Brannsikkerhet for fritidsbåter – brannteori for RSSRK

Presentasjon om: "Brannsikkerhet for fritidsbåter – brannteori for RSSRK"— Utskrift av presentasjonen:

1 Brannsikkerhet for fritidsbåter – brannteori for RSSRK

2 Hva utgjør den største risikoen om bord?
Motorbrennstoff og kokeapparater representerer den største brannrisikoen ombord i fritidsbåter. Båter med innenbords bensinmotor eller med gassinstallasjon har langt større brann-/eksplosjonsfare enn båter med andre løsninger.

3 Hva er brann? Er et bål en brann?
Brann er en forbrenningsprosses som er ute av kontroll. En rekke kjemiske reaksjoner, hvor oksygen reagerer og vi får ei spalting hvor det blir dannet varme.

4 Hva er en brann? En forbrenningsprosess Ikke under kontroll
En kjedereaksjon Oksidering Går relativt raskt Utvikler lys og varme Instruktør: Tor Iljar

5 FORUTSETNINGER FOR BRANN
(Branntrekanten) HØY TILSTREKKELIG TEMPERATUR OKSYGEN BRENNBART MATERIALE Brann er en forbrenningsprosess som for å kunne starte krever at et brennbart materiale får tilstrekkelig høy temperatur og samtidig har tilgang på nok oksygen

6 Grunnleggende brannteori
Instruktør: Tor Iljar

7 BRANNUTVIKLING Antenning Oppvarming Full overtenning Fra sekunder
til dager Ca. 5 minutter Brannvesenets innsats Førstehjelp: manuelt slokkeutstyr faste slokkeanlegg kunnskap / øvelse vedlikeholdt utstyr Brann utvikler seg svært raskt. Mye av inventaret i dagens boliger er svært brennbart, i motsetning til “i gamle dager”. Skal man ha mulighet til å begrense skadene må brannen slokkes på et tidlig stadium, i virkeligheten bare noen minutter etter at den første flammen har vist seg. Brannvesenets innsatstid kan variere, men er i de aller fleste tilfeller større enn minutter. Det betyr at vi må stole på egen innsats i brannens første fase. Greier vi ikke å slokke, vil det høyst sannsynlig oppstå en stor brannskade.

8 Motor og drivstoff Bensin er en tung gass Ventilasjon før oppstart
Unngå søl Ryddig og rent i motorrommet Gasstette skott mellom motorrom, tankrom og innredning ved innedørs bensinmotor.

9 Stoffenes aggregattilstander har sammenheng med hvor brannfarlig et materiale er:
GASS: Brennbar gass antennes lett fordi den blander seg med oksygenet i lufta. Trenger bare en gnist for å antenne. FLYTENDE: Flytende stoffer må først fordampe (over i gassform), dvs det må tilføres energi for å fordampe. Eller hvis lavt kokepunkt, trengs mindre energi. FAST: Også stoff i fast form må over i gassform for å brenne, dvs det må tilføres mye energi for å fordampe.

10 Det er gassen/dampen som brenner
Grunnleggende brannteori Det er gassen/dampen som brenner Instruktør: Tor Iljar

11 FLAMMEPUNKT OKSYGEN FLAMMEPUNKTET ER DEN LAVESTE TEMPERATUREN EN VÆSKE KAN HA, FOR AT GASSBLANDINGEN RETT OVER VÆSKEFLATEN KAN KUNNE ANTENNES …: … …………………… DAMP EN VÆSKEBRANN ER EGENTLIG EN BRANN SOM ALLTID ER I GASSEN ELLER DAMPEN OVER VÆSKEFLATEN º• KOKENDE VÆSKE VARME

12 BRANNFARLIGE VÆSKER OG KLASSER
DIESEL, FYRINGSOLJE KL C MINDRE BRANNFARLIG 55º BUTANOL, PARAFIN, WHITESPIRIT KL. B BRANNFARLIG 23º BENSIN, TOLUEN, ETER, ACETON, ETANOL KL. A MEGET BRANNFARLIG

13 AGGREGATTILSTANDENE TIL BENSIN
GASS Stor faresone Kokepunkt 35°C Middels faresone FLYTENDE FAST TENNTEMPERATUR CA 250 Smeltepunkt – 60°C Lav faresone 13

14 AGGREGATTILSTANDENE TIL DIESEL
GASS Stor faresone Kokepunkt CA 180°C Middels faresone FLYTENDE FAST TENNTEMPERATUR CA 200 GRADER Smeltepunkt – 10°C Lav faresone 14

15 Grunnleggende brannteori
A - væske : flammepunkt mindre enn 23 0 C B - væske : flammepunkt mellom 23 og 55 0 C C - væske : flammepunkt over 55 0 C Bensin: C Aceton: C Rødsprit: C Parafin: C Diesel: > 60 0C Noen stoffers flammepunkt.

16 Grunnleggende brannteori

17 Grunnleggende brannteori

18 Grunnleggende brannteori

19 Forebygging - Slanger og rør
Du bør rutinemessig sjekke at slanger, rør og koblinger er intakte. Lekkasjer oppstår gjerne i koblinger og overganger. Pass derfor på at slangeklemmene sitter godt fast, og se etter sprekkdannelser i slangene. Det kan oppstå lekkasje dersom en slange gnisser mot annet materiale. Spesielt skal man være på vakt mot lekkasjer der det ledes bensin. Brennstoffslanger slites med tiden og må skiftes med jevne mellom- rom. Vær nøye med å kun benytte slang- er som er egnet og godkjente til det aktu- elle formålet.

20 Forebygging - Avgassanlegget (Eksos)
Det må alltid være god klaring til plast, treverk og annet brennbart materiale. Varme rør av metall må være isolert. Flere branner har oppstått på grunn av at den varme eksosgassen er blitt fri inne i båten. Særlig kan det inntreffe dersom kjølevannet til vannkjølte fleksible avgasslanger uteblir. Derfor bør du jevnlig og ved hver oppstart sjekke om det kommer kjølvann ut av eksosutslippet. Monter varsler for tap av sjøvannskjøling, og rengjør sjøvannsfilteret jevnlig.

21 Forebygging - ELEKTRISKE ANLEGG
På grunn av at det vanligvis brukes lave spenninger (12V), kan strømstyrken og varmeutviklingen i ledningene bli stor. Alle kurser skal ha sikringer, og det må bare brukes flertrådige ledninger med stort tverrsnitt og ekstra tykk isolasjon.

22 Forebygging – Koke- og varmeutstyr
Mange branner og eksplosjoner oppstår i forbindelse med bruk av apparater for koking av mat eller oppvarming av lugarer. Vær spesielt varsom ved bruk av gass under trykk. Ved bruk av apparater med parafin under trykk vil flammene stå høyt til værs dersom apparatet ikke er tilstrekkelig forvarmet før parafinen pumpes opp. Alle kokeplasser må være forsvarlig skjermet både under, på siden og over flammen. Skjermingen kan for eksempel bestå av metallplater isolert fra skottet bak.

23 Propananlegg Fastmonterte propananlegg skal være montert etter gjeldende forskrifter. De krever blant annet at gassbeholderen skal være plassert i en kasse på dekk eller i et gasstett rom med drenering over bord, og at det er forsvarlig ventilasjon der propanbrenneren er plassert. Rør, koblinger, slanger og gjennomføringer må kontrolle- res for lekkasjer med jevne mellomrom.

24 EKSPLOSJONSOMRÅDE 100% luft 0% luft NE ØE 0% gass 100% gass NE IB ØE
Intensitet Blandingsforhold NE IB ØE

25 Eksplosjonsområder i %
Navn Nedre Øvre Hydrogen 4,1 74,2 Acetylen 2,5 83 Propan 2,1 9,5 Bensin 0,6 8 CO 12 74 White spirit 0,8 6,5

26 Brannrøyk = branngasser

27 Brannutvikling – Det brenner bare en gang

28 Husk derfor at det er røyken som dreper!
Brannrøyk Ved brann får vi alltid ufullstendig forbrenning Her er noen av rest produktene fra brann Karbonmonoksid CO Kullos Hydrogencyanid HCN Blåsyre Hydrogenklorid HCl Saltsyre Ved en brann, så får vi nesten alltid ufullstendig forbrenning. Det blir da dannet brannrøyk Her ser vi noen av det vi får som et produkt av brannen Karbonmonoksid-CO er den mest kjente gassen som får skylden for de fleste dødsfall etter brann. Den binder seg opp i Hemoglobinet i blodet 250 ganger lettere en oksygen. CO er et restultat av ufullstendig forbrenning av karbon og karbonholdige stoffer, som organisk matriale. Ufullstendig forbrenning kan for eksempel skje ved mangelfull tilførsel av oksygen ved en brann, slik at det dannes CO istedenfor CO2 Hydrogencyanid – Blåsyregass utvikles i branner men ull, silke og nylon. Det er ca 30 ganger giftigere en CO. Stoffet var også den virksomme bestanddelen i Zyklon B som ble brukt i tyske konsentrasjonsleirer under den 2. verdenskrig. Hydrogenklorid – Saltsyre Giftig ved innånding, sterkt etsende. Kraftig irriterende på øynene Husk derfor at det er røyken som dreper!

29 Grunnleggende brannteori

30 Bør testes en gang i måneden, og bytt batteri 1.desember
Brannvarslere Ioniske Flammevarslere Stue Oppholdsrom Kjeller Boder Loft Optiske Ulmevarslere Soverom Kjøkken Bad Vaskerom Bør testes en gang i måneden, og bytt batteri 1.desember

31 BRANNSPREDNING SEKUNDER MINUTTER MINUTTER TIMER
Når det brenner, oppstår det temperaturforskjeller mellom brannområdet og omgivelsene omkring. Umiddelbart etter antennelse, vil det sette i gang en varmetransport for å utligne temperaturforskjellene i omgivelsene. Denne varmetansporten vil kunne skje i form av ledning, strømning og stråling. TIMER

32 VARMETRANSPORT LEDNING STRÅLING STRØMNING
Naturlov: Varmetransport skjer alltid fra der det er høyere temperatur til dit det er lavere temperatur. Varme kan overføres på 3 måter: LEDNING STRÅLING STRØMNING

33 STRØMNING

34 STRÅLING

35 LEDNING

36 Slokkemiddler En gang var vann det eneste slokkemiddelet man hadde til rådighet for å kunne bekjempe alle typer branner. I dag kan det se ut til at man har like mange slokkemidler, systemer og meininger om slokking som det er typer branner. Derfor er derfor viktig at vi har inngående kjennskap til brennbare stoffer, og hvordan dei reagerer på dei forskjellige slokkemidlene, når vi skal velge slokkemiddel.

37 Slokkemetoder Brann kan slokkes på flere måter:
Alt 1, senke temperaturen Alt 2, fjerne brennbart materiale Alt 3, redusere tilgangen på oksygen Alt 4, ”forgifte” forbrenningen

38 D BRANNKLASSER Metaller Matoljer - vegetabilske - animalske
Denne brann- klassen er lite brukt. Matoljer - vegetabilske - animalske Faste organiske materialer - tre - papir - tekstiler, etc Væsker - bensin - olje - lakk, maling, etc Gasser - propan - butan - metan, etc Noe av det vi kan se, og lese på et slokke apparat i dag er: Ei bruksanvisning, og noen symboler. I dag så er slokkeapparatene delt inn i forskjellige brannklasser. Dette er standarisert. På slokkeapparatene finner vi ei merking av brannklasser apparatet er ment brukt for. A: Faste organiske materialer – tre – papir – tekstiler – etc. B: Væsker – bensin – olje – lakk – maling – etc. C: Gass – propan – butan – metan – etc. D: Metaller – F: Matoljer – vegetabilske – animalske Klassifisering av branner brukes for å forenkle henvisninger til branner i ulike typer stoffer. Standardiserte piktogrammer ble innført i forbindelse med NS-EN 3. Standarden angir ingen krav til prøving mot C-bål. Det er produsenten som avgjør egnethet og eventuell påføring av C-klassen. C-klassen kan imidlertid kun benyttes for pulverapparater. Den tidligere nordiske ordningen med bruk av bokstaven - E, som angivelse av at apparatet også kunne brukes mot elektriske anlegg, har utgått. Egnethet, be-grenset bruk, eller forbud mot bruk av apparatet i forbindelse med elektriske anlegg skal angis i form av tekst / advarselsetninger på etiketten. (På gamle apparater, før E ble tatt i bruk, brukte man i Norge bokstaven C for slokking mot elektriske anlegg. I følge NS-EN 2 - Klassifisering av branner - står imidlertid C for brann i gasser, og man måtte derfor den gang endre fra C til E.) Prøvekriterier for brannklasse F – matoljer er pr på høring, og vil foreligge som tillegg til EN 3-7. Brannklasse F ble imidlertid tatt i bruk i Norge fra 2002, på basis av foreliggende utkast til standard.

39 Vann som slokkemiddel:
Har stor kjølende effekt, både på flammer og stoff Stor volumøkning ved fordamping (1ltr gir 1700 ltr damp) Fortrenger derfor bl.a oksygenet ved fordamping Billig slokkemiddel Vann dominerer ved antall branner som er slukt. Vannets viktigste egenskap som slukkemiddel er den kjølende effekten. Ingen andre slukkemiddler som har den samme tilsvarende effekten. Vann koker ved 100ºC. 1l vann – gir 1700 liter vanndamp ved 100ºC. Vi bruker vannet ved å kjøle, vannet går over i dampform og suger ut varme fra brannen. Fordampnings energien til vann er 2259kJ/kg ºC varme vann 1º 4,1KJ/kg Varme vann- til damp kreves 7,5 ganger mer energi. Vann er kjølende, vanndamp er kjølende og kvelende Bruke vann til det meste

40 Pulver som slokkemiddel:
Bryter den kjemiske reaksjonskjeden Har flammekjølende effekt Har liten kjølende effekt på brannstedet Stor fare for retenning i materialer, som tre og tekstiler Pulver ble første gang brukt i 1754 av den tyske hær. Brukte da Alun som pulver. Ble aktivt utviklet, og brukt etter andre verdenskrig. ABC-pulver: Ammoniumfosfat og ammoniumsulfat. BC-pulver: Natrium bikarbonat, kalium bikarbonat, kalium sulfat og kalsium. Pulveret virker hovedsakelig kvelende eller uinhibitorisk. (inhibitorisk – forurensende) Pulver har også en kjølende effekt ved at alle partikler tar opp varme og spaltes. Det utvikles CO2 og vanndamp ved spalting av pulveret, dermed virker også pulver svakt kvelende. Slokkeeffekten er dannelsen av frie OH-forbindelser som reagerer med H+ i kjedereaksjonen. Disse danner stabile molekyler og reaksjonen vil brytes. Ofte kalt en inhibitorisk effekt. Pulver har god slokkeegenskaper, og er ikke så påvirkelig av ventilasjon som slokkegass. Pulveret drives vanligvis ut med CO2 eller N2 som drivgass. Bruksområde: Pulver kan brukes på de aller fleste type branner, men ABC-pulveret må ikke brukes på spenning over 1000 V. Til slokking av metallbranner med ekstrem høy temperatur finnes det spesialpulver, men til disse branner vil salt være like godt egnet. Ulemper: Pulver fører til stor tilgrising ved bruk, og store kostnader ved sanering etter bruk av slokkemidlet. Man bør være klar over ABC-pulverets korrosive egenskaper ved nedbryting i luftfuktighet. Ikke egnet til dyptsittende branner.

41 Skum som slokkemiddel:
Skumapparater består av vann, skumvæske og drivgass. Svært effektiv på væskebranner (lager skumteppe, kveler og kjøler ) Skumvæsken bryter overflatespenningen i vannet og gir god inntrenging i treverk. Skum består av vann, skumvæske og drivgass. Bruk i brann: Skum dannes av tre hovedkomponenter: Vann - Skumvæske - Inert (ikke-brennbar) gass. Gassen kan utvikles ved en kjemisk reaksjon. Skum som dannes på denne måten kalles kjemisk skum. Vanligvis fremstilles skum ved at luft blandes inn i løsningen vann/skumvæske ved hjelp av mekaniske innretninger, og dette kalles mekanisk skum. Kjemisk skum brukes i dag svært lite, og etterfølgende avsnitt omhandler bare mekanisk skum. Hovedtypene av mekanisk skum er følgende: Proteinskum, fluorproteinskum, filmdannende skum, detergent skum og alkoholresistent skum. Hvilket skum som skal velges beror bl.a. på hvilke typer av produkter som skal beskyttes, hvilken type skumutstyr som benyttes eller om andre slokkemidler benyttes samtidig. Skum er spesielt egnet mot brann i væsker, og enkelt kan man si at slokkeeffekten beror på skummets evne til å skille væskeflaten fra oksygenet, samtidig som det dannes et gasstett teppe som hindrer gjentenning. Avhengig av typen vil skum også ha en viss kjølende effekt. Mot enkelte væskebranner er det klart at også andre slokkemidler vil kunne brukes, men ved f.eks. større tankbranner er skum ofte det eneste alternativet og praktiske slokkemiddel.

42 Pulver vs. Skum

43 Gass som slokkemiddel:
Vanligste slokkegass er CO2 Fortrenger oksygenet og kveler brannen Etterlater ikke restprodukter av slokkemiddelet Effektivt på EL- og væskebranner Har liten kjølende effekt på brannområdet, stor fare for retenning på tre og tekstiler Flyktig Kulldioksyd CO2 er en fargeløs, og nærmest luktfri gass med vekt på 1,5 (luft =1) Ikke giftig, men fortrenger oksygen. 1 liter veier ca 2 gram. Gassen er løselig med vann. Ca - 75ºC når den kommer ut. Ved bruk: Gassen fortrenger oksygenet, og kveler brannen. Virker ikke særlig kjølende på brann. Den er rein, så her er ingenting å rydde i etterkant. Den er veldig fin å bruke på tekniske innrettninger som data, og elektiske skap. Karbondioksid er en fargeløs luktfri og ikke giftig gass. Den er ikke brennbar, leder ikke elektrisk strøm, har ingen etsende egenskaper og skader ikke objekter eller hud ved direkte kontakt. Kjemisk formel er CO2, dvs. 2 oksygenatomer og 1 karbonatom i hvert karbondioksidmolekyl. Det meste av den karbondioksid som brukes her i Norge produseres av Norsk Hydro. Gassen fremkommer som et produkt i forbindelse med ammoniakk-produksjonen. Karbondioksid er ca 1,5 ganger tyngre enn luft. Gassen kondenseres til væske ved ca 50 atm ved + 15 C, og væskens litervekt er 0,81 ved samme temperatur. Ved økning av temperaturen stiger trykket raskt, f.eks. vil en beholder med normalfylling ha et trykk på ca.180 bar ved + 50 C. Den kritiske temperatur er + 31,3 C, da har karbondioksid i gassfase og væskefase samme tetthet. Stiger temperaturen høyere enn dette, kan karbondioksid ikke overføres til væske uansett hvilket trykk man anvender. Det er en stor fordel at karbondioksid lett kan fortettes til væske, i motsetning til f.eks. nitrogen, oksygen og hydrogen som forblir i gassform. Dersom karbondioksid skulle oppbevares i gassform, ville beholderne få store dimensjoner, men etter som gassen kan fortettes til væske, kan store mengder få plass i vanlige stålflasker. 1 liter flytende karbondioksid gir ca. 460 liter gass ved vanlig atmosfæretrykk.

44 (Frityrslokker) KLASSE A + F
Wet Chemical AMEREX MODELL 260 (Frityrslokker) KLASSE A + F Klasse F er vår nyeste brannklasse, dette er brann som oppstår i stekeoljer og fett. Klasse F-branner oppfører seg helt annerledes enn vanlige klasse B-væskebranner på grunn av de høye temperaturene som er involvert og dette stiller helt andre krav til slokkemidlene. Håndslokkere klasse F må også minst være godkjent for en ekstra brannklasse i henhold til NS-EN 3. Det mest vanlige vil være at en håndslokker også har brannklasse A i tillegg til F. Wet chemical er et relativt nytt slokkemiddel spesielt utviklet for bruk mot brann i vegetabilske matoljer og fett. Vegetabilske oljer har en meget høy selvantennelses- temperatur, over 340 C, og er meget vanskelige å slokke med konvensjonelle slokkemidler. ABC og BC pulver, CO2 og AFFF skum har liten eller ingen effekt ved bruk på denne type brann. Enkelte slokkemidler kan kvele flammen, men reantenning vil oppstå etter kort tid. Selv brannteppe og lokk har vist seg å ha begrenset effekt hvis oljemengden overstiger ca. 3 liter. Wet chemical ble utviklet i USA for over 10 år siden og har vist seg å være det mest effektive slokkemiddelet for bruk i håndslokkere mot denne type brann. Wet chemical slokker brannen ved at kalium slår ned flammen raskt, de frie radikalene i acetat / citrat danner et tykt ”skumlignende” lag som hindrer oksygen å komme til, og det dannes en emulsjon hvor oljen omdannes til et tykt såpelignende stoff. I tillegg sørger vannet for nedkjøling. FETT, SMØR, VEGETABILSK OLJE KJØLENDE OG KVELENDE FASTE MATERIALER EL – BRANN INNTIL 1000V VANNBASERT MILJØVENNLIG - INGEN PULVERRESTER

45 Faste slokkeanlegg - alarmsystemer

46 Båtbrann Plastbåt Egnet slukke middel Skum , vann og pulver
Stålbåt Egnet slukke middel Skum , vann og pulver Trebåt Egnet slukke middel Vann , pulver og skum Livsviktig slokkeutstyr Tidligere undersøkelser If Skadeforsikring har gjennomført, har vist at så mange som halvparten av båteierne ikke har nødvendig brannslukningsutstyr i båten. Det er påbud med slukke utstyr ombord. I dag skal alle båter med innenbordsmotor , og alle båter med påhengsmotor med mer enn 35 HK ha minst et 2 kg pulverapparat ombord.

47 Brannslukking Pumper 2stk hydrauliske montert på hovedmotorene kapasitet ca 700l/min 1 stk Honda pumpe ca 500l/min Skum 25 l løs ejektor Stråle rør Unifire rør V20 2 stk Rosenbuer rør 160 – 450l/min

48 BEGRENSNIGER Vindretning Strålevarme
Røyk forgiftning (Ånderettsbeskyttelse) Vannkapasitet Et strålerør 450 l/min 5 bar Kastelengde Fare for eksplosjon

49

50 Takk for oppmerksomheten