. Sluttresultatet kan være dårligere økonomi totalt sett og lavere himlingshøyder enn det som man ellers kunne fått til ved en god kvalitetssikret tverrfaglig prosjektering fra begynnelsen av. Utgangspunktet bør være at man planlegger for at de tekniske anlegg ikke må krysse unødvendig under større underliggende bjelker. De vertikale føringene krever ofte stor plass i form av utsparinger i dekkene. Her må det gjerne etableres egne sjakter for disse føringene. Det må tas hensyn til at gjennomføringer i slike sjakter må branntettes, og kanalnett må som regel brannisoleres et stykke ut fra sjakten.

26 Ventilasjonsanlegg – eksempel

27 VVS Kap.37 - Komfortkjøling I dette kapittelet vil man finne rørleggerarbeider tilknyttet utstyr og distribusjon av kjølemedium. Oftest er dette vann eller en blanding av vann og glykol. Fra kjølemaskin som i de fleste tilfeller står på taket, distribueres vann/glykolvæske ut i bygget og til eksempelvis fan-coils, kjølebafler, eller kjølebatteri i ventilasjonsanleggene. Slike anlegg finner man oftest i kontorbygg, kjøpesentre eller andre næringsbygg som har et stort varmeoverskudd som må fjernes for at inneluften ikke skal bli for varm. Anleggene er forbundet med store kostnader, og de krever mye energi for å driftes. Maks effekt som et typisk kontorbygg dimensjoneres for, er gjerne på sommerstid på grunn av store effektslukende kjølemaskiner.

28 VVS Kap.37 - Komfortkjøling – forts. Heldigvis er bransjen i ferd med å endres, slik at det prosjekteres en del smartere på måten man håndterer varmeoverskuddet samt reduserer dette på, nye typer anlegg som henter kjølekapasitet fra sjøvann eller grunnen i stedet for luften. Måter man kan redusere kjølebehov på kan være følgende: Soldempende glass og/eller persienneløsninger. Belysning med høyere lysutbytte i forhold til installert effekt eks. LED lys, lysstoffrør, kompaktlysrør etc. IT utstyr som bruker mindre strøm=avgir mindre varme. Akkumulering av kulde i byggets tyngre konstruksjoner med å kjøre ventilasjonsanleggene om natten også. Automatisk styring av lys, ventilasjon slik at dette er behovsstyrt.

29 kjøleanlegg Prinsippskjema kjøleanlegg

30 Elkraft Kap. 40 Elkraft. Dette kapittelet hører inn under elektrofaget og innbefatter installasjon av fordelingsanlegg for strøm hhv 230 volt eller 400 volt, belysning, elektrisk varme osv. Dette faget sorterer under egen godkjenningsordning for installatør, og er ikke omfattet at søknadsplikten til kommunen. Installatør melder inn sine anlegg til netteier – i Bergen er det BKK som er netteier. Viktig å merke seg at elektriker må utføre en del arbeider i tidlig fase når arbeider med fundamenter er i gang. De skal etablere ringjord som skal ha forbindelse til armeringen i betongkonstruksjonene. Dette blir festet til armeringen en del steder fordelt rundt bygget, og jordingskabel strekkes derfra ut som en ring rundt bygget. Elektriker kobler så dette mot hovedtavlen i bygget.

31 Automasjon Kap. 56 automasjon Et fagområde innunder hovedkapittelet 50 er underkapittel 56 Automasjon. Her ligger anlegg for sentral driftskontroll og bygg- automasjon. Slike anlegg er et sammensatt produkt som består av følere, regulatorer, frekvensomformere (regulerer hastighet på motorer), kabling mellom disse enhetene og en sammenkobling i en automatikktavle med styreenheter. Dette blir videre koblet til nettverk og videre på telenettet. På denne måten kan alle de tekniske anleggene styres fra hvilket som helst sted i verden, så lenge man har en pc med installert programvare for dette og en link til denne enheten.

32 Automasjon Kap. 56 automasjon – forts. Det kan være en fordel at koordinator, byggeleder eller prosjektleder for bygget har ekstra fokus på dette fagområdet. Dagens moderne bygg krever en god styring for å fungere optimalt med hensyn på komfort og energiriktige løsninger. Det er viktig å kunne noe om dette for å kunne stille spørsmål omkring slike anlegg. Ellers kan det fort bli flere «småkonger» fra de ulike tekniske fagene som kun tenker sitt eget fag – og ikke helhetlig. Rette spørsmål er ofte de banale. Hva trengs å styres? Hvem og hva gir signal om det ene og den andre om dette, og er det noe i andre enden som kan omdanne dette signalet til å styre vifter, motorer, brytere etc. Behovet er ikke minst greit å greie ut om. I sin ytterste konsekvens kan nesten alt styres, og alle enheter kan fortelle om sin egen status. «Hei, jeg er lyspæren på do og jeg virker ikke lenger!».

33 Automasjon Kap. 56 automasjon – forts. Eller «utetemperaturen har falt til under X grader!» signalet trigger et sett med sekvenser i automatikken om at ventiler åpnes, pumper startes, releer til effektbryter til el-kjel slås inn, el-kjel startes. Etter en stund pumpes det vann med 80 grader ut til alle varmebatteriene i ventilasjonsanleggene. Alternativet til den ovenstående styringen, er slik det var tidligere. Vaktmester registrerte at temperaturen var begynt å komme såpass ned at det erfaringsmessig var lurt å starte kjelen. Etter dette gikk anlegget på full gass! Inntil vaktmesteren fant det for godt å slå den av igjen. Med god styring sekvensstyres anlegget slik at det ikke går mer enn nødvendig og mengdene er også regulert etter faktisk behov.

34 Andre installasjoner Kap. 60 Andre installasjoner Dette kapittelet omhandler tekniske installasjoner som ikke inngår i kap. 3, 4 eller 5. Dette gjelder i hovedsak følgende: Heiser Rulletrapper, rullebånd, rullefortau Løfteutstyr

35 Andre installasjoner Heiser og rulletrapper/rullebånd er viktige elementer som må tas med i planleggingen i tidlig fase for å få sjakter, utsparinger osv. i rett størrelse og høyder med en gang. Kan være greit å huske på at heiser krever større høyde i topp etasjen enn de øvrige på grunn av det som står på toppen av heis stolen samt utstyr som er festet i taket på sjakten. I tillegg krever heiser en grube i bunnen på det laveste plan, denne varierer gjerne fra 1 meter til 1,5 meter dyp. Likeledes er det viktig å huske at rulletrapper og rullebånd bygger en del under på hvert opplegg, om lag 1,2 meter. Står den i bakkeplan, dvs på grunn må det etableres grube for denne. Inntransport av slike enheter er også viktig å ha fokus på. De veier fra 4 tonn og oppover og er gjerne fra 10 meter og mer i lengde.