Flere eller Færre? Hvilken regulering trenger finansbransjen?

Presentasjon om: "Flere eller Færre? Hvilken regulering trenger finansbransjen?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Flere eller Færre? Hvilken regulering trenger finansbransjen?
Fleslandseminaret 2013 Adm. direktør Idar Kreutzer Bergen, 6. april 2013

2 ”As is frequently the case with financial regulation
that follows a broad market collapse, the risk is that the new restrictions, while sensible on paper, would come too late and have adverse, unintended consequences.” 1. mars 2013

3 Generelle konsekvenser av strengere regulering
”Bakgrunnen er å styrke bankens egenkapital, i tråd med signaler fra myndighetene om skjerpede rammevilkår for norske banker.”

4 Rammebetingelser i støpeskjeen
Mange viktige regelverksprosesser Nye internasjonale kapitalkrav bank: CRD IV/Basel III Nye internasjonale kapitalkrav forsikring: Solvens II Norsk tilpasning til nye internasjonale regler Arbeidet med et robust pensjonssystem Oppfølging av finanskriseutvalgets utredning

5 Reguleringen må speile ambisjonene for fremtiden
Formålet med regulering – avveininger Hva vil vi med finansnæringen? Bidra til å løse de store samfunnsutfordringene? Implikasjoner for reguleringen

6 Reguleringen er avgjørende
Fremme finansiell stabilitet Strengere krav til soliditet Krav til finansiering og likviditet Unngå unødvendige konsekvenser for evnen til å yte kreditt avdekke risiko Tillate at sparemidler investeres nasjonalt, i infrastruktur mv. Felles marked krever like konkurransebetingelser Nordisk marked Foreldet regulering må fjernes

7 Ivaretar nødvendig samfunnsfunksjoner
Kanalisere kapital Innskudd til utlån Utland til innland Avdekker risiko Skadeforsikring Livsforsikring Effektive betalinger Kortsystem Nettbetaling Økonomisk Trygghet Pensjon Sparing

8 Bidrar til økt produktivitet
En god finansnæring gjør andre næringer bedre Bankenes rentemargin. Prosentenheter. 1990K1-2012K4 Bruttoprodukt per timeverk, faste 2005-priser Kilde: SSB Kilde: SSB

9 Effektivisering – Kundenes gevinst
Effektivisering 1990 – 2011: Produktivitetsvekst 150 prosent Rentemarginen 1990 – 2012: Fra 5,3 til 2,0 prosentenheter Umulig å beregne presist besparelsene for kundene Størrelsesorden kan imidlertid belyses med et enkelt regnestykke: Marginfall på 1,6 prosentpoeng fra midten av 1990-tallet Fordelt like mye på innskuddrenter og lånerenter Dagens innskudds- og lånevolumer Gir følgende grovt beregnede årlige gevinster: Renteinntekter Renteutgifter Sum gevinst Husholdninger +7 mrd. kr. - 16 mrd. kr. 23 mrd. kr. Ikke finansielle foretak + 4 mrd. kr. - 9 mrd. kr. 13 mrd. kr. Sum +11 mrd. kr. - 25 mrd. kr. 36 mrd. kr.

10 Banknæringen i Norge er ikke stor Eiendeler i % av BNP. Konsern. 2010
Kilder: Sveriges Riksbank, Finanstilsynet, SSB *Både innlandske og utenlandske eiendeler er inkludert

11 En betydelig skatteyter
Sum utliknet skatt fordelt på næringer* Faste 2011-priser. Millioner kroner Kilde: SSB *Oljeutvinning er ikke inkludert i oversikten. Pga. endring av næringskodene fom vil det kunne forekomme mindre avvik

12 Speiler norsk næringsstruktur
Kilde: Bankenes Sikringsfonds database *DNB og Nordea inngår ikke i søylediagrammet, men er inkludert i gjennomsnittsnivået Per var FVK i DNB og Nordea hhv mrd. og 536 mrd. (morbank)

13 Næringslivet avhengig av banklån
Finansieringskilder for ikke-finansielle bedrifter; ; i prosent 25 % Bankfinansiering står for 75 % av samlet finansering i euro-området og kun 40 % i USA 60 % 75 % 40 % Kilde: ECB monthly bulletin, oktober 2010 Ikke-banker Banker

14 Basel III/CRDIV: Mer og bedre kapital
Kilde: EU-kommisjonen

15 Norske myndigheters bekymring
Bekymring for vekst i boligpriser og husholdningenes gjeld Pengepolitikken er ”låst” Finanspolitikken ekspansiv Mulig å begrense kredittilgangen? Den økonomiske situasjonen tilsier mulighet for skjerpede krav Er finansnæringen for stor? Kilde: Norges Bank

16 Høyere kapitalkrav for boliglån
Norske myndigheter vil legge strengere krav inn i beregningsmodellene Finanstilsynet har anslått at IRB-bankene må hente inn 10 mrd. I ren kjernekapital for å beholde dagens kapitaldekning Svensk regelverket er skjerpet ved et tilleggskrav til kapitaldekningen Med samme risiko vil svenske banker fremstå som mer solide Konsekvenser for rating / finansieringskostnader Uklart hvor langt EU (CRD IV) tillater at norske krav pålegges utenlandske filialer Modellmålt risiko Ansvarlig kapital Rapportert kapitaldekning

17 Kraftig befolkningsvekst og lav boligbygging
Vesentlig større vekst i befolkning og husholdninger enn i boligbyggingen 8 av 10 bor i tettbygde strøk og særlig her synes misforholdet mellom etterspørsel og tilbud å være størst Kilde: SSB, FNO Kilde: SSB

18 En modell for boligprisene
Faktisk og simulert boligpris per kvm i tusen kroner – andre halvår 2012 Likevektspris bestemt av boliglånsrente, disponibel inntekt, boligmasse og arbeidsledighet Modellbestemt likevektspris Faktisk boligpris Kilder: NEF, EFF, Pöyry, Finn.no, Norges Bank og Finans Norge

19 Hvem skal finansiere næringslivet?
*Som følge av nye sektorgrupperinger i Statistisk sentralbyrås statistikk, er det et brudd i tidsserien for kreditt til ikke-finansielle foretak i mars 2012, se blå, stiplet linje. I figuren, vist ved blå, heltrukken linje, er dette justert for ved at endringen i mars 2012 er satt lik endringen måneden før. Figuren viser annualisert månedsvekst beregnet på et 3-måneders løpende gjennomsnitt av beholdningstallene . Kilde: Statistisk sentralbyrå

20 Store endringer i pensjonsmarkedet
Pensjonsreformen - folketrygdreform Vi lever lenger - økt levealder Lengre pensjonstilværelse krever større pensjonsutbetalinger Betydelig oppreserveringsbehov i privat sektor Nye regnskapsregler IAS 19 gir høye pensjonsforpliktelser på bedriftenes balanser Lave renter – økte kostnader Nytt tjenestepensjonsprodukt Må tilpasses: Pensjonsreformen Alleårsopptjening Levealdersjustering Fleksibelt uttak Solvens II Regnskapsreglene Solvens II Nytt europeisk solvensregelverk Endring i norsk regelverk påkrevet Vesentlig økte kapitalkrav i privat sektor

21 Må være bevisst på hovedutfordringene
Eksempel: Privat tjenestepensjon Økt levealder Nye tariffer Må finansieres Lavt rentenivå Krevende å tilfredsstille årlige krav til avsetninger 3. Solvens II vil medføre vesentlig høyere kapitalkrav

22 Solvens II og kapitalkrav
Vesentlig økte kapitalkrav for fripoliser og ytelsespensjon Solvenskapitalkravet - viktige drivere: Overgang til markedsverdi Fremtidige forpliktelser inkl langt liv Rentenivå Aktivasammensetning Solvens I Solvens II inkl langt liv (fripoliser og aktiv YTP) Solvens II inkl langt liv (100% YTP konvertert til fripoliser) * Utover K2005 Søylene er illustrative

23 Hva mener du er viktigst i din vurdering av det å ta samfunnsansvar for en bank?
Kilde: Finansbarometeret 2013, TNS Gallup

24 Flere eller færre? Formålstjenelig!
Motivasjonen må være klar Utformingen må være formålstjenelig Kravene må være klart kommunisert Virkningene må være kjent og akseptert! ”Det vil jo kunne dempe oppgangen i boligmarkedet og samtidig øke overskuddet - og gjøre det mulig å styrke egenkapitalen.”

25 En større finansnæring?
Argumenter mot: Argumenter for: Syklikalitet og systemrisiko Verdiskapende Produktiv Kunnskapsbasert og FOU-intensiv Ikke-forurensende Sterke multiplikatoreffekter Teknologisk forsprang Stort mangfold Betydelig vekstpotensiale Viktig komplementærnæring

26 Takk for oppmerksomheten!