Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Fagdag hjemmetjenesten mars 2015 «Å arbeide i andres hjem» Hygiene og smittevern v/Fagutviklingssykepleier Lone Skjerpeng.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Fagdag hjemmetjenesten mars 2015 «Å arbeide i andres hjem» Hygiene og smittevern v/Fagutviklingssykepleier Lone Skjerpeng."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fagdag hjemmetjenesten mars 2015 «Å arbeide i andres hjem» Hygiene og smittevern v/Fagutviklingssykepleier Lone Skjerpeng

2 Timens temaer - Håndhygiene, hvorfor, hvordan og når? - Smittevern - Arbeidstøy i hjemmetjenesten

3 Håndhygiene –hvorfor så viktig? Helsetjenesteassosierte infeksjoner: til enhver 6-7% av pasienter/beboere i norske helseinstitusjoner Hvor mange av hjemmetjenestens brukere som får slike infeksjoner vites ikke, men antas likevel å være betydelig Store konsekvenser for brukerne (fysisk, psykisk, sosialt, økonomisk) pårørende og samfunnet for øvrig (økonomisk) Hjemmetjenesten

4 Håndhygiene –hvorfor så viktig? Helsepersonells hender - en vanlig rute for overføring av smittestoffer mellom brukerne - en klar sammenheng mellom hvor god håndhygiene helsearbeidere har og forekomst av infeksjoner hos brukerne.

5 Håndhygiene –hvorfor så viktig? Riktig håndhygiene blant helsepersonell: -enkleste, viktigste og mest effektive tiltak for å forebygge helsetjenesteassosierte infeksjoner -Forskning viser at helsepersonell rengjør hendene i mindre enn 50% av tilfellene det er påkrevet

6 Håndhygiene –hvorfor så viktig? Vi har til enhver tid millioner av bakterier på hendene. Bakterieflora: en permanent og en midlertidig (transient) Den permanente floraen er i liten grad sykdomsfremkallende og de er en viktig del av kroppens immunforsvar. Midlertidig (transient) flora er mikroorganismer som forurenser hendene i forbindelse med kontakt med mennesker og omgivelser. Ofte forårsaker disse helsetjenesteassosierte infeksjoner (f.eks. gule stafelykokker, E.coli, pseudomonas…)

7 Hvordan skal håndhygiene utføres?

8 Hånddesinfeksjon Benytt tilstrekkelig med desinfeksjonsmiddel Fordel middelet godt over begge hender. Husk tomler, rundt negler, håndledd og mellom fingre Gni til hendene er tørre. Er hendene tørre før det har gått sekunder har du benyttet for lite middel Ikke berør noe før hendene er tørre (det er først da de er rene) Totalt sekunder

9 Hvordan skal håndhygiene utføres? Hånddesinfeksjon (tilsatt glyserol) er den foretrukne metode innen helsetjenesten fordi: –Det har bedre effekt enn såpe og vann mot de fleste mikroorganismer –Det tar kortere tid (20-30 sekunder vs sekunder ved håndvask) –Det er lettere å gjøre tilgjengelig der man trenger det – ”at the point of care” –Det er mer skånsomt for hendene enn såpe og vann –Det er kostnadseffektivt

10 Hvordan skal håndhygiene utføres? Håndvask Fukt hendene Benytt tilstrekkelig med flytende såpe Fordel såpen godt over begge hender. Husk tomler, rundt negler, håndledd og mellom fingre Skyll hendene godt under rennende vann Tørk hendene godt med papir eller rent håndkle Ikke berør noe før hendene er tørre (det er først da de er rene) Totalt sekunder

11 Hvordan skal håndhygiene utføres? Håndvask med såpe og lunkent vann er den foretrukne metode innen helsetjenesten når: Hendene er synlig skitne Etter direkte kontakt med kroppsvæsker uten at hansker er benyttet Ved oppkast og/eller diaré (f.eks. Norovirus) Etter eksponering for sporedannende bakterier (f.eks. C.difficile) Etter toalettbesøk

12 Hvordan skal håndhygiene utføres? Ringer, armbåndsur og negler Håndsmykker og lange negler hindrer riktig utførelse av håndhygiene, og gir gode levekår for sykdomsfremkallende bakterier. Internasjonale og nasjonale veiledere for håndhygiene anbefaler derfor alt helsepersonell å ha korte negler ( > 2 mm) og å ta av ringer og armbåndsur under alt arbeid som medfører fysisk pasientkontakt.

13 Hvordan skal håndhygiene utføres? Helsepersonell med ring (også glatt giftering) på hendene har over dobbelt så hyppig tarmbakterier på hendene. Helsepersonell som bærer armbåndsur har tre ganger så mange bakterier på hendene. Helsepersonell med lange negler (> 2 mm) har over dobbelt så hyppig gule stafylokokker (S. aureus) på hendene

14 Hvordan skal håndhygiene utføres? Hudpleie Hyppig håndhygiene, spesielt vask med såpe og vann, kan føre til tørre hender. Hender med tørr, sår hud, eksem, småsår etc, gir større risiko for at bakterier «slår seg ned» på hendene over lengre tid. Viktig å pleie hendene godt, for eksempel med hudkrem.

15 Når skal håndhygiene utføres? WHO har definert 5 indikasjoner for når man må utføre håndhygiene under pleie/behandling «Five Moments for Hand Hygiene»

16 Når skal håndhygiene utføres? 1 Før kontakt med pasient eller pasientens omgivelser Når? Utfør håndhygiene før du berører en pasient eller gjenstander i pasientens nærmeste omgivelser. Eksempelvis i gangen hos pasienten, etter at du har tatt på skotrekk. Hvorfor? For å beskytte pasienten mot skadelige mikroorganismer du har på hendene.

17 Når skal håndhygiene utføres? 2 Før rene / aseptiske oppgaver Når? Utfør håndhygiene umiddelbart før en ren/aseptisk oppgave. Eksempelvis før du skal dryppe øyne, stelle sår, forberede mat eller medisiner etc. Hvorfor? For å beskytte pasienten mot at skadelige mikroorganismer, inkludert pasientens egne mikroorganismer, trenger inn i hans eller hennes kropp.

18 Når skal håndhygiene utføres? 3 Etter risiko for kontakt med kroppsvæsker Når? Rengjør hendene umiddelbart dersom det er risiko for at du kan ha vært i kontakt med kroppsvæsker (også etter bruk av hansker). Eksempelvis etter du har skiftet sår, tømt urinpose etc. Hvorfor? For å beskytte deg selv og omgivelsene mot skadelige mikroorganismer fra pasienten.

19 Når skal håndhygiene utføres? 4 Etter kontakt med pasient Når? Utfør håndhygiene når du forlater pasienten etter å ha berørt ham eller henne og gjenstander i pasientens nærmeste omgivelser (pasientsonen). Eksempelvis i gangen hos pasienten, etter at du har tatt av skotrekkene, alternativt utenfor pasientens dør(før du går inn i bilen) Hvorfor? For å beskytte deg selv og omgivelsene mot skadelige mikroorganismer fra pasienten.

20 Når skal håndhygiene utføres? 5 Etter kontakt med pasientens omgivelser Når? Utfør håndhygiene etter å ha berørt gjenstander i pasientens nærmeste omgivelser (pasientsonen), selv om du ikke har berørt pasienten. Hvorfor? For å beskytte deg selv og omgivelsene mot skadelige mikroorganismer fra pasienten.

21 Bruk av hansker Bruk av hansker erstatter ikke behovet for håndhygiene, hansker er ingen absolutt barriere. Bruk av hansker er knyttet til konkrete arbeidsoppgaver, hanskene skiftes ved behov mellom arbeidsoppgaver. Hanskene tas på like før prosedyren starter, kastes umiddelbart etter bruk og håndhygiene utføres. Hanskene brukes i henhold til basale smittevernrutiner som for eksempel ved urene prosedyrer, ved håndtering av blod/kroppsvæsker.

22 Håndhygiene fasiliteter Tilgjengelighet av håndhygienefasiliteter er avgjørende for god etterlevelse av håndhygieniske retningslinjer. Når du drar på førstegangsbesøk til en ny bruker av hjemmetjenesten, hva gjør du for å bidra til at håndhygienefasiliteter er i henhold til retningslinjene??

23 Tilrettelegge for håndhygiene blant brukerne Studier viser at helsepersonell i liten grad legger til rette for håndhygiene blant brukere og pårørende. Husk alltid å legge til rette for håndhygiene, som et minimum før måltider og etter toalettbesøk

24 Håndhygiene -oppsummering Riktig håndhygiene blant helsepersonell er vårt enkleste, viktigste og mest effektive tiltak for å forebygge helsetjenesteassosierte infeksjoner. Hånddesinfeksjon er den foretrukne metode for håndhygiene innen helsetjenesten. Korte negler og fravær av ringer og klokker er en forutsetning for håndhygiene. Bidra til godt smittevern – utfør riktig håndhygiene til rett tid!

25 Smittevern i hjemmetjenesten Som følge av samhandlingsreformen, flyttes en større del av helsetjenesten ut i kommunene. Dette stiller større krav til hjemmetjenesten også på smittevern.

26 Antibiotikaresistens Antimikrobielle midler er medikamenter som dreper eller hemmer vekst av levende mikroorganismer (bakterier, virus og sopp) og inkluderer blant annet: Antibakterielle midler (antibiotika) som virker mot bakterielle infeksjoner. Antivirale midler er aktive mot virale infeksjoner som f.eks. influensa, HIV, herpes infeksjoner. Antimikrobiell resistens: Resistens mot ett eller flere antimikrobielle midler som benyttes til behandling eller profylakse av infeksjoner.

27 Antibiotikaresistens Multiresistente mikroorganismer: Resistens hos en mikroorganisme til flere antimikrobielle midler samtidig Methicillin-resistant Staphylococcus aureus (MRSA), Vancomycin-resistant enterococci (VRE), Extended-spectrum beta-lactamase (ESBL)-producing Enterobacteriaceae Multiresistant Pseudomonas aeruginosa, Clostridium difficile

28 Hvordan skjer smitteoverføring? Direkte smitte Fra person til person Indirekte smitte Via våre hender, utstyr, felles berøringspunkter som dørhåndtak, vannkraner, utstyr

29 Rutine for smittevern Rutinen gjelder alle ansatte i hjemmetjenesten! Formål: Unngå spredning av smitte, fra bruker til helsepersonell og mellom helsepersonell, samt videre til andre brukere eller personer. Bruk av smittevernutstyr inntrer ved mistanke om biologisk smittefare, og ved bekreftet smitte.

30 Rutine for smittevern Aktuelt verneutstyr (gjør deg kjent med hvor dette oppbevares på din arbeidsplass): Hansker Sko-trekk Munnbind med og uten øyebeskytter Gule frakker Smittesekker Smittedunk til søppel og sprøyter

31 Rutine for smittevern Sko-trekk Det skal være sko-trekk tilgjengelig på sektorkontor og hjemme hos bruker. Disse skal brukes for at vi ikke skal dra med oss smitte fra hjem til hjem. Sko-trekkene er engangsutstyr, som ikke skal brukes i forskjellige hjem og kastes etter bruk, eller om de er hullete.

32 Rutine for smittevern Beskyttelse av munn og nese Beskyttelse av munn og nese skal vurderes ved prosedyrer hvor det kan oppstå sprut av kroppsvæsker, inklusiv blod, sekreter og ekskreter, eller annet flytende materiale som kan inneholde smittestoffer. Bruk kirurgisk munnbind for å beskytte nese og munn, for eksempel ved nærkontakt med pasienter som hoster eller nyser.

33 Rutine for smittevern Munnbindet skal dekke både nese og munn. Fest det så det blir minst mulig lekkasje langs kantene. Et munnbind blir forurenset under bruk av smittestoffer i luften og fra bærerens nese og svelg. Bruk det bare én gang og kast det umiddelbart etter bruk. Ikke la det henge rundt halsen. Fjern munnbind etter at du har tatt av hansker og utført håndhygiene. Utfør håndhygiene på nytt straks munnbindet er tatt av.

34 Rutine for smittevern Beskyttelse av øyne Visir og annen øyebeskyttelse Ved fare for sprut, bruk øyebeskyttelse eller visir for å beskytte slimhinnene i øynene. Fjern øyebeskyttelse eller visir etter å ha fjernet hansker og utført håndhygiene. Festebånd og brillestang er vanligvis ikke tilsølt og kan berøres med bare hender.

35 Rutine for smittevern Beskyttelsesfrakk (engangs) bør brukes Ved fare for sprut, bruk beskyttelsesfrakk i tillegg til arbeidstøyet for å beskytte arbeidstøyet og huden. Ved store mengder søl brukes engangs vannbestandig frakk. Tilsølt frakk fjernes straks den aktuelle arbeidsoppgaven er avsluttet, og håndhygiene gjennomføres etterpå. Er arbeidsdrakten blitt fuktig, skiftes også den. Samme frakk skal ikke brukes til mer enn én pasient

36 Rutine for smittevern Håndtering av pasientnært utstyr Brukt utstyr som er forurenset med kroppsvæsker eller som på annen måte kan være forurenset med smittestoffer, håndteres slik at det ikke kommer i kontakt med hud eller slimhinner, tøy eller annet utstyr. Alt utstyr som skal brukes om igjen, må være omhyggelig rengjort og desinfisert eller sterilisert, før det brukes til andre pasienter. Engangsutstyr skal ikke brukes om igjen og kastes etter gjeldende rutiner.

37 Rutine for smittevern Renhold og desinfeksjon Ved søl av kroppsvæsker på inventar, berøringspunkter og flater, fjernes dette, og området desinfiseres med egnet desinfeksjonsmiddel, som for eksempel klorin eller desinfeksjon sprit.

38 Rutine for smittevern Avfallshåndtering Smittefarlig avfall skal håndteres på en forsvarlig måte. Det skal til enhver tid stå gule smittedunker til søppel og egne dunker til sprøytespisser tilgjengelig på sektorkontor. Det skal også være gule sekker til å ha i smittedunkene. Når det er smitteregime i ett hjem skal den gule dunken stå hjemme hos bruker, Ha boksen så nært brukerstedet som mulig, lett synlig og tilgjengelig for hjemmetjenesten,

39 Rutine for smittevern Når Guldunken skal fjernes fra hjemmet skal den forsegles, slik at den kan lagres og fraktes uten at det medfører smittefare. Emballasje og merking skal være i henhold til kravene for emballering av infeksjonsfremmende stoffer. Vi frakter da guldunken inn til sektorkontor og plasserer disse på anvist sted på lager, slik at disse kan hentes og bringes til LAS.

40 Rutine for smittevern Beskyttelse mot stikkskader Håndter skjærende og stikkende utstyr slik at du unngår skader: Ikke sett beskyttelses hetter tilbake på brukte kanyler. Ikke fjern brukte kanyler fra sprøyter. Ikke bryt og bøy kanyler.

41 Rutine for smittevern Skjærende og stikkende engangsutstyr kastes umiddelbart i kanylebokser som deretter lukkes forsvarlig. Bruk emballasje som sikrer mot gjennombrudd, brekkasje og lekkasje. Ha boksene så nær brukerstedet som mulig. Fyll boksene bare ¾ fulle og forsegl dem før transport.

42 Arbeidstøy i hjemmetjenesten Praksis pr i dag: -Hjemmetjenestens ansatte bruker privat tøy i jobb og vasker disse selv i eget hjem -Får klesgodtgjørelse utbetalt x 2 pr år, summen er beregnet utfra stillingsstørrelse. Klesgodtgjøringen gjenspeiler nok ikke reelle utgifter. -Plastforkle. Beskytter arbeidstøyet ved urene arbeidsoppgaver, slik at man er ren nok til rene arbeidsoppgaver (mat- og medikamenthåndtering, blodprøvetaking osv). Brukes ved dusjing, hindrer gjennomfukting

43 Arbeidstøy i hjemmetjenesten Engangs smittefrakk til bruk ved mistanke om og påvist smitte. Stellefrakk i tøy? Til bruk ved urene arbeidsoppgaver, kun til en og en bruker. Rutiner for rengjøring og hvem ivaretar dette?? Sko-overtrekk. Brukes for å hindre smitteoverføring mellom hjemmene. Engangs, eller skiftes når det er hull i dem. Annet?

44 Arbeidstøy i hjemmetjenesten Føringer for hvilket privattøy vi bruker på jobb? - Rent -Løst og ledig, lett å jobbe i -Materialer som tåler vask på høy temperatur -Ikke utfordrende påkledning som innebærer f.eks, bar mage og lår… eller gjennomsiktige…?? -Andre hensyn?

45 Arbeidstøy i hjemmetjenesten I et hygieneperspektiv: Alt arbeidstøy kan være forurenset av biologisk materieale som kan føre til smitte. For å være sikker på at bakterier og virus blir drept i vaskeprosessen, forutsetter det vanligvis vask i vaskemaskin som kan holde temperaturen på 85 grader i minimum 10minutter (såkalt termisk desinfeksjon)

46 Arbeidstøy i hjemmetjenesten. Litteraturstudie gjort i 2011/2012 : «Er retningslinjer for arbeidsantrekk i helsetjenesten forskningsbaserte?» Gikk gjennom forskningsartikler med publiseringsperiode Noen funn: -Nyvaskete uniformer blir kontaminert av microorganismer etter få timers bruk-dersom klærne ikke skiftes daglig, er det microorganismer der allerede når tøyet tas på.

47 Arbeidstøy i hjemmetjenesten Spesielt er det mange bakterier ved lommer, ermer og i mageområdet. Selv om arbeidstøyet er kontaminert med bakterier, kan man ikke konkludere med at arbeidstøy er en infeksjonskilde. Konklusjoner: - God praksis å bytte arbeidstøy daglig - Arbeidstøy bør ha korte ermer for å unngå at ermene kontamineres, samt gi mulighet for korrekt håndhygiene.

48 Utstyr Hvilke rutiner har vi for desinfisering av utstyr som brukes hos mange brukere, og av mange forskjellige helsearbeidere? - Stetoskoper, BT-apparat, dosetter? - Mobiltelefoner, datatastatur? - Bilratt, dørhåndtak??

49 Hygiene i hjemmetjenesten Etiske dilemmaer knyttet til hygieniske tiltak? Noen eksempler eller erfaringer?

50 Kilder Retningslinjer i håndhygiene i hjemmebaserte tjenester utarbeidet av Folkehelseinstituttet 2014 (www.fhi.no)www.fhi.no « Håndhygiene i hjemmebaserte tjenesten, hvorfor, når og hvordan» utarbeidet i et samarbeid mellom UHT og Nøtterøy Kommune (sandefjord.kommune.no) Faktaark om Arbeidstøy i hjemmesykepleie og sykehjem utgitt av Arbeidstilsynet. (www.arbeidstilsynet.no)www.arbeidstilsynet.no Artikkel «Smittevern i hjemmetjenesten må bli bedre» forfattet av Hygienesykepleier Hilde Aasen utgitt i Sykepleien 4/2014 Artikkel «Er retningslinjer for arbeidsantrekk i helsetjenesten forskningsbaserte?» Forfattere Solveig Breivik, Annie Karlsen, Tove Larssen. Utgitt i Sykepleien Forskning nr Gjeldende rutine beskrivelse Smittevern I Vestvågøy Kommune


Laste ned ppt "Fagdag hjemmetjenesten mars 2015 «Å arbeide i andres hjem» Hygiene og smittevern v/Fagutviklingssykepleier Lone Skjerpeng."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google