Finansnæringens utfordringer og muligheter på kort og lang sikt

Presentasjon om: "Finansnæringens utfordringer og muligheter på kort og lang sikt"— Utskrift av presentasjonen:

1 Finansnæringens utfordringer og muligheter på kort og lang sikt
Sparebanken Øst , 12. november 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO

2 En effektiv finansnæring er avgjørende for framtidig konkurransekraft
Kilde: SSB Kilde: SSB

3 Effektivisering – Kundenes gevinst
Effektivisering 1990 – 2011: Produktivitetsvekst 150 prosent Rentemarginen 1990 – 2012: Fra 5,3 til 2,0 prosentenheter Umulig å beregne presist besparelsene for kundene Størrelsesorden kan imidlertid belyses med et enkelt regnestykke: Marginfall på 1,6 prosentpoeng fra midten av 1990-tallet Fordelt like mye på innskuddrenter og lånerenter Dagens innskudds- og lånevolumer Gir følgende grovt beregnede årlige gevinster: Renteinntekter Renteutgifter Sum gevinst Husholdninger +7 mrd. kr. - 16 mrd. kr. 23 mrd. kr. Ikke finansielle foretak + 4 mrd. kr. - 9 mrd. kr. 13 mrd. kr. Sum 11 mrd. kr. - 25 mrd. kr. 36 mrd. kr.

4 Finansnæringen i Norge – en viktig vekstnæring
Finansielle fordringer etter type mill. NOK Kilde: SSB

5 Banknæringen i Norge er ikke stor Eiendeler i % av BNP. Konsern. 2010
Kilder: Sveriges Riksbank, Finanstilsynet, SSB *Både innlandske og utenlandske eiendeler er inkludert

6 En betydelig skatteyter
Sum utliknet skatt fordelt på næringer* Faste 2010-priser. Millioner kroner Kilde: SSB *Oljeutvinning er ikke inkludert i oversikten. Pga. endring av næringskodene fom vil det kunne forekomme mindre avvik.

7 Ekstraordinær lønnsomhet?
Egenkapitalavkastning banker og ikke-finansielle foretak ( ) Månedslønn – utvalgte næringer 2011 (1.sept/1.okt) Kilde: SSB Kilde: Norges Bank Kilde: SSB

8 Verden og finanskrisen
Mange land opplevde den sterkeste nedgangen i økonomien i moderne tid Dårlig politikk Mangelfulle reguleringer Svakt tilsyn Dårlig bankdrift Skattebetalerne fikk regningen

9 Norge og finanskrisen Norge klarte seg godt gjennom finanskrisen
God drift i en solid finansnæring God politikk Velfungerende reguleringer og tilsyn Gunstig næringsstruktur Finanskriseutvalget: ”Flaks, forsiktighet og dyktighet”

10 Mangfold gir banknæringen styrke
Renessanse for tradisjonelt godt bankhåndverk Banknæringen avgjørende viktig for næringsutvikling og nyskaping i hele landet Sparebanksektoren har et unikt utgangspunkt i kraft av sin størrelse - Og bankenes sterke tilknytning og engasjement for regioner og lokalsamfunn

11 Rammebetingelser i støpeskjeen
Skjebnetid for finansnæringen med mange viktige regelverksprosesser Nye internasjonale kapitalkrav bank CRD IV/Basel III Nye internasjonale kapitalkrav forsikring – Solvens II Norsk tilpasning til nye internasjonale regler Arbeidet med et robust pensjonssystem Oppfølging av finanskriseutvalgets utredning

12 Betydning for kunder og konkurransesituasjon
Betydning for bankenes kunder Basel III / CRD IV Rentemarginen opp minst 0,5 prosentpoeng Vridning i disfavør av bedriftsmarkedet Ser allerede økende rentemarging og at store virksomheter velger obligasjonslån Høyere risikovekter på boliglån og begrensninger på bruk av OMF Dyrere boliglån Konkurransesituasjonen Norge vs. Norden vs. EU Norske myndigheter ønsker førtidig implementering og ”nasjonalt handlingsrom” Strengere norske regler vil gi konkurranseulempe Små vs. store Komplisert regulering gir administrative kostnader Strengere regulering av systemviktige institusjoner Strengere rammevilkår for felleseide OMF-foretak Kundeinnskudd kvalifiserer ikke 100 % som stabil finansiering i NSFR Bankenes innskudd i privat oppgjørsbank kvalifiserer ikke som likviditet Egenkapitalbeviset ventes fortsatt akseptert som egenkapital

13 Kostnader og marginkrav
Siden bankkrisen på 90-tallet: Effektivisering og lavere priser Produktivitetsvekst på 150 prosent fra 1990 til 2011 Rentemarginen fra 5,3 til 2,0 prosentenheter ( ) 2012 et vendepunkt: Rentemarginen vinteren 2012 på et bunnivå, spesielt for boliglån Tilpasning til kommende krav om mer ren kjernekapital, mer lang finansiering, mer lavt forrentet likviditet (Basel III / CRD IV). Ventes ”førtidig” norsk ikrafttredelse. Virkninger avhengig av ståsted og utforming av norsk regulering Ren kjernekapitaldekning nå rundt 10 prosent, venter krav på minst 12% Stadig lengre finansiering, men fortsatt et stykke frem Langt igjen til likviditetskrav etter Basel III (lite tilgang til godkjente NOK-likvider) Boliglånsretningslinjer gitt. Kommer flere tiltak knyttet til boligfinansiering? Aktivitetsskatt? Konsekvenser Økte kostnader (og reduserte inntektsmuligheter) Noe redusert avkastningskrav som følge av styrket soliditet? Økte krav til marginer

14 Hva skal vi prioritere? Tilbudssidetiltak for dempet kredittvekst i husholdningene er feil medisin. Innfasing an nye kapital- og likviditetskrav må skje parallelt med våre naboland. Avgjørende å sikre et velfungerende OMF-marked. Aktivitetskatt vil medføre dyrere finansielle tjenester og svekket soliditet i næringen. Holde tempo og trykk i arbeidet med pensjonsreformen. BSU-ordningen bør utvides.

15 Er det ønskelig med en større finansnæring i Norge?
Argumenter mot: Argumenter for: Syklikalitet og systemrisiko Verdiskapende Produktiv Kunnskapsbasert og FOU-intensiv Ikke-forurensende Sterke multiplikatoreffekter Teknologisk forsprang Stort mangfold Betydelig vekstpotensiale Viktig komplementærnæring

16 Sparebankenes sentrale samfunnsrolle
Sparebankene skal og må bidra til økonomisk vekst i lokalsamfunn og regioner. Myndighetene må legge til rette for en sterk og variert norsk finansnæring. Næringen må i felleskap øke forståelsen av egen betydning og rolle i samfunnet. Slik kan vi sikre likeverdige og gode rammebetingelser.

17 Vi lever av tillit Total base: 2012 n=3033; 2011 n=3024

18 fno