Kurs i forvaltningsrett

Presentasjon om: "Kurs i forvaltningsrett"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kurs i forvaltningsrett
Av Marius Stub

2 Innledende bemerkninger
Om kurset og dets formål Oppgaveseminar, ingen forlesningsrekke Formålet er å sette dere i stand til bruke de kunnskapene dere har best mulig til eksamen Kurset forutsetter både forberedelser og aktiv deltakelse fra deres side Ikke være redd for å ta ordet! Fremdriftsplan Tilbakemeldinger

3 Kursets hovedproblemstillinger

4 Oppgave 94 (1:12) Problemstilling:
Hva slags avgjørelse er en beslutning om å sette opp et trafikkskilt på et bestemt sted? En avgjørelse er normalt noe annet enn en faktisk handling Det finnes fire typer av avgjørelser: Enkeltvedtak Andre individuelle avgjørelser Forskrifter Andre generelle avgjørelser

5 Oppgave 94 (2:12) Hvorfor er det nødvendig å skille mellom forskjellige avgjørelsestyper? Saksbehandlingsreglene varierer, jf. § 3 Forvaltningen må alltid følge de alminnelige reglene i lovens kapitlene II og III Når forvaltningens skal treffe enkeltvedtak, må den i tillegg følge reglene i kapitlene IV-VI Når forvaltningens skal gi forskrifter, må den i tillegg til reglene i kapitlene II og III, følge reglene i kapitlene VII

6 Oppgave 94 (3:12)

7 Oppgave 94 (4:12) Hvilke vedtak er "enkeltvedtak" og hvilke er "forskrifter"? § 2 første ledd bokstavene a-c To-trinns definisjon: Er avgjørelsen et ”vedtak", jf. bokstav a? Hvis ja, er vedtaket et ”enkeltvedtak”, jf. bokstav b? en ”forskrift”, jf. bokstav c?

8 Oppgave 94 (5:12) Første trinn: Foreligger et "vedtak"? "avgjørelse"
"under utøving av offentlig myndighet" "bestemmende" "rettigheter eller plikter" "private personer"

9 Oppgave 94 (6:12) "avgjørelse"
Skal det foreligge et vedtak, må det være fattet en avgjørelse Det må derfor avgrenses mot råd, veiledning, henstillinger og forslag faktiske handlinger Beslutningen om å sette opp et trafikkskilt er klart nok en avgjørelse

10 Oppgave 94 (7:12) "under utøving av offentlig myndighet"
Kjerneområde: Avgjørelser som er truffet under utøvelse av statens såkalte "høyhetsrett" Når staten opptrer som stat, og ikke på grunnlag av sin avtalekompetanse eller eierrådighet Normering (forbud og påbud), kontroll og sanksjonering Utenfor faller rene privatrettslige disposisjoner Typiske eksempler: avtaler om kjøp eller leie Jo lenger vi fjerner oss fra disse ytterpunktene, desto mer tvilsom blir løsningen

11 Oppgave 94 (8:12) Det å sette opp trafikkskilt er typisk noe som hører det offentlige til Lakmus-test: Kan du eller jeg heve fartsgrensen på E18, eller bestemme fartsgrensen på en privat vei? Etter vegtrafikkloven § 5 annet ledd er det departementet som avgjør "hvilke myndigheter som kan treffe vedtak om oppsetting [av skilt]" Nærmere regler er gitt i skiltforskriften, som skiller mellom forskjellige typer av skilt Vegdirektoratet Politiet

12 Oppgave 94 (9:12) "bestemmende for rettigheter eller plikter"
Kjerneområde: Avgjørelser som stifter, opphever eller begrenser en rett ("rettsstilling"), plikt eller kompetanse Utenfor faller råd, veiledning, henstillinger og forslag

13 Oppgave 94 (10:12) Er et trafikkskilt "bestemmende" i lovens forstand?
Svaret vil bero på hva slags skilt det er snakk om (”skiltets normative innhold”): Et forbuds- eller påbudsskilt vil være bestemmende Utenfor faller rene opplysningsskilt Men hva med fareskilt eller skilt som utelukkende fastsetter retningslinjer? Plikt til økt aktsomhet?

14 Oppgave 94 (11:12) "private personer"
Både fysiske og juridiske personer Også offentlige organer omfattes i den utstrekning den utstrekning organet "har samme interesse eller stilling i saken som private parter kan ha", jf. § 2 siste ledd Uttrykket må avgrenses mot beslutninger som gjelder forvaltningen selv (interne instrukser) Dette vilkåret skaper ingen problemer her

15 Oppgave 94 (12:12) Beslutningen er altså et vedtak. Men er det et enkeltvedtak, en forskrift eller begge deler? Det avgjørende er om vedtaket retter seg mot "en eller flere bestemte personer" (bokstav b) eller "et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer" (bokstav c) Som regel er vedtakets utforming avgjørende Unntak kan tenkes i begge retninger Et trafikkskilt retter seg mot alle og enhver, og er derfor iallfall en forskrift

16 Oppgave 95 (1:3) Problemstilling
Hva slags avgjørelse – om noen – er det å sette opp et trafikkskilt? Ta som vanlig utgangspunkt i § 2, og knytt drøftelsen til elementene der Eksamenstips: Vær kort der du kan være det – det er sjelden nødvendig å drøfte alle vilkårene like grundig

17 Oppgave 95 (2:3) Er det truffet et vedtak? ”avgjørelse”
Det tvilsomme her er grensen mot faktiske handlinger Selve oppsettingen er ingen avgjørelse, men kan ses på som den praktiske gjennomføringen av et forutgående skiltvedtak Skiltet regnes som forkynt det det tidspunktet det er ”satt opp og avdekket”, jf. skiltforskriften § 1 nr. 2 For øvrig vises det til oppgave 94

18 Oppgave 95 (3:3) Er vedtaket et enkeltvedtak eller en forskrift?
Det er iallfall en forskrift, jf. oppgave 94 Men er det også et enkeltvedtak? Eieren kan rammes på flere måter: som trafikant som grunneier som eier av vertshuset

19 Oppgave 132 (1:7) Spørsmål 1: Var Peder Ås inhabil?
Løsningen beror på en tolkning av § 6, som gir regler om habilitet Å være inhabil vil si at det foreligger omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til ens upartiskhet Hvorfor har vi regler om inhabilitet? sikre riktige avgjørelser styrke folks tillit til forvaltningen hensynet til tjenestemannen selv

20 Oppgave 132 (2:7) Kommer loven til anvendelse?
Ja, jf. § 1 Kommunen er et offentlig organ, og det er ikke gitt andre særregler om inhabilitet i kommune-loven enn dem som fremgår av § 40 nr. 3 Omfattes Peder av habilitetsreglene? § 10 Ja, han er en offentlig tjenestemann, jf. § 2 første ledd bokstav d

21 Oppgave 132 (3:7) Var han inhabil? § 6 første ledd
§ 6 første ledd (inhabil uansett) § 6 annet ledd (inhabil hvis tilliten svekkes) § 6 tredje ledd (avledet inhabilitet) Unntak: § 6 fjerde ledd (kurante avgjørelser) § 6 femte ledd (hastesaker) § 6 første ledd Tilknytningen mellom Ole og Peder rammes ikke av noen av alternativene

22 Oppgave 132 (4:7) § 6 annet ledd ”andre særegne forhold”
Forhold av samme art som nevnt i første ledd Andre forhold Vennskap og uvennskap Særlig interesse i sakens utfall Tidligere befatning med saken Her: Tidligere forelsket i søkerens datter Forsmådd og sjalu

23 Oppgave 132 (5:7) Virkningene av inhabilitet
"egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet" Om dette vilkåret er oppfylt, vil bero på arten og styrken av de særlige forholdene Her: Peder tok bruddet tungt Tidsaspektet Virkningene av inhabilitet Den som er inhabil etter § 6 første eller annet ledd, kan ikke forberede eller treffe avgjørelse i en forvaltningssak

24 Oppgave 132 (6:7) Her: Peder innstilte på avslag – har tydeligvis forberedt saken Det foreligger dermed en saksbehandlingsfeil Ville løsningen ha blitt annerledes dersom Peder var fast bestemt på at han ikke var inhabil, jf. § 8? Virkningen av saksbehandlingsfeilen reguleres av § 41

25 Oppgave 132 (7:7) Spørsmål 2: Var vegsjefen inhabil?
Omfattes han av habilitetsreglene? Ja, jf. § 10 Var han inhabil? § 6 første ledd – ikke aktuell her § 6 tredje ledd – ikke aktuell her § 6 annet ledd Ingen spesiell tilknytning til Ole Fjell Hva med forholdet til Peder Ås?

26 Oppgave 138 (1:10) Problemstilling:
Hadde Holm krav på å få innsyn i brevet? Partsoffentlighet/allmennoffentlighet "parter"/"enhver" "enkeltvedtak"/"virksomhet" "sakens dokumenter"/"dokumenter i en bestemt sak" straks saken er kommet i gang/"utferdiget" eller "er kommet inn til eller lagt frem for" vedtaksorganet/der dokumentet ligger faktiske opplysninger i interne dokumenter kan ikke unntas/kan unntas taushetsplikt gjelder ikke/taushetsplikt gjelder "skal … gis kopi"/"i rimelig utstrekning … gi kopi"

27 Oppgave 138 (2:10) Forvaltningsloven Kommer loven til anvendelse?
Ja, jf. § 1 Kommunen er et offentlig organ, og det er ikke gitt særregler om partsinnsyn i vegtrafikkloven Har Lars krav på innsyn etter § 18 første ledd? Gjelder saken et enkeltvedtak? § 2 første ledd bokstavene a og b Er Lars Holm "part" i saken? § 2 første ledd bokstav e

28 Oppgave 138 (3:10) "retter seg mot" "ellers direkte gjelder"
En rent formell avgrensning – omfatter adressaten for vedtaket Før vedtak treffes, omfattes dem som vedtaket kan rette seg mot "ellers direkte gjelder" En materiell avgrensning – omfatter dem som i vesentlig grad berøres av vedtaket Sammenhengen med klageregelen i § 28 Rettslige virkninger Faktiske virkninger

29 Oppgave 138 (4:10) Er Lars part?
Det er ikke Lars selv som har søkt om tillatelsen, men faren til Marit Lars er derfor ikke den som vedtaket vil "rette seg mot" Spørsmålet blir da om han reelt sett berøres så sterkt at han likevel anses for å være part, jf. "ellers direkte gjelder" Rettigheten tilkommer ikke Lars, men faren Det er Lars og Marit som skal bo på eiendommen

30 Oppgave 138 (5:10) "sakens dokumenter"
Brevet er klart nok et "dokument" i lovens forstand, jf. § 2 første ledd bokstav f Brevet hører dessuten til "saken" Delkonklusjon: Lars har i utgangspunktet krav på å få innsyn i brevet Unntak i §§ 18 og 19 Taushetsrett, ingen taushetsplikt Ofte bør forvaltningen utvise meroffentlighet

31 Oppgave 138 (6:10) Kan brevet unntas etter § 18 annet ledd?
Er brevet er internt dokument? Brevet er ikke utarbeidet av kommunen selv, men kom fra en ekstern avsender Bokstavene a-c: Ikke aktuelle her Delkonklusjon: Brevet i sin helhet kan ikke unntas etter § 18 første eller annet ledd Lars ville uansett kunne ha krevd innsyn i faktiske opplysninger, jf. § 18 tredje ledd

32 Oppgave 138 (7:10) Kan enkeltopplysninger i brevet unntas etter § 19?
Sammenhengen med § 13 b første ledd nr. 1 Det aktuelle grunnlaget er her annet ledd Bokstav b: "andre forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre" Ingen har et ubetinget krav på å få være anonym Fare for represalier, jf. Rt s. 1409? Skal det likevel gis innsyn, jf. "vesentlig betydning for en part"?

33 Oppgave 138 (8:10) Offentlighetsloven Kommer loven til anvendelse?
Ja, jf. § 1 Kommunen er et offentlig organ, og det er ikke gitt særregler om allmennhetens adgang til innsyn i vegtrafikkloven Har Lars krav på innsyn etter § 2? "enhver" "saksdokumenter" § 3: "dokument" som er "kommet inn"

34 Oppgave 138 (9:10) Kommer noen av unntakene til anvendelse?
Internt dokument, jf. § 5? Nei, jf. drøftelsen av forvaltningsloven Inneholder dokumentet opplysninger som er undergitt taushetsplikt, jf. § 5 a? "personlige forhold", jf. § 13 første ledd? i forhold til Lars i forhold til Marte

35 Oppgave 138 (10:10) Kommer noen av unntakene til anvendelse? Opplysningene om Lars, jf. § 13 a nr. 1? Opplysningene om Marte, jf. § 13 b første ledd nr. 1? Inneholder dokumentet opplysninger som kan unntas etter § 6? Nei Konklusjon: Lars kan antakelig kreve innsyn i medhold av offentlighetsloven § 2 første ledd

36 Oppgave 159 (1:5) Problemstilling:
Hadde kommunestyret plikt til å begrunne unnlatelsen av å gripe inn? Hvilke hensyn taler generelt sett for og imot en begrunnelse? lettere å forsone seg med utfallet lettere å vurdere om og i tilfelle på hvilket grunnlag vedtaket bør angripes bidrar til at vedtaksorganet tenker seg bedre om arbeidskrevende

37 Oppgave 159 (2:5) Forvaltningsloven Kommer loven til anvendelse?
Ja, jf. § 1 Kommunen er et offentlig organ, og det er ikke gitt særregler om begrunnelse i kommuneloven kapittel 6 Reglene om begrunnelse står i §§ 24 og 25 Det er bare "enkeltvedtak" som skal begrunnes Spørsmålet blir da: Er beslutningen om ikke-bruk av kompetanse et enkeltvedtak, jf. § 2 første ledd bokstavene a og b?

38 Oppgave 159 (3:5) Konklusjon: Ingen begrunnelsesplikt
Det foreligger nok en avgjørelse Det springende punkt er da om unnlatelsen av å bruke kompetansen etter forurensningsloven er "bestemmende for rettigheter eller plikter" I teorien har man drøftet dette i relasjon til klagereglene (se Boes artikkel i Tidsskrift for Rettsvitenskap nr. 2/1999) Enkelte lovbestemmelser bygger på det syn at slike unnlatelser ikke er enkeltvedtak, og det tryggeste er nok å legge dette til grunn ellers også Unnlatelsen er ikke et vedtak, og kan da heller ikke være et enkeltvedtak Konklusjon: Ingen begrunnelsesplikt

39 Oppgave 159 (4:5) Forurensningsloven § 37 tredje ledd
"enkeltvedtak også om pålegg ikke blir gitt" Er lovens vilkår oppfylt? "noen" må ha bedt kommunen om å gripe inn Uttrykket omfatter utvilsomt naboer, vellag og andre private parter Men hva med helse- og sosialstyret? Vil antakelig bero på om de opptrådte som kommune eller som eier av badeplassen

40 Oppgave 159 (5:5) Plikter fylkesmannen å ta klagen under behandling?
Forvaltningsloven Vedtaket ble truffet av kommunestyret, som utleder sin kompetanse direkte av loven, jf. forurensingsloven § 37 Det følger da av § 28 annet ledd annet punktum at departementet er klageinstans, ikke fylkesmannen, jf. forurensingsloven § 85 annet ledd tredje punktum Forurensningsloven Loven inneholder ikke egne klageregler, jf. § 85 Spørsmålet om fylkesmannens har plikt til å ta klagen under behandling, må derfor løses etter forvaltningslovens regler, jf. ovenfor

41 Oppgave 169 (1:5) Er det begått noen feil i forhold til forvaltningslovens klageregler? Kommer loven til anvendelse? Ja, jf. § 1 Kommunen er et offentlig organ, og det er ikke gitt særlige klageregler i alkoholloven § 28 "enkeltvedtak" Det å gi skjenkebevilling etter alkoholloven er utvilsomt et enkeltvedtak, jf. § 2 første ledd bokstavene a og b Husk at også enkelte andre avgjørelser kan påklages, jf. §§ 14, 15 siste ledd og 21.

42 Oppgave 169 (2:5) "kan påklages" Er enkeltvedtaket påklagd?
Det må fremgå av klagen at man klager, og ikke bare at man beklager seg De formelle kravene til klagen fremgår av § 32 første ledd Her: "en resolusjon hvor det i kraftige ordelag ble tatt avstand fra" skjenkebevillingen Utsagnet må tolkes I dette tilfellet er det naturlig å se resolusjonen som en klage

43 Oppgave 169 (3:5) "part" "rettslig klageinteresse"
Nei, jf. § 2 første ledd bokstav e Det er nok å slå dette kort fast "rettslig klageinteresse" Omfatter flere enn dem som er parter Men hvor skal grensen trekkes? Forholdet til tvistemålsloven § 54 Klageretten bør ikke være snevrere enn adgangen til å anlegge en sivil sak Interessen må være av en slik art og styrke at det er rimelig å innrømme klagerett

44 Oppgave 169 (4:5) Når har organisasjoner klagerett? Hva med "Total"?
Den grunnleggende avgjørelse: Rt s. 569 Vedtaket må berøre interesser som saklig sett ligger innenfor organisasjonens formål De aktuelle interessene må videre berøres på en slik måte at det er rimelig å innrømme klagerett Organisasjonen må videre være noenlunde representativ, og ikke være opprettet utelukkende med det formål å angripe vedkommende avgjørelse Hva med "Total"?

45 Oppgave 169 (5:5) Er klagefristen overskredet?
Fristen skal beregnes etter reglene i § 29 annet ledd Faktum gir neppe tilstrekkelig opplysninger Har kommunen gått fram på riktig måte dersom den var i tvil om resolusjonen var en klage? Nei, den skulle da ha tatt kontakt med organisasjonen for å få avklart spørsmålet klagen ikke oppfylte lovens krav? Nei, organisasjonen skulle da fått anledning til å rette den, jf. § 32 tredje ledd organisasjonen ikke hadde rettslig klageinteresse, eller dersom klagen var for sent fremsatt? Nei, klagen skulle da vært avvist, jf. § 33 annet ledd

46 Oppgave *178 (1:8) Kan Konkurransetilsynet omgjøre?
Kommer loven til anvendelse? Ja, jf. § 1 Konkurransetilsynet er et offentlig organ, og det er ikke gitt særlige omgjøringsregler i konkurranseloven eller i tjenestemannsloven § 35 – forvaltningens "angrepille" Gjelder saken et enkeltvedtak? Ja, jf. særregelen i § 2 annet ledd Ville ansettelsesvedtaket vært et enkeltvedtak om særregelen tenkes borte?

47 Oppgave *178 (2:8) Omgjøring etter § 35 første ledd Bokstav a?
Nei, endringen er "til skade" for "noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser" Bokstav b? Nei, underretning om vedtak har "kommet fram" Gjelder det en "re integra"-regel i tillegg? Eckhoff/Smith utelukker ikke det, jf. s. 277 Etter mitt syn bør dette i stedet drøftes i tilknytning til femte ledd

48 Oppgave *178 (3:8) Bokstav c? Må ansettelsesvedtaket "anses ugyldig"?
"Det er forutsatt at forvaltningen skal bruke de samme ugyldighetsreglene som domstolene", jf. Ot.prp. nr. 3 ( ) s. 98 Tre kategorier av ugyldighetsgrunner: Materielle feil Prosessuelle feil Personelle feil Hvilken kategori er aktuell her? Vedtaket bygger på feil faktum, og det er iallfall en materiell feil (kan også være en prosessuell)

49 Oppgave *178 (4:8) Når fører feil faktum til ugyldighet?
Det beror på om avgjørelsen bygger på feil rettsfakta (alltid ugyldig) feil skjønnsfakta (ikke nødvendigvis ugyldig) I vårt tilfelle dreier det seg om feil skjønnsfakta. Det avgjørende blir da om feilen er så vesentlig at den kan ha øvet innflytelse på avgjørelsen (se Rt s. 1374) om partene har medvirket til feilen, og om parten kan lastes for det

50 Oppgave *178 (5:8) Her: Løsningen kommer vel an på hva slags stilling det var tale om ("førstesekretær i Konkurransetilsynets juridiske kontor") Var det snakk om en juriststilling, var opplysningen utvilsomt vesentlig, men kan Lars bebreides for feilen? Og i hvilken utstrekning har han innrettet seg etter vedtaket? I motsatt fall er løsning mer tvilsom

51 Oppgave *178 (6:8) Bokstav e? "alminnelige forvaltningsrettslige regler" Loven henviser her til de regler som gjaldt forut for forvaltningsloven Gir adgang til omgjøring selv om vedtaket er gyldig, selv om det er gitt til underretning om det, og selv om omgjøring vil være til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller tilgodeser

52 Oppgave *178 (7:8) Når kan vedtak omgjøres i medhold av denne bestemmelsen? Avgjørelsen beror på en interesseavveining De hensyn som taler for omgjøring må veie vesentlig tyngre enn de som taler imot tungtveiende allmenne hensyn? nye faktiske forhold? vesentlig mislighold? Her: Løsningen beror især på hva slags stilling det var snakk om, og i hvilken grad Lars har innrettet seg

53 Oppgave *178 (8:8) Kan Moderniseringsdepartementet omgjøre?
§ 35 annet ledd Er MOD "klageinstans" eller et "annet overordnet organ"? Ja, se f.eks. konkurranseloven § 20 fjerde ledd Kan omgjøre i samme utstrekning som tilsynet selv § 35 tredje ledd Er normalt relevant, men får ikke anvendelse her, jf. § 3 annet ledd annet punktum

54 V2001 – oppgave 2 (1:11) Spørsmål 1: Rett til klagebehandling?
Kommer loven til anvendelse? Ja, jf. § 1 Kommunen er et offentlig organ, og man skal legge til grunn at forvaltningsloven får anvendelse § 28 "enkeltvedtak" Uforpliktende uttalelser under et folkemøte er ikke en "avgjørelse"

55 V2001 – oppgave 2 (2:11) Vilkårene var dermed ikke oppfylt på avvisningstidspunktet Subsidiært: Var de "parter" eller hadde de "rettslig klageinteresse"? Holm Kan etter omstendighetene være part, men har iallfall rettslig klageinteresse – hans interesse i saken er av en slik art og styrke at det er rimelig å innrømme klagerett Tanten Faller klart utenfor

56 V2001 – oppgave 2 (3:11) Foreningen
Berører vedtaket interesser som saklig sett ligger innenfor organisasjonens formål? Rømmingsfare Berøres jakt- og fiskeinteressene på en slik måte at det er rimelig å innrømme klagerett? Påvirkes faunaen i området negativt? Er organisasjonen noenlunde representativ? Få medlemmer, men mange fra det aktuelle strøket (15 av 35 husstander var med)

57 V2001 – oppgave 2 (4:11) Spørsmål 2: Er Ås' klage fremsatt i tide?
Klagefristen fremgår av § 29 3 uker fra underretningstidspunktet Ås var for sent ute Underretningen kom frem 7. februar Klagen ble fremsatt muntlig 18. mars

58 V2001 – oppgave 2 (5:11) Spørsmål 3: Oppreisning? § 31
Det er underinstansen som i første omgang tar stilling til spørsmålet om oppreisning § 32 første ledd bokstav a, jf. § 33 annet ledd forutsetningsvis Avgjørelsen er overlatt til forvaltningens diskresjonære skjønn, jf. "kan", men oppreisning kan bare gis dersom vilkårene i første ledd bokstavene a eller b er oppfylt Selv om sistefristen er ute, kan vedtak omgjøres innenfor rammen av § 35

59 V2001 – oppgave 2 (6:11) Her: "ikke kan lastes"
Forsinkelsen skyldes feberens herjinger Hvorfor ble ikke vedtaket påklagd 16. mars? "av særlige grunner er rimelig" Saken gjelder hans levebrød Ved skjønnsutøvelsen legges vekt på om en endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre, jf. § 31 annet ledd Andre hensyn Tidsmomentet, graden av innrettelse mv.

60 V2001 – oppgave 2 (7:11) Spørsmål 4: Oppfyller faksen lovens krav til en klage? § 32 første ledd – "skal" Bokstav a: klagen skal være skriftlig Ikke oppfylt Bokstav b: undertegnet av part eller fullmektig Ikke oppfylt, jf. også § 12 annet ledd siste punktum Antakelig er heller ikke kravene i bokstavene c og d oppfylt Hvilken virkning får feilene?

61 V2001 – oppgave 2 (8:11) Spørsmål 5: Er fylkesmannen bundet?
§ 34 første ledd annet punktum "Klageinstansen er ikke bundet av at underinstansen har ansett vilkårene for å foreligge" Klageinstansen kan dermed avvise en sak selv om førsteinstansen har kommet til at det foreligger et enkeltvedtak, at klageren har klagerett, og at klagefristen overholdt

62 V2001 – oppgave 2 (9:11) Spørsmål 6: Kan KRD behandle saken som klagesak? § 28 tredje ledd Svaret er klart nei – loven gir bare rett til ett klagetrinn Hvorfor går ikke loven lengre? Loven sier "klageinstansens vedtak" – et nytt vedtak av underinstansen kan dermed påklages Slik oppgaven er formulert, er det ikke nødvendig å drøfte § 35

63 V2001 – oppgave 2 (10:11) Spørsmål 7: Var kommunens klage-behandling slik den skulle være? Lovfestede saksbehandlingskrav § 33, jf. § 32 tredje ledd Saksforberedelsen i klagesaker følger reglene om enkeltvedtak i kapitlene IV og V Regelen er naturlig (og unødvendig) – også vedtaket i klagesaken vil være et enkeltvedtak

64 V2001 – oppgave 2 (11:11) Ulovfestede saksbehandlingskrav
Planutvalget skulle ha gitt Peder adgang til å rette klagen § 32 tredje ledd, jf. § 11 første ledd Planutvalget skulle ha utredet saken bedre § 33 annet ledd, jf. § 17 første ledd Skulle planutvalget ha varslet Lars Holm? § 33 tredje ledd, jf. § 16 første ledd Ulovfestede saksbehandlingskrav Grunnkravet til en forsvarlig saksbehandling Planutvalget skulle varslet Holm uansett Marte skulle ikke ha opptrådt som Peders fullmektig

65 Legalitetsprinsippet
1. Grunnkravet til hjemmel Faktiske handlinger Utgangspunkt: Alminnelig handlefrihet – også for forvaltningen Når kreves det særlig hjemmel? Lex superior-prinsippet Lov kreves hvis tiltaket er forbudt i lov Forskrift kreves ved forskriftsforbud Legalitetsprinsippet Lov kreves hvis tiltaket er særlig inngripende

66 Legalitetsprinsippet
Beslutninger Utgangspunkt: Det kreves kompetanse for å kunne treffe rettslig bindende beslutninger Når kreves det særlig hjemmel? Lex superior-prinsippet Lov kreves hvis beslutningen er forbudt i lov Forskrift kreves ved forskriftsforbud Legalitetsprinsippet Lov kreves hvor andre mulige hjemmelsgrunnlag ikke strekker til, jf. Eckhoffs firkant

67 Legalitetsprinsippet
2. Hensyn Hensynet til rettssikkerheten Legalitetsprinsippet beskytter mot tiltak som ikke er godkjent av Stortinget på forhånd Vilkårlighet, ensidighet og nidkjærhet Hensynet til demokratiet Sammenhengen med folkesuvereniteten og maktfordelingsprinsippet Reduserer forvaltningens makt Hensynet til opposisjonen og offentligheten

68 Legalitetsprinsippet
3. Når kreves hjemmel i lov? To tilnærmingsmåter Området for det som krever hjemmel i lov kan beskrives positivt eller negativt Andenæs: "offentlighet myndigheter kan ikke gripe inn overfor borgerne i individuelle tilfelle uten å ha hjemmel for det i formell lov" Eckhoff/Smith: "når ingen av dem strekker til, er lovgivningskompetansen det eneste som kan gi grunnlag for rettslig bindende beslutninger"

69 Legalitetsprinsippet
4. Hva menes med hjemmel i lov? Med "lov" menes iallfall lovregler forskriftsregler gitt med med hjemmel i lov Husk: En lovregel er et produkt av en tolkingsprosess som bygger på flere relevante rettskildefaktorer Hvor langt fra ordlyden kan et tiltak ligge? Det beror på hvor inngripende tiltak det er tale om Kjernesone/randsone

70 Legalitetsprinsippet
5. Hvilke handlinger og beslutninger har hjemmel i lov? Løsningen må bero på en tolking av den aktuelle lovbestemmelsen Ved eksamensbordet vil de viktigste rettskildefaktorene være ordlyden lovens formål (sjekk om det finnes en egen formålsbestemmelse) reelle hensyn

71 Oppgave 3 (1:9) Spørsmål a:
Kan misjonæren tvangsvaksineres dersom en lovbestemmelse gir hjemmel for det? Grunnloven § 75 a oppstiller ingen materielle skranker, men det er likevel klart at lovgivningsmyndigheten begrenses av andre grunnlovsbestemmelser, for eksempel § 97 konstitusjonell sedvanerett folkerett? Ingen av disse skrankene er aktuelle her

72 Oppgave 3 (2:9) Spørsmål b:
Kan misjonæren tvangsvaksineres eller isoleres uten hjemmel i lov? I utgangspunktet er svaret nei, jf. lex superior-prinsippet Straffeloven § 222 (tvang), § 223 (frihetsberøvelse) og §§ 228 og 229 (legemskrenkelser) Hva med nødrett? Straffeloven § 47

73 Oppgave 3 (3:9) Spørsmål c: Vil et samtykke være tilstrekkelig?
I utgangspunktet vil et gyldig samtykke erstatte lov Det gjelder imidlertid visse grenser for hva man lovlig kan samtykke til ("uavhendelige rettsgoder") Ved vurderingen vil det bl.a. ha betydning hvor omfattende inngrep det er tale om, og hvilket formål det tjener Hvordan slår disse momentene ut her?

74 Oppgave 3 (4:9) Spørsmål d:
Kan misjonæren selv velge isolasjon fremfor tvangsvaksinering? Dersom helsemyndighetene har hjemmel til begge deler, er det opp til forvaltningen å avgjøre hvilket tiltak som skal iverksettes Dersom myndighetene bare har hjemmel til å tvangsvaksinere, kan misjonæren foreslå frivillig isolasjon i stedet, men kan ikke binde forvaltningen med sitt valg

75 Oppgave 3 (5:9) Spørsmål e: Lov eller forskrift i medhold av lov?
En forskriftshjemmel vil alltid kunne oppfylle hjemmelskravet, men bare dersom forskriften har tilstrekkelig klar hjemmel i lov Jo mer inngripende bestemmelser det er tale om, desto klarere må forskriftshjemmelen være

76 Oppgave 3 (6:9) Må tiltaket være uttrykkelig nevnt i loven?
Legalitetsprinsippet er relativt Med "lov" menes som nevnt "lovregel" Jo mer inngripende tiltak det er tale om, desto klarere må hjemmelen være Rt s. 530: ”Jeg antar, med bakgrunn i teori og rettspraksis, at kravet til lovhjemmel må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en befinner seg på, arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor tyngende det er overfor den som rammes. Også andre rettskildefaktorer enn loven selv må etter omstendighetene trekkes inn.”

77 Oppgave 3 (7:9) Spørsmål g: Gir smittevernloven hjemmel for tiltakene?
§ 1-1 Formålsbestemmelse Får betydning for lovtolkingen Får betydning for skjønnsutøvelsen § 3-1 Forskriftshjemmel Men gir den også hjemmel for selve tiltakene?

78 Oppgave 3 (8:9) § 3-8 Annet og tredje ledd gir en forskriftshjemmel Men hva med fjerde ledd? § 4-3 Forskriftshjemmel § 5-2 Annet jf. første ledd gir hjemmel for isolasjon § 5-4 Gir regler om gjennomføringen, men også hjemmel til "pleiemessige og sikkerhetsmessig tiltak" Hva med tvangsvaksinasjon?

79 Oppgave 3 (9:9) Spørsmål h: Finnes det andre hjemmelsgrunnlag?
Har tiltaket tilstrekkelig hjemmel i forskrift? Hva med nødrett, jf. straffeloven § 47? "paa anden Maade uafvendelig Fare" Skal ikke tolkes helt bokstavelig – kan man slukke brannen med naboens fillerye, trenger man ikke ofre sitt eget persiske teppe

80 Oppgave 12 (1:6) Spørsmål a: Måtte beordringen ha hjemmel i lov?
Tenk etter hva som ligger i selve beordringen Faktisk handling eller rettslig bindende beslutning? Beordringen innebærer at Lars Holm pålegges svært inngripende plikter reise utenlands delta i aktive kamphandlinger med fare for eget liv I utgangspunktet kreves det hjemmel i lov

81 Oppgave 12 (2:6) Men hva med forvaltningens alminnelige instruksjonsmyndighet? Instruksjonsmyndigheten rekker ikke så langt Lex superior-prinsippet – man kan ikke i kraft av instruksjonsmyndigheten beordre folk i større utstrekning enn det vernepliktsloven åpner for Man må dessuten ta hensyn til at verneplikten ikke er frivillig

82 Oppgave 12 (3:6) Spørsmål b:
Hvor klar må lovhjemmelen i tilfelle være? Legalitetsprinsippet er relativt Jo mer inngripende tiltak det er tale om, desto klarere må hjemmelen være Husk Rt s. 530 I dette tilfellet er tale om meget inngripende plikter, og det må derfor klar hjemmel til

83 Oppgave 12 (4:6) Spørsmål c:
Gir de aktuelle bestemmelsene tilstrekkelig hjemmel? § 2 Sier noe om oppbudenes formål, men gir neppe hjemmel til å pålegge plikter (mots. St.meld. nr. 14 ( ) s. 30) Får imidlertid betydning for lovtolkingen skjønnsutøvelsen

84 Oppgave 12 (5:6) § 7 Hovedregelen om beordringsplikten: "Enhver verneplikten er forpliktet til å … utføre den tjeneste som blir pålagt ham” Tjenesten kan også måtte utføres utenfor riket, jf. §§ 2 og 6 forutsetningsvis Bestemmelsen må imidlertid tolkes i lys av lovens formål, jf. § 2 Verneplikten skal tjene til "forsvar av landets interesser" Omfatter dette også FN-tjeneste i Bosnia?

85 Oppgave 12 (6:6) Spørsmål d: Andre aktuelle lovbestemmelser? § 15 § 6
Sier noe om tjenestepliktens tidsmessige avgrensning, men gir neppe hjemmel til å pålegge plikter utover det Spørsmål d: Andre aktuelle lovbestemmelser? § 6 Sier noe om plikten til å bli stående i sitt oppbud, men innebærer neppe at man også har plikt til å la seg beordre utenlands

86 Oppgave 13 (1:7) Spørsmål a: Gir § 16 hjemmel for vilkårene?
I utgangspunktet er det forbudt å forurense, jf. § 7, men forurensingsmyndighetene kan i medhold av § 11 gi særskilt tillatelse til utslipp Det fremgår av § 16 at det kan knyttes vilkår til tillatelsen for å motvirke at forurensing fører til skader og ulemper fremme en effektiv energiutnyttelse

87 Oppgave 13 (2:7) Vilkår 1: Utslippet må ikke overstige en grenseverdi
Er dette egentlig et vilkår? Hvis ja, er det klart nok tale om et vilkår som motvirker skader og ulemper for miljøet Vilkår 2: Bellona skal kunne ta stikkprøver Vissheten om at det kan bli tatt stikkprøver, kan avholde bedriften fra å slippe ut for mye I så fall tjener også dette vilkåret miljøhensyn Hvilken betydning (om noen) har det at Bellona er en privat stiftelse?

88 Oppgave 13 (3:7) Spørsmål b:
Hvilken betydning har den ulovfestede vilkårslæren? Hva går læren ut på? Det er antatt at forvaltningen har en viss adgang til å knytte vilkår til en begunstigende avgjørelse når det aktuelle kompetansegrunnlaget er diskresjonært Er derimot kompetansegrunnlaget lovbundet, kan det ikke settes vilkår lex superior-prinsippet legalitetsprinsippet

89 Oppgave 13 (4:7) Adgangen til å sette vilkår kan rettslig sett forankres i det aktuelle kompetansegrunnlaget Når forvaltningen kan gjøre det mer (f.eks. å avslå en søknad), må den også kunne gjøre det mindre (å innvilge den på visse vilkår) Hvilke grenser gjelder? Vilkåret må ha saklig sammenheng med begunstigelsen, og ikke være uforholdsmessig tyngende I tillegg kan loven selv sette grenser

90 Oppgave 13 (5:7) Hvilken betydning får vilkårslæren her?
Kravet til saklig sammenheng fremgår direkte av loven selv Derimot må loven antakelig forstås slik at det ikke er adgang til å sette vilkår som er urimelig tyngende for den begunstigede Også reelle hensyn taler for en slik løsning

91 Oppgave 13 (6:7) Spørsmål c: Går vilkårene for langt? Vilkår 1
Saklig sammenheng, jf. ovenfor Uforholdsmessig tyngende? Forurensningsmyndighetene står tilsynelatende fritt til å foreta etterfølgende endringer av grenseverdien, men hva med forholdet til § 18? Her har man tatt forbehold, og adgangen til endringer vil derfor være videre enn ellers (men den er ikke ubegrenset)

92 Oppgave 12 (7:7) Vilkår 2 Saklig sammenheng, jf. ovenfor Uforholdsmessig tyngende? Det er ikke tvilsomt at myndighetene kunne ta foretatt tilsvarende stikkprøver, jf. §§ 48 og 50 Hvilken betydning (om noen) har det at Bellona er en privat stiftelse? Fare for at vannprøvene manipuleres? Fare for uheldig medieeksponering? Hvor langt vil en eventuell ugyldighet rekke?

93 Oppgave 53 (1:2) Hvilke sider av vedtaket kan domstolene prøve?
Hva med rettsanvendelsen? Retten må her som ellers kunne prøve om loven er tolket rett, om faktum er bedømt korrekt, og om regelen er anvendt riktig Er deler av bestemmelsen av en slik karakter at retten ikke vil prøve subsumsjonen? Hva med vurderingstemaets art? Hvilket forvaltningsorgan treffer avgjørelsen? Hvor stort er behovet for overprøving?

94 Oppgave 53 (2:2) Hva med skjønnsutøvelsen?
Retten kan i utgangspunktet ikke prøve om det var hensiktsmessig å gripe inn med et forbud, jf. "kan" Forvaltningens utøvelse av sin diskresjonære kompetanse kan bare prøves indirekte gjennom den ulovfestede lære om myndighetsmisbruk er det lagt vekt på utenforliggende hensyn? foreligger det usaklig forskjellsbehandling? er resultatet sterkt urimelig?

95 Oppgave 55 (1:2) Hvilke sider av vedtaket kan domstolene prøve?
Hva med rettsanvendelsen? Kan i utgangspunktet prøves fullt ut Er deler av bestemmelsen av en slik karakter at retten ikke vil prøve subsumsjonen? "når det finner at inngrep tilsies … av hensyn til likestilling mellom kjønnene"

96 Oppgave 55 (2:2) Hva med skjønnsutøvelsen? § 12: "kan forby"
Ofte innebærer uttrykket "kan" at deler av avgjørelsen er overlatt til forvaltningens frie skjønn, men løsningen må bero på en tolking Ot.prp. nr. 57 ( ) s. 29: "Ved den foreslåtte kompetanse er det lagt til Markedsrådet å ta stilling til om forbruker-hensynet er så framtredende i en sak at rådet må ta saken under behandling og eventuelt nedlegge forbud mot handlinger." Er løsningen den samme i likestillingsloven?