Verktøy for teknologivurdering

Presentasjon om: "Verktøy for teknologivurdering"— Utskrift av presentasjonen:

1 Verktøy for teknologivurdering

2 03 Introduksjon til verktøy for teknologivurdering
05 Typer teknologi 07 Trygghetsskapende teknologier 08 Mestringsteknologier 09 Helseteknologier 10 Velværeteknologier 11 Eksempler på velferdsteknologiske løsninger 12 Mobil trygghetsalarm 14 Digital trygghetsalarm 16 Smarthusteknologi 17 Medisindispenser 19 Fallalarm 21 Treningsteknologi OM SAMVEIS Samveis veikart er en praktisk metodikk som setter kommunene i stand til å endre offentlige tjenester for å møte fremtiden. For å få tilgang til hele metodikken for tjenesteinnovasjon kan dere gå til Dette dokumentet er et av verktøyene i metodikken, og dere finner det referert til i Fase 2.

3 Introduksjon til verktøy for teknologivurdering

4 Introduksjon til verktøy for teknologivurdering
Hva er verktøy for teknologivurdering? Når brukes dette? Dette dokumentet gir en oversikt over ulike velferdsteknologiske løsninger og hvordan de kan møte ulike brukerbehov. Fase 2: Se på teknologimuligheter. Hvorfor bruke verktøy for teknologivurdering? Hensikten med verktøyet er å gi kunnskap og hjelp til ansatte i helse og omsorgstjenestene til å forstå mulighetene og begrensningene som ligger i ulike velferdsteknologier. Hvem bruker dette? Primært personer som er nye i arbeidet med velferdsteknologi, men dokumentet er også tenkt å kunne ha anvendelse som oppslagsverk og sjekkliste for å iverksette en spesiell teknologisk løsning. Hvorfor bruke verktøy for teknologivurdering? Denne oversikten retter oppmerksomheten mot velferdsteknologiske løsninger til bruker og pårørende hvor IKT utgjør en sentral komponent. Hjelpemidler som for eksempel mobile personløftere eller hev/senk senger er ikke tatt med i denne oversikten.

5 Typer teknologi

6 Typer teknologi Trygghetsskapende teknologier Mestringsteknologier
muliggjør at mennesker kan oppleve trygghet og ha mulighet til å bo lenger hjemme. I dette inngår løsninger som kan motvirke ensomhet og gi mulighet for sosial deltakelse. Mestringsteknologier muliggjør at mennesker bedre kan mestre egen helse. I dette inngår teknologiske løsninger til personer med kronisk sykdom og personer med behov for opptrening, rehabilitering og vedlikehold av mobilitet. Typer teknologi Inndeling av velferdsteknologi i de fire områdene trygghet, mestring, helse og velvære er i tråd med anbefalinger fra Helsedirektoratet. Det finnes en rekke løsninger som kan bidra til å understøtte de ulike behovene. På de neste sidene er det beskrevet mulige løsninger innenfor fire behovsområder: trygghet, helse, mestring og velvære. Noen av løsningene vil kunne møte flere behov. For å velge riktige løsninger er det viktig å gjøre en grundig behovskartlegging. Helseteknologier muliggjør avansert medisinsk utredning og behandling i hjemmet. Velværeteknologier bidrar til at mennesker blir mer bevisst egen helse, og kan avhjelpe hverdagslige gjøremål uten at nedsatt helsetilstand er årsaken til bruken av teknologi. Teknologien kan bidra i folkehelsefremmende arbeid. 6 I SAMVEIS

7 Trygghetsskapende teknologier
Behovet for trygghet Med økende alder er det stadig flere som på tross av generell god fysisk og kognitiv funksjonsevne opplever at det er utrygt å være alene hjemme, gå på steder det er lite folk, gå ut vinterstid eller til visse tider på døgnet. Utrygghet kan også oppstå i forbindelse med rehabilitering, der potensielt forbigående, men unormale begrensninger i fysisk eller kognitiv funksjon gjør brukeren usikker og engstelig for å utføre annen normal aktivitet. Dette kan føre til redusert aktivitet og opplevelse av redusert bevegelsesfrihet. For personer som opplever at det er utrygt å gå ut, vil det bli vanskeligere å holde seg i fysisk aktivitet og oppsøke sosiale arenaer. Redusert fysisk form med større risiko for å falle, økt ensomhet og dårligere psykisk helse er mulige konsekvenser. Trygghetsskapende teknologier Dette er tekniske løsninger som gjør at mennesker kan oppleve trygghet og ha mulighet til å bo lenger hjemme. I dette inngår også løsninger som kan motvirker ensomhet og gi mulighet for sosial deltakelse. Muliggjørende teknologier Alarmer/varsler Trygghetsalarm/mobil trygghetsalarm Innbruddsalarm Brannalarm Bevegelsesdetektorer Kjøleskapssensor Falldetektorer i hus (gulv, vegger) Trygghet ute Mobil trygghetsalarm med lokalisering Fallsensor Sosial kontakt Videokommunikasjon Sosiale medier Brannforebygging Komfyrvakt Tilsyn Videotilsyn (f.eks. nattilsyn) Smarthusteknologi Dørkamera Elektronisk dørlås Foto: SINTEF 7 I SAMVEIS

8 Mestringsteknologi Behovet for mestring Muliggjørende teknologier
Mestring er opplevelsen av å ha de nødvendige fysiske og psykiske egenskapene for å kunne klare en oppgave. Med alderdommen blir det å mestre å bo i egen bolig mer krevende. Her kan teknologi komme til nytte. Videospill, videoteknologi og treningsapper kan stimulere til aktivitet og forebygge fysiske svekkelser. Smarthusteknologi kan gjøre det enklere og tryggere å bo i egen bolig. Kalenderverktøy kan hjelpe med å huske avtaler. Automatiske medisindispensere kan hjelpe med sikker medisinering. Mestringsteknologi Teknologien muliggjør at mennesker bedre kan mestre hverdagsaktiviteter. I dette inngår teknologiske løsninger til personer med behov for opptrening, rehabilitering og vedlikehold av mobilitet samt personer med kronisk sykdom. Muliggjørende teknologier Trening Pulsklokke Skritteller Kroppssensorer for å måle aktivitet og andre vitale data Treningsapper Organisering Kalenderstøtte til å organisere hverdagen Påminnelser Aktivisering Videospill Mobil trygghetsalarm med lokaliseringsmulighet Videokommunikasjon for treningsinstruksjon Ivareta egen helse Medisindispenser Videokommunikasjon for helseoppfølging 8 I SAMVEIS

9 Helseteknologier Behovet for helseoppfølging Muliggjørende teknologier
Hjemmebasert oppfølging av personer med kroniske lidelser er et satsningsområde for Helse- og omsorgsdepartementet. Tettere oppfølging kan gi økt trygghet for den enkelte pasient og bidra til bedre mestring og kunnskap om egen tilstand. Det øker sannsynligheten for tidlig intervensjon ved forverring, noe som igjen kan føre til færre innleggelser og/eller kortere liggetid. Helseteknologier Dette er tekniske løsninger som muliggjør avansert medisinsk utredning og behandling i hjemmet Muliggjørende teknologier Medisineringsstøtte Medisindispenser Ivareta egen helse Motivasjonsapper Egenmåling med biomedisinske sensorer Opplæringsvideoer Tilsyn Videokommunikasjon for helseoppfølging Nettbrett med App for egenrapportering Biomedisinske sensorer Foto: Helse Stavanger HF 9 I SAMVEIS

10 Velværeteknologier Behovet for livskvalitet Muliggjørende teknologier
Velværeteknologi kan bidra til å oppnå en best mulig hverdag. I stedet for å fokusere på hva den enkelte trenger hjelp til er oppmerksomheten rettet mot hva den enkelte kan gjøre selv. Dette handler om løsninger som kan gjøre hverdagslivet mer komfortabelt og som kan stimulere til en aktiv og sunn livsstil. Velværeteknologier Teknologien skal bidra til at mennesker blir mer bevisst på egen helse og kan avhjelpe hverdagslige gjøremål uten at nedsatt helsetilstand er årsaken til bruken av teknologi. Teknologien kan bidra til folkehelsefremmende arbeid. Muliggjørende teknologier Treningsstøtte Pulsklokke Skritteller Aktivitetsmålere Treningsprogrammer Underholdning/sosial kontakt Spillplattformer TV Videokommunikasjon Ernæring Matleveringstjenester Hushjelp Robotstøvsuger Robotplenklipper Smarthusteknologi Lysstyring Termostater Dørkamera  10 I SAMVEIS

11 Eksempler på velferdsteknologiske løsninger

12 Mobil trygghetsalarm Trygghet Mestring Hva er mobil trygghetsalarm?
Mobil trygghetsalarm er, som navnet, sier en trygghetsalarm som man kan ta med seg når man går ut. Den har en alarmknapp som gjør at man kan snakke med den som er satt opp som mottaker av alarmen. Den har også GPS som gjør at andre med tilgang kan se via en webside hvor man befinner seg. Hvilken nytte kan det gi? Mobil trygghetsalarm har et stort bruksområde. Eldre som har holdt seg hjemme fordi de for eksempel er redde for å falle når de går ute, kan oppleve frihet og mestring og tørre å gå ut. Bekymrede foreldre til barn med spesielle behov kan få større trygghet når de vet hvor barnet deres befinner seg. Personer med kognitiv svikt kan ha nytte av enheten, selv om de selv ikke mestrer å trykke på knappen, fordi pårørende eller andre omsorgspersoner kan se hvor de er. Hvordan virker det ? En mobil trygghetsalarm har et vanlig SIM-kort i seg. Dette krever mobilabonnement. Den er også nødvendig med mobildekning for at den skal fungere. Alarmen kan settes opp til å gå til kun ett mottaksnummer (f.eks. en vaktsentral) eller til flere forskjellige mottakere. Enheten vil da ringe opp mottakerne etter tur inntil en av dem svarer. Den innebyggede GPS-teknologien krever ”åpen himmel” for at den skal kunne gi nøyaktig posisjon. Dette betyr at når brukeren beveger seg innendørs, vil GPS-en slutte å virke eller vil kunne gi feil posisjoner. Mobil trygghetsalarm 12 I SAMVEIS

13 Mobil trygghetsalarm Trygghet Mestring
Noen leverandører tilbyr RFID/NFC-løsninger for å løse dette problemet. En liten NFC-leser festes ved døren til huset og når brukeren kommer inn, sendes et signal til enheten om å slå av GPSen så lenge brukeren er inne. På denne måten spares batteri og man slipper feilposisjoner så lenge brukeren er i egen bolig. Kjekt å vite Krever mobildekning og ”åpen himmel” for å virke Teknisk sett er en mobil trygghetsalarm så godt som lik GPS som brukes for personer med demens. Forskjellen er at noen GPS mangler alarmknapp. En mobil trygghetsalarm har, på linje med mobiltelefoner, begrenset batterikapasitet. Husk å etablere trygge rutiner for lading! For å ta teknologien i bruk i stor skala i hjemmetjenestene vil det være aktuelt å etablere en vaktsentraltjeneste for mottak av alarmene. Når det analoge telefonnettet slukkes om noen år, vil de tradisjonelle trådbundne alarmene slik vi kjenner dem slutte å virke. Digitalisering av trygghetsalarmen som Helsedirektoratet anbefaler, vil også kreve at mottakssentralene må digitaliseres slik at de kan ta imot både disse alarmene og andre typer velferdsteknologiske varsler. En annen konsekvens er at leverandører ikke vil utvikle ny teknologi basert på det analoge nettet. Mobil trygghetsalarm 13 I SAMVEIS

14 Digital trygghetsalarm
Mestring Hva er digital trygghetsalarm? Digital trygghetsalarm er lik dagens trygghetsalarm med unntak av at den benytter digital kommunikasjon i stedet for analog. Den vil på sikt erstatte dagens trygghetsalarm og ha samme funksjonalitet. Den vil kunne fungere i hjemmet til brukeren eller i umiddelbar nærhet. Mange leverandører kommer med digitale alarmer hvor det er enkelt å koble til flere enheter som kan bidra til økt trygghet i boligen, som f.eks. brannvarsler og fallsensor. En digital trygghetsalarm som benytter mobilnettet vil avhengig av utforming og bruk også kunne fungere som en mobil trygghetsalarm. Hvilken nytte kan det gi? Digital trygghetsalarm vil i utgangspunktet erstatte en tjeneste som mange brukere allerede har. Trygghetsalarmen gir brukeren trygghet i eget hjem og i umiddelbar nærhet til hjemmet. Dersom brukeren har behov for hjelp, trykker vedkommende på alarmen. Digital trygghetsalarm kan være avgjørende for at brukere med nedsatt funksjonsevne skal kunne fortsette å bo hjemme og kunne bevege seg ute i nærheten av hjemmet. Hvordan virker det ? Digital trygghetsalarm er en alarm basert på digital kommunikasjon som benytter mobilnett og/eller bredbåndsnett for kommunikasjon. I dag benytter de fleste digitale alarmer 2G-nettet, men de vil etterhvert benytte 3G- og 4G-teknologi. Hvis mobilnett benyttes, må det være mobildekning i brukerens bolig. Brukeren utløser alarmen og det settes opp en samtale til et mottaksnummer (f.eks. en vaktsentral) samtidig som et varsel blir sendt til sentralen. Hvem som mottar alarmen er avhengig av hvordan kommunen organiserer tjenesten, men i første omgang vil den gå til samme mottakssentral som i dag. Dette kan være en kommunal vaktsentral, hjemmetjenesten eller en ekstern vaktsentral. Digital trygghetsalarm 14 I SAMVEIS

15 Digital trygghetsalarm
Mestring En digital trygghetsalarm kan også omfatte annet utstyr i boligen. Det vil si at den kan motta varsler fra utstyr i boligen over et radiogrensesnitt med kort rekkevidde. Dette kan behandles lokalt eller sendes videre til en vaktsentral. Digitale trygghetsalarmer som benytter mobilnettet vil ha støtte for mobilitet, se mobil trygghetsalarm. Kjekt å vite Digitale trygghetsalarmer er en videreføring av dagens analoge trygghetsalarmer Digitalisering blir nødvendig både fordi Telenor etter hvert vil stenge det analoge nettet og fordi teknologien etter hvert blir "gammel" og dyr. Dersom mobilnettet brukes for kommunikasjon er det viktig å sjekke at det er god nok innendørs dekning i boligen Det er ønskelig med pålitelige løsninger enten ved å ha mer enn ett SIM-kort eller ved å benytte bredbåndsnett som back-up i bolig Digitale trygghetsalarmer vil kreve digitalt mottak. Helsedirektoratet vil etablere en rammeavtale som norske kommuner kan benytte for alarmmottak. Digital trygghetsalarm Digitalt mottak Vaktsentral Hjemmetjenesten Digitalt nett Leverandører Frivillige Pårørende Bolig og institusjon 15 I SAMVEIS

16 Smarthusteknologi Trygghet Velværeteknologi Hva er smarthusteknologi?
Smarthusteknologi er teknologi som gjør hjemmet tryggere, enklere og mer miljøvennlig. Smarthusteknologi benyttes i boliger for automatisk styring av lys, varme, vinduer, dører, strømforbruk, persienner, garasjeport, kamera, ventilasjon, lyd og bilde. Teknologien kan ved hjelp av enkle brytere gi mulighet for å slå lys på og av, styre temperatur, heve og senke persienner, åpne/lukke/låse dører og vinduer. Brannvarsling kan også være en del av smarthusteknologien i en bolig. Smarthusteknologi kan også benyttes i institusjoner for mer eller mindre samme formål. Hvilken nytte kan det gi? Smarthusteknologi gjør det enklere for brukeren å mestre å bli boende i egen bolig, og er nyttig både for eldre og andre med funksjonsnedsettelse. Teknologi kan styre oppvarming i boligen automatisk. Brukeren trenger dermed ikke å huske å slå ovner av og på, noe som kan være en utfordring for mange. Teknologien kan også utformes slik at det er enkelt å slå av og på alt lys i oppholdsrom med én bryter, og slå på lys som er nødvendig for å kunne gå trygt til badet om natta. Smarthusteknologi installeres og styres lokalt i boligen, men kan også styres ved hjelp av mobiltelefonen. Teknologien kan også knyttes opp mot kommunale tjenester, som f.eks. hjemmetjenesten. På denne måten kan hjemmetjenesten for eksempel sjekke temperaturen i boligen eller sjekke at døra er låst. Smarthusteknologi som trygger brukere, vil også oppleves betryggende for pårørende, og gi pårørende mulighet til å hjelpe brukeren med enkelte oppgaver i hjemmet. Smarthusteknologi kan spare både hjemmetjenesten og pårørende for bekymringer, og kan også hindre unødige besøk for å sjekke at alt er i orden i boligen. Smarthusteknologi 16 I SAMVEIS

17 Medisindispenser Helse Mestring Hva er en medisindispenser?
En medisindispenser er en beholder for tabletter som kan holde brukerens medisiner for flere dager eller uker, avhengig av medisinbruken. Den varsler, f.eks. med lyd, når det er tid for å ta medisiner og vil ”mate fram” rett dose på riktig tidspunkt. Dispensere er i hovedsak av to typer: rondell (”karusell”) og multidose. I rondellene må tablettene doseres manuelt, dvs. de telles og legges i separate kamre i en ”karusell”. I multidosedispenserne settes ferdig doserte "pilleposer" inn. Disse kommer hektet sammen på rull med perforering mellom hver pose. Rullene produserer av apoteket og er basert på brukerens medisinliste. Hvilken nytte kan det gi? Medisindispenser kan bidra til sikker og riktig medisinering. Avvik på medisinering er et av de vanligste avvikene som rapporteres i de kommunale hjemmetjenestene. I en travel hverdag kan det være krevende for hjemmetjenesten å få gitt pasientene riktige medisiner til de oppsatte tidspunktene, og spesielt i helgene med lav bemanning kan dette være krevende. Når brukeren klarer ta medisinen selv vil det også redusere behov for hjemmebesøk. Enkelte brukere synes dette er en fordel, og opplever økt frihetsfølelse, mestring og selvstendighet fordi de slipper å få besøk fra hjemmetjenesten flere ganger om dagen. Hvordan virker det ? Dispensere er utstyrt med elektrisk og mekanisk styring som roterer og "mater" medisinen fram til riktig tidspunkt. Tidspunktene for medisinering settes ved hjelp av et web-basert administrasjons-verktøy. De fleste dispenserne vil ha en åpen periode hvor det er mulig for brukeren å hente ut medisindosen. Ut over denne perioden låses dispenseren slik at man unngår at brukeren tar medisinen til feil tidspunkt. Medisindispenser 17 I SAMVEIS

18 Medisindispenser Helse Mestring
Hvis medisinen ikke tas ut i løpet av den åpne perioden vil de fleste dispensere ha mulighet for å sende SMS-varsel til ett eller flere definerte telefonnumre, for eksempel pårørende eller vakttelefonen i hjemmetjenesten. Ulike typer dispensere bruker forskjellige mekanismer for å oppdage om medisinen er tatt ut av dispenseren. Dispenseren som er avbildet vil for eksempel registrere at medisin er tatt når bruker snur dispenseren rundt for å få ut tablettene. Den har også et eget stativ med skål som skal gjøre det enkelt å helle tablettene i skålen. Kjekt å vite En elektronisk medisindispenser vil ofte ikke være egnet for en person med kognitiv svikt. Brukeren må kunne forstå hvordan dispenseren fungerer, slik at han/hun f.eks. ikke forsøker få ut medisinen med makt i de periodene den er låst eller behandler dispenseren hardhendt. Noen brukere er mye på farten og vil ønske å ha med seg medisiner ut av huset. Ikke alle dispensere er like egnet for å ta med seg ut. Noen leverandører tilbyr egne vaktsentral som følger med på at dispenseren fungerer som den skal, og for mottak og ruting av SMS-varslene. Multidosedispensere kan spare kommunene for mye arbeid med dosering. Noen brukere vil likevel trenge hjelp til å åpne selve posene og få ut medisinene. De fleste dispensertypene trenger et mobilabonnement (for sending av SMS-varsel). Dispensere gir kun gir sikkerhet for at medisinene tas ut av dispenseren på riktig tidspunkt. Den sjekker ikke om brukeren faktisk tar medisinen. Det er viktig at brukeren følges opp når det gjelder medisineringen selv om de har fått en dispenser til å hjelpe seg! Medisindispenser 18 I SAMVEIS

19 Fallalarm Trygghet Mestring Hva er en fallalarm?
Fallalarm er en samlebetegnelse på sensorteknologi som oppdager når en person har falt, og som sender alarm til en eller flere oppsatte mottakere. Dette kan være en enhet som brukeren bærer på kroppen. Noen av disse produktene vil fungere utenfor huset. Andre løsninger er sensorer som monteres på vegg eller legges i gulvet. Hvilken nytte kan det gi? Mange eldre er redde for å falle. Redusert balanseevne og mindre muskelkraft er en konsekvens av det å eldes. Å falle og bli liggende uten å få hjelp vil oppleves som svært skremmende både for den som opplever det og for pårørende. For brukere med risiko for fall vil hjemmetjenesten kunne velge å gi egne tilsynsbesøk, bare for å sjekke at alt er i orden. Helsemessige komplikasjoner av et fall kan også øke hvis personen blir liggende lenge. Automatiske varslingsløsninger har derfor stort potensial for å bidra til en trygg alderdom i egen bolig. Det vil oppleves som trygt ikke bare for personen selv, men også for pårørende og hjemmetjenesten. Hvordan virker det ? Fallsensorer som bæres på kroppen kombinerer gjerne ulik sensorteknologi for å oppdage fallet og sende alarm. Det ene er en sensor som reagerer på selve fallet (såkalt rask akselerasjon), det andre er en bevegelsessensor. Dersom en person faller hardt, vil akselerasjonssensoren aktiveres. Men dersom personen beveger seg innen et visst antall sekunder, vil bevegelsessensoren avbryte alarmen. Fallsensoren vil ofte også ha en alarmknapp som brukeren kan utløse manuelt. Mange fallsensorer i dagens marked kombinerer trygghet og fallalarm. Enheter med SIM-kort vil også kunne fungere som mobil trygghetsalarm. Fall kan også oppdages ved å bygge sensorer i gulvet. Sensorene legges i en egen folie med signaltråder. Folien legges under vanlig gulvbelegg i oppholdsrom. Fallalarm 19 I SAMVEIS

20 Fallalarm Trygghet Mestring
En gulvsensor vil også kunne varsle om andre avvik fra det normale, for eksempel at personen ikke står opp om morgenen eller ikke bruker kjøkkenet. Det samme gjelder for sensorer som monteres på veggen. I enkleste form er dette bevegelsessensorer som varsler når det er manglende bevegelse i rommet over tid, eller bevegelse på feil tid av døgnet, for eksempel nattevandring. Sensorer på veggen kan også være teknisk komplekse løsninger som både ”ser og hører” brukeren: avstandsmålinger ”ser” kroppskonturene, og mikrofoner og høyttalere fanger opp og tolker lyd og tale fra brukeren. Systemet kommuniserer med brukeren med taleinstruksjoner. Såkalt smart dataanalyse sikrer lav risiko for feilalarmer. For eksempel vil slike systemer kunne skille mellom bevegelse for å hente garnnøstet under sofaen og et reelt fall. Kjekt å vite Ulempen med bærbare fallsensorer er at de ikke er nøyaktige nok. Det vil si at det er høy risiko både for falske alarmer (ved f.eks. slag med / på arm) og manglende alarmer (f.eks. ved glidende fall fra stol ned på gulv). Bærbare fallsensorer har den fordel at de også som regel er trygghetsalarm og at brukerne bærer enheten på seg. Sensorgulv må planlegges som del av byggeprosessen, og vil være mest aktuelt ved nybygging av omsorgsboliger. Belegget kan også legges oppå eksisterende gulvbelegg, og dette vil kreve nytt toppbelegg. Sensorer som legges i gulv er kapasitive, dvs. at de er følsomme for endringer i omgivelsene, og de reagerer på fuktighet. De fungerer omtrent på samme måte som berøringsskjermer. Sensorgulv er derfor ikke egnet for baderom fordi de der vil gi for mange falske alarmer. Alle varslingsløsninger vil kreve nett for å sende varslene, enten det analoge telefonnettet, kabel/fiber til huset eller mobilnettet. Påliteligheten til alarmene bestemmes også av påliteligheten til nettverket. Når det høypålitelige analognettet stenges vil det være viktig å tenke på back-up-løsninger i tilfelle nettverksfeil. Fallalarm 20 I SAMVEIS

21 Treningsteknologi Velvære Helse Mestring Hva er treningsteknologi?
Treningsteknologi er klokker, armbånd, belter, sensorer og apper som kan støtte oss i å mosjonere og leve sunt. Eksempler er pulsklokker som måler hjertefrekvens, pulsbelter som måler puls, GPS-klokker som måler hvor langt man f.eks. har gått eller syklet, aktivitetsarmbånd som måler antall skritt og apper på smarttelefon som kan registrere en rekke ulike treningsdata. Hvilken nytte kan det gi? Ved hjelp av treningsteknologi og medfølgende programvare/apper kan man registrere aktivitet, helsedata og annen informasjon. Man kan følge med på ev. endringer over tid og få en oversikt over hvordan den fysiske formen og andre helsevariabler endrer seg. Dette kan være morsomt og motiverende ved at man kan følge med på om man oppnår målene sine om f.eks. å bevege seg mer, gå ned i vekt, sove mer etc. I tillegg kan flere av løsningene registrere søvn, hvor lenge man har vært i ro eller hvor mange etasjer med trapper man har gått. En del av løsningene har påminnefunksjoner slik at man f.eks. blir minnet på å bevege seg dersom man har vært i ro en stund. Noen synes det er morsomt å dele informasjonen med andre i sosiale nettverk, og man kan støtte og motivere hverandre til å nå målene sine. Hvordan virker det ? Treningsteknologi er basert på en rekke sensorer som er bygd inn i de bærbare løsningene. De nyttiggjør seg GPS- teknologi og bevegelsessensorer for å måle avstand og aktivitet, fysiologiske sensorer for å måle hjertefrekvens samt andre sensorer for å måle luftrykk, UV- stråling, lys, CO2 etc. Alle de lagrede dataene blir matet inn i programvare/apper som ved hjelp av algoritmer tolker dataene og presenterer dem som forståelig informasjon for brukeren. Dataene overføres trådløst ved hjelp av Bluetooth o.l. eller kabel til datamaskin, smarttelefon eller nettbrett. Derfra kan de synkroniseres med servere på Internett slik at man får enkel tilgang til dataene sine på ulike enheter, som smarttelefon eller nettbrett. Treningsteknologi 21 I SAMVEIS

22 Treningsteknologi Velvære Helse Mestring
Noen av de mer avanserte løsningene har mulighet for å synkronisere direkte til Internett over trådløse nettverk eller via mobilnettet. Kjekt å vite Løsningene varierer veldig i funksjonalitet og pris, alt fra gratis apper på smarttelefon til mange tusen kroner for de mest avanserte klokkene. For mange er de enkle og rimelige løsningene mer enn godt nok! Det er lurt å sjekke omtale av produktene på Internett og YouTube før man velger. Sjekk batteritid! Denne avhenger av bruk og type løsning og kan variere fra noen timer ved bruk av GPS og pulsmåling til opptil ett år på noen løsninger. Vanlig batteritid for aktivitetsarmbånd er 4-7 dager før man må lade. Vanntette løsninger er å foretrekke. De mer avanserte klokkene og armbåndene har innebygd pulsmåler, GPS, en rekke bevegelsessensorer og andre sensorer. Mange kan også brukes til å styre musikk på smarttelefon mens man trener, og man kan få varsler om anrop og meldinger fra telefonen, med mer. Sjekk at løsningen fungerer med din telefon. De fleste løsninger fungerer både på Android (f.eks. Samsung, Sony, LG) og iOS-plattformene (iPhone). Dersom man ønsker å måle pulsen, kan man enten kjøpe en løsning som støtter pulsbelte man bærer rundt brystet eller man kan kjøpe en løsning som måler pulsen direkte på håndleddet. Synkroniser løsningen regelmessig med datamaskin, smarttelefon eller nettbrett slik at data ikke går tapt. De fleste løsninger krever at man oppretter brukernavn og passord. Treningsteknologi 22 I SAMVEIS

23 Lykke til!