Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kristne høytider Foreleser: Petter Hagen Fredag 10.10.09.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kristne høytider Foreleser: Petter Hagen Fredag 10.10.09."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kristne høytider Foreleser: Petter Hagen Fredag

2 Rammeplanen (2006) presiserer ”Toleranse og respekt skal være grunnleggende verdier i barnehagen. I barnehagen er det av stor betydning at barna får oppleve varme og kjærlighet. I barnegruppen kan de utvikle solidaritet med andre barn. Innlevelse i andre menneskers situasjon vil bidra til medmenneskelighet, solidaritet og toleranse. I et globalt perspektiv er det av stor betydning at barn utvikler nestekjærlighet og solidariske holdninger.” (Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver kapittel 1.3)

3 Feire eller markere? (Rammeplanen 2006): Barnehagen skal la den kristne kulturarven komme til uttrykk blant annet gjennom høytidsmarkeringer! Feiring: Helligholde, ritualer, forkynnelse og annet som finner sted for eksempel i et trossamfunn. Markering: samles for å markere at noen feirer en høytid. Kan samle barn med ulik religionstilhørighet. Innebærer enkle felleshandlinger, lage, samtale, høre, synge, pynte. Kunnskap om, ikke opplæring til tro!

4 Tre stadier knyttet til ulike høytidsmarkeringer 1. Før høytiden Fortell litt om den, hvem og hvordan, er det noen barn som skal feire den? 2. Under høytidsmarkeringen Fortellinger, bilder, musikk, mat, lage ting 3. Etter høytiden Samtale om det som har skjedd

5 Advent En forberedelsestid Kommer mellom 27 – 03 desember ”Advent” betyr ankomst I kristen setting: den første julen, minne om Jesus, historiens slutt og Jesu tilbakekomst.

6 Aktiviteter med barna i adventstiden? Ja, men begrens aktivitetstilbudet! Lage engler, krybbe, tenne lys i adventsstaken (litt stillhet), lage julepynt som: Hjerter, stjerner, juletre etc. Barna bør ikke få for mye å gjøre, bedre å bygge opp stemningen og forventningene! Et eksempel fra Lillebror barnehageLillebror barnehage

7 Juletreet – et helt vanlig tre? Treet som symbol finnes i mange religioner I kristen setting: - Livets tre (1.Mos, Johannes Åpenbaring) - Kunnskapens tre (1.Mos) - ”Jeg er vintreet og dere er grenene” - Treet som symbol på det som gir liv og det som er evig

8 Juletreet en gammel tradisjon Selve skikken kommer fra Tyskland (1500) Tidlig 1800 – tallet kom juletreet inn i rikmannshjem i Norge. Rundt tallet ble det et allment fenomen, fra bygd til by. ” Så tente hun en ny. Da satt hun under det vidunderligste juletre. Det var enda større og finere pyntet enn det hun hadde sett gjennom glassdøren hos den rike kjøpmannen siste julekveld. Tusen lys brant på de grønne grenene, og farveglade bilder, slike som de pynter i butikkvinduene med, tittet ned på henne. Den lille piken strakte begge hendene i været - og da sloknet svovelstikken. Alle julelysene steg høyere og høyere, og nå så hun at de var de klare stjernene der oppe. En av dem falt og laget en lang ildstripe på himmelen.” (H.C. Andersens fortelling om Piken med svovelstikkene)

9 Julepynt og symbolverdi Stjernen på toppen Stjerner og glitter Engler Figurer av halm Julekuler Norsk flagg Juleklokker Fugler Epler Julekurver Levende lys

10 En fortelling for alle? Bibelen som: 1) Hellig bok 2) Bok med fortellinger om eksistensielle menneskelige problemer og forhold, relasjoner mellom mennesker: foreldre, ektefeller, barn, brødre, mennesket og naturen, sammenhenger i verden, mening med livet med mer. Med andre ord, man trenger ikke å tro at Jesus var Guds sønn for å ha utbytte av alle disse fortellingene!

11 Julefortellinger i Bibelen Fortellingene om Jesu fødsel omtales i Luk* og Matt. Tar tak i historiske forhold Den helhetlige meningen i historien vektlegges, mindre opptatt av detaljer og kronologi.

12 Julefortellingene i Bibelen Luk 2,1-20 Jesus blir født Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. 2 Denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. 3 Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. 4 Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, 5 for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn. 6 Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, 7 og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For de fant ikke husrom noe sted. 8 Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på markene og holdt nattevakt over flokken sin. 9 Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. 10 Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: 11 I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. 12 Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» 13 Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: Jesus blir født «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som Gud har glede i!» 15 Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» 16 Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. 17 Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. 18 Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. 19 Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. 20 Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem. 1419

13 Julefortellingene i Bibelen, Matt 1,18-2,15 18 Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd. 19 Josef, hennes mann, som var rettskaffen og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet. 20 Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din hustru. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. 21 Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» 22 Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten: 23 Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Gud med oss. 24 Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til seg som sin hustru. 25 Men han levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn; og han ga ham navnet Jesus Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem 2 og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett hans stjerne gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.» 3 Da kong Herodes hørte det, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham. 4 Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. 5 «I Betlehem i Judea,» svarte de, «for slik står det skrevet hos profeten: 6 Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg skal det komme en fyrste som skal være hyrde for mitt folk Israel.» 7 Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg. 8 Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.» 9 Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var. 10 Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede. 11 De gikk inn i huset og fikk se barnet og dets mor, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de sine skrin og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. 12 Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land. Flukten til Egypt25611

14 Fortellingens dimensjoner Fortellinger som allmennmenneskelige. Alle barn kan oppleve noe og lære noe av alle fortellinger på dette nivået. Humanetikeren kan lære noe av religiøse fortellinger, en kristen kan lære noe av en buddhistisk fortelling osv.

15 Fortellingens 3 dimensjoner I. Den allmennmenneskelige dimensjonen II. Den religiøse dimensjonen III. Den religionsspesifikke dimensjonen (Breidlid og Nicolaisen 2002:72-80)

16 1.Den allmennmenneskelige dimensjonen En dimensjon som angår alle mennesker Dreier seg om alle typer menneskelige anliggende

17 2. Den religiøse dimensjonen Kan uavhengig av religion oppleves på et religiøst plan av religiøse mennesker. Fortellinger fra en religion vil av den religiøse personen kunne knyttes til tilsvarende tematikk i egen religion (gud er god, godt - ondt, menneskets svakhet).

18 3. Den religionsspesifikke dimensjonen Bare den som tilhører den aktuelle religionen som vil identifisere seg med den Fortellingenes religionsspesifikke ideer sentralt.

19 Inkarnasjonen I kristen troslære fremtrer Gud i menneskelig skikkelse gjennom Jesus. Jesus blir da både Gud og menneske Guds makt og kjærlighet kommer til utrykk gjennom å bli født som et barn. I kristendommen lever og dør Jesus som et menneske – gir mulighet for frelse!

20 Julens utfordringer i barnehagen Dine egne forestillinger om bibelfortellingene Bibelen sier ikke når Jesus ble født, men 24 desember blir en gitt dato, som et mottrekk til romernes feiring av solgudens fødsel. Jesus født mellom år 7 – og 4 f.Kr. I år 7 et uvanelig stjernefenomen, knyttes til betlehemsstjernen.

21 Kilde: Dorè Bible Illustrations (Free to Copy)

22 Jesus © Hvem eier den rette tolkningen av Jesus? Mange religioner – ulike svar Hvis barna spør bør det belyses Personen Jesus kan ha ulik betydning for kristne, muslimer, humanetikere, buddhister, og andre.

23 Jesus Buddhismen – Bodhisattva Jehovas vitner – Guds første skapning Europeisk kultur – Etisk ideal Kristendommen – Guds sønn Islam – Allahs sendebud, en stor profet Jødedommen – morallærer og forbilde men falsk profet Bahaì – guds budbringer Alternative bevegelser – Okkult mester

24 Julen en kommersialisert høytid? Kommersialisert? Bedøm selv her)her Barnehagen som motkultur (motvekt)? Verdidebatt: - Glede ved å få eller gleden ved å gi? Bør julemarkeringen i barnehagen være annerledes? Se til andre land – eksotisk og lite kommersialisert.

25 Påske Palmesøndag Taler i lignelser Helbreder Konflikten øker og situasjonen tilspisser seg. * I barnehagen: bruk bilder, dramatisering. Samtale.

26 Påskemåltidet Nattverden Senere tas han til fange og føres for det høyeste råd. Dømmes for blasfemi. * I barnehagen: Nattverden enkelt forklart var kveldsmat med venner. Omsorg og omtanke for andre mennesker, hjelpe andre, være god!

27 Overgitt til Pilatus, dømmes til døden. * I barnehagen: varsom med nærgående detaljer, fokus på korsets påminnelse om at Gud er glad i menneskene.

28 Korsfestelsen * I barnehagen: fokus på at fortellingen har en gledelig slutt, glede, håp og kjærlighet.

29 Jesus gravlegges

30 Graven er tom - oppstandelsen *I barnehagen: undring, hva skjedde?

31 Tradisjoner knyttet til påske Nok et eksempel fra Lillebror barnehageLillebror barnehage Påskeaktiviteter: - Påskeegg - Påskekylling / påskehare - Soldans

32 Påsken og verdier Tilgivelse blir sentralt I rammeplanen forstås kristne grunnverdier med: (..) medmenneskelighet eller nestekjærlighet, tilgivelse, menneskeverd, likeverd, ansvar for fellesskapet, ærlighet og rettferdighet. (Rammeplanen 1.1, side 9)

33 Tilgivelse på flere plan Det religionsspesifikke. Tilgivelse og forsoning mellom Gud og mennesket. Alt kan tilgis, men man må erkjenne feil. Det mellommenneskelige plan. Tilgivelse mellom mennesker. Alt kan ikke tilgis!

34 Forslag til videre lesning Artikkel

35 Litteraturliste Halldis Breidlid, Tove Nicolaisen (2008) I begynnelsen var fortellingen : fortelling i KRL Rammeplanen for barnehagen Sødal, Helje Kringlebotn (2006): Kristen tro og tradisjon i barnehagen. Kristiansand. Sødal, Helje Kringlebotn (red.) (2004: Kristendommen II. Tro og tradisjon. Kristiansand. Sødal, Helje Kringlebotn (red.) (2002) : Det kristne Norge. Innføring i konfesjonskunnskap. Kristiansand Sødal, Helje Kringlebotn (red.) (2001): Religion og livssynsdidaktikk. En innføring. Kristiansand.


Laste ned ppt "Kristne høytider Foreleser: Petter Hagen Fredag 10.10.09."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google