Soliditet versus likviditet – Hva er viktigst?

Presentasjon om: "Soliditet versus likviditet – Hva er viktigst?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Soliditet versus likviditet – Hva er viktigst?
SpareBank 1 Markets Finansseminar 9. mai 2014 Jan Digranes, Finans Norge

2 Ja takk, begge deler "Both, please, but don't bother about the bread"

3 norske banker er solide!

4 Det meste henger sammen
INN-TJENING GOD RISIKO-STYRING STRATE-GISK PLATT-FORM KAPITAL OG KOMPE-TANSE KAPITAL-MÅL OG KAPITAL-BEHOV soliditet Vekst Inn-tjening

5 Kapitalkravene skjerpes kraftig
Tidligere og strengere i Norge: Kapitalkrav i Norge. Prosent VI Beregning avviker fra EU-direktiv VI V V IV IV IV IV III III III III II II II II II I I I I I Særnorsk beregnings-grunnlag for kapitalkrav VI Motsyklisk buffer V Systemviktighetsbuffer IV Systemrisikobuffer III Bevaringsbuffer II Annen ansvarlig kapital I Minstekrav til ren kjernekapital Kilde: Finansdepartementet

6 Stort kapitalbehov frem mot juli 2016
Beregningen tar utgangspunkt i de norske bankenes samlede ansvarlige kapital og beregningsgrunnlag per 31. desember 2013 Kapitalbehov 0 % årlig vekst i beregningsgrunnlaget 2,5 % årlig vekst i 5 % årlig vekst i Ansvarlig kapital 42 mrd. 65 mrd. 90 mrd. Ren kjernekapital 24 mrd. 39 mrd. 55 mrd. Det forutsettes at bankene som Finanstilsynet mener er systemviktige blir pålagt systemviktighetskravet på 2 %, at motsyklisk buffer forblir uendret på 1 % og at gjeldende Basel I-gulv videreføres. Vedtatt LGD-økning kan øke beregningsgrunnlaget for enkelte IRB-banker. Kilde: Finanstilsynet

7 Tre veier til økt kapitaldekning
= Ansvarlig kapital ≥ Kapitalkrav Beregningsgrunnlag Redusert beregningsgrunnlag Redusere aktivitet Vri balanse mot lavere risiko 1 2 3 Hente ny kapital Holde tilbake overskudd Styrke resultatet Redusere utbytteandel

8 Kredittskvis i flere europeiske land
Redusert utlån til SMB Kilde: Financial Times, 11.okt

9 Hva måles og hvordan?

10 Diskusjon om ”særkrav” Norge vs. Sverige
Kapitaldekning Sverige: Pilar 2 Tileggskrav til krav beregnet fra risiko Svensk bank Like solide, men ulik kapitaldekning. Forstår investorene dette? Norsk bank Ansvarlig kapital Norge: Pilar 1 Strengere krav til beregning av risiko Risiko / Beregningsgrunnlag

11 Kapitaldekningsregler i Norden
Stor norsk regionbank. Ren kjernekapitaldekning med lik ren kjernekapital og ulike regler for beregningsgrunnlaget I praksis ulike minstekrav til kapital, ingen nordisk harmonisering Ulike regler for beregnings- grunnlaget gir skjeve konkurransevilkår Høyere innlånskostnader for norske banker Norske risikovekter Danske risikovekter Svenske risikovekter Forutsetninger: Norske risikovekter: boliglånsvekt: 20 prosent, foretaksvekt: 55 prosent Danske risikovekter: boliglånsvekt: 17 prosent, foretaksvekt: 37 prosent Svenske risikovekter: boliglånsvekt: 7 prosent, foretaksvekt: 40 prosent Kilde: Stor norsk regionbank

12 Alle er for solide banker Men konsekvensene må være kjent og akseptert!
Ingen diskusjon om strengere kapitalkrav Tilslutning til internasjonalt harmoniserte strengere kapitalkrav Norge del av et europeisk indre marked Krav og innføringstakt må harmonere med EU-regelverket (CRD IV) Nordisk dimensjon spesielt viktig Lik virksomhet i Norge må underlegges likt regelverk Eventuelle særkrav må være synlige for investorene Forutsetning for at styrket soliditet skal redusere avkastningskrav Konsekvenser for samfunnsøkonomien Må være kjent og politisk akseptert

13 Styrke resultatet - Marginer
Gjennomsnittlig boliglånsrente, tremåneders pengemarkedsrente og differanse Differanse Gjennomsnittlig boliglånsrente, finansieringskostnad og rentemargin Rentemargin Finansierings-kostnad bestemt av kostnader ved OMF-finansiering og innskudd Kilder: Statistisk sentralbyrå, Norges Bank, Oslo Børs, DNB Markets og Finans Norge

14 Er konkurransen for liten?

15 Det er konkurranse! Mange tilbydere. Konsentrasjon som i gjennomsnittet av EU-land Rangering av bankene etter vilkår varierer fra år til år Bevisste og godt informerte kunder

16 Likviditet Oljen i Bankmotoren

17 Likviditet – Oljen i bankmotoren
God likviditet er avgjørende for trygg og stabil daglig drift Likviditetsutfordringer viktig del av den internasjonale finanskrisen Hvordan opprettholde god likviditet? Unngå uventede hendelser Likviditetsbudsjetter Evne til å møte uventede hendelser Stresstester og planer

18 LIKVIDITET STØRST MULIG BUFFER EFFEKTIV KONTROLL

19 Basel III/CRD IV: Nye likviditetskrav - mer og bedre likviditet
LCR: Likviditetsbeholdningen skal være større enn netto utgang i et akutt kortsiktig stress scenario. Skal bestå av meget likvide papirer. NSFR: Krav om rapportering av stabil finansiering av lite likvide eiendeler med løpetid over ett år. Skal vurderes som minstekrav før årsskiftet 2015/2016 LCR NSFR 2015 60% - 2016 70% 2017 80% 2018 100% 100% ? Norge: Forslag om tidlig implementering for systemviktige institusjoner Krav om 100 prosent oppfyllelse av likviditetskravet LCR fra Krav om 110 prosent stabil finansiering, målt ved Likviditetsindikator 1 fra

20 LCR Fine-tuning av reglene Likvide aktiva
Uttaksfaktorer på utbetalinger Likvide aktiva Statspapirer OMF Hvordan finne fornuftige løsninger? Annen valuta Repoer Kilde: Finanstilsynet, Finansielt utsyn

21 Nye likviditetskrav - også ”bivirkninger” og norske utfordringer
Utlån, verdipapirbeholdninger mv. må finansieres med mindre andel innskudd (LCR) innlån med lengre løpetid (NSFR) Kredittyting mer kostbart Spesiell utfordring for Norge (og Danmark): Lite volum av godkjent LCR-likviditet Lite statspapirmarked Stor del av beholdningen i utlandet Forsikringsselskapene vil etterspørre mer (Solvens II) Er OMF-markedet ”dypt” nok?

22 Hva tenker myndighetene?

23 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!