FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.

Presentasjon om: "FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand."— Utskrift av presentasjonen:

1 FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand

2 Forskningsbasert Læringsmiljøutvikling i Kristiansand. HVA ER FLiK? Omfatter alle barnehager og skoler i Kristiansand Aktiviteter i prosjektet retter seg i hovedsak mot de voksne Kunnskapen som formidles er basert på forskning og er relatert til pedagogisk praksis Gjennom pedagogisk analyse setter vi fokus på hele barnehage- og skolemiljøet. Motto: Alle barn er betydningsfulle personer i fellesskapet (Rammeplan for barnehagen)

3 FLiK – et stort og omfattende prosjekt!
En helhetlig og systematisk satsing som omfatter så å si alle barnehager og skoler i Kristiansand. Det er stor enighet blant politikere, administrasjon og fagfolk i Kristiansand om å satse på FLiK. FLiK er forankret i ledelsen på hver barnehage og skole.

4 Hvorfor FLiK? Det er behov for mer forskningsbasert kunnskap i vår praksis. Dette for å videreutvikle og sikre tilbudets pedagogiske kvalitet. Hvordan vet vi at det vi gjør virker positivt på barns utvikling og læring? Vi skal øke kvaliteten på den pedagogiske praksis innenfor de ordinære rammer i barnehage og skole. Slik at alle barn, uavhengig av forutsetninger, skal oppleve tilhørighet, meningsfull deltakelse og læringsutbytte innenfor fellesskapet.

5 Hvorfor FLiK? Forskning viser at 12% av barna som blir spurt sier at de ofte blir plaget av andre barn i barnehagen (Bratterud m.fl. 2012) Revisjonsrapporten om mobbing viser store forskjeller mellom skolene i Kristiansand, når det gjelder mobbing Rapporten anbefaler systematisk satsing på læringsmiljøet. Kun 70% av elevene i videregående opplæring får studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Forskning viser at dette også henger sammen med kvaliteten på barnehagetilbudet.

6 FLiK er forskningsbasert
Kunnskapen vi bruker i FLiK er forskningsbasert det vil si at innsatsen i barnehage og skole skal bygge på kunnskap som forskere har dokumentert god virkning av. En kartlegging av læringsmiljøet i hver barnehage og skole gjennomføres ved oppstart og avslutning av prosjektet T1- gjennomføres i 2013 T2 – gjennomføres i 2016 Det skal forskes underveis i prosjektet. Et utvalg av de profesjonelle voksne i barnehage og skole skal intervjues. Det skal forskes på særlige viktige utfordringer som kartleggingen avdekker.

7 FLiK er forskningsbasert
Universitetet i Ålborg ved LSP, er hovedsamarbeidspartner Det er inngått en samarbeidsavtale mellom Kristiansand kommune og universitetet i Aalborg (LSP-laboratorium for forskningsbasert skoleutvikling og pedagogisk praksis) Andre samarbeidspartnere: Høyskolen i Telemark Høgskolen Borås Universitetet i Århus UIA deltar aktivt i forskningen

8 Inkluderende læringsmiljø!
Verdier i FLiK Barn og unge har en absolutt verdi. Barn og unge vil lære, og vil vise at de har lært. Barn og unge vil når de kan. Barn og unge som finner mening, deltar. Alle barn og unge har noe å tilføre felleskapet.

9 Mål med FLiK Bedre faglig og sosialt utbytte for barn og unge i barnehage og skole Flere barn og unge deltar i det ordinære tilbudet i barnehage og skole Trivsel og opplevd tilhørighet i barnehage og skole er bedret. Mobbing er redusert

10 FLiK- et barnehage og skoleomfattende utviklingsprosjekt.
Mål Utvikling av gode læringsmiljøer i barnehage og skole Metode Utvikle de profesjonelle voksnes kompetanse i pedagogisk analyse Redskap Pedaogisk analysemodell – T.Nordahl

11 Sentrale begreper i FLiK - Læringsmiljøet
Vennskap og relasjoner mellom barn. Relasjoner mellom barn og ansatte. Ansattes ledelse av gruppen og det pedagogiske arbeidet Normer og regler. Syn på barn og forventninger til barns utvikling. Det fysiske miljøet. Samarbeid med hjemmet Med ”læringsmiljø” mener vi et miljø som fremmer barns læring, helse og trivsel. Mer om læringsmiljø her:

12 Systemteori I FLiK- arbeidet jobber vi ut ifra en systemteoretisk tenkning. Det innebærer at vi flytter fokus fra individet til miljøet /sammenhengen barnet lever i. Vi blir som enkeltpersoner blir påvirket av omgivelsene vi lever i, og vi er også med på å prege miljøet som man selv er en del av.

13 Tre viktige perspektiver i pedagogisk analyse.
Individ perspektiv Her fokuseres det på egenskaper og forutsetninger hos barnet og dets miljø som barnet ikke kan styre selv, eks diagnoser eller hjemmeforhold. Konteksten/ sammenhengen Her fokuseres det på forhold rundt barnet og den sosiale sammenhengen hvor de ulike hendelser oppstår. Aktørperspektivet Her fokuseres det på barnets egne opplevelser. Situasjonen blir sett på med «barnets øyne». Barn som aktør i eget liv.

14 Hvordan gjør vi det? Det skal organiseres PA-grupper (pedagogisk analysegrupper) på hver enhet. Alle ansatte deltar. Alle ansatte i barnehager og skoler skal i fellesskap jobbe systematisk med pedagogisk analyse. Det handler om at de voksne i stor grad retter fokus mot å reflektere over egen praksis, «tar nye briller på» og i fellesskap ser nye muligheter.

15 Hvordan organiserer vi arbeidet med pedagogisk analyse i FLiK?
EA – gruppe Enhetens arbeidsgruppe Enhetsleder Gruppeledere Veiledning PA gruppe PA gruppe PA skal brukes for analysere arbeidet vårt sammen med elevene – det handler om læringsmiljøets innvirkning på elevenes læringsutbytte NB! Det er en etikk i dette! PA/ Pedagogisk analyse grupper: 6-8 deltakere fra ulike avdelinger/trinn Møtes 1-2 g/mnd. Besøk av veileder 2 ganger pr halvår Gruppeleder: Leder møtene i PA gruppa

16 ROLLER Gruppeleder Sikre systematikk Ryddig framdrift Alles deltakelse
Tidsdisponering Oppgavefordeling og –planlegging Veisøker Ærlig problembeskrivelse Søkelys på egen praksis Prioritere tiltak Oppfølging av tiltak Gruppemedlemmer Stille avklarende spørsmål Interesse og respekt for veisøkers beskrivelse. Bidra til systematikk Følge opp avtalte oppg. Sekretær Gruppas aktivitet og avtaler. Skriftlig støtte til framdrift, systematikk og felles forståelse MODELL-LOJALITET Oppdatert kunnskap om LP-modellens struktur og prosesser Faser og ledd i ryddig rekkefølge Sammenhengssirkelen vertikalt (fx på flip-over) gir felles fokus og ryddig framdrift i alle faser når gruppelederen leder med denne som ”fartsregulator”. Gjennomføre hele modellstrukturen Hvert ledd overvåkes med de 3 perspektivene Samsvar og sammenheng mellom analyse og tiltak Målretta og planlagt/ tidfestet evaluering og revidering av tiltak.

17 Pedagogisk analyse – felles kompetanseheving for hele personalet
Ved hjelp av pedagogisk analyse skal PA-gruppen arbeide systematisk med en problemstilling fra hverdagen i barnehagen/ skolen. Ved å følge modellens struktur og faser «tvinges» man til å analysere/undersøke situasjonen mer grundig,før det iverksettes tiltak. Man gjennom modellens faser i fellesskap. Man bruker tid på å undersøke og avklare, innhente informasjon og lage analyser av situasjonen før det utarbeides tiltak. På bakgrunn av dette, lager man tiltak i fellesskap som alle ansatte må være lojale mot. Sentralt spørsmål: Hvordan vet vi at det vi gjør virker positivt på barns utvikling og læring?

18 Pedagogisk analysemodell

19 Kollektiv læreprosess.
Det er ikke én person, som videreutdannes, men hele personalet som gjennomfører en felles kompetanseutvikling.

20 Hva må til for å lykkes i FLiK-satsingen?
Systematisk og helhetlig innsats over tid. Høy grad av lojalitet i arbeidet med pedagogisk analyse Alle ansatte er innstilt på å utvikle en felles kultur. Tillit til forskning God kommunikasjon og informasjon mellom alle nivåer. Tett oppfølging fra lederne i forhold til prosesser og struktur på arbeidet. Målet er: Felles kompetanseheving for hele personalet i barnehager og skoler, hvor inkluderende læringsmiljø for alle barn står i fokus.

21 Et undersøkende fellesskap for alle ansatte
Ingen er eksperter i alt Å lære i fellesskap med andre Kunnskapsdeling og samarbeid Prinsippene gjelder i alle ledd

22 Sammen, som profesjonelle voksne, tar vi et felles ansvar for barn og unges læringsmiljø!