Produksjonsutstyr Rigg/drift Rigg/drift Grunnarbeider Grunnarbeider Betongarbeider Betongarbeider.

Presentasjon om: "Produksjonsutstyr Rigg/drift Rigg/drift Grunnarbeider Grunnarbeider Betongarbeider Betongarbeider."— Utskrift av presentasjonen:

1 Produksjonsutstyr Rigg/drift Rigg/drift Grunnarbeider Grunnarbeider Betongarbeider Betongarbeider

2 Rigg/drift Løfteutstyr Person og materiell transport Midlertidige trapper Stillaser – Tunge og lette Midlertidig strømtilførsel Oppvarming og uttørking Brakkerigger

3 Rigg/drift Rigg og Drift gjelder entreprenørenes hovedpost for alle ytelser som ikke inngår i enhetspriser i hvert fag kapittel. I hovedsak gjelder dette følgende ytelser: Tilrigging på byggeplass med gjerder, porter, midlertidige veier og plasser, midlertidig vann, avløp, strøm, skiftebrakker, spisebrakker, kontorbrakker, kraner, transporter, stillas, byggeheiser, pumper, utstyr for oppvarming og uttørking, midlertidig tetting, løfteplattformer, samt drift av samme og administrasjon av arbeidene.

4 Rigg/drift Når entreprenøren skal «rigge» en byggeplass må blant annet følgende planlegges før utstyret kan bestilles: Antall forventede arbeidstakere på byggeplass i de ulike fasene. Dette danner grunnlaget for hvor mange skiftebrakker og spisebrakker det må planlegges for. Som generell regel kan man legge til grunn at en skiftebrakker har kapasitet til 10 mann, og en spisebrakke har kapasitet til 15 mann. Kontorbrakker planlegges i forhold til det behov entreprenøren har til egen administrasjon på byggeplass, samt andre entreprenørers administrasjon. I tillegg vil det gjerne være behov for kontorplass til byggherrens representant, møtebrakke og inngangsbrakke m/toalett og plass til printer, plotter og evt. minikjøkken.

5 Rigg/drift Eksempel på brakkerigg for en middels byggeplass med 30 mann i produksjon, 2 mann i fast administrasjon, en kontorplass til byggherren og en reservekontorplass, møterom og inngangsbrakke. 1.etg. 3 stk skiftebrakker 2 stk spisebrakker 2.etg. 2 stk kontorbrakker (2 stk kontorplasser i hver) 1 stk møteromsbrakker 1 stk. inngangsbrakke.

6 Rigg/drift Eksempel på kalkulasjon av rigging og nedrigging av brakkerigg samt drift av samme. Rigging: Transport av brakker. 2 timer t/r med lastbil pr. brakke inkl. kraning på byggeplass. 2 x 600,- /t = 1200,- pr. brakke. Bygging av understell : erfaringsbank – kr. 1500 pr. brakke. Montering av brakker inkl. overgangslister og takfolie mellom – kr. 1500 Fremføring av vann og avløp til våtromsbrakker – 4500 pr. stk. Fremlegging av strøm til brakker – 1000 pr. stk. Trapp til 2.etg. – 5000,- Da har vi følgende kalkyle for rigging av brakkene: Transport: 9 x 1200 = 10 800,- Montering:9 x 1500= 13 500,- Understell5 x 1500 = 7 500,- (kun 5 stk i bunn) Vann og avløp4 x 4500= 18 000,- ( 4 våtromsbrakker) Strøm9 x 1000= 9 000,- Trapp til 2 etg.1 x 5000= 5 000,- Sum= 63 800,-

7 Rigg/drift Nedrigging av brakker. Her må det medtas kostnader med å koble fra strøm, vann og avløp. Fjerne tekking mellom brakkene, fjerne lister og foringer innvendig mellom brakkene, rydde og sikre inventar, tette åpninger samt bistå kranbil med heising. I tillegg må trapp og understell rives og evt. Avfall fjernes. Nedrigging: Transport: 9 x 1200 = 10 800,- demontering:9 x 1100= 9 900,- Rive og fjerne understell5 x 800= 4 000,- (kun 5 stk i bunn) Koble fra Vann og avløp4 x 1500= 6 000,- ( 4 våtromsbrakker) Koble fra strøm9 x 200= 1 800,- Sum= 32 500,- Drift av brakker. Entreprenøren kan eie brakker selv eller leie disse hos utleiefirmaer. Uansett er det en løpende kostnad i form av en internleie eller ekstern leie man må kalkulere for. I dette eksempelet tar vi utgangspunkt i ekstern leie.

8 Rigg/drift Drift av brakker – forts. Alle brakkene må holdes rene, og det må legges inn renhold minst en gang pr. uke, fortrinnsvis 2 ganger pr. uke. Vi legger til grunn at renholder medtar etterfylling av toalettpapir, tørkepapir og såpe. Kostnader for strøm, vann og avløpsavgifter legges inn i annet kapitel i rigg/drift og tas ikke med her. I eksempelet tar vi utgangspunkt i 10 måneder brakkeleie, og at alle brakkene er med i hele denne perioden. Leie av skiftebrakker:3 x 10 x 2000,-= 60 000,- Leie av spisebrakker:2 x 10 x 1800,-= 36 000,- Leie av kontorbrakker:2 x 10 x 2000,-= 40 000,- Leie av møtebrakke:1 x 10 x 1800,- = 18 000,- Leie av inngangsbrakke:1 x 10 x 2000,-= 20 000,- Renhold av brakker 2g pr. uke Regner med 4 uker pr. mnd.2x4x9x10x60= 43 200,- Sum drift av brakker:= 217 200,-

9 Rigg/drift Arbeid på en byggeplass er ofte forbundet med arbeid i høyden, samt at konstruksjoner under oppføring krever plattformer som man kan arbeide fra på en sikker og effektiv måte. Stillaser er derfor nødvendig for å utføre mange arbeidsoperasjoner. Under oppføring av råbygget med betongkonstruksjoner, elementer og stålkonstruksjoner har en gjerne egne behov for plattformer, mens tømrerarbeider, fasadearbeider etc. har andre behov for stillas og arbeidsplattformer. Det benyttes gjerne lett-stillaser, som det ligger i ordet kan denne ikke benyttes til å laste mye vekt på. En annen stillastype kalles tungstillas eller «murerstillas». Denne er bredere og er beregnet for å tåle en del høyere vekt belastning. Til muring av tegl er det nødvendig med tung stillas, og man kan sette fra seg hele paller med teglstein fordelt på stillaset slik at det rasjonaliserer arbeidet for murerne. Lett stillas blir fortrinnsvis benyttet som plattform til personell som skal utføre arbeider, og tilleggslaster på grunn av materiell må vurderes på forhånd slik at lastene ikke overskrides. Som generell regel skal det ikke være større avstand til veggen en 30cm for å sikre at man ikke kan falle mellom stillas og tilstøtende vegg. Videre skal stillaser monteres av kvalifisert personell og alle stillaser SKAL kontrolleres av egen kontrollør, og denne skal sette opp

10 Rigg/drift merkelapper ved alle innganger til stillaset om at stillaset er godkjent og med dato for når den ble godkjent. En godkjent stillas er merket med grønne merker. På baksiden er den rød, og denne skal snues med rød side ut hvis det oppdages feil, mangler eller hvis stillaset er bygget om, og den ikke er kontrollert på ny etter dette er gjort. Ved rød merkelapp ved inngang til stillaset skal man ikke benytte denne, og det skal varsles til nærmeste overordnede eller byggeplass ledelsen. Stillaser bygges gjerne om flere ganger for at arbeidene som skal utføres etter hvert kan gjøres på en sikker og forsvarlig måte. I noen tilfeller kan man bygge stillaset slik at flere forhold er ivaretatt med en gang. Dette gjelder arbeid med selve veggen, da bygges stillaset opp på utsiden av veggen med en klaring på maks 30 cm, evt. Hvis veggen skal bygges lengre ut mot stillaset etter hvert kan det settes på knekter på innsiden som man kan ta bort med enkle grep slik at man hele tiden ivaretar maksimumsklaringen til veggen. I tillegg kan stillaset knektes ut på toppen og gå forbi taket med over en meter. På denne måte ivaretar man behovet for å bygge gesims som krager ut fra taket og samtidig ivaretar man kravet om taksikring for personell som skal gjøre sitt arbeid på taket. Hvis dette planlegges nøye kan man unngå for mange og kostbare ombygginger av stillaset under bygging.

11 Rigg/drift Litt om kalkulering av stillaser: For stillaser regner man dette i m2 stillas, og man må huske på at stillaset går normalt opp i hele 3 meter lengder, samt at det må gå forbi taket med minimum 1,5 meter. For enkelthets skyld kan man regne med m2 veggflate og ta med ekstra 2 meter i høyde på toppen. Det er normalt at stillas firmaene tar betalt for oppsetting/demontering og 30 dagers leie, og tar leiepris pr.m2 pr. dag for leie utover 30 dager. En vanlig pris for m2 lettstillas oppsatt, demontert inklusive 30 dagers leie er 50-60,-/m2 eks. mva. Provisoriske trapper. Et bygg under oppføring vil ofte mangle de permanente trappene i en viss periode. Det er da nødvendig å sette opp provisoriske trappetårn for å etablere rask og sikker tilkomst for personellet. Disse bygges opp av stillasdeler, ofte av typen «Haki». Man skal være spesielt oppmerksom på alle innganger til hver etasje, at disse er av forsvarlig utførelse og at alle rekkverk er komplett og er festet ordentlig.

12 Rigg/drift Bygge heiser. På en del større byggeplasser, gjerne høye bygg og/eller hvis det er vanskelig å etablere andre transport tiltak vertikalt i bygget for personell og/eller materiell kan det være behov for å sette opp bygge heiser. Disse er effektive til å transportere personell opp og ned i bygget og egner seg som transport av mindre enheter med bygge materiell og utstyr. Det er begrensninger på vekt og lengder man kan transportere med disse. Det er forbundet med en del kostnader både i tilrigging og leie/drift av slike heiser. Oppvarming og uttørking. En del arbeider under bygget i oppføring har behov for minimumstemperatur for at arbeidet kan utføres. Dette gjelder sparkling og malingsarbeider, sparkling av gulv, legging av pvc og linoleumsbelegg samt legging av tregulv. Det er også meget viktig at uttørking av bygget startes så snart bygget er lukket. Råbygget inneholder mye fukt som må tørkes ut før det lukkes helt, eller før flater blir forseglet med overflatebehandlinger. Til oppvarming er det mest benyttet elektriske vifteovner, dieseldrevne blåsere og gassdrevne kilder. Sistnevnte må brukes kritisk da de tilfører mye fukt under forbrenningen.

13 Rigg/drift Til uttørking brukes det aggregater som fungerer som kondensatorer, disse feller ut vann i prosessen. Dette ledes ut i egne beholdere som må tømmes regelmessig, eller slangene kan legges ned i sluk, avløp og lignende. En annen type avfukter er hygroskopisk, denne blåser luft gjennom seg og fukt i luften felles ut som damp i egen avkastkanal som må legges ut av åpning i yttervegg. Distribusjon av strøm på byggeplass. Det vil alltid være behov for å etablere strøm til byggeplassen. Disse midlertidige elektriske anleggene må planlegges nøye, og det må engasjeres installatør som må melde anlegget til netteier før de setter anlegget i drift. I sin enkleste form kan det bestå av et skap med diverse uttak for strøm, en kabel fra dette til netteiers nærmeste trafo eller underfordeler. På større byggeplasser vil det være et strømbehov på gjerne et sted mellom 250 amp. Til 1200 amp. Spenning som tilbys avhenger av netteiers anlegg i område. Dette er enten 230 volt eller 400 volt. Det er mer kapasitet i hver kabel i et 400 volt anlegg enn 230 volt anlegg. Mye større utstyr er 3 faset og da må man vite på forhånd hvilke spenning man har tilgjengelig. Det kan settes opp mindre trafoer for å transformere spenningen til det utstyret man har tilgjengelig.

14 Rigg/drift I tillegg til hovedsentral, må det etableres kabling mellom dette og til underfordelere til brakkerigg, kraner, egne undersentraler i hver etasje og videre til mindre uttaksgrupper (padder). Et vanlig problem med slik anlegg er jordingsfeil som følge av våte skjøteledninger, feil på elektriske apparater og ledninger. Søking etter slik feil fører ofte til stopp av arbeidene til mannskapene inntil feilen er funnet og fjernet. En god regel er derfor å sørge for at håndverkerne samler inn skjøteledninger og mindre el.utstyr regelmessig og henger det opp i kontainere for tørking.

15 Eks. på oppvarming- og uttørkingssystem i byggetiden

16 Rigg/drift lifter

17 Rigg/drift lifter

18 Rigg/drift lifter

19 Grunnarbeider Utstyr for graving Utstyr for boring Utstyr for masseforflytning Utstyr for komprimering av fyllinger

20 Grunnarbeider Graving – Større maskiner mellom 8-30 tonn

21 Grunnarbeider Mindre maskiner for små arbeider og grøfter maskiner 3-8 tonn

22 Grunnarbeider Borerigg

23 Grunnarbeider Borerigg for peling Peling er en måte å fundamentere på når det er for langt til fast fjell Og massene ikke er bæredyktig. Eksempel på ikke bæredyktig grunn vil være silt, jord og enkelte typer leire.

24 Grunnarbeider Komprimering Valse - Singel Oftest er den selvgående singelvalsen det mest effektive og smidige alternativet for komprimering av jord-, leire- eller steinfylling. Platevibrator Mye brukt til mindre vibreringsarbeider I hht NS3420, skal det fylles lagvis og komprimeres mellom hvert lag. Dette er meget viktig for å sikre at fremtidige setninger holdes til et minimum, og innenfor det som konstruksjonene kan tåle.

25 Betongarbeider Verktøy/utstyr til forskaling Verktøy/utstyr til armering Verktøy/utstyr til støping Verktøy/utstyr til bearbeiding av herdet betong.

26 Betongarbeider Forskaling Gjerdesag. Mye brukt sag i forbindelse med alt av kapping og slissing av materialer forbundet med forskaling. Sagbladet trekkes opp fra bunnen med et håndtak i motsetning til de fleste andre sager hvor bladet føres ovenfra og ned mot virke. Sirkelsag Håndholdt kappe og slisse-verktøy som gjerne brukes ute på forskalingsformen der sammenstillingen skjer. Hendig verktøy som gjør at man slipper å ta alt ned til gjerdesagen som er en stasjonær arbeidsstasjon. Finnes både med kabel og på batteri. Stikksag Også kalt pendelsag. Sagbladet pendler opp og ned. Pga bladets beskaffenhet og måten det beveger seg på kan denne brukes til å skjære ut kompliserte former med bratte kurver. Dette kan man ikke gjøre med verken sirkelsag eller gjerdesagen. Finnes både med kabel og på batteri. Bajonettsag Sagbladet pendler frem og tilbake. Likhet mellom denne og stikksagen, men har et annet grep og er beregnet på mer frihåndsarbeid. Finnes blader både for tre, stål og mur. Finnes både med kabel og på batteri.

27 Betongarbeider Boremaskin Brukes til å bore i forskaling for å kunne tre stagene gjennom formen i tillegg er det mye brukt skrumaskiner som er en spesialutgave av en boremaskin. Kan brukes om hverandre. Finnes både med kabel og på batteri. Slagboremaskin/kombihammer Roterende boremaskin med slag. Dette gjør at i tillegg til rotasjon vil slagene gjøre at boret kan komme gjennom harde materialer som betong og stein, da slaget knuser og rotasjonen sørger for at det knuste materialet føres ut av borhullet. Her finnes det mye forskjellig av både godt og dårlig utstyr. Finnes også som batteri utstyr. Dette er blitt mye bedre de seinere år. Pga kraftige og gode batterier. De større maskiner er kun på kabel. Kombihammer fra Hilti.

28 Betongarbeider Vanlig utstyr for armeringsarbeider Tang Håndverktøy som er mye brukt i forbindelse med binding av armeringsjern. Lett å komme til på vanskelige områder. På anlegg der det stilles krav til at det ikke skal være noe kapp fra streng, benyttes det en muletang/tvinnetang. Bindemaskin Elektrisk maskin som tvinner strengen rundt armeringen. Fås også med forlenger slik at jernbinder slipper å bøye seg ved armering av dekker. Dette verktøyet har betydd mye for jernbinderne med både bedre helse og raskere utført arbeid som resultat. Kappemaskin Ligger i ordet at den kapper. Elektrisk/hydrauliske typer finnes. Både håndholdte og fastmonterte. De håndholdte tar gjerne dimensjoner opp mot 20mm. Det er også vanlig å kappe med skjærebrenner eller vinklesliper, men begge disse to metodene er varme og krever sikkerhetstiltak rundt.

29 Betongarbeider Vanlig utstyr for armeringsarbeider Bøyemaskin Både håndholdte og benke monterte. Det meste av armeringen som benyttes blir tilvirket hos leverandørene i store automatiske bøyemaskiner. Men det skjer ofte at det oppstår behov for å lage et mindre antall bøyler på stedet pga feil ved, eller manglende bøyelister eller at leverandøren har gjort feil. For å hindre at arbeidet stopper opp er det da nødvendig å kunne bøye til noe på stedet. Håndholdt elektrisk bøyemaskin blir da ofte benyttet til dette formålet. Sveiseapparat Noen ganger er det nødvendig å sveise armeringen fast i noe, eks. en sveisplate eller andre deler som krever full statisk overføring av krefter. Sveiseapparat med elektrode blir da benyttet. Arbeidene er definert som varme, og krever at personellet har kurs for varme arbeider. Slokkeutstyr skal forefinnes ved arbeidsstedet, og hvis det utføres i nærheten av andre deler som er brennbare skal det være utplassert brannvakt en stund etterpå.

30 Betongarbeider Muletang «Jernbindertang»

31 Betongarbeider Bindemaskin i aksjon

32 Betongarbeider Vanlig utstyr for arbeid med fersk betong Vibrator For at betongen skal fylles ut skikkelig mot formen, og det skal være minimalt med porer og luft igjen, må betongen vibreres etter hvert som det fylles i formen. Den mest vanlige typen er stavvibrator. Den føres ned i betongen til bunns og dras rolig oppover i betongen, slik at luft føres oppover samtidig. Det er mer og mer vanlig å bruke SKB betong som flyter ut i formen på en slik måte at det ikke er nødvendig å vibrere. Dette er en avveiing av hensyn på pris, tid og hva formen tåler. Spade Enkelt redskap som alle kjenner til som benyttes til å fordele større ujevnheter i forbindelse med støpearbeider. Sloddebrett Ved dekkestøp eller gulvstøp må overflaten jevnes først grovt utover med sloddebrett. Dette er et brett med langt skaft som trekkes bortetter den utstøpte betongen, det rykkes i denne etter hvert som den dras for at betongen skal slippe brettet. Overflaten vil med rett bruk være noenlunde jevn, men ha merker som ligner på små bølger etter sloddebrettet. Pussebrett Etter at betongen har satt seg noe, dvs herdingen er kommet i gang, kan må gå inn med pussebrett for å skure overflaten helt jevn og mette overflaten med «betongfett». Roterende laser I forbindelse med dekke- og gulvstøp er det en stor fordel å benytte roterende laser for å finne riktig høyde på ferdig overflate. Mottakeren festes da på en stang med plate i bunn, og rett høyde som skal være kalibreres inn ved hjelp av fastmerke. Når denne er stilt inn, vil lyden fra mottakeren samt signal indikert på denne vise når riktig høyde er oppnådd. Meget tidsbesparende i forhold til eventuelt å benytte lirer, som var vanlig tidligere.

33 Betongarbeider «typisk støpelag» Passer høyden Fyller på med betong Retter av betongen Styrer betongpumpen

34 Betongarbeider Vanlig utstyr for bearbeiding av herdet betong Før vi kommer så langt at vi må utbedre allerede herdet betong, er det noen momenter som må tas hensyn til for å minimalisere dette: Kontroll av forskalingshuden! Denne bær være slett og rengjort etter forrige støping. Kontroll av mål, lodding av formen før støping og etterjustering av forskaling rett etter utstøping. Når avvikene først har oppstått, eller det er krav til overflaten som gjør bearbeiding i etterkant nødvendig er følgende utstyr til god hjelp: Meiselmaskin Her kan man benytte kombihammer som er stilt inn på kun meisel, eller benytte en ren meiselmaskin. Det benyttes flate eller spisse meisler alt etter

35 Betongarbeider Slipemaskin Hvis betongoverflatene skal ha en helt jevn overflate før maler skal sparkle og male må betongen slipes med betongsliper først, for å få bort betongkanter fra støpeskjøter, flakeskjøter etc. Dette er arbeidskrevende. Reifemaskin Spesiell maskin som benyttes i forbindelse med å etablere reifer/renner i betongdekke for å kunne legge ned eks. kabler i etterkant av støping. Det er selvfølgelig mye mer kostnadsoptimalt å legge inn kabler/trekkerør i dekket før det støpe!