Seksuell helse og trakassering

Presentasjon om: "Seksuell helse og trakassering"— Utskrift av presentasjonen:

1 Seksuell helse og trakassering
Om det psykososiale miljøet, psykisk og seksuell helse blant barn og unge i skolen Prosjektleder: Frode Fredriksen – – – seksuelltrakassering.no

2 Prosjektet Seksuell helse og trakassering
Handlingsplan mot seksuell trakassering - fylkestinget 2006 Bendixen og Kennair – Seksuell trakassering i vgs – resultatrapport 2008 Pilot - Trondheim kommune og LLH Trøndelag 2007 – 2010. Samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune og LLH Trøndelag 2011 – 2014. Kompetanseheving i skolen, skolehelse- og førstelinjetjenesten. Bistand til kommuner og skoler mht. utvikling av gode handlingsplaner prosedyrer mht. dokumentasjon av virksomhet iht. lover og forskrifter. Skolebesøk og elevforedrag. Dialog med elevråd og skolemiljøutvalg. Helsefremmende læringsmiljø i Sør-Trøndelag Fylkeskommune

3 Helselovgivning og Kap 9A
Utfordringer mht at skolen og skolehelsetjenesten sorterer under forskjellig lovverk? Samordning og samhandling Forebyggende og helsefremmende arbeid (Folkehelseloven/Kap 9A) Inn mot større/mindre elevgrupper Se tiltak mot mobbing, seksuell trakassering og overgrep i folkehelseperspektiv Ledelsesnivået - katalysator for helsefremmende virksomhet Signaliserer hvilke verdier som forvaltes Signaliserer hvilke verdier som gjelder Avdekking og handtering av enkeltsaker Samarbeid på tvers av sektorene Sårbarhetsanalyse – risikofaktorer, kartlegging og kunnskap om elevmiljøet Arenaer for kommunikasjon og samhandling sektorene i mellom Trygg overføring av informasjon Taushetsplikt, undersøkelsesplikt, opplysningsplikt, handlingsplikt… Solidaritet, likeverd, demokratiske verdier, rettssikkerhet…

4 Seksuell mobbing - seksuell trakassering…
…mobbing – rasisme – omvendt rasisme – undertrykking – kjønnsrelatert mobbing - overgrep – vold Gjør skade på den som utsettes for det, både kroppslig og mentalt Uttrykk for mange av de samme mekanismene Mange av de strategiene vi bruker er ubevisste – vi registrerer at det skjer -vi merker hvordan det påvirker oss på godt og vondt Magne Hoset har fortalt om tida han ble utsatt for mobbing og trakassering Var liten av vekst, ble kalt Magne Mus Har markante ansiktstrekk med vakre tegninger rundt øynene og ble beskyldt av de andre guttene for å bruke mascara Hva er slik trakassering et uttrykk for? Biologisk forklaring: sammenligning med en mus og gi en gutt feminine trekk gir de andre guttene en fordel i maktkampen

5 Roller og forventninger mht roller
Mange ser mobbing og seksuell trakassering Få griper inn når det skjer Hvorfor er vi ikke mer i stand til å forebygge og løse problemet? Biologiske og kulturelle mønstre og kjønnsroller Makt, posisjon og popularitet Forventninger til hvilke roller gutter og jenter skal ta Aktive og mer aggressive gutter som tar initiativ Passive og mer ettergivende jenter som venter på initiativ Må likevel finne en balanse mellom ettergivenhet og egne grenser Balansegang mellom ”hore”, det å bli oppfattet som ”prektig” eller det ”å ta for mye plass” – jenter som tar ”gutteroller” blir sett på som ”slitsomme” De som ikke passer inn i mønstrene plasseres utenfor ved bruk av ulike strategier

6 Risikofaktorer Manglende kommunikasjon om seksualitet mellom partene
Marginalisering, andregjøring og utenforskap Strategier for å overleve på utsiden Andre risikofaktorer: familieforhold, sosiale forskjeller, rus Objektivisering og manglende empati med den det går utover Dominante gutters respektløse behandling av jenter og minoriteter Definisjonsmakt over hvilke verdier som er viktige Voksne lite til stede på denne arenaen i skolen Den utsatte blir fratatt sine menneskelige egenskaper Bryter ned vedkommendes integritet, tanker og følelser Man blir et objekt som kan utsettes for overgrep Utsortering av de som har mindre ”verdi” Stigmatiseringen gjør overgangen fra trakassering til faktiske overgrep ”lettere” Manglende kommunikasjon om seksualitet mellom partene Manglende respekt for andres grenser

7 Definisjon av seksuell trakassering
Seksuell trakassering er uønsket oppmerksomhet og handling som er plagsom og skadelig for den som rammes. Verbal seksuell trakassering – bruk av kjønnede ord som ”hore” og ”homse”, kommentarer om kropp, utseende eller privatliv, samt forslag eller krav om seksuelle tjenester. Ikke- verbal seksuell trakassering – omfatter seksuelt ladet stirring, samt mer indirekte former som ryktespredning og at noen legger ut bilder med seksuelt innhold av personen på Internett eller sprer dette via mobiltelefon. Seksuelle overgrep – fysisk krenkelse av kroppslige grenser, beføling og voldtekt. Andre forhold som spiller inn på om oppmerksomhet kan betegnes som trakassering: • Hvor grov handlingen har vært. • Tid og sted for handlingen. • Om handlingen har pågått over tid. • Avhengighetsforhold og maktforskjeller mellom trakasserer og den som blir trakassert.

8 Tall fra 2008 videregående skole i Sør-Trøndelag
Jenter Gutter Nedsettende kommentarer. 47,6 % 47 % Seksuelle kommentarer med henblikk på kropp, utseende og privatliv. 54,4 % 40,7 % Klemt og holdt fast på en seksuell måte 26,2 % 12,8 % Tvang til samleie og munnsex mot sin vilje. 9,9* 3,6 % 1,5 % Homofile gutter og gutter med innvandrerbakgrunn er mer sårbare enn gutter ellers. *Rapporterer om tvang til samleie og munnsex så langt i livet. Sammenfall mellom denne studien og liknende studier gjort i Sverige. (Bendixen & Kennair, 2008)

9 Utfordring til elevrådene i fylket
Dialog og samarbeid mellom tjenestene og elevene. Oppfølgning av saker som har med regel- og normbrytende arbeid å gjøre: Rus, alkohol, doping og røyking Rasisme og mobbing Seksuell trakassering og overgrep Jobb i elevmiljøet med inkludering av elever som står utenfor Kampanjer/aksjoner for å markere hvilke verdier som egentlig gjelder Be om gode inspeksjonsrutiner og trygge voksne som deltar i elevmiljøet Delta aktivt i utarbeidelse av planer og rutiner som fremmer helse og trivsel. Still krav hvordan elev- og læringsmiljøet skal være! Meld saker til skolemiljøutvalg og rektor. Bruk gjerne eksterne prosjekter/sentre som: Antidoping Seksuell helse og trakassering SMISO – senter mot incest og seksuell overgrep Be om at lærere og helsesøstre får kompetanseheving

10 Mål og strategier for prosjektet
Støtte kommuner og skoler i arbeidet med implementering av Handlingsplanen mot seksuell trakassering gjennom: Kompetanseheving Faglig oppdatering mht. forhold som påvirker psykisk/seksuell helse og folkehelsa. seksuell trakassering og mobbing. oppdager- og oppfølgningskompetanse – den «vanskelige» samtalen. evt. overføring av informasjon og trygg overlevering av saken til ansvarlige instanser. Systematisk tilnærming til forebygging, tiltak og oppfølgning iht. Kap 9A. Koble begrepene mobbing og seksuell trakassering med tanke på: internkontroll - handlings-, beredskaps- og virksomhetsplaner. prosedyrer mht. mottak av henstilling, handlings- og vedtaksplikt. rutiner mht. taushetsplikt/opplysningsplikt og klage på enkeltvedtak. dokumentasjon av virksomheten iht. lov-kapitlet. arenaer for utveksling av informasjon – samtykke Det overordnede målet er å gjøre ledere, lærere og helsesøstre i stand til å arbeide etter målsetningene i handlingsplanen i løpet av prosjektperioden.

11 Kompetanseheving på flere felt…
Prosjektet tilbyr ungdoms- og videregående skoler foredrag for både ansatte og elever. Her vil prosjektleder ta opp temaer som: Kjærlighet, forelskelse og seksualitet. - vennskap, nærhet og intimitet. - kommunikasjon, åpenhet og respekt. - selvråderett og integritet. Seksualitetens gråsoner, tvang og overgrep. - frivillighet som utgangspunkt for sex. - seksuelle rettigheter. Psykososiale forhold, mobbing og seksuell trakassering i og utenfor skolen. - den som mobber/trakasserer og den som står utsatt til for slik atferd. - effekten og konsekvensene for den enkelte – selvbilde, integritet og identitet. - offentlig ansattes ansvar og plikt til å gripe inn. - de elevdemokratiske utfordringene.

12 Kompetanseheving på flere felt…
Prosjektet tilbyr også ungdoms- og videregående skoler foredrag for både ansatte og elever. Her vil prosjektleder ta opp temaer som: Perspektiver omkring LHBT og heteronormativitet. Psykisk og seksuell helse. Seksuelt overførbare infeksjoner og prevensjon. Ekstrem kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap. Diskusjon og dialog om ulike etiske dilemmaer knyttet til seksualitet, respekt, selvbestemmelse og seksuell trakassering. Eventuelt andre tema som ungdommer og ansatte føler for å snakke om…

13 Sammenheng mellom utdanning og helse
Yrke Levestandard Arbeidsforhold Livsstil Psykososiale forhold Skole Utdanning Helse Utdanning påvirker levekår- levekår påvirker helse Læring og utdanning bidrar i utvikling av psykologiske ressurser

14 Psykiske vansker i ungdomsårene
20-25 % av alle ungdommer har psykososiale vansker 10-15 % har lettere vansker 5 % har moderate vansker 5-8 % har alvorlige vansker Marginalisering, ensomhet og mistrivsel store subjektive plager

15 Definisjon av mobbing og noen tall
Mobbing er definert som: negativ eller ondsinnet atferd, som gjentas og foregår over tid, i et forhold som er preget av ubalanse i styrkeforholdet mellom partene; den som blir utsatt har vanskelig for å forsvare seg. 48 % av de homofile guttene i en undersøkelse rapporterer om at de blir mobbet. (Roland, 2009) 17 % av elevene i grunnskolen er innblandet i mobbing med en viss regelmessighet – enten utsatt for mobbing, mobber eller begge deler. 12 % er utsatt for mobbing. 7 % mobber andre elever. 2 % er både utsatt for mobbing og mobber selv. 5 % av elevmassen er innblandet i mer alvorlig mobbing som skjer minst en gang i uken. (Olweus & Solberg, 2006)

16 Utøver av mobbing og seksuell trakassering
Viktig å stoppe den som trakasserer og mobber i tide, står i fare for å utvikle: positive holdninger til vold norm- og regelbrytende atferd et negativt menneskesyn Likevel: populær blant elever og lærere høyere sosial status enn offeret Men: senker etiske og moralske terskler sosial smitte en negativ miljøfaktor utrygghet og frykt Har senere i livet økt risiko for : frafall i skole og arbeidsliv kriminalitet rus overgrep og vold Har en profil som avviker fra normen i forhold til: aggresjon empatiske evner impulskontroll

17 Ofre for mobbing og seksuell trakassering
Vil alt etter grad av sårbarhet få problemer mht.: relasjoner selvforsvar skoleprestasjoner mestring frafallsproblematikk integritet selvbilde selvbestemmelse selvtillit psykiske helse fysisk helse utvikling Vil i framtiden kanskje trenge hjelp, støtte og tilpasningstiltak mht: psykologisk/psykiatrisk behandling utdanning, arbeids- og familieliv behandling av somatiske plager Ofre for mobbing og trakassering har en normal profil, men: litt mer følsomme enn andre avmaktige i forhold til aggresjon

18 Effekt og konsekvenser – det store bildet
5 % av arbeidsstokken mobbes, det tilsvarer arbeidstakere i Norge. 75 % av de voksne som har vært utsatt for mobbing utvikler symptomer på posttraumatisk stress (PTSD) som kjennetegnes ved hyperaktivering, påtrengende tanker/følelser og unngåelsesatferd. 55 % av arbeidstakerne som mobbes tar ut 3 eller flere sykmeldinger i løpet av 12 mnd. 50 % av klientene innenfor psykologiske tjenester og psykiatri oppgir at de har vært mobbet som barn og ungdom. 27 % av norske fagforeningsmedlemmer mener at mobbing reduserer effektiviteten i bedriften. Ofte resultat av høyt konfliktnivå i arbeidsmiljøet. manglende kunnskap og bevissthet i ledelsen av bedriften. terskler og toleranse - senkes og flyttes om de negative miljøfaktorene ikke håndteres. sosial smitte.

19 Utfordringer til ungdoms- og elevråd
Elevdemokratisk utfordring etter som barn og unge mobber og trakasserer hverandre. Mobbing og seksuell trakassering er usolidariske og udemokratiske handlinger som utsetter medelever for stor risiko for dårlig psykisk og fysisk helse og dårlige skoleresultater – dårligere forutsetninger for å klare seg videre… På linje med rasisme? Aksepterer vi det? Hvordan kan ungdomspolitikere, ungdoms- og elevråd styrke arbeidet med å bedre det psykososiale miljøet på sine skoler? Hva kan skoleledelsen, lærere og helsesøstre gjøre for å støtte dette arbeidet? Mer solidaritet mellom elevene… Inkludere de som står utenfor… Støtte medelever med få eller ingen strategier for å bygge relasjoner (noen trenger lang tid på dette etter som de ikke har noen erfaring)… Skole er ikke bare bygg, skolegård og undervisning – god læring krever trygge læringsmiljøer.

20 Hvordan bearbeide holdninger
Gode planer, rutiner og prosedyrer, men… Kan elevrådene og skolemiljøutvalgene stille krav til skoleledelsen om dette? Kan man be rektor redegjøre for hva som gjøres av forebyggende arbeid i forhold til Kap 9A? Kan man be rektor dokumentere at det ikke foregår mobbing og seksuell trakassering på skolen? sette inn tiltak ved mistanke/bekymring? Vi trenger gode holdninger til oss selv og andre, men hvordan skal vi gjøre det i praksis? respekt for hverandres integritet respekt for hverandres fysiske og psykiske helse ta vare på hverandre gjøre hverandre gode ta noen sjanser på å bli kjent med en som står utenfor? I PISA-undersøkelsen scorer norske elever høyere enn sine medelever i andre land på demokratiforståelse hvordan skal vi klare å omsette denne forståelsen i forhold til respekten for den enkelte og vår demokratiske rett til ikke å bli mobbet, trakassert og utsatt for overgrep?

21 Hvor står vi i dag? Lite forskning på fenomenet seksuell trakassering og seksuell helse: kjønnsforskningen kan gi oss noen modeller til forståelse. heteronormativitet andregjøring utenforskap atferdsforskning kan gi noen svar: miljø- og risikofaktorer lært atferd og korrigering av atferd prosjektleder tar utg. pkt. i en del funn fra forskningen om mobbing: regner med en del overlapp mellom mobbing og seksuell trakassering. store funn av seksuell trakassering i forskning om mobbing. likevel ikke definert inn i satsningen mot mobbing fra 2002 og framover. mye kunnskap om de negative effektene av mobbing/trakassering og de individuelle og samfunnsøkonomiske konsekvensene lite kunnskap og kanskje enighet om hvordan vi kan gjøre læringsmiljøet tryggere. Bergen kommune hadde inntil nylig 20 forskjellige programmer og tiltak mot mobbing.

22 Hvor står vi i dag? (2) Jenter har dårligere psykisk helse enn guttene – relatert til seksuell trakassering/overgrep: 13,6 % av jentene rapporterte om forsøk på selvmord I NOVAs Ung i Norge (2002). 6 % av guttene rapporterte om selvmordsforsøk

23 Usynlige normer, språk og kommunikasjon
Mer seksualisert fokus på kropp, nakenhet og seksuell atferd? kommersialisering, nye idealer for væremåte og kropp. drittsekk-TV skille mellom dagens ungdomskultur og voksenkultur? skolen som motvekt eller i likevekt med en mer erotisert mediekultur? opprettholder skolen de sosioøkonomiske forskjellene mellom elevene? heteronormativiteten, andregjøringen og utenforskapet. mye tyder på at skolen opprettholder slike strukturer (Røthing, 2009) lite bevissthet rundt holdninger og språk i klasserommet man tar utg. pkt. i at ”her er alle som oss” de med diagnose, de pakistanske jentene, de homofile guttene, de funksjonshemmede… derved får man ikke korrigert opp holdningen om at ”alle i dette klasserommet har tilhørighet her…”, ”vi er alle en del av helheten i dette miljøet…

24 Oppgjør med gamle strukturer
Satsningen mot seksuell trakassering vil kreve: økt kunnskap og bevissthet rundt språk og atferd tydelige signaler fra voksenverden trakassering på bakgrunn av kjønn og seksuell orientering som uakseptabel atferd på linje med rasisme aktivt arbeid inn mot de som står utenfor ofte elever som har fått lite bekreftelse og som er omgitt av flere risikofaktorer har få og kanskje uhensiktsmessige strategier mht. det sosiale spillet lavt selvbilde og lav selvtillit manglende strategier mht. å møte aggresjon og forsvare seg selv aktivt arbeid inn mot risikofaktorene – kartlegging og analyse kontaktlærerne og helsesøstrene den ”vanskelige” samtalen, tolke signaler, avdekke forhold i elevmiljøet, tiltak…

25 Intern- og kvalitetskontroll iht. lover og forskrifter
Internkontrollsystem iht. Opplæringslova, Kap 9A Forvaltningsloven Folkehelseloven Helse- og omsorgsloven Kommunehelsetjenesteloven Annet lovverk handlingsplikt, opplysningsplikt, taushetsplikt, bekymringsmelding, henstilling, enkeltvedtak, klage, dokumentasjon av virksomhet, tilsyn…

26 Handlingsplaner, retnings-linjer og prosedyrer
Mobbing og seksuell trakassering som begreper samordnes og nevnes på lik linje i dokumentene: rammes av samme lovverk bortsett fra det som faller inn under Straffelovens § 192 Elevsamtalen struktureres – utgangspunkt for en sårbarhetsanalyse i noen saker med utg. pkt. i informasjon/kommunikasjon i fra overgangen ungdomsskole/videregående skole kontaktlærere og helsesøstre tilføres kompetanse samtale om de ”vanskelige” temaene stille direkte spørsmål økt kunnskap om hvilke signaler man bør se etter

27 Veien videre? Skoleeier Arenaer for utveksling av informasjon
Skoleledelse Kontaktlærer/helsesøster Skolemiljøutvalg Elevråd FAU Arenaer for utveksling av informasjon tverrfaglig arbeid samtykke overgangen fra ungdoms- til videregående skole analyser av risikofaktorer og sårbarhet konsekvenser knyttet til seksuell trakassering oppdatering av læremidler innpass i læreplaner skolering av lærere og større kunnskap om sosial påvirkning

28