Miljøtiltak i vann Jon Lasse Bratli, Klif

Presentasjon om: "Miljøtiltak i vann Jon Lasse Bratli, Klif"— Utskrift av presentasjonen:

1 Miljøtiltak i vann Jon Lasse Bratli, Klif
Grunnkurs i helhetlig vannforvaltning sept 10

2 Tiltak på tre nivåer Lokale tiltaksanalyser, innspill til tiltaksprogram og forvaltningsplan Tiltaksprogram, eget dokument for hele regionen, vedtas av FK Forvaltingsplan, sammenfatning av tiltaksprogrammet

3 Ikke ”ditt svin !” men fordeling av ansvar og oppfølging 40% mitt svin og 60% ditt svin

4 Tiltaksanalyse - Hva er det og hva er poenget ?
Finne kilder og kvantifisere dem Vurdering av aktuelle tiltak på forskjellige sektorer Sammenlikne og prioritere etter kost-eff. Gir svar på: Hvor mye må hver sektor bidra med for å løse problemet ? Sum NOK –grunnlag for nyttevurdering dvs. unntak

5 TILTAK, selv med en del nytt så………….

6 .. starter vi ikke på bar bakke !

7 Men noen forskjeller er det da?
Vanndirektivet Miljømålprosjektet Settes miljømål i vannforekomsten Ja Predefinerte miljømål, bruk/miljø Ja, i stor grad miljø Mer frivillig bruk Hele nedbørfelt Ja (samarbeid over kommunegrenser) Sektorovergripende Tiltaksanalyse, kostnadseffektivitet Plan, jur. binding Nei, konglig res. Avhengig av K-styrebehandling Obligatorisk Nei, frivillig

8 Tiltaksarbeid i tre steg

9

10 Gangen i arbeidet - hva vet vi allerede ?
inndeling, påvirkning og risiko for aktuelle VF standard miljømål hvilke miljøproblemer VF som er foreløpige SMVF

11 Lokal tiltaksanalyse

12 Forurensningsbudsjett

13 Østsjø Østvasselva Krokelva

14 Nøyere beskrivelse av påvirkning - hydromorfologi
1) LRV/HRV på 22 meter differanse. Erosjon, utarmet strandsone 2) Demning – vandringshinder. Ingen trapp 3) Tørrlagt elvestrekning – kun periodisk resttilsig 4) Nedstrøms kraftverksutløp: endret temperatur (redusert vekst) og effektkjøring (stranding) 5) Flomvern: Kanalisering og forbygning (ca 40 % av elva i 2 km). Sekundær påvirkning fra spredt avløp fra hyttefeltet, og påvirkninger fra pkt 3 og 4 (miks) 6) Kulvert under riksvei: vandringshinder pga vannstandssprang og utett bunn på kulvert som gir lav vannstand. Rv 101

15 Miljøtilstand for Fagerdalsvassdraget – 3 mål
Ørrethabitat Eutrofi Bakterier Høy God Målsetting Moderat Dagens tilstand Dårlig Meget dårlig

16 Hvordan sammenlikne epler og bananer ?
Minstevannføring  ørrethabitat (eutrofi, bakterier) Nytt ledningsnett  bakterier (eutrofi) Vårpløying  eutrofi (ørrethabitat)

17 Metodikk/ambisjonsnivå
Hvordan uttrykke kost og effekt ? Kost som neddiskonterte årskostnader i kr Effekter er vanskeligere Mye, betydelig, lite Red Kg P Red P kons i innsjø Red algeproduksjon Red fare for bading/ bedret siktedyp Flere samtidige miljøeffekter  relativ skala

18 Mulig løsning: Tre separate tiltakslister etter hovedeffekt
Eutrofi- tiltak Kost. NOK Effekt 1-3 Merknad, usikkerhet tilleggseffekt etc. E1.Vårpløying på erosjonsutsatte områder  18  2  FISK E2.Anlegge vegetasjonssoner  32  3 E3.Bygging av 6 sedimentasjonsdammer - våtmarksfiltre 15 1 BAKTERIER E4.Redusert gjødsling på 2500 daa vassdragsnært kornareal 32 2 E5.Omlegging på deler av grønnsaksarealet til korn/gras 67 Bakterie-tiltak Kost. NOK Effekt 1-3 Merknad, usikkerhet tilleggseffekt etc. B1.Opprydding spredt /hytter  45  3  EUTROFI B2.Rehabilitering avløpsanlegg  63  2 Ørret-tiltak BÅDE FOR VANLIGE VF OG SMVF Kost. NOK Effekt 1-3 Merknad, usikkerhet tilleggseffekt etc. F1.Restriksjoner på bruk av jordvanning fra sjøørretførende sidebekker 7 3 F2.Kulvert og fiskesperre erstattes med bru  21 2  F3. Fire terskler mellom Storfossen og Småby 32 2 F4.Minstevannføring 10% 245

19 Samletabell tiltak Tiltak Sektor Kost/Eff Merknad, usikkerhet etc.
E1.Vårpløying på erosjonsutsatte områder Jordbruk God B1.Opprydding spredt /hytter Avløp F1.Restriksjoner på bruk av jordvanning fra sjøørretførende sidebekker E3.Bygging av 6 sedimentasjonsdammer - våtmarksfiltre Middels B2.Rehabilitering avløpsanlegg F2.Kulvert og fiskesperre erstattes med bru Kraft E5.Omlegging på deler av grønnsaksarealet til korn/gras Lav Usikker F4.Minstevannføring 10% Ønske om Kr på alle tiltak, dvs. sum på titlakspakka for å sammenlikne med overførte nytte-estimater fra andre vassdrag. Tiltakene må ha konkret omfang (antall nye minirenseanlegg, antall terskler) Kommunene deltar aktivt i utredning av tiltakene Rangering er vanskelig da usikkerhetene er betydelige, men ofte stort spenn i kost/eff – Nordsjøplan faktor på 100 bør kanskje gjøres av VRU ?

20 VRU knar tiltaksanalysene sammen til et tiltaksprogram

21 Lokale tiltaksanalyser til regional tiltaksprogram

22 Arbeidsdeling vannområdeutvalg og VRM/VRU
vannområdet utreder og rangerer tiltak (dvs. kost – effekt – usikkerhet) vannområdet vurderer hva som må til for å nå standard miljømål, leverer grunnlaget for nyttevurderinger VRM/VRU vurdere fordeler og ulemper (nytte/kost) og innstiller på alternative miljømål(unntak og SMVF), dvs tiltakspakken VRM/VRU oppsummerer tiltakspakkene til et regionalt tiltaksprogram

23 Begrunnelse for unntak
integrert del av miljømålsettingen kostnad>nytte  unntak ”har ikke råd” – kan være grunnlag for tidsutsettelse blanding av monetære og verbale nyttebeskrivelser hvem skal gjøre dette og hva er metoden? VRUskjønn –overføringer av nytteestimater

24 Dokumenter Tiltaksprogram Forvaltningsplan Tiltaksanalyse Vannområde 1
m Vedlegg -vannområde 1 -vannområde 2 -….. Forvaltningsplan -karakterisering -overvåking -oppsummering tiltak -medvirkning

25 ”1.0” versjon av veileder foreligger på Vannportalen
Status september 10 ”1.0” versjon av veileder foreligger på Vannportalen Ny versjon i løpet av 2011 Mer vekt på Forebyggende tiltak/beredskapstiltak Sektorvise tiltaksutredninger ex. landbruk miljømål SMVF