Effektiv og engasjerende kompetanseutvikling

Presentasjon om: "Effektiv og engasjerende kompetanseutvikling"— Utskrift av presentasjonen:

1 Effektiv og engasjerende kompetanseutvikling
Smartere læring Miljø Video

2 Bestillingsprosessen
Presentasjonstittel endres i "Topptekst og bunntekst" i menyen under "Sett inn"-fanen

3 Utgangspunkt Hva er læring? Hva er kompetanse?
Hva er motivasjon? Hva skal motivere deltakerne til å ha en spesiell adferd? Et opplæringstiltak har som regel som mål å føre til varig endring i adferd. Kompetanse defineres som kunnskaper, holdninger, ferdigheter og evner.

4 Behovskartlegging Består av: 1. Interessentanalyse
en interessent er en part som stiller krav eller har en forventning til resultatet av opplæringstiltaket 2. Målgruppeanalyse en målgruppe er de vi ønsker å nå med tiltaket Behovskartlegging består av interessentanalyse og målgruppeanalyse. En interessent er en part som stiller krav eller har en forventning til resultatet av opplæringstiltaket. En målgruppe er de vi ønsker å nå med tiltaket. Det første steget i planleggingen av et opplæringstiltak er å gjøre en interessentanalyse. En interessentanalyse skal gi deg et overblikk over de interne og eksterne parter som enten er en del av prosjektet, eller som prosjektet er avhengig av. En interessent er en part som stiller krav eller har en forventning til resultatet av opplæringstiltaket. Målgruppen er de som skal delta på opplæringen. Alle opplæringstiltak bør utvikles med utgangspunkt i målgruppens læringsbehov. Målgruppene er ofte deltakerne, opplæringsansvarlige (HR), og i de fleste tilfeller ledere på ulike nivåer. En suksessfaktor for at et opplæringstiltak skal lykkes er innsikt i målgruppens behov. En målgruppeanalyse kan gjøres på flere måter, for eksempel gjennom intervjuer med aktører i målgruppene, eller ved å sette sammen en referansegruppe der målgruppene er representert. Presentasjonstittel endres i "Topptekst og bunntekst" i menyen under "Sett inn"-fanen

5 Den didaktiske relasjonsmodellen
Med utgangspunkt i «den didaktiske relasjonsmodellen» planlegger vi opplæringstiltaket systematisk og helhetlig Hva skal læres? Hvorfor og hvordan skal det læres? Hvem skal gjøre hva? Vi har tre typer læringsmål: Et kunnskapsmål forteller hva deltakerne skal kjenne til, forstå eller vite etter opplæringen. Kunnskapsmål er ofte de enkleste å starte med. Et ferdighetsmål forteller hva deltakerne skal kunne gjøre etter opplæringen. Her skal vi definere den adferd som det er ønskelig at deltakerne skal endre eller utvikle. Et holdningsmål forteller hvilke holdninger eller motivasjon det er ønskelig at deltakerne skal ha. Holdningsmål er ofte de vanskeligste å definere og å oppnå, da de fordrer at deltakerne skal endre sin oppfatning eller sine verdier. (Det er også forskjell på uttrykte verdier – det vi selv hevder at vi mener – og det vi faktisk gjør).

6 Blooms taksonomi, Nedenfor skisseres Blooms taksonomi (Bloom, 1956). Her følger tre eksempler på kunnskapsmål på tre forskjellige nivåer: 1. Deltakeren skal etter endt opplæring kunne beskrive formålet for forvaltningsloven. 2. Deltakeren skal etter endt opplæring forklare hva som er god forvaltningsskikk. 3. Deltakeren skal etter endt opplæring kritisk kunne anvende kunnskap Presentasjonstittel endres i "Topptekst og bunntekst" i menyen under "Sett inn"-fanen

7 Læringspaletten Nettkurs med forberedelser og etterabeid i Læringsportalen Videoforelesning/podcast/Webinar via Lync Workshop hvor deltakerne skal løse oppgaver (problemstillinger) sammen med utgangspunkt i eget arbeid på området. Ressurssider på vegveven – Se Universell utforming Arbeidsplasslæring med utgangspunkt i problemstillinger og læringsressurser E-læring Dilemmabasert video/Casevideo a la «Å starte i Staten (DIFI) Triggerfilm/infofilm som utgangspunkt for diskusjon Spill og simulasjoner – se «Årets kollega» Interaktive oppgaver Nano-læring – Se Mime 360, Sikkerhetskurset … og selvsagt også: Tradisjonelle kurs med forberedelser og etterabeid på nettet (blended learning) Tradisjonelle kurs med forberedelser og etterabeid på nettet (blended learning) Nettkurs med forberedelser og etterabeid, knytta opp mot en diskusjonsgruppe hvor deltakerne kan stille spørsmål og dele erfaring. (Bruke Lync, Yammer eller Wiki). Kan inneholde ulike digitale objekter (tekst, bilder, video) Videoforelesning/podcast/Webinar via Lync Workshop hvor deltakerne skal løse oppgaver (problemstillinger) sammen med utgangspunkt i eget arbeid på området. Ressurssider på vegveven – Se Universell utforming Arbeidsplasslæring med utgangspunkt i problemstillinger og læringsressurser E-læring Dilemmabasert video/Casevideo a la «Å starte i Staten (DIFI) Triggerfilm Spill og simulasjoner – se «Årets kollega» Interaktive oppgaver Nano-læring – Se Mime 360, Sikkerhetskurset

8 Presentasjonstittel endres i "Topptekst og bunntekst" i menyen under "Sett inn"-fanen

9 Presentasjonstittel endres i "Topptekst og bunntekst" i menyen under "Sett inn"-fanen

10 Glemselskurva Presentasjonstittel endres i "Topptekst og bunntekst" i menyen under "Sett inn"-fanen

11 Læringspyramiden Lytte - foredrag Lese Studentaktivitet Demonstrasjon
Diskusjon i grupper Undervise andre Studenter av alle slag er pragmatiske og matnyttigr og vil ofte komme til målet på enklest mulig måte – scanne fort gjennom faktadelen og gå rett på slutt-testen. Vi tror at all læring forutsetter refleksjon og at du som student gjør en jobb med å knytte ny informasjon til den kunnskapen du allerede har. Det handler om å bygge sten på sten. Tragisk mye formidling – mye «snurr Powerpoint». Fra formidling til å gjøre og å erfare! Referere til artikkelen i Tidskrift for den norske lægeforening. Gjøre tingen - erfare

12 Presentasjonstittel endres i "Topptekst og bunntekst" i menyen under "Sett inn"-fanen

13 Presentasjonstittel endres i "Topptekst og bunntekst" i menyen under "Sett inn"-fanen

14 Presentasjonstittel endres i "Topptekst og bunntekst" i menyen under "Sett inn"-fanen

15 Rett-i-koppen-læring (eller «Knowledge on demand»/ «læring når du trenger det»). Endre tankegangen fra «du må på kurs hvis du skal lære noe» til hvordan kan jeg dra nytte av ulike ressursser – nære kollegaer, andre i etaten, utenfor etaten, digitale læringsressurser etc. og lære i tilknytning til min arbeidsplass. Et paradigmeskifte i etaten. Dvs. en stor endring; en kulturendring i organisasjon og medarbeidere. Vi må gå forran og legge til rette for det. Forutsetter bla. annet en digital kunnskapsbase. Det vil si samling og tilgjengeliggjøring av etatens kollektive kunnskap gjennom god støtte til lagring, deling og gjenfinning av ulike former for informasjon. Dette for at den enkelte skal finne relevante læringsressurser for å løse kompetanseutfordringer i arbeidet. Tilgang for alle, og mulighet for gjenbruk og deling av digitale læringsobjekter, er sentrale prinsipper. Ofte er andre personer (eksperter) inngangsport til relevante læringsressurser. Derfor er det viktig at det finnes en god oversikt over hvem som har kompetanse på ulike områder. I dag er mye låst ned i klasserom på Læringsportalen. Å legge ut e-læring på Vegveven gir tilgang til alle og knytter også læring tettere på jobben. Ikke et eget univers.

16 Flipped classroom Intro til temaene video/lyd Korte forelesninger
Oppgaver Formulere problemstillinger E-læring Samarbeid på nett Korte forelesninger Dialog Gruppearbeid Ekskursjoner Studentpresentasjoner Oppgaver Arbeid med lærestoffet Oppgaver Samarbeid på nett Diskusjoner Kompetanseutvikling i vår etat skal i hovedsak basere seg på det pedagogiske prinsippet «kombinert læring», også kalt «blended learning» eller «blandet læring». Det vil si en kombinasjon av ulike tilnærminger til læring, slik som f.eks. læring på arbeidsplassen, fysiske samlinger, nettstøttet læring, selvstudier, og gruppesamarbeid via Internett. Tanken bak kombinert læring er at man kombinerer de metodene man mener er best egnet for å oppnå et bestemt læremål. Dette gir erfaringsmessig best læringseffekten.

17 Presentasjonstittel endres i "Topptekst og bunntekst" i menyen under "Sett inn"-fanen

18 Samspill, dialog og samarbeid
Læring er en sosial aktivitet der kunnskap skapes i dialog mellom mennesker. Praksisfellesskap er et begrep som vanligvis blir knyttet til et sosiokulturelt perspektiv på læring (Dysthe, 2001), et perspektiv med røtter tilbake til Dewey (1938) og Vygotsky (1962). Tankegangen er at kunnskap blir konstruert gjennom praktisk aktivitet, der grupper av mennesker samhandler innenfor et kulturelt fellesskap. Det å kunne er i sosiokulturell læringsteori nær knyttet til ulike typer praksisfellesskap, og individets evne til å delta i disse. Samhandling og samarbeid blir derfor sett på som grunnleggende for læring, og ikke bare et positivt element i læringsmiljøet. Wenger (1998) framhever at det å være deltaker er det sentrale i all læring, noe som ikke bare innebærer aktiv handling, men aktiv samhandling. I et slikt perspektiv blir det for en utdanning viktig å skape gode handlingskontekster for læring. Lærerens oppgave er da i mindre grad å være formidler av faginnhold, og mer å være en som skaper autentiske læringssituasjoner. Her har begrepet øvingsfelt vært foreslått (Dysthe, 2003),