BAKGRUNN FOR OPPDRAGET

Presentasjon om: "BAKGRUNN FOR OPPDRAGET"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 BAKGRUNN FOR OPPDRAGET
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) skal høsten 2015 legge fram en Nasjonal helse- og sykehusplan (NHSP) for Stortinget I møte mellom de fire RHF-direktørene og HOD den 25. august 2014, ble det avtalt at Helse Sør-Øst RHF skulle lede et arbeid for å bidra med relevante kjernedata knyttet til aktivitet, personell og modifiserende faktorer Innspillet skal med utgangspunkt i et nasjonalt datasett knyttet til aktivitet og personellbeholdning i spesialisthelsetjenesten i 2013, si noe om hvilke faktorer som kan påvirke utvikling i behov, aktivitet og kapasitet fram til 2030 Et hovedformål har vært å utlede behov for personell og kompetanseprofiler i fremtiden

3 ORGANISERING

4 Fremskrivnings-prosjektet
Fremskrivningsprosjektet mandat Gjennomføre en fremskrivning av antatt forbruk av helsetjenester i spesialisthelsetjenesten basert på SSB’s modell for demografisk utvikling fram til 2030 Utvikle et nasjonalt datasett knyttet til helseregionenes registre over helsepersonell, dvs. både størrelse på yrkesgrupper, spesialisering, kompetanse og forskyvning av arbeidsoppgaver mellom ulike profesjoner Utvikle en modell for fremskrivning av behovet for helsepersonell korrigert for klinisk aktivitet (de store diagnosegruppene) Kvantifisering av aktuelle modifiserende faktorer Korrigerende analyser av behovet for helsetjenester i med utgangspunkt i den demografiske fremskrivningen og bruk av modifiserende faktorer Fremskrivnings-prosjektet Et nasjonalt prosjekt ledet av Helse Sør-Øst Styringsgruppe med de fire RHF-direktørene

5 PROSJEKTETS HOVEDFORMÅL
Hensikten er å synliggjøre hvorledes ulike rammer og endringer påvirker behovet for helsepersonell som anses nødvendig for å håndtere befolkningens sykdomsmønstre og bruk av helsevesenet Gjennom en slik beregning oppnås et grunnlag for å se potensielle ubalanser, og hvordan situasjonen og utviklingen vil endres etter beskrevne scenarier i modellen Helseregionene opparbeider en robust forståelse for omfanget av kompetansesituasjonen og hvordan ressurssituasjonen blir i årene framover De regionale helseforetakene vil tidlig kunne videreutvikle målrettede planer og iverksette tiltak for å redusere risiko for mangel på legespesialister og annet helsepersonell

6

7 Som klarte å beholde apekatten på egen skulder!
Takk til alle.. Som klarte å beholde apekatten på egen skulder! Innspillene i denne rapporten baserer seg derfor på en høy grad av konsensus mellom de regionale helseforetak. All aktivitetsendring krever imidlertid at man klarer å se hele verdikjeden (pasientforløpet).

8

9 Hva har blitt hovedfokus?
Hvordan kan vi sikre nødvendig fagkompetanse med en planleggingshorisont på minimum 5 til 10 år? Med utgangspunkt i en demografisk fremstilling, der rammen for personell totalt sett er konstant, kreves det betydelige endringer mellom fagområdene! Den demografiske fremstilling legges til grunn for en personellmessig fremstilling (nasjonal bemanningsmodell) med utgangspunkt i de enkelte fagområdene. Deretter kan man ved hjelp av modellen simulere inn ulike modifiserende faktorer og avlese konsekvensene for personell og deres kompetanse.

10 Hovedfunn – gitt at vi drifter som idag
Aktivitetsfremskrivning med 12,2 millioner kontakter Høy andel poliklinikk (80 % somatikk, % psyk/rus) Innen 2030 30 % økning for somatikk 20 % økning for psykisk helsevern Høy andel av Z og R diagnoser Stor effekt av innvandring innen psykisk helsevern og rusomsorg Stor produksjon hos avtalespesialister; over 3 millioner kontakter 2013: 4400 fastleger 2,6 kons pr innbygger 13 millioner konsultasjoner

11 -- den faktiske utviklingen i avtalte årsverk (inklusive lange fravær) i spesialisthelsetjenesten sett under ett -- den tilbakeskrevne utviklingen viser den isolerte veksteffekten av demografiske endringer, gitt 2013-nivåer på brukerfrekvenser, standarder og produktivitet Kilde: SSB

12

13

14

15

16

17

18 NASJONAL BEMANNINGSMODELL
Befolkningsutvikling (SSB) Etterspørsel (kompetansebehov basert på aktivitetsfremskrivning) Aktivitetsfremskrivning (pasientforløp ICD-10) Scenarier (modifiserende faktorer som påvirker etterspørsel og tilbud) Kompetansegap (etterspørsel – tilbud) Personelldata (HR data + Legestillingsregisteret) Tilbud (fremtidig kompetansebeholdning)

19 Kompetansebeholdning og behov for nyansettelser - leger

20

21 Selv om antall årsverk i spesialisthelsetjenesten har vært direkte korrelert til den demografiske utvikling fra 2003 – endrer aktivitetsprofilen (omsorgsnivåene) seg mye!

22 Figur 1: Utvikling av aktivitet fordelt på døgn- og dagopphold, polikliniske konsultasjoner og liggedager per 1000 innbyggere i Norge

23 Prosentvis (%) endring i aktivitet fordelt på omsorgsnivå innen somatikk fra 2013 til 2014.
Aktiviteten innen polikliniske konsultasjoner har økt med 3,5 prosent fra 2013 til 2014, Aktiviteten innen døgn- og dagopphold henholdsvis har økt med omtrent 1 og 2 prosent i samme periode. Aktiviteten i liggedager har derimot hatt en nedgang på omtrent 1 prosent i denne perioden. Den samlede aktiviteten fra 2013 til 2014 har økt med omtrent 2 prosent.

24

25 Faktor Beskrivelse Påvirker hva Styrbarhet Tid Effekt K
Standardisering og systematisk forbedring Tiltak for å redusere uønsket variasjon i forbruk og kvalitet, økt pasientsikkerhet. Bedre informasjon til pasienter før, under og etter behandling. Kunnskapsbasert standardisering av pasientbehandling kan redusere uønsket variasjon i klinisk praksis. Det er behov for raskere, mer konsekvent og forpliktende implementering av praksisendringer og nye prosedyrer Bidrar til likeverdig tilbud og forbruk. Hever kvaliteten gjennom beste klinisk praksis og øker helsetjenestens bærekraft. Pasienter tar mer informerte valg, som reduserer risiko for overforbruk av helsetjenester K

26 Faktor Beskrivelse Påvirker hva Styrbarhet Tid Effekt M
Raskere, tidligere og mer presis diagnostikk Diagnostikk i regi av både pasient og helsetjeneste Rask og presis diagnostikk vil kunne bidra til at pasienten kommer til riktig behandling, til rett tid og på rett nivå, enten det er for videre oppfølging i spesialisthelsetjenesten, til fastlege eller om pasienten blir ferdigbehandlet på stedet. Økt effektivitet. Rutineoppgaver som kan gjøres pasientnært vil kunne frigjøre sykehuskapasitet. De store diagnosegruppene «R og Z» vil kunne reduseres gjennom tidlig, rask og mer presis diagnostikk, og motvirke mange innleggelser i spesialisthelsetjenesten. M

27 Faktor Beskrivelse Påvirker hva Styrbarhet Tid Effekt M
Avtalespesialister Avtalespesialistene er en integrert og viktig del av «sørge for»-ansvaret til helseforetak og sykehus. Helsetjenestens evne til å styre spesialistressurser i forhold til behov, kan bidra til helhetlige pasientforløp og desentralisering av spesialisthelsetjenester. Avtalespesialister er viktige for å løse oppgaver innenfor mange fagområder, primært poliklinisk utredning og behandling. De fleste avtalespesialister har sin praksis i de store byene. Dermed blir tilbudet de gir ulikt fordelt på befolkningen. Det er stor forskjell i hvordan avtalespesialistene samarbeider med sykehusavdelingene og deres poliklinikker. De regionale helseforetakene bør fortsette å utvikle sine strategier for hvordan det kan sikres en riktig geografisk fordeling av ressursene og felles forståelse av oppgavedeling. M

28 Dagens klipp

29 Faktor Beskrivelse Påvirker hva Styrbarhet Tid Effekt K
Den «nye» pasientrollen Mer aktive og oppleste pasienter. Bruker mobile løsninger og e-konsultasjoner. Helsetjenestens mulighet til å utnytte alle typer av pasientdata. Pasienten vil de nærmeste 15 årene dra nytte av en teknologisk megatrend knyttet til oppfølging av egen helse. Flere aktører vil koble mobil teknologi som registrerer ulike kroppsfunksjoner som for eksempel blodtrykk, blodsukker, vekt etc. som varsler kritiske verdier og nivåer. Dette vil i neste omgang avdekke risikofaktorer og motivere til kontakt med helsetjenesten for enten å vurdere funn eller avdekke sykdom. Pasienten vil ha høye forventninger til at helsevesenet responderer på de nye mulighetene og vil ønske å ta i bruk denne typen «verktøy». Sømløs pasientdialog basert på data som registreres kun en gang, og E-konsultasjoner vil være attraktivt for mange grupper. Et sannsynlig scenario kan være at når ny teknologi tas i bruk vil dette i første runde øke etterspørselen etter både vurderinger og behandling fra helsetjenesten, før pasienten tar over mer av ansvaret selv slik at etterspørselen går ned. K

30 Faktor Beskrivelse Påvirker hva Styrbarhet Tid Effekt K Oppgavedeling
Effektiv bruk av ressurser. Nye yrkesgrupper inn. Økt pasientsikkerhet og kvalitet. Utviklingen innen medisinsk teknologi vil gi behov for nye yrkesgrupper, eks. flere teknologer, fysikere, ingeniører og matematikere i helsesektoren. Når teknologiutviklingen endrer diagnostisering, utredning, behandling og oppfølging, vil slike grupper kunne ta hånd om de nye oppgavene som krever deres kompetanse. Krav om bedre logistikk, arbeidsorganisering og pasientopplevelse har allerede utløst behov for eksempelvis kompetanse innen logistikk, køsimulering og tjenestedesign. Dette reduserer flaskehalser og risiko knyttet til mangel på helsepersonell og øker pasientsikkerhet og kvalitet samt bidrar til at pasientrettet arbeid blir mest mulig effektivt. Man må se etter endret oppgavedeling som kan redusere ventetider, effektivisere pasientbehandling og utnytte tilgjengelige ressurser bedre. Prinsippet må være å overføre oppgaver fra personell hvor kapasiteten er begrenset til annet personell som har nok kapasitet og/eller løser oppgavene bedre/mer effektivt med nødvendig kompetanse. Ny oppgavedeling kan utnytte mulighetsrommet som skapes av andre modifiserende faktorer. K

31 Faktor Beskrivelse Påvirker hva Styrbarhet Tid Effekt K Sengeressurser
2,1/1000 innbyggere Kirurgi reduseres, indremedisin øker Selv om det er ventet en kraftig vekst i de ulike pasientgruppene er det likevel grunn til å anta at behovet for kirurgiske senger vil bli redusert, mens behovet for generelle indremedisinske senger trolig vil øke med en aldrende befolkning. En viktig modifiserende faktor er hvor mange plasser som blir etablert i den kommunale del av helsetjenesten som også kan ivareta generelle indremedisinske pasienter. Det er fortsatt behov for å fortsette å samle elektive, høyvolum prosedyrer som dagkirurgi. Områder hvor det bør kunne forventes en ytterligere reduksjon i heldøgnsopphold er knyttet til svangerskap og fødsel, revmatiske lidelser og rehabilitering. Øyeblikkelig hjelp knyttet til de store pasientgruppene (spesielt indremedisin) bør opprettholdes på et nivå nær der pasientene bor. K

32 Videre arbeid - kompetanse
Bemanningsmodellen – sikre datakvalitet: Knyttet til de store fagområdene Registering av legespesialitet i dataregister Kartlegging og vekting av ICD-10 kategorier og legespesialiteter Forholdstall legespesialiteter og andre yrkesgrupper Forholdstall legespesialiteter og aktivitet (poliklinikk, dag og døgn) Sektorfordeling per legespesialitet Ferdig 1. oktober 2015

33 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN